SJORNALISTEN

LEKSEDEBATT: NOEN LÆRERE ER RÆVA, ANDRE ER GODE/SÅNN ER DET MED ELEVER OG FORELDRE OG

2009-02-07T02:34:00.000-08:00

- Det finnes ikke hjemmel for å gi hjemmelekser i et eneste formelt styringsdokument, i loven eller forskriftene, sier utdanningsdirektør hos fylkesmannen i Hordaland, Kjellbjørg Lunde til Bergens Tidende.

Hun mener skolene overlater for stor del av læringsarbeidet til elevene og foreldrene, og at skolene ikke har hjemmel i loven for dette.

Jeg har litt erfaring som lærer, og må si meg halvenig i konseptet. Lærere bør ikke overlate undervisningsansvar til foreldre, men det er ideologien som ligger bak som er riv ruskende gal.

- Forskning viser at lekser bidrar til å øke forskjellene, sier Lunde.

Dette er jeg faktisk uenig i, og jeg vil gjerne oppfordre Lunde til å offentliggjøre forskning som viser at å forberede seg til timene øker forskjeller. For en god lærer er det dette lekser handler om - å passe på at elevene får mest mulig ut av undervisningen.

- Vi bør kutte ut leksene. Det vil være med på å utjevne forskjeller og frigi tid for familiene som kan gjøre konstruktive ting sammen i stedet for dette evige maset om leksene, sier Lunde videre.

Med mindre poenget med likhetsprinsippet er å dra de flinke ned på de dårliges (ja, for noen ER dårligere) nivå, er det latterlig å si at lekser bidrar til forskjeller i samfunnet. I min oppfatning er det ikke de flinkeste som får mest ut av leksene, men snarere tvert i mot. De som ikke er så flinke har ekstra godt av å få forklart hvordan de kan forberede seg til undervisning.

Det er klart at det er en "fare" for at de flinkere også blir enda flinkere, men hva er så galt med det?

Lunde mener lekser ikke er konstruktivt. Men er det virkelig konstruktivt å gå ut i media og si at man ikke trenger å gjøre lekser fordi det ikke er noen lov som sier at man må?

Jeg er faktisk av den oppfatning at politikere som Lunde bidrar sterkt til et av hovedproblemene vi har i norsk skole - at lærer er et lavstatusyrke. At politikere går ut i media på denne måten undergraver læreres autoritet. Det er jammen ikke lett for lærere å be elevene sine om å forberede seg til morgendagens time etter slike oppslag i media.

Og lærere er avhengige av en viss autoritet. Man skal tross alt lede elevene. Men Lundes utspill passer godt inn i de siste årenes trend om å disse lærere. Jeg var selv lærer i videregående skole en periode og det er klart elevene plukker opp hva som blir sagt i samfunnsdebatter, ikke minst når debattene angår dem selv.

Elevene har selvfølgelig fått med seg at lærere tjener dårlig (selv om det ikke er SÅ dårlig, spør du meg), at de er, i følge politikerne, for dårlig utdanna (og derfor ræva...) og at det er altfor lett å komme inn på lærerutdanning. Lundes utspill hjelper ikke akkurat.

Men dette er selvfølgelig bare min oppfatning, en tidligere medialærer i videregående skole og nå engasjert utdanningsdebattant.

FINANSKRISE, MY ASS!/JEG SKÅRA JOBB!/KLIMASJOKK FOR UNDERTEGNEDE

2009-02-04T16:30:00.000-08:00

Se til at du gjør arbeidet etter det forbildet som ble vist deg på fjellet! Mos 2, 25, 40

Mens resten av verden raser rundt meg har jeg mottatt særdeles gode nyheter. Jeg begynner i ny jobb som journalist nå på mandag, for norsk arbeidsgiver her i Auckland. Om tre uker forlater jeg denne avsidesliggende Stillehavsøya og retter nesa nordover mot gamlelandet. F.o.m. første Mars er jeg basert i Oslo.

Og i en meget spennende jobb også, som journalist for Forskning.no. Jeg har jobbet frilans for dem siden tidlig i fjor, og det er utrolig spennende. Hver eneste dag tvinges jeg til å fordype meg i latterlig innviklede og interessante problemstillinger, jeg snakker med folk som har vanvittig peiling på ting jeg så vidt har hørt om, og folk leser faktisk artiklene mine.

Hva mer kan man be om?

Ikke stort, og jeg går rundt med et enormt glis her til tross for tre og en halv times søvn i natt i sykt høy luftfuktighet og tretti grader. Jeg har begynt å se meg om etter hvordan jeg skal sende hjem tinga mine. Jeg er en mann av få materielle goder, men har allikevel litt instrumenter, en stereo og sikkert en haug med ting jeg ikke engang husker at jeg har.

Dollaren her nede er all-time-low i forhold til NOK, så jeg må nesten utnytte det også. Lurer fælt på å kjøpe en iMac og noe andre dyre greier.

Så da bærer det hjemover, med jobb og fremtidsutsikter, i motsetning til forrige gang jeg var i Norge - nyutdannet og stressa uten like, ingen penger og ikke den fjerneste anelse om hva jeg skulle ta meg til. Det endte greit og jeg jobba som lærer en stund, men det var liksom ikke det jeg ville da. Så jeg forlot landet og søkte lykken her nede som frilanser. Og det funka!

Som far sier: Det Ordner Seg for Snille Gutter.

Da må jeg ta meg en tur ut i sola. Det blir lenge til jeg ser den igjen. Jeg får nye den så mye jeg kan nå de siste par ukene her.

RADIOTING/TIDSKLEMMA/SOMMEREN ER HER!

2008-11-19T11:25:00.000-08:00

Da skal de utlevere dere til forfølgelse og slå dere i hjel; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Da skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Matt, 24:9-11

Da har jeg plutselig en hel haug å gjøre. Med nytt ukentlig radioprogram, filmartikkel for Rushprint og noen korrespondentartikler for forskning.no. Moro.

Ja, så jeg poppa programlederkirsebæret her om dagen. Det var nesten som da jeg "tok opp på kassett" som liten, bare at flere tusen mennesker hørte på. Også er jeg nå voksen, og ting bør ha en viss kvalitet over seg.

Det var moro, om enn noe noia. Neste uke blir bedre. Da klarer jeg nok å være såpass rolig bak spakene at jeg også klarer å følge opp med litt spontane spørsmål i intervjuene mine. For det er ikke bare radio DJ-greier. Nei da, jeg har fire intervjuer - to dagsaktuelle og to mer sånne "i tiden"-intervjuer.

Denne uken snakket jeg med den nye miljøministeren, en filmskaper, eieren av South Pacific Pictures og han som tegner side-3 tegningene for New Zealand Herald. Ganske heavy greier innimellom, og mye politikk, noe som ikke er så lett for en stakkars innvandrer. Men med nok forberedelse kan jeg nok få det til å gå rundt.

Vi har også fått solgt en filmartikkel til Allt om Film, et ganske fett svensk blad. Og dette er en ganske "eksperimentell" artikkel, med mye bruk av lydeffekter, sjangerskifte, scener osv. Ganske new journalism-greier. Og det er svært moro å få solgt noe slikt og ikke bare straighte nyhetsartikler.

I dag bærer det ned til bFM for å gjøre nyhetene. Moro det og, men liksom ikke det samme nå som jeg har mitt eget program å bry meg om. Aner ikke hva jeg skal ta for meg neste uke, men et eller annet blir det. Og et eller annet bra og. Er keen på å få litt glitz og glam opp dit - det blir fryktelig mye politikk og hippiegreier om "sustainability" og greier. Hadde vært kult å ta det litt i en annen retning. Intervjue noen strippere og fotballspillere.

EGET RADIOPROGRAM/FILM, FILM OG ATTER FILM/JOBB KANSKJE?

2008-11-05T23:55:00.000-08:00

Jesus svarte dem: «Dere farer vill! Og skjer ikke det fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt? For når de døde står opp, så verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen. Mark 12: 24-25

Det er jaggu ikke hver dag nyhetsredaktøren spør om jeg vil bli programleder for det daglige nyhets-, aktualitets- og analyseprogrammet. Men i dag gjorde han det. Jeg skal trenes neste uke og så skal jeg på lufta uka etter.

The Wire er, om jeg kan si det selv, det beste aktualitets- og intervjushowet på radio her nede i New Zealand, og en rekke store Kiwijournalister har startet karrieren her. Jeg er selvfølgelig dritspent og happy. Og dødsnervøs. Det lengste jeg har vært direkte på lufta er ti minutter/kvarter, men nå skal jeg altså sitte i studio og pjatte i vei om politikk og greier i to hele timer - på engelsk.

Så, gode ting hender med de som venter. Jeg har lest nyhetene hos bFM i noen måneder nå, har produsert en haug featurereportasjer og intervjupakker og har hengt rundt der for å få en mulighet til å gjøre noe kult. I mellomtiden har jeg jo fått gjort en del gode saker til portefølja mi, men ikke noe revolusjonerende. Men nå kom det endelig - i form av et eget ukentlig show.

Og ikke bare det, jeg skal også presentere nyhetene hver time under lørdagens valgspesial. Så lørdagskvelden skal tilbringes i studio sammen med den komplett gale og vanvittig dyktige Mike Havoc. Det blir garantert moro. Og garantert latterlig hektisk. Men som journalist er det å dekke et valg en ganske så fet gig.

Det har også skjedd et par andre spennenende ting i min verden i det siste. Jeg har søkt en godjobb i Oslo. Gud vet om jeg får den, selvfølgelig, men jeg har i hvert fall en mulighet. Får jeg den så flyr jeg ut herfra så fort jeg kan. Får jeg den ikke så fortsetter jeg frilanstilværelsen her nede i Oseania.

Jeg har skrevet et par artikler om filmindustrien her nede og det ser ut som om vi (jeg og Svensken) kan få solgt en av dem til Otago Daily Times eller en annen regional avis. Det kan også se ut som vi får solgt noe til Allt om Film, et svensk magasin om... film. Jeg prøver også å pushe noen stories til norske blader og aviser. Et eller annet er dømt til å skje.

Det er spennende tider om dagen. Mange baller i luften og noen av dem faller også ned igjen der de skal.

FEEDBACK/AKTIV DØDSHJELP/PROSTITUSJON/ASTMA

2008-10-01T12:13:00.000-07:00

Jeg hadde aldri før vært bedrøvet når jeg stod foran kongen. Men nå sa han til meg: «Hvorfor er du så bedrøvet? Du er da ikke syk. Dette kan bare bety at du har en hjertesorg.» Da ble jeg meget redd og sa til kongen: «Kongen leve evig! Neh, 2:1,2,3

Har fått mye fine tilbake meldinger på artiklene mine de siste dagene, og ikke bare fra lesere men også fra kildene. En av dem skrev til meg og sa at takket være artiklene på forskning.no og i Aftenposten så ble han invitert på både radio og TV for å snakke om forskningen sin. Han skrev for å takke meg. Forskere flest er jo alltid happy for PR.

To andre kilder også skrev og takket for fin artikkel. Den er fint når kildene liker sakene. Når det er forskningsjournalistikk da. Hadde kanskje ikke vært like happy hadde jeg jobbet for Brennpunkt.

I dag skal jeg lese middagsnyhetene hos 95bFM før jeg skal hjem og oversette noen intervjuer. I kveld må jeg få tak i en norsk ekspert som kan svare på en del dumme og noen få smarte spørsmål om inneklima og astmatiske barn.

Har blitt spurt om å dekke en konferanse om aktiv dødshjelp for bFM også. Vet ikke helt hvordan det skal gjøres, men det kan bli en "artig" sak. Intenst tema så jeg må vel trå forsiktig, men det er en såkalt "alternativ" radiokanal så de er gaanske åpne for litt Gonzo-greier. Jeg får tenke litt på det. Kanskje ikke akkurat en sak som er åpen for bruk av humor og sarkasme. Men noe må jeg finne på.

Det går rykter om en oversettelsesjobb for noen venner av meg, men det er ikke godt å si hva det blir til. Jeg håper på det beste og forbereder meg på ingen verdens ting.

Tiden er inne for å pushe den store featuren jeg haar liggende om prostitusjon her i NZ. Stortinget hjemme i gamlelandet skal bestemme hva de skal gjøre med situasjonen i Norge. En ting er sikkert og det er at de ikke kommer til å legalisere eller avkriminalisere kjøp og salg av sex. Forhåpentligvis finnes det noen redaktører der ute som er interessert i en sak om et land som faktisk har gjort det lovlig, og hvor erfaringene så langt, fem år etter, er i hovedsak positive.

OK.

TILBAKE FRA DE DØDE/BYPLANLEGGINGS-SUPERSTAR/AFTENPOFTEN

2008-09-19T16:01:00.000-07:00

Men Eli sa: «Nei, jeg ropte ikke på deg. Gå og legg deg igjen!» Så gikk han og la seg. 1 Sam, 3:5

Etter to ukers latterlig intens influensa er undertegnede nå tilbake i jobb og liv. Jeg fikk en hel haug jobb i fanget fra mine venner hos forskning.no og også noen kule scoop fra 95bFM.

I går sendte jeg avgårde to ganske omfattende artikler som jeg regner med blir trykket neste uke, fikk et par nye oppdrag også - ganske spennende saker alt sammen.

Og så ble jeg kontaktet av Aftenposten, som har lyst til å trykke en av sakene mine i tirsdagens Innsikt-del. Ganske kult. Jeg får et ganske skralt "gjenbrukshonorar" men det er jo uansett fett å komme på trykk i en landsdekkende "seriøs" publikasjon.

Jeg var også oå Rendezvous Hotel i byen i går og intervjuet byplanleggings-superstar Gil Penalosa. Han var en kjempekar og intervjuet gikk fint. Skal redigere det i løpet av helga og så kommer det på lufta på mandag.

Jeg spurte han også om et par Oslo-relaterte spørsmål så kanskje et eller annet program i NRK er interessert i hva en verdenskjent byplanlegger har å si om Operaen, narkiser, horer og uteliggere i bybildet, sykkelveier, parker og offentlig transport i Oslo.

Det som gjør han karen her særlig interessant er at han har gjennomført enorme byplanlegingsprosjekter i byer som Bogota og Mexico City - hvor det ikke finnes penger i banken. Hans mening er selvfølgelig at å si at "nei, vi har ikke råd til å gjøre byen vår/offentlig transport/parker bedre" er latterlig. Han mener at å IKKE gjøre noe er mye dyrere i det lange løp. Når Bogota kan gjøre svære gater bilfrie så kan Auckland og Oslo gjøre det og.

Han legger mye vekt på et levende bybilde - det hjelper ikke å bygge kule bygninger, Operaer og parker hvis det ikke blir brukt til noe og hvis det ikke er tilgjengelig for folk flest. Om Wellington, som er en veldig "kul" by, sa han at det sikkert var en fin by hvis man er en fugl - for den ser veldig bra ut ovenfra. Men på gatenivå er det det helt dødt der. Kanskje noe å tenke på for Osloplanene om et kultursenter i Bjørvika med Opera og Munch-museum osv.

GEOPOLITISK TULLPRAT MED HIPPIE-MINISTER/LYTTERÅPENBARING/VALG I KIWI-LAND

2008-08-20T21:51:00.000-07:00

Hver dag gikk det med en okse, seks utsøkte sauer og noen fugler, og hver tiende dag var det rikelig med vin av alle slag. Dette bekostet jeg selv.
Neh, 5:18

Da sender jeg avgårde en story om utvinning av hydrogen. Det skjer mye på den fronten om dagen. Sånn det ser ut nå så får vi flyvebiler og teleporteringsopplegg allerede før jeg har fått ut fingeren og tatt lappen.

Har endret strategi i forhold til forskningsartiklene mine og går nå for mer inngående artikler med mer bakgrunnsstoff i stedet for rene nyhetssaker. Redaktørene ser ut til å like det. De både trykker og betaler og det er jo vel og bra.

Leste nyheter til lunch i dag og intervjuet utenrikstalsmannen til Green Party om det at newzealandske tropper skal på øvelse sammen med USA, Storbritannia, Canada og Australia i Tyskland neste uke. Han Keith Locke var ikke så happy for det. Han mente det ikke var i New Zealands nasjonale interesse - og sa at New Zealand, strategisk sett, beveger seg i en annen retning enn USA. Må innrømme at jeg er ganske så kraftig uenig med han på det punktet.

Han brukte krigene i Irak, Vietnam og Afghanistan som eksempler på konflikter hvor New Zealand bare er med på lasset for å gjøre USA en tjeneste fremfor å ta vare på newzealandske interesser. Må innrømme at for meg ser det ut som om det å gjøre USA happy, å være med på litt krig nå og da, nettopp er i New Zealands interesse. Jeg skjønner liksom ikke hva alternativet er. Kompis med Kina? Enslig stillehavsøy? Locke ga meg noen politikerlinjer men ikke noe ordentlig svar.

Han sa at New Zealand har mye mer til felles med fattige østeuropeiske og asiatiske land, og med Skandinavia, enn de har med UK, US osv. Jo da, økonomisk sett er nok det riktig, men sånn geografisk sett så ligger jo stakkars New Zealand ved jordas ende. Om ikke annet så må de alliere seg med Australia. Og Australia ligger jo vegg i vegg med det enorme og ustabile Indonesia, så de må jo også ha amerikansk backup for å være 100% sikre.

Spennende story uansett. Slike stories var en av hovedgrunnene til at jeg begynte med journalistikk og det er kult å ha en arena hvor jeg også kan få bruk for noen av kunnskapen min om internasjonale relasjoner og politikk.

Det er valgår her i Kiwi-land og nyhetsdesken hos 95bFM skal ha et møte neste uke om hvordan det skal dekkes. Det blir moro. Ingenting er som skikkelig kampanjejournalistikk. Driver og leser Fear & Loathing on the Campaign Trail på senga om dagen, så det er mulig jeg har høye forventninger til hva jeg kan utrette.

Men kult å få være med på valgdekninga i en av de fete radiokanalene i byen. Innimellom sier folk til meg at de har hørt meg på radioen. Da skjønner jeg plutselig at jo, folk hører faktisk på radioen. Og de kjenner igjen stemmen min. Det er litt adrenalinkick, må jeg innrømme. Det er lett å glemme dette når jeg sitter i studio og prater og trykker på knapper.

FERDIG MED NOE/FOLK STJÆLER TINGA MINE

2008-08-13T04:51:00.000-07:00

Da sa Adoni-Besek: «Sytti konger med avhogne tommelfingrer og stortær hadde jeg til å sanke smuler under mitt bord. Nå har Gud gjort gjengjeld mot meg for det jeg gjorde.» Siden førte de ham til Jerusalem, og der døde han. Dom, 1:7

Der var dagens artikkel nesten ferdig. Jeg lar den hvile over natten så jeg kan ta en titt på den igjen i morgen tidlig før jeg sender den avgårde. Den ble nemlig mye mer omfattende enn jeg hadde tenkt. Men det er jo greit. Jeg jobber jo tross alt ikke bare for penger.

Dette er noe jeg har begynt å tenke mer på i det siste - det at jeg faktisk skriver mest for å opparbeide meg en brukbar portefølje som en dag kan gi meg flere oppdrag og kanskje til og med en fast jobb. Derfor er det slutt på 700 ord med et kjapt intervju. Nå er det research, språk og inngående intervjuer som gjelder. Moro.

Men det slår meg at hauger av artiklene mine for forskning.no plukkes opp av andre aviser og nettsteder. Ofte skrives de ikke engang om. Denne her, for eksempel, fra ABC-Nyheter. Her er originalen min. Det eneste "journalisten" har gjort er å flytte et par setninger over i en faktaboks. Ellers er artikkelen så og si ordrett BØFFA! Ganske drøyt. Da er det vel bedre å kutte den ned litt sånn som iBergen.no/Nettavisen og Side2 gjør.

En artikkel jeg skrev om depresjon på arbeidsplassen ble også plukket opp av mange forskjellige steder. Her har Klikk.no kopiert og limt inn mesteparten av arbeidet mitt. Så og si ordrett igjen. Teknisk Ukeblad tar også for seg, spesielt av intervjuet jeg har gjort, men her har i hvert fall journalisten brukt noen av sine egne ord ellers i teksten. Det samme har Ukeavisen Ledelse også gjort, om enn ikke like vellykket.

En artikkel jeg skrev om drap på journalister rundt omkring i verden ble plukket opp av ABC-Nyheter bare få timer etter at den kom på trykk. Denne er ikke ordrett, men all informasjon i artikkelen er resultat av research og intervjuer JEG har gjort. Må si jeg føler meg i alle fall littegranne snytt.

En sak jeg skrev om trådløs overføring ble plukket opp av teknofil.no og en sak jeg skrev om hester ble plukket opp av adressa.no. Ikke ordrette disse heller, men journalistene tilfører heller ikke noe nytt.

Dette skjer selvfølgelig ikke bare med meg... Men nå er jeg jo selvsentrert. Jeg er jo sjornalist. Men hva er dette her? Er dette liksom greit? Går det an å gjøre noe med det? Bør jeg være stolt? Bør jeg kontakte noen av disse "journalistene"?

Jeg veit ikke. Sannsynligvis tar jeg flodhestutveien - jeg gjør ingenting. Men interessant er det lell.

DET SKITNESTE OL NOENSINNE

2008-08-09T04:22:00.000-07:00

Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. Mark, 7:35

Prata akkurat med en kar på legeteamet til den norske OL-troppen i forbindelse med en story jeg holder på med om forurensning i Beijing.

Han fortalte meg at forurensningen er svært intens til tross for de siste ukenes forsøk på å rense opp. Det ligger en tung tåke over Beijing og omegn. Han fortalte meg om en fire felts motorvei ved siden av der roerne holder til. Det er ingen biler på den. Folk får ikke lov å kjøre nå som det er OL.

På grunn av forurensningen, som er 2-3 ganger så høy som det EU regner som utrygt, har selv utøvere uten astma og allergi fått godkjennelse av IOC til å bruke astmamedisiner. Det går rykter om at hele den australske troppen tar medisiner.

Dette er ikke første gang det har vært forurensning i en OL-by - i Athen i 2004, LA i 1984 og til og med i Mexico City i 1968 var folk bekymret for luftkvaliteten.

Men ingenting slår Beijing. Dette er det skitneste OL noensinne.

FORBANNA TRANGSYNTE RASIST-NORGE/MISTET TROEN PÅ MENNESKEHETEN IGJEN

2008-08-07T13:30:00.000-07:00

Men Elia svarte: «Så sant jeg er en gudsmann, skal ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn!» Og Guds ild fór ned fra himmelen og fortærte ham og hans menn.
Konge 2, 1:12

Startet dagen i dag med å miste troen på menneskeheten. Igjen. Det skjer som regel når jeg leser kommentarfeltet under en artikkel på db.no. I dag var det en av Mohammad Usman Rana om ytringsfrihet/krenking i Aftenpostens nettutgave.

Hmmmm.... Spennende tema, tenkte jeg. Og en grei kronikk, om enn noe tam. Men han har noen gode poenger der - det ER viktig å diskutere ytringsfriheten på prinsipielt nivå. Vi har ikke absolutt ytringsfrihet her i landet - og det er synd at dette konseptet liksom skal brukes til å drite ut/krenke/hisse opp folk.

Samtidig er det jo de som blir krenket sin feil at de blir krenket. Vi har jo ytringsfrihet. Og der er vi ved kjernen av spørsmålet, synes jeg. En DEM og OSS-holdning som hører hjemme på femtitallet da ungene fikk fri fra skolen for å stikke ned på postkontoret og se på Negeren.

Siden den gang har landet vårt blitt hjem til mennesker med andre trosretninger og livssyn, vi reiser mere, har større muligheter enn noensinne til å lese oss til hva nå enn vi lurer på og vi er liksom mer "avanserte".

Men en titt i kommentarfeltet under denne artikkelen sier meg at enten så er landet mitt fullt av analfabete femtenåringer som aldri har sett en innvandrer, eller så er norsk skole rett og slett så elendig at folk ikke klarer å tenke lenger enn sin neste mobiltelefon og flatskjerm.

Faen. Og jeg som tenkte på å flytte hjem igjen til neste år. Kanskje kjøpe meg en leilighet og slå meg ned i gamlelandet. Men begynner å tvile, jeg.

Når en Muslim (Rana) står frem og sier noe smart så er det klart man kan kritisere han. Men å be en mann som BOR HER om å "dra hjem, tilbake der du kommer fra" er jo så rasistisk som det kan få blitt.

Denne debatten om "ytringsfrihet" etter Mohammed-tegningene har endt opp med en slags følelse av at nå er det greit å være rasist. Og isolerte, ignorante nordmenn hopper på bølgen, stemmer FrP og ber annengenerasjonsinnvandrere om å "dra hjem".

Jeg tror kanskje jeg blir her nede jeg.

HORER & LUFTFORURENSNING/DB.NO/DEN SKAL TIDLIG VÅKNE...

2008-08-05T12:41:00.000-07:00

Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge. For i ørkenen bryter kilder fram, bekker på de tørre stepper.
Jes, 35:5 & 6

Da har jeg fått min daglige dose av rasistiske kjøtthuer og ignorante idioter. Det er bare å ta en kikk på en hvilken som helst Dagbladet.no-artikkel det, og så lese kommentarene under. Hvem i helvete er disse folka!? Tør så vidt å tenke på det. Hvis det er sånne mennesker som leser tabloidpressen i Norge så er det kanskje like greit at jeg ikke jobber for dem.

Har fulgt og deltatt i en liten debatt på bloggen til Pål Hivand og det viser seg at det ikke bare er jeg som er trist over retningen Dagbladet har tatt - fra Norges beste kulturavis til Norges aller dårligste tabloidavis. Det er triste greier. Jeg ønsker Dagbladet lykke til.

Kom akkurat tilbake til byen etter en bomtur ned til 95bFM, og når jeg nå sjekka e-posten min så viste det seg at det var jeg som tok feil... - det er neste uke redaktøren er på ferie. Så jeg kom dit i dag og så satt han jo der. Men det er altså neste uke jeg skal vikariere. Javel. Jeg kom meg i hvert fall opp. Klokka 05:10.

Kanskje litt i tidligste laget. Men det betyr også at jeg kan presse inn en hel haug timer, kanskje nesten en hel arbeidsdag allerede før lunch. Ikke gæærnt.

Da setter jeg i gang med skrivinga for dagen. I dag er det to prosjekter som gjelder - en artikkel om forurensinga i Beijing og den STORE feature-artikkelen min om prostitusjon.

NOEN SAKSET STORYEN MIN!/RADIO GA-GA

2008-07-27T13:47:00.000-07:00

Urenheten viser seg på hennes slep; hun hadde ikke tenkt det skulle ende slik. Ufattelig dypt har hun sunket, og ingen trøster henne. Klagesangene, 1, 9

En av sakene mine har blitt akset av Aftenposten! Jepp. En sak jeg skrev for Forskning har blitt sakset rett ut, skrevet om minimalt, satt under en tabloid-overskrift og putta opp på Aftenpostens nettside.

Jo, jeg føler meg beæret samtidig som snytt. Men sånn er det med sjornalistikk - det er lov å bøffe av hverandre så lenge man gjør det helt klart at DETTE ER BØFFA for leseren. Ganske rart. Vanligvis er det jo sånn at det greit så lenge du ikke blir tatt.

Har merket de siste par ukene at jeg virkelig, virkelig bryr meg om hva folk skriver i kommentarfeltene under artiklene mine. Jo, for det er nemlig jævlig når noen påpeker en feil du har gjort. Men utrolig praktisk også for det gir deg en mulighet til å sjekke det igjen. Det verste er vel når selve integriteten blir angrepet som i: herregud for en story, dette er jo latterlig tabloid osv.

Jo, en stakkars sjornalist blir såret av sånt. Men hvis artikkelen faktisk er basert på noe kult så er det jo ikke tabloid... Innimellom så skjer det jo faktisk noe som har med sex, dop og vold å gjøre også. Og spesielt når jeg skriver om forskning. Det kommer stadiig ut forskningsresultater om fedme, sex, vold og dop. Å dekke en studie om noe er ikke tabloid. Ikke når jeg samtidig holder på med en story om myggens DNA.

Nok om det.

Nå er det radio som gjelder i noen timer. Jeg er nødt til å få ut den reportasjen her og sette i gang med hele jævla prosessen. Ja, radio er fett. Men fordi jeg sitter på alle audioelementene så går reportasjer gjerne frem og tilbake MANGE ganger før et endelig salg. Det har skjedd noen ganger. Derfor er jeg kanskje litt tvilende til å sette i gang.

Men nå er radio liksom noe jeg har lyst til å drive med. Så da får jeg bare sette i gang og drive med det da. Fikk akkurat tilbakemelding på reportasjen jeg lagde fra Condoleezza Rices besøk til Auckland i helgen og redaktøren var fornøyd. Kalte meg til og med Sir i e-posten. Det hjelper. Ingenting er et så effektivt spark i ræva som et kompliment.

BERNT OG ERLING, YO

2008-07-24T17:16:00.000-07:00

Innimellom er det et og annet youtube-klipp som klarer å snike seg inn på Sjornalisten. Jeg satt og lo høyt da jeg så denne. Håper du gjør det samme.

REDIGERING/INSEKTSEX/ADOPSJONSFILM

2008-07-23T13:33:00.000-07:00

Så frykt da Herren, og tjen ham helhjertet og trofast! Skill dere av med de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Storelven og i Egypt, og tjen Herren! Jos, 24, 14

Noen setninger ble redigert ut av en av artiklene mine i går fordi de var kompliserte. Ja, jeg skrev om gener og og sånn så det var jo greit. Men han karen her tok ikke like lett på det. Én bokstav tok de ut og anmelderen var i harnisk! Poenget hans er jo greit, men kom igjen a... Slapp a litt, lissom.

Fikk to nye oppdrag i går og dette kan bli fine artikler. Satser på å få den ene ut i dag. Jeg må intervjue en professor fra Oxford og en dame hos Kreftforeningen i kveld. Den andre artikkelen, om insektsex(!), krever et intervju med en insektnerd ved University of Melbourne. Moro. Insektnerder er alltid spennende.

Har også endelig satt i gang med radioreportasjen min om prostitusjon. Vi får se hvem jeg sender den til. Jeg prøver vel Her & Nå og Verden på Lørdag først - og så Osenbanden, tenker jeg.

Fikk noen billetter til Auckland International Film Festival i går og gikk og så den her, The Art Star and the Sudanese Twins. Jeg er fortsatt litt forbanna. En utrolig provoserende dokumentar om en selvopptatt kunstner som tror hun må adoptere to stakkars sudanske tvillinggutter.

Hun var så desperat og egoistisk at hun valgte å ikke fortelle mannen sin om adopsjonsplanene. Han fikk først vite om det da en advokat ringte og spurte "du vet vel hva planen er nå?". Og mannen hennes bare "eh... ja(?)". Og så sa advokaten "ja, vi har noen papirproblemer med den adopsjonen". Og mannen bare "JAVEL(!)".

FILMANMELDELSER FRA HELVETE/FREDRIKSTAD

2008-07-18T04:56:00.000-07:00

Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og edru, så dere kan be. 1 Pet, 4, 7

Leste akkurat en god liten artikkel hos Minerva om filmanmeldelser. Faktum er at anmeldelse av film er totalt tilbakestående i Norge. Ikke bare fordi alle norske filmer får femmere og seksere, men fordi hele sjangeren er basert på terningkast og referater. Film tas ikke seriøst i Norge. Og det er trist.

Men etter å ha lest gjennom hele artikkelen og halvveis gjennom kommentarfeltet fikk jeg meg en god latter. En av kommentatorene postet lenker til hva han kaller "tre filmanmeldelser fra helvete". Dette er noe av det verste jeg har lest.

Alle anmeldelsene er fra Fredrikstad Blad. Alle anmeldelsene er skrevet av samme person. Jeg vet ikke om det helt er anmelderens feil at hun skriver så latterlig dårlig. Jeg velger å skylde på redaktøren.

Vi begynner med en anmeldelse av No Country for Old Men. Filmen som vant drøssevis med Oscars og ble hyllet verden rundt. Selv synes jeg den var grei nok, men ble litt skuffet etter all hypen. Den var også for lang. Nok om det. Anmeldelsen fra FB er et referat. Bortsett fra noen hjernedøde tankerekker om "det gode mot det onde" og "bibelsk symbolikk" så er det bare et synopsis av den første halvdelen av filmen. Helt tragisk.

Den neste anmeldelsen er av Drageløperen. Her begynner anmelderen med å si at hun ikke har lest boken og fortsetter "men så vidt jeg skjønner, skiller filmen seg på flere punkter fra boken.". Hahahaha!!!??? Hva!? Resten av anmeldelsen er en TOTAL (og ganske så imponerende, om enn tragisk overfladisk) gjengivelse av hendelsesforløpet.

Den siste, og den verste av disse "filmanmeldelsene fra helvete" er av Uten Skjebne. Her begynner anmelderen med å si at det var en halvtime av filmen hun ikke fikk sett. Vi blir servert denne setningen fra helvete:

¨Det jeg så var både sterkt og viktig, men så vidt jeg har forstått av omtalen på filmweb var det blant annet det som skjedde 14-årige Gyuri Koves da han kom tilbake til Budapest fra leirene som er noe av det overraskende og som har bidratt til tittelen på filmen – og boken den bygger på – den ungarske nobelprisvinneren Imre Kertész' selvbiografi "Uten skjebne"."

Javel?

Jeg skal ikke skryte på meg noen anmeldelsesferdigheter men det her må jo være noe av det verste denne sjangeren har sett. Hadde noen av journalistikkelevene mine skrevet det her hadde de strøket. Og dette her er faktisk på trykk! Utrolig men trist. Og sant.

TIDEN GÅR RASKERE NÅ/RADIO & VITENSKAP

2008-07-16T04:16:00.000-07:00

Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.
Matt, 25, 26

Ja da, jeg vet at tiden liksom går raskere etterhvert som jeg blir eldre. Men jeg trodde liksom at det gjaldt måneder, år og tiår. Jo da, dette skjer til en viss grad. Men en annen ting som er i ferd med å skje her i Bernahardia er at selv korte tidsperioder begynner å gå farlig raskt.

Jeg snakker spesielt om halvtime-til-time-perioder. Jeg husker da jeg var yngre og en episode av X-files varte hele kvelden. Ja, det var høydepunktet. Jeg satte meg ned og SÅ på X-files. Alt annet ble ubetydelig. En episode av en god TV-serie var en flukt fra virkeligheten.

Tidligere i kveld satte jeg meg ned for å se på en episode av The Office. Genial serie. "Nå skal jeg kose meg", tenkte jeg. Og VIPS(!) så var episoden over. En halvtime forsvant! Det virket som fem minutter!

En episode av en god serie er ikke nok lenger. Jeg må ha hele box-set'et av Sopranos og The Wire. Å se én episode er rett og slett ikke nok lenger. Jeg må se en hel haug. Kanskje er det fordi jeg alltid var stein da jeg så på X-files?

Nok om det.

Jeg lagde ferdig radioreportasjen sammen med svensken i dag. Den ble fin. Jeg skal levere den i morgen og forhåpentligvis kommer den på lufta om kort tid. Den ble fin, med mye lydeffekter og litt humor. Artig å lage noe som ikke er for P1 eller P2, hvor jeg ikke trenger å ta på meg utenrikskorrespondent-maska og være så seriøs.

Snakket akkurat med noen folk på UiO og Ullevål. Jeg trenger noen kommentarer til en story jeg holder på med. Om antibiotika... Ja. Sånn kan det gå. I morgen fortsetter det. Morgenen går med til radio og kvelden med til vitenskap. Til helgen skal jeg drikke meg sanseløs.

FERDIG FOR DAGEN/BANKSY IKKE AVSLØRT

2008-07-15T06:40:00.000-07:00

Du forlot din far og din mor og ditt fedreland og drog til et folk som du ikke kjente før.
Rut, 2, 11

Så da er dagen i dag over. Jeg startet dagen med å sette sammen noe lyd til en dokumentar om filmens luksus- problemer her i New Zealand.

Jeg og svensken koste oss med lyder og kaffe noen timer på formiddagen før han holdt på å gå i koma grunnet frokostnyhetsskiftet hos bFM.

Så da satte jeg omsider i gang med vitenskapsjournalistikken min. Jeg fikk et par tips av redaktøren min i går. Passet meg utmerket i og med at jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre. Joda, jeg hadde noen greier men det var liksom ikke så spennende. Men når redaktøren sender tips så er det jo nødt til å være spennende. Da får jeg jo betalt for å gjøre det spennende.

Og når tipsene handler om Mars så trenger jeg ikke ta så hardt i heller. Men fy faen i helvete så komplisert dette her er... Romfartsgreier er latterlig innviklet. Men jeg får det til på et vis. Alt dette utrolig tunge materialet jeg må fordøye må jo telle for noe en dag.

Aviser rundt omkring forteller at Banksy har blitt avslørt. Og så driter de seg ut ved å skrive forskjellige versjoner. Latterlige greier. Det sier jo litt om hvor tragisk dette her er når de sier at de har jobbet i et år med å finne ut hvem han/hun er. Har de ikke bedre ting å ta seg til? oda, han er en flink kunsttner men kom igjen, liksom. Det betyr ikke stort hva han heter og hvor han kommer fra.

SKRIVEVEGRING/DISIPLIN/MANGEL PÅ DENSLAGS

2008-07-14T02:49:00.000-07:00

Hør på deres landsmenn og døm rettferdig når noen har sak med en landsmann eller med en innflytter som bor hos ham.
5 Mos, 1, 16

Så jeg har hatt et dramatisk tilfelle av skrivevegring i dag. Har så vidt fått ut ord på siden. Helt forferdelig. Men utover ettermiddagen kom det seg og jeg fant en sak som kan brukes.

Joda, jeg har ting som burde vært gjort. Men i denne industrien er det sånn at man blir drittlei ting. Jeg skriver om forskjellige ting hver jævla dag - stuper med hodet først ut i et eller annet tema og fordyper meg idet, gjør intervjuene mine, skriver det ut og sender det av gårde. Da er jeg ferdig med det. Men de sakene jeg holder på med nå er større ting som krever mye mer disiplin enn som så.

Jeg får finne på et eller annet. I morgen skal jeg jobbe med svensken. Da kan vi sparke hverandre i ræva litt. Jeg sendte en intervjuforespørsel i dag også og håper at professor et-eller-annet ved universitetet i Queensland gir lyd fra seg i morgen.

Nok om det. Å skrive om skriveblokk blir litt feil. Kanskje jeg skal skrive noe jeg får betalt for nå som jeg først skriver uansett.

IDEALISTER VS. REALISTER/UTDANNING I UTLANDET

2008-07-13T17:50:00.000-07:00

For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret.
2 Tim, 4, 3

Jeg registrerer at utenlandsstudenter sliter i det norske jobbmarkedet. What else is new, lissom? Sånn har det vel alltid vært. Og det er vel ikke bare i Norge arbeidsgivere er hjernedøde.

Det er vel fortsatt kjøtthuer rundt på styrerom i gamlelandet som tror at Handelshøyskolen eller hva det heter er bedre enn Stanford. Jeg mener å ha lest noe om en kar som kom hjem til Norge med en PhD fra London School of Economics og ble fortalt at "joa, men det er ikke akkurat NMH, er det vel?".

Ganske tragisk. Sånn er det også i mitt yrke. Og det er en av grunnene til at jeg plukker opp så mange norske jobber jeg kan mens jeg befnner meg her i utlandet. Så når jeg en dag kommer hjem så har jeg faktisk hatt norske jobber. Det er ingen som forteller meg at "joa, jeg ser du har skrevet for Guardian, men det er ikke akkurat Bergens Tidende, er det vel?"

Men sånn er det. Jeg snakket med en nyhetsredaktør i TV2 før jeg bestemte meg for å studere journalistikk. Han fortalte meg at det de setter mest pris på når de ansetter journalister er varierte bakgrunner. Hurra, tenkte jeg. Jeg har jo jobbet i alt fra forsikring til håndtverk!

Men han tok feil. Det er det de skulle ønske de så etter. Det er sånn det burde være, ikke sånn det er.

ENDELIG HELG/GONZO-FILM/AGURKTID = FRILANSTID

2008-07-12T05:43:00.000-07:00

Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.
Matt, 7, 15

Har så vidt tenkt på journalistikk i dag. Bortsett fra litt lett nervøsitet angående dødlinja jeg har på mandag og den ene artikkelen jeg ikke har fått feedback på ennå så har jeg nesten ikke ofret journalistikken en eneste tanke. Ganske deilig.

Jeg leste akkurat et bra intervju om den nye Hunter S. Thompson-filmen som kom ut her om dagen. Den må jeg få sett. Jeg må også komme meg ned til Unity Books til uka og plukke opp en kopi av F & L on the Campaign Trail '72. Den må leses igjen. Har ikke lest den siden jeg var naiv og udødelig journalistikkstudent isolert ute på Monash Universitys Churchill Campus i begynnelsen av milleniet.

Jeg begynner å bli seriøst drittlei alt pratet om iPhone. Perfekt timing for lansering nå midt i agurktiden. Det er mulig det bare er meg men agurktiden i år virker ekstrem. Er det virkelig en nyhet at en kar har blitt tatt for doping i Tour de France!? Eller at Gøran Sørloth selger bilforsikring? Jeg snakket akkurat med broren og faren min. De gidder ikke kjøpe avisen om dagen, for det står jo ingenting der allikevel. Triste greier.

Men, som sagt, dette er tiden for en frilanser. Nå om dagen tjener jeg en grei norsk lønn mens jeg bor i New Zealand hvor levekostnadene er omtrent halvparten. Kan nesten ikke klage på det. Neste gang kanskje jeg skal flytte til Fiji. Selge en artikkel i måneden og leve som en greve. Hadde det ikke vært for det forbanna studielånet kunne jeg faen meg gjort det og.

Ja, så jeg har skrytt på meg en radiodokumentar ferdig til sending på mandag. Vi får se. Redaktøren er ganske forståelsesfull. Han skjønner at jeg har andre, bedre, mer lukrative ting å ta meg til. Og innimellom må jeg jo ta litt helg også.

I dag gikk vi tur i regnet, hadde frokost på French Market i Parnell, spiste en god pasta og drakk rødvin. Så Knocked Up, som faktisk var ganske så bra.

Nå er klokka altfor sent og Sky Movies sender Oliver Twist. Den ser dritbra ut og varer halve natten. Passer meg fint.

FRA LATSKAP TIL PRODUKTIVITET/KINO OG FILMFESTIVAL

2008-07-10T23:52:00.000-07:00

Han er bare syk etter diskusjon og ordkrig, og dette skaper misunnelse, ufred, beskyldninger, onde mistanker og stadig krangel mellom mennesker som har mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten; de mener gudsfrykten er en vei til vinning. 1 Tim, 6, 4 & 5

Dagen i dag startet med intens latskap. Jeg våknet altfor seint og hadde ikke lyst til å gjøre stort annet enn å se på The Wire og drikke kaffe og smoothies.

Etterhvert begynte jeg så smått å se på artiklene jeg har liggende. Latterlig innviklede greier. Jeg var totalt avhengig av oppklarende intervjuer. Jeg tok et par telefoner og sendte avgårde et par e-poster til professorer og PR-folk på universiteter. Det skjedde ikke stort.

Så stakk jeg ned i kjellergymmen og syklet en halvtimes tid, løftet litt vekter og prøvde også å gjøre noen øvelser for ryggen. Det var en annen kar der som ikke var særlig snakkesalig. Jeg har ikke sett han der nede før så han er sikkert nyinnflyttet.

Etter en stund og noen liter svette så gikk jeg opp i leiligheten igjen. Da var det en hel haug e-poster og tapte anrop på gang. Plutselig hadde jeg to intervjuer på agendaen. Jeg gjorde begge intervjuene og nå, fire-fem timer senere, så har jeg sendt inn to artikler til godkjenning.

Ikke dårlig! En dag som startet særdeles tilbakelent ble svært produktiv! Nå har jeg bare én artikkel liggende som mangler intervju. Satser på å få det til på mandag. I løpet av helgen må jeg finne noen nye saker å jobbe med. Jeg må smi mens jernet er varmt nå. Nå som alle journalister er på sommerferie er det et kjempemarked for frilansere. Passer meg greit.

Må prøve å få ut noen radioreportasjer også i løpet av helgen/neste uke. Jeg har mye materiale her. Problemet er bare at jeg ikke får betalt stort for disse. Og det er latterlig mye jobb. Men... så er jo radio noe jeg har lyst til å drive med. Vi får se om jeg ikke satser mer på dette etter den norske sommeren - når alle journalistene er tilbake på jobb. Radiofrilansere er det visst dårlig med uansett.

I kveld er planen kino. Vi skal se DEN HER og den ser jo ganske så bra ut. Har ikke vært på kino på enormt lenge. Auckland International Film Festival er i gang også og jeg må prøve å få med meg noen filmer der. Mye bra og rart som vises.

DR.GONZO/ROMDAGBOKA/SEX-SCENER

2008-07-10T17:29:00.000-07:00

Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.
1 Tim, 6, 8

Så jeg kjøpte meg en bok i går - The Rum Diary av Hunter S. Thompson. Utrolig at jeg ikke har lest den allerede. Jeg så de også hadde F & L on the Campaign Trail '72 der. Den har jeg lest men har den ikke i samlinga.

Men The Rum Diary er faktisk en roman. Nå er Thompsons journalistikk også ganske fictionalized og skrevet med romanspråk, men det er scener her som er ekstremt ulikt noe jeg har lest før av Thompson.

Som for eksempel sex-scenene han prøver seg på. Jeg ble nesten flau i går kveld da jeg leste dette:

"I laughed and leaned down to bite her on the breast. She began to groan and jerk me around by the hair, and after a few minutes of this I lifted her onto the clothes so we wouldn't get full of sand. The smell of her body excited me tremendously and I got a savage grip on her buttocks, pounding her up and down. Suddenly she began to howl: at first I thought I was hurting her, then I realized she was having some sort of extreme orgasm. She has several of them, howling each time, before I felt the slow bursting of my own."

Jeg skjønner godt at Mr. Thompson holdt seg til non-fiction og journalistikk etter denne boka. Joda, boka virker god den, med fint plot og bra rollefigurer men de sex-scenene her er bare rare. Etter å ha lest nesten alt Dr. Gonzo har skrevet er det nesten ekkelt å se for seg denne mannen ha sex. Selv om backdrop'et er aldri så romantisk (San Juan, stranda, mystisk mørk skjønnhet).

TWO DOWN ONE TO GO/TIDSSONER/NZ FILM

2008-07-09T05:38:00.000-07:00

Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra! Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en møllestein om halsen enn at han skulle lokke en av disse små til fall.
Luk, 17, 1 & 2

Fjo. Da fikk jeg send avgårde dagens andre artikkel. Det siste intervjuet til dagens tredje artikkel måtte utsettes da forfatteren av studien den gjelder befinner seg i New York. Tidssonene er særdeles lite kompatible mellom Auckland og NY. Vi får se hva jeg får til i morgen.

I kveld var det pressekonferanse. Det var New Zealand Films årlige symposium - the election year special. Greia ble ledet av en av kara fra 60 Minutes og politikere fra Labour, NZ First, National og Progressive Party var der for å si hvor mye de støtter filmindustrien her i landet.

Alle sa selvfølgelig nesten nøyaktig det samme (les: INGENTING) og de støttet selvfølgelig filmindustrien TOTALT. Problemet er bare at shit må jo gjøres. Et par Ringenes Herre-greier kan jo bringe inn flere hundre millioner dollar. Men da må infrastrukturen utvikles for å beholde konkurransefordelene de har nå.

For det er flere som har lyst på et lass Hollywoodfilmer. Spesielt Australia, som hadde dennne statusen for noen år tilbake. De lagde jo en haug filmer der ganske nylig men de dreit seg ut med byråkrati. Og nå er jo Australia blitt dyrt også.

Nok om det. I morgen tidlig er det bFM-action. Skrive & lese nyheter. Var fristet til å gi opp frivillighetsarbeidet der for noen uker siden men så plutselig ble det klart hvorfor jeg egentlig er der - nemlig for å få gjort stories på engelsk og for å få pressepass til events. Ikke at jeg er helt avhengig av det, men det er fett å representere en lokal radiostasjon når jeg er ute. Selv om jeg selvfølgelig har andre motiver. Joda jeg lager en story for bFM om NZ Film-konferansen, men det er jo del av en større greie jeg skal gjøre for norsk media.

INSOMNIA/FEM ARTIKLER/INTEVJUTEKNIKK/JOURNALISTLØS NETTAVIS

2008-07-08T05:29:00.000-07:00

Men onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og blir selv ført vill. 2 Tim, 3, 13

Får ikke helt sove i kveld. Det kan ha noe å gjøre med at jeg har intet mindre enn 5 (fem) artikler som surrer rundt i hjernebarken. Ja. Fem artikler. Tre av dem er nesten ferdig og jeg regner med å få sendt de avgårde i morgen. De to andre... vel... Vet ikke helt, men de er også såkalte long-term-projects.

Men jeg leser forresten en fantastisk bok om intervjuteknikk. J ohn Brady's The Craft of Interviewing er latterlig detaljert og lettlest. Faktisk veldig spennende også hvis du er interessert i journalistikk og moderne historie. For selv om det er en slags lærebok i intervjuteknikk så kommer den med en hel haug anekdoter og eksempler på mis- og vellykkede intervjuer med alle slags personer.

Ganske kult det kapittelet om han journalisten som, etter latterlig mye jobb og lang, lang tid, scora et intervju med Albert Einstein. To minutter inn i intervjuet så brakk blyanten til journalisten. Han spurte Einstein om å få låne fyllepennen og Albert blei snurt. Intervjuet ble helt mislykket. Moralen: ha med to blyanter/penner.

Ellers er det jo ikke særlig betryggende å se at Norges første journalistløse nettavis er lansert. Men... må innrømme at jeg ikke føler meg veldig, veldig truet. Folk skjønner vel kjapt at denne nettsiden bare gulper opp pressemeldinger og PR-piss. Men stedet kan kanskje bli et nyttig sted for journalister og andre spesielt interesserte. Her i New Zealand har vi Scoop som driver med noe av det samme. De legger ut uredigerte pressemeldinger fra en hel haug steder. Men de følger opp med gode artikler og analyse og intervjuer.

Et sted med BARE pressemeldinger vil vel ikke kunne få et så veldig stort publikum... Men på nett kan det jo manipuleres ganske enkelt...

ORDBØKER OG ANDRE HJELPEMIDLER/NERDER OG FREMMEDORD

2008-07-06T22:30:00.000-07:00

Jeg vil sende ild mot muren rundt Gasa, den skal fortære borgene i byen.
Am, 1, 7

Må bare uttrykke min glede over ordnett.no - mitt nyttigste hjelpemiddel etter telefonen og det generelle internett. Jeg kjøpte en pakke med de store engelsk-norsk og norsk-engelsk-ordbøkene.

Jeg vurderer å kjøpe den medisinske ordboka. Jeg trenger den innimellom til storyene for forskning.no. Så langt har det gått greit men innimellom kommer ord som myelinization og da sitter jeg der da... Og må slå opp i en thesaurus og prøve å forklare ordet i stedet. Det er kanskje like greit da... De færreste lesere forstår vel slike ord...

Når det er sagt så får jeg private e-poster av lesere som BRYR SEG om det jeg skriver da. Det virker som om de fleste leserne på forskning.no er nerder. Da må jeg jo vite hva jeg skriver om. Ganske bra trening for min fremtidige journalistkarriere.

OK... kanskje jeg skal skrive litt.

HOR/FILM/FORSKNING/DATA/RADIO/KOLLEGA

2008-07-06T18:08:00.000-07:00

«La noen finne en ung pike til deg, herre konge, en jomfru som kan stå til tjeneste og pleie deg. Når hun ligger i armene dine, blir du nok varm, herre konge.» Kong 1,1, 2

Nå har jeg plutselig en haug med jobb som må gjøres. Diverse artikler for forskning.no, masser av materiale for en radioreportasje om prostitusjon og forberedelse til en pressekonferanse på onsdag om filmindustrien her i landet.

Vi får se hva det blir til. Den om filmindustrien skal først om fremst gjøres for 95bFM men jeg håper jeg kan sette sammen noe som kan være spennende for et norsk publikum også. Enten for Kulturnytt eller for Osenbanden.

For filmindustrien her i New Zealand sliter med helt andre ting enn det vi gjør hjemme i Norge. Her står Hollywoodfolk i kø for å lage film. Etter Ringenes Herre, Narnia og en haug andre dårligere filmer så har New Zealand fått seg et navn. Hit kommer man for å lage fantasy-filmer med flott og rar natur.

Men studioene her har ikke kapastet til å ta i mot alle som vil inn. Det er ganske tragisk egentlig og på onsdag skal politikere fra alle de største partiene flexe med politikk og vise hva som skal gjøres.

Det er tydelig at industrien trenger mer penger. For man vil jo ikke si nei til disse menneskene. Det er snakk om hundrevis av millioner og kjempemuligheter til å profilere New Zealand internasjonalt som et bra land å drive business i. Og også som en eksotisk feriedestinasjon. Det er valgår her og dette kan bli et viktig poeng.

OK... Men først skal jeg høre gjennom helgens intervjuer om prostitusjon. Klippe litt lyd og begynne på et manuskript. Det er bare det at det er altfoor mye materiale her... Jeg er nesten tvunget til å lage en print-sak også. Men for hvem...

Sitter her og sender lyd frem og tilbake til Svensken med skickafilen.se. Egentlig et ganske genialt konsept men herregud så tregt. Jeg skal sende 58mb her og det tar faen meg uendelig lang tid. Og hvorfor går det ikke an å sende hele mapper fulle av innhold!? Jo mer jeg jobber med data jo flere behov får jeg.

Det hjelper ikke at jeg driver en business her og er totalt avhengig av internett. Og jeg befinner meg på en jævla sydhavsøy med elendig infrastruktur. Internett her kan jo ikke sammenlignes med det vi har hjemme i Norge, eller i Singapore, Sør Korea, USA eller Sverige. Jeg trodde det var ille i Australia men her er det enda verre.

Svensken har bestemt seg og flytter til andre siden av landet sammen med kjærsten om tre uker. Da mister jeg en kollega og venn. Må ut og finne en ny en. Men vi kommer sikkert til å jobbe mer sammen fremover. Jeg veit ikke hva slags stories han kan grave opp der nede men han kan i alle fall hjelpe meg med greier om landbruk. Og jeg kan forsåvidt hjelpe han med alt som trengs å gjøres her i Auckland.

Det er jo faktisk der nede hvor han skal slå seg ned det EKTE New Zealand befinner seg. Her i Auckland er det, sett bort i fra Maorier og vulkaner, som en hvilken som helst annen by i den vestlige verden. New Zealand er jo mest kjent for landbruk og flott natur. Og det finner du ikke her i byen. Her finner du bare talsmenn for naturen og landbruket. Det er jo også greit da.

LATSKAP/ELENDIGE FILMER/GODE KILDER/ENGASJERTE LESERE/

2008-07-05T05:29:00.000-07:00

Hva er det for slags land vi drar opp til? Våre stammefrender gjorde oss motløse da de kom og fortalte om et folk som er større og høyere enn vi, og om store byer med himmelhøye festningsmurer.
5. Mos, 1, 28

I dag har vært en særdeles lite produktiv dag. Har nesten ikke gjort noe. Og har sovet altfor mye. Nå er klokka halv ett og jeg ser på en elendig Kevin Costner-film. Min Deiligere Halvdel ser også på med et halvt øye.

Har så vidt skrevet på en story om sammenhengen mellom depresjoner og angst og overvekt. Men det er en ganske kjip story å sitte og skrive når man er litt fyllesjuk.

Men jeg har det greit. Bedre enn han karen her i hvert fall. Jeg burde vel egentlig ha skrevet litt på den prostitusjonsartikkelen men det frister ikke stort i dag. Vi prøver igjen i morgen.

Har brukt mye av dagen i dag til å skumlese superinteressante artikler som for eksempel den her om arbeidsinnvandring i Oslo. Fikk også med meg den her om bruken av kvasiforskere og humbugforskning til å skrive agurkartikler.

Jeg ble faktisk beskyldt for å drive litt humbugskriving her om dagen jeg og. Artiklene jeg skriver for forskning.no er åpne for kommentarer. Det betyr selvfølgelig at kjøtthuer av alle slag kan kritisere meg for hva som helst. Jeg fikk en kommentar til en story jeg skrev om feit mat under graviditet. En tulling bestemte seg for at "dette var tabloidjournalistikk" og langet ut beskyldninger om sensajonalisme og tull.

Han påsto at jeg fabrikkerte kilder og skrev ting som ikke hadde rot i virkeligheten. Men selvfølgelig gjorde jeg ikke det. Alt står der i artikkelen. Jeg har til og med listet kildene mine.

Dette med fedme opptar tydeligvis mange mennesker. Jeg får mye tilbakemeldinger på artikler jeg skriver om overvekt og sånn. Min private e-post-adresse er ikke vanskelig å finne (det er en link til den under alle storyene mine på forskning.no) og jeg har fått en hel del e-poster fra lesere i det siste.

Det er jo hyggelig det. Men noen spør også etter ekstra informasjon, meningsutvekslinger og kommentarer. Jeg får ta og ringe redaktøren min på mandag og høre hva jeg skal gjøre med dem. Jeg får vel svare på de jeg kan svare på. Det er kult at folk er engasjerte.

STRIPPING PÅ JOBB/HORER I SENGA/FORVIRRA REDAKTØRER

2008-07-04T06:19:00.000-07:00

En kunne ikke skjelne de glade jubelrop fra gråten. Folket jublet så høyt at det hørtes lang vei.
Esr, 3, 13

I dag var jeg på strippebar i jobbøyemed. Ja. Jeg så nakne damer gni seg mot hverandre på jobben.

Vi var på the White House i Auckland for å intervjue eieren og selvfølgelig ble vi stuck i baren litt mens han tok sin tid for å komme ned og møte oss. Det var et riktig så hyggelig sted.

Ikke harry men en ganske så lett atmosfære. Klientellet var for det meste ungt, kanskje en fjerdedel kvinner, mye kinesiske menn. Altfor høy drittmusikk selvfølgelig. Noen av stripperne trodde vi var DJer.

- Dere ser ut som DJer, sa den ene til oss.

- Nei da, vi er bare journalister, svarte vi.

Eieren tok oss med opp til balkongen og der tok vi en pils og prata on record i nesten en time. Et dritbra intervju. Han snakket fritt og løst. En skikkelig talker. Måtte nesten avbryte han innimellom, og han prata så mye at jeg måtte spørre de samme spørsmålene flere ganger. Luksusproblem.

Deretter hadde vi en liten fotosession nede i lobbyen hvor han sto omkranset av strippere. Geniale bilder. Vi trodde det var det. Det var nesten så jeg glemte hva vi egentlig gjorde der - det var jo for å se horene.

Han tok oss med ned i kjelleren - ned til Monica's - bordelldelen av sjappa. Han viste oss rundt og prata. Rommene var fine og rene. Faktisk litt flotte. En av suitene var dritfet, nesten som en dyr leilighet.

Vi spurte om å få ta noen bilder, med noen av jentene. Det var greit det og vi tok noen shots av bordelleieren i seng med to horer. Skikkelig cheesy bilder. Dritbra for trykk, tror jeg.

Vet ikke helt hva forskning.no driver med om dagen. De stresser meg om kapasitet ig artikler men denne uka har de bare trykket to av de fem sakene jeg har skrevet for dem. Det er best at de trykker en haug neste uke. Ellers blir det bråk.

SPACE/HORER & HALLIKER/TAKT OG TONE

2008-07-03T04:50:00.000-07:00

Sytti konger med avhogne tommelfingrer og stortær hadde jeg til å sanke smuler under mitt bord. Nå har Gud gjort gjengjeld mot meg for det jeg gjorde. Dom, 1, 7

Jeg ble akkurat spurt om jeg kunne skrive en story om hva Phoenix-sonden har drevet med i det siste. Ganske kul story. Det motsatte av agurknytt, spør du meg. En menneskeskapt farkost befinner seg faktisk i SPACE og driver og analyserer IS som er funnet på Mars. Vanvittig. Utrolig. Og faktisk sant. Jeg begynte å skrive med en gang.

Men det er ganske heavy greier da. Mye teknologi og sjargong som må slås opp og læres. Forhåpentligvis kan jeg skrive flere oppdateringer fremover. Den greia skal jo være der oppe en stund til.

I morgen vanker det intervju med eieren av The White House her i byen. En strippeklubb med bordell. Han er visst klin gæærn. Passer meg greit. Alltid hyggelig med en spinnvill hallik for å krydre storyen litt. Har aldri vært på bordell før så det blir jo spennende...

Var og prata med en transseksuell prostituert her om dagen også. Vi satt der i nesten to timer og prata. Et vilt intervju. Dette kan bli en bra story.

Folk sier at jeg må prøve å selge den til det lokale markedet også og jeg prøver å si at det ikke er del av avtalen. Folk har stilt opp i intervju nettopp fordi saken skal trykkes/sendes på andre siden av jorda. Littegranne kredibilitet og takt må jeg jo ha.

AGURKTIDEN ER DEFINITIVT HER/OG DET ER EN BRA TING

2008-07-01T13:11:00.000-07:00

Da spurte kongen meg, mens dronningen satt ved siden av ham, hvor lenge ferden ville vare, og når jeg kunne komme tilbake. Da jeg nevnte en viss tid, syntes kongen vel om dette og gav meg lov til å reise.
Neh, 2, 6

Fy faen i helvete for NÅ ER AGURKTIDEN HER. Den har kanskje vært her en stund men herregud for noen stories jeg våknet opp til i dag.

Her er en om cocker-spanielen som ble kidnappet (eller hundenappet som det heter) og så funnet igjen. En gammel dame fikk bikkja si frastjålet liksom. OK. Neste.

I Dagbladet får vi vite hvor verdens beste vafler befinner seg og hva oppskriften er. OK. Jeg tror nesten det må være den reinkarnerte Truman Capote som har skrevet artikkelen også. Her blir vi servert noe så genialt som en overskrift som leser "Med hjerte for vafler". Jepp. Dagens nyheter liksom.

En annen ting er flere titalls jævla streken-tegnefilmer rundt omkring på Dagbladet sine sider. Hva i helvete er det!? Denne avisa er så jævlig død.

Men VG var ikke over enda. Gode gamle tabloidhora har mer å by på. De har for eksempel en video av noen stakkars rhesusaper i Japan som har blitt feite. Her får vi den geniale setningen "ikke akkurat "monkey business" å være for feit". Hva i HELVETE skal det egentlig bety? Der jeg kommer fra (diverse engelsktalende land de siste seks årene) så betyr monkey business noe sånt som humbug. Denne storyen er så utviklingshemmet at det er trist.

Vi får også en morbid og SJUK sak i kjempetyper øverst på siden. Saken er om en feit og psykisk ustabil dame som har gjort noe forferdelig. OK. Dritinteressant det. Det har vi aldri lest om før, liksom.

Men det at agurktiden er her er en bra ting. Det betyr at alle disse avisene og nettstedene sitter med kontorene fulle av sommervikarer fra lokalaviser som er vant til å skrive om katter i trær og tombolavinnere. Det betyr at alle de som vanligvis skriver features er på ferie. Det betyr at JEG kan skrive features for dem. Vi får se da veit du. Om det blir noe.

LENKETVANG/PROFESSORER/EGO-BOOSTING/PITCHING

2008-07-01T03:10:00.000-07:00

Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse.
2 Kor, 9, 6

Jeg leste akkurat at en blogg er avhengig av å ha masse lenker. Det er fordi en blogg er avhengig av å skrive om noe. Noe er dermed definert som noe som noen andre har skrevet.

Heldigvis er ikke min blogg slik. Jeg skriver om det jeg selv skriver og jeg gidder ikke legge ut lenker. Dessuten er det ingen som leser bloggen min heller. Tror jeg.

I dag har jeg gjort en rekke intervjuer med professorer. Jeg skriver så det spruter taster om dagen. Jeg har to stories som er klare for utsending i morgen. Satser på å få dem ut før lunch. Klokken halv ett skal jeg nemlig intervjue en dame fra de prostituertes interesseorganisasjon her i New Zealand. Jeg tror han/hun er transgender og lurer på hva jeg skal kalle henne/han. Storien skal skrives på norsk og heldigvis har ikke vi de samme problemene med kjønnsbestemte verb som f.eks. spansk eller fransk.

Vi landet også endelig et ordentlig intervu med en ekte hallik. Han er villig til å bli tatt bilde av og til å bli tatt opp for radio. Forhåpentligvis får vi til noen intervjuer med noen prostituerte i løpet av uka. Da er det bare å sette det sammen og sende det av gårde til statskanalen.

Jeg er nødt til å få ut en radioreportasje snart. Det er viktig for mitt patetiske ego å bli kringkastet med jevne mellomrom og det begynner å bli en stund siden sist. Har også planer om å få til en story for print men vet ikke helt hvor jeg skal pitche den. Jeg kvier meg mot å prøve meg hos KK da redaktøren der har en tendens til å kulen en måneds tid før hun svarer på e-poster.

Prøver meg heller hos noen av disse helgemagasinene i dagsavisene. Kanskje også Vi Menn. Noen der hjemme må jo være interesserte i en artikkel om legalisert prostitusjon nå som det har blitt fullstendig ulovlig i Norge.

FACEBOOK HARAKIRI/MIDDAGSSELSKAP/YUM CHA/TREND

2008-06-28T20:09:00.000-07:00

Innvollene og føttene skal vaskes i vann, og så skal presten bære alt sammen fram og brenne det på alteret. Det er et brennoffer, et ildoffer til en duft som behager Herren.
3 Mos, 1, 13

Så jeg tok Facebook-selvmord. For andre gang. Jeg har ikke sletta alle greien mine og endra navn osv. men jeg har deaktivert kontoen. Det er nesten så jeg er redd for å logge meg på igjen for å slette shit. Kanskje klarer jeg ikke å rive meg løs igjen. Det er best å la det ligge en stund.

Av en eller annen grunn fikk jeg plutselig en ny runde med folk som ville være vennene mine. Det har vært rolig en stund - jeg har liksom vært venn med alle jeg har hatt lyst til å være venner med. Men i forigårs fikk jeg plutselig to friend-requests fra to kjøtthuer. To totalt uinteressante personer jeg ikke har snakket med siden en gang i tenårsfylla.

Og jeg tok meg selv i å godta dem - de var nå vennene mine. Da var det nok. Jeg bare deaktiverte hele dritten. Vennene mine har e-posten og nummeret mitt uansett. Hvis ikke så kan de bare google meg eller noe. Så vanskelig er det ikke. Til alle de andre "vennene mine": Fuck off. Det var hyggelig. Men en gang må det ta slutt. Ring meg en dag.

Hadde et riktig så hyggelig middagsselskap i går kveld med gode venner, god mat, fin musikk og hauger av alkohol. Det ble en lang kveld med latterlige samtaler og til tider gapskratting og altfor høy musikk.

Morgenen i dag eksisterte ikke. Sto opp til lunch i stedet. Vi tok turen ned til Grand Harbour og spiste yum cha til den store gullmedaljen. Den Deiligere Halvdel er ikke så glad i kinesisk men denne restauranten er bare genial. Knallbra mat, billig, svær og en event i seg selv å besøke. Dritbra.

Gikk og vindushoppa litt etterpå. En fet butikk her i byen som heter Made hvor de selger mye svenske merker. Masse bra skjorter og snacks. Ikke så altfor dyrt heller. Billigere enn i Sverige det er helt sikkert.

I dag må det skrives litt. Har en story som bør ut før morgendagen. Har nok en uke med en HAUG artikler for forskning.no på menyen. Jeg registrerer at de har fått seg en ny frilanser der. Han har fått to artikler inn de siste to dagene. Jeg er sjalu. Jeg må skrive mer for dem nå.

JOURNALISTER I MEDIA/WHOOPPEE/POT, FULLE DRITTUNGER OG TELT

2008-06-26T13:31:00.000-07:00

På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.
Rom, 1, 27

Journalistyrket får overraskende oppmerksomhet i media i dag. Det hevdes av en eller annen Hove-anmelder fra Dagsavisen at det å være journalist ikke er en jobb. Han skriver at å være journalist er et helvete men at det er bedre enn å jobbe.

Jeg vet da faen hva han prøver å si, jeg. Mener han at å virre rundt på Hove sammen med titusenvis av drittunger og se på hundre drittkonserter er fett. Og ser du på det headshotet av han karen så ser det jo faktisk ut som om han aldri ble invitert med på festivaler i tenårene. Selv kan jeg ikke tenke meg en verre gig som journalist enn Hove-festivalen. Telt, regn, fulle drittunger og deadlines høres helt jævlig ut.

En annen journalist på Hove-festivalen dreit seg ut og. En frilanser for Kingsize tilbød the Cool Kids pot mot et intervju og klarte ikke å holde kjeft om det. Kjipern det. Jeg ønsker frilanseren lykke til med nye oppdrag.

En journalist fra Finansavisen sier det vi alle er fristet til å si innimellom: det er mulig jeg har tatt feil. Det blir som å legge til en klausul med ¨conditions apply" til ALT man noensinne skriver eller sier. Sånn funker det dessverre ikke i det virkelige liv. Kjipern.

I min verden så er det å være journalist definitivt "en jobb". Få av kildene mine spør om pot eller andre former for cash-for-comment greier. Og jeg må late som om jeg har rett. Og det er jo greit.

BALLEN RULLER JEVNT OG FINT/GULLGRUVE/PROGRAMLEDER DIREKTE PÅ RÆDIO'N

2008-06-20T06:16:00.000-07:00

Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han ligger. Gå så bort, ta teppet vekk fra føttene hans og legg deg der! Så vil han selv si deg hva du skal gjøre.
Rut, 3, 4

Jeg har fått influensa eller noe. Har ikke råd til å være sjuk nå som jeg driver for meg selv. Med en fylkeskommunal arbeidsgiver var det egentlig bare digg å være syk. Men nå er det bare irriterende.

Skulle vært på midtsommernattsparty i dag med svenskene men slapp jo det da jeg føler meg helt hoven og varm.

Hadde også to deadlines i dag til stories for forskning.no og måtte få ut de artiklene før helgen. De publiserte begge de jeg sendte tidligere denne uka så jeg er fornøyd med det. Men de vil ha mer - og jeg vil selge mer/tjene mer penger. Dette stedet er en gullgruve for en frilanser som meg. de får sikkert kastet penger etter seg fra myndigheter og utdanningsinstitusjoner og sitter der med et budsett som de er keen på å gi til meg. Passer meg greit.

NRK har vært dårlig med feedback denne uka. De sitter fortsatt på to av storyene mine og jeg aner ikke hva som skjer. Hadde vært fint å høre noe sånn at jeg eventuelt kan selge reportasjene mine til et annet program. Men de er egentlig ikke så "aktuelle" så jeg har ikke så dårlig tid.

I helgen skal det slappes av. Kan ikke jobbe meg helt i hjel heller - men det er vanskelig å slutte nå som ballen ruller så jevnt og fint...

Jeg ble spurt om å vikariere i The Wire på Mandag og. Et to timers current affairs og politikkprogram på bFM. Så jeg skal sitte der og finne på ting å si i to timer direkte på lufta. Smarte ting og. Gleder meg fælt til det. Har aldri vært programvert før så dette er stort. Jeg får litt hjelp med spaker og knapper i studio håper jeg. Og med forberedelsene også. Jeg har jo aldri gjort det her før... Kanskje får jeg mitt eget show der snart. Det hadde vært noe.

BØNN TIL REDAKTØRGUDEN/FORTVILTE INDERE/FEDME

2008-06-19T04:10:00.000-07:00

Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.
Apg, 9, 6

I dag satte jeg sammen og sendte avgårde to radioreportasjer. Forhåpentligvis får jeg napp med i alle fall en av dem. Jeg sitter nå og folder hendene og hører på Nina Simone.

Begynte også så smått på en ny story for forskning.no i dag. En studie er blitt gjort om hva som må gjøres for å gjøre noe med den såkalte fedme-epidemien. Feite folk blir bare deppa av å bli fortalt at de må trene og spise grønnsaker. Så rådene de får fra leger og omverdenen er ganske lite produktive. Gudene vet hva som skal gjøres, men nå prøver forskere i alle fall å finne ut hva som ikke skal gjøres.

Jeg skrev og leste nyhetene på bFM i dag tidlig og. En ganske treg nyhetsdag her i landet men mer spennende rundt i verden. Fikk litt betaling for vaktsjeftimene jeg gjorde i går også. Alltid hyggelig å få betalt. Han spurte meg om jeg var keen på å gjøre en story til helgen - det er en gjeng med sikher som protesterer i Manukau. De mener at snuten ikke kommer når de ringer etter hjelp. Alle corner-storene der i south Auckland eies av indere og de føler seg ikke lenger trygge.

En av butikkeierne ble nemlig skutt i forrige uke av tre ranere. South Auckland er fucked - skikkelig sosioøkonomisk helvete med masse arbeidsledighet og kriminalitet. Men det er billig der så innvandrere flytter dit også. Og nå har inderne sett seg lei på voldskriminalitet og ran. De vil at politiet ikke skal kulen en halvtime før de kommer.

Men jeg veit ikke om jeg gidder å gjøre storyen. Jeg er på radioen hele tiden. Jeg trenger ikke å jobbe frivillig så mye - jeg føler jeg gjør nok. Dessuten er det helg - og selv om jeg sikkert kommer til å jobbe for det så vil jeg i alle fall jobbe for penger og ikke for en slags status hos en radiokanal i Auckland, New Zealand.

Men det er en interessant story.. Problemet er bare at jeg ikke skjønner hvordan jeg kan gjøre de relevant for et norsk publikum. Hadde jeg greid det så kunne jeg jo solgt den til NRK. Men fortvilte indere på andre siden av jorda oppfyller ikke akkurat kriteriet om sosial eller geografisk nærhet... Så da blir det French market her i Parnell i stedet på Lørdag morgen. Med kaffe og croissant og morgenavisa. Ikke dårlig det heller.

VIKARIERENDE VAKTSJEF/DRAMADRONNINGA

2008-06-18T13:37:00.000-07:00

Enhver som krenker denne bestemmelsen, skal få en bjelke revet ut av sitt hus; den skal han henges opp på og nagles fast til. Huset hans skal gjøres til en skraphaug fordi han
bar seg slik at.
Esr, 6, 11

Dagen som vikarierende vaktsjef hos bFM gikk helt knirkefritt. Jeg jobbet heldigvis ikke sammen med han karen som skriver de ekstreme setningene (som f.eks "a peppery plethora of protesters..."). Men det var en jente der i stedet - en søt liten blond en som er i siste året på radiojournalistikkstudiet på AUT.

Men det var bare den andre gangen hennes som nyhetsskribent. Så setningene hennes var kronglete og lange, med kommaer feil steder, skrivefeil og forkortelser. Ikke så lett å lese forkortelser på radioen.

Men jeg fortalte henne hvor skapet skal stå. Og hun tok det fint. Bedre enn han karen med de latterlige setningene med bokstavrim og det som verre er. Han tror det skal være sånn. Mens faktum er at setningene hans høres jo ut som beatpoesi. Ikke akkurat det jeg er ute etter når jeg skal lese de høyt på NYHETENE liksom.

Hadde dramadronninga innom i går - homsen som trodde han hadde funnet mannen i sitt liv. Og så viser det seg at han ikke er det allikevel. Alt er veldig dramatisk. De spiller skikkelig mind-games med hverandre og nå var de i en Mexican stand-off om hvem som skal ringe først. Herregud, sa jeg. Bare ring han. Han nedgraderte det til en tekstmelding. Mens jeg sa at tekstmeldinger er roten til alt ondt. Hvordan skal man liksom formidle følelser osv. på 160 tegn på en knøttliten skjerm? Han var enig, men dette var tross alt et mind-game. Det er regler. bare RINGE sånn "uten videre"" er liksom ikke akseptert det da.

Jeg savner tiden før tekstmeldinger, jeg. Når man måtte rocke opp utenfor døra til folk hvis man ville snakke med dem.

Kom forresten på trykk i går - den gamblingartikkelen for forskning.no. De trykket den bare uten å fortelle meg. Så da sender jeg bare regning, jeg. Hun nye redaktøren sendte meg også et forsllag til en sak og spurte "kan du se på denne?". Jeg bare "JA". Fint å få noen oppdrag. Deilig å slippe å selge inn hver jævla story. Så det går fremover i Bernhardia.

Er ferdig med råmaterialet til to nye radioreportasjer til Osenbanden. Skal sette de sammen i ettermiddag etter radio-ga-ga.

PENIS/VAGINA/FORHUD/FEEDBACK/REDAKTØRKOS/SALG,SALG,SALG!/POSITIVITET

2008-06-17T03:09:00.000-07:00

Mesteren setter mot i gullsmeden; den som banker metallet til med hammeren, oppmuntrer ham som slår på ambolten. Han sier om loddingen: «Den er god.»
Jes, 41, 7

I dag sendte jeg av gårde to artikler til forskning.no. Forhåpentligvis kjøper de begge. Men jeg må innrømme at jeg er skeptisk til om de kommer til å kjøpe den ene. Den handler nemlig om en ny måte å forhindre HIV-smitte på som innebærer smøring av østrogen på innsiden av forhuden... Det er mye PENIS, VAGINA og FORHUD-prat i artikkelen. Er usikker på om de vil ha disse ordene på trykk. Vi får se.

Men jeg fikk god tilbakemelding, og artikkelen jeg skrev om bier som lærer språk av hverandre var visstnok det store samtaleemnet ved et par redaksjonsmøter. Alltid hyggelig å bli satt pris på.

Fikk ikke solgt storyen min om Matariki/Maori Nyttår til Kulturnytt da den "dessverre ikke passet inn i deres kulturbegrep" som de sa. Men jeg ska skrive den om og selge den til Osenbanden i stedet. Snakket med dem i går og det ser ut til å gå greit. Har også materiale til en annen sak om miljøvern som jeg håper de tar. Skal sette meg ned i morgen og få ut begge.

Har vært en blanding mellom SVÆRT PRODUKTIV og paranoid i det siste. Har hatt en liten skriveblokk, men de siste par dagene har det strømmet ut idéer og stories. Så det ordnet seg til slutt. Ikke at det er over enda...

En dame jeg prata med i NRK i går var kul. Hun ga meg mye positive signaler og roste meg fordi jeg prøvde meg som radiofrilanser - hun sa at det ikke var så mange som prøvde seg. Alltid hyggelig å høre at man er "unik".

Men så sa hun "det er bare å fortsette og sende oss stories - det verste som kan skje er at vi sier nei." Hmmm... jeg veit jo det, men jeg prøver jo faktisk å leve av det her da. Så det at de ser nei er faktisk ganske ille... Men hun prøvde sikkert bare å være positiv.

BORDELLER/VOICE OVERS/BRANN/HOMOER/NERDER

2008-06-12T14:51:00.000-07:00

Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
Matt, 7, 2

Jeg registrerer at det blir vanskelig for både horer og horekunder i Norge om dagen. Jeg registrerer at det blir bedre for homser. Vel, noen får, noen får ikke. Må si jeg synes det virkelig var på tide å legalisere ekteskap for homofile, men jeg er ikke helt enig i den prostitusjonssaken. Tror jeg.

Jeg tenker på å skrive en sak om hvordan de gjør det her nede i New Zealand. Her er nemlig prostitusjon lovlig. Bordeller finnes rundt omkring. Jeg skal intervjue en bordelleier neste uke. Han er en suksessrik businessmann som akkurat åpnet opp en ny fløy i Polynesia. Han tjener bucks lissom, på lovlig vis, betaler skatt og går sikkert i skjorte.

Men av en eller annen grunn er jeg litt nervøs over å spørre han om det er greit at jeg tar opp intervjuet på bånd for radio... Det er også litt noia å ta bilder. Vi får se hvordan stemningen er. Det blir uansett første gang jeg besøker et bordell. Tro det eller ei.

I dag kommer Svensken. Vi skal ta opp noen voice overs til radio. Tror storyen kan bli bra. Har aldri lagd enn sånn feature/essay radio-story før. Med bare én kilde og masse kontentum og musikk. Kan bli kult. Skikkelig Kulturnytt-story.

Jeg registrerer at det brenner hjemme i Norge om dagen. kanskje jeg skal gjøre en story om skogbranner her nede? Det lønner seg å følge med i mediebildet hjemme ja, sånn at jeg kan se hva som liksom er relevant. Media er flokkdyr - hvis noen skriver om noe så følger andre etter. Litt billig triks men sånn er det.

Jeg får sondere forskningsterrengene rundt i Oseania i dag og. Må nesten få ut en forskningsartikkel eller to i løpet av helgen også. De liker det. Og jeg liker penger. Kanskje få til noen med en del intervjuer også. Med nerder og vitenskapspersoner. Det er alltid moro.

MULTITASKING/BIN LADENS/HONEYBEES

2008-06-09T02:43:00.000-07:00

Enter through the narrow gate. For wide is the gate and broad is the road that leads to destruction, and many enter through it. But small is the gate and narrow the road that leads to life, and only a few find it.

Mat, 7, 13-14

I'm trying to multitask this evening. I'm haggling with editors over money, pitching new stories, and watching an episode of CSI Miami while reading an article on the Bin Laden family based on a new book by former Washington Post editor Steve Coll. Damn, that sounds like an interesting book. May have to check it out.

Today I've been working on a story about honeybees and how they communicate. Scientists have managed to prove that Asiatic and European bees can learn each others languages and communicate with each other. Pretty cool stuff. So while scientists are exploring the cognitive abilities in insects I'm basically watching TV.

Oh, and I've finally gotten down to making some beats again. Haven't been playing around with that stuff in a couple of weeks and I definitely had to get something out of my system.

MATARIKI/MAORI NYTTÅR/STJERNESTIRRING

2008-06-05T22:44:00.000-07:00

Så skal de dekke det med et teppe av delfinskinn og sette bærestengene i.
4 Mos, 4, 11

I dag er det fredag. Og jeg skal opp klokken 04:00 i morgen tidlig. I morgen er starten på Matariki, Maori Nyttår, og en stjernekonstellasjon kommer til syne her på den sydlige halvkule. Da skal jeg stå i Stardome i One Tree Hill i Auckland og skue ut i verdensrommet med et kjempeteleskop.

Jeg har aldri vært i et sånt stjerneobservatorie før så jeg gleder meg fælt. Jeg har også arrangert et intervju med en astronom ved observatoriet. Spennende. Men sykt tidlig.

Etter stjerneskuing og astronomintervju så bærer det videre til Auckland University hvor feiringen begynner klokken ti. Vet ikke helt hva som skal skje der men det blir sikkert "haka" og sang og dans og party.

Og så er arbeidsuka over. Neste uke blir det nok mer forskningsjournalistikk. Begynner å skrante på pengefronten nå og jeg venter desperat på betaling fra forskjellige steder. Forhåpentligvis vil Osenbanden eller Kulturnytt kjøpe en radiostory om verdens miljødag. Og forhåpentligvis vil de også kjøpe en om Matariki.

Nå kommer svigers til middag snart. Tror det blir easy on the wine i kveld. Jeg skal jo snart opp igjen.

VERDEN I DAG/VERDENS MILJØDAG/FN-DELEGATER OG MILJØPUSHERE

2008-06-04T05:41:00.000-07:00

Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?
Luk, 15, 4

Fikk akkurat en hyggelig telefon fra NRK angående en reportasje jeg sendte tidligere i kveld. Han ville ha litt mer kontentum i begynnelsen av storyen og en såkalt "stand-up" inne i reportasjen. Finfint, sa jeg - det får du i mårra.

Morgen tidlig nærmer seg med stormskritt. Da vanker det markering av Verdens Miljødag rundt omkring i Auckland, intervju med ordføreren og litt forskjellig snacks. Tenker jeg skal lage en story for Osenbanden eller Kulturnytt også. Skal også intervjue en kar fra en vingård som jo synes global oppvarming er fett siden det gjør det lettere å dyrke druer her i landet...

I går var en fet dag. Vi var på launchen til Good Magazine og fikk snakka med alle nøkkelpersonene. Og så fikk vi plutselig årets mulighet - Executive Director for UNEP kom plutselig gående opp trappa. Dette er THE MAN på World Environment Day, Dr. Achim Steiner - en helt vanvittig stereotypisk FN-representant med en svær entourage og ultrasmooth og konservativ dress.

Vi hadde vært i kontakt med assistenten hans tidligere så vi hadde liksom en fot innenfor døra. Så da vi presenterte oss vanket det smil og småprat. Vi fikk laina opp et lite intervju som jo fullstendig redder reportasjene mine og tar de til et nytt level.

Artig.

I dag var vi på et symposium i Royal NZ Yacht Squadron hvor representanter fra alle pengene i New Zealand var til stede. Vi fikk gratis frokost. Ministere og rikinger minglet. Arnold Schwarzenegger var der via videolink. Skikkelig party.

Det skjer shit i Bernhardia. Bare synd jeg ikke får spilt noe musikk om dagen...

WELLINGTON/KILDER/SETNINGSSTUSSING/W.E.D.

2008-06-02T02:16:00.000-07:00

Så slo de alt som fantes i byen, med bann. Både menn og kvinner, unge og gamle, storfe, småfe og esler hogg de ned med sverd.
Jos, 6, 21

Kom akkurat tilbake etter en weekend i Wellington. Kul by. Nesten så jeg fikk lyst til å flytte dit. Cuba Mall og Cuba Street er fete steder med mye hippier og fine butikker. Havneområdet er kjempefint også. Te Papa var et genialt museum og Caffé Italiano er en av de beste kaféene jeg har vært i her nede. Men da jeg hørte at byen er like dyr å bo i som Auckland så er det jo like greit å bo her.

Forventet en full innboks men det var ikke så ille. Vaktsjefen i Forskning.no stusset over en setning i den siste artikkelen min men jeg forsvarte det med nebb og klør og kilder så det var ikke noe problem allikevel. Ikke noe svar fra NTB angående World Environment Day. Nei, nei, da blir det NRK og bare NRK da. Like greit det.

Får pumpe ut noen flere stories til Forskning også denne uka. Blir litt kroner av det. Men først og fremst er det Miljødagen og Maori nyttår som gjelder. Har en rimelig full schedule med møter og forelesninger så det blir moro.

2008-05-29T06:04:00.000-07:00

På dette fjell skal Herren, Allhærs Gud, gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin.
Jes, 25, 6

Så når jeg endelig er ferdig med skriving for dagen og skal sette meg ned for slappe av, ja, da skriver jeg litt.

Jeg satt akkurat og stresset fælt over en story til Forskning.no som skal trykkes på Fredag. Redaktøren ville ha noen innspill fra en norsk forsker i tillegg til intervjuet jeg gjorde med han australske professoren. Og så plutselig satt jeg her og ventet på at en haug med astrofysikere skulle ringe meg.

Og det er ingen fet situasjon å være i. Null kontroll. Så jeg ringte litt rundt og hørte og endte opp med et par kontaktpersoner. Og så, etter å ha ventet på at folk skulle komme tilbake fra lunch, så fikk jeg plutselig tak i en kar.

Jeg følger ikke så mye med i norsk media om dagen utover noen show på NRK og de store nettavisene så jeg hadde aldri hørt om denne mannen Knut Jørgen Røed Ødegaard. Men han fikk jeg i hvert fall tak i og gjorde et lite intervju. Jeg visste jo ikke at han er The Man i Norge, når det kommer til romforskning og denslags.

Men nå sitter jeg her med en ganske kul story, faktisk, og har fete kilder. Så nå blir sikkert redaktøren fornøyd.

Og jeg sitter nå også på en lang liste nummere og e-postadresser til astrofysikere og romforskere av alle slag. De kan sikkert brukes til noe i fremtiden hvis jeg lurer på noe rart noe.

Skal en tur på ferie til helgen, til Wellington. En liten helgetur bare med avslapning og bestemorbesøk. Gleder meg veldig.

VOKSENRADIO/LANGHELG/UNIVERSET/MAORI NYTTÅR/W.E.D.

2008-05-28T03:45:00.000-07:00

Hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til jenta, og hun bar det til sin mor.
Matt, 14, 11

Satt akkurat og hørte på meg selv på Kulturnytt på NRK. Følte meg SKIKKELIG voksen der et par minutter. Dette er definitivt det mest voksne programmet jeg noensinne har vært del i. Neste mål er å komme i et av programmene til utenriksredaksjonen. Vi får se neste uke.

Jeg har nemlig et par fete stories på menyen til uka. World Environment Day holdes her i landet og det skjer med brask og bram og hauger av menn i dress. Jeg har fått tilgang til et par events og drar dit med opptageren og kameraet mitt og ser hva jeg får til.

Det er også Maori Nyttår, eller Matariki, neste uke. Jeg skal på et par arrangementer og sånn og regner med å få laget en fin radioreportasje om det. Det kan bli en fin litt soft story om noe uvanlig og ukjent. Kulturnytt vil sikkert ha noe sånt. Jeg tar med kamera her og så kanskje jeg kan gjøre noe skriftlig for et blad eller noe hvis NRK ikke er keen.

Så neste uke blir stress og jobb. Men det er moro. Skal ha en langhelg i Wellington og får nok slappet ordentlig av. Vi skal besøke bestemora til min Deiligere Halvdel. Gleder meg til det. Har aldri vært i hovedstaden før og den skal visst være vakker.

Nå sitter jeg egentlig og venter på at en kar fra Romsenteret skal kontakte meg. Jeg trenger noen kommentarer til en story jeg gjør for Forskning.no som handler litt om liv i universet og sånn. Spennende saker.

KARRIERE/NRK RADIO/KJØRING

2008-05-21T13:47:00.000-07:00

Jeg pitchet den Fiji-reportasjen min til et par programmer i NRK i går. Deretter satte jeg meg rolig ned, foldet hendene, tok meg et glass rødvin, spiste ravioli og så på Notes of a Scandal sammen med min finere halvdel. En knallgod film forresten.

Jeg fikk først et avslag fra programmet Kurér, men fikk også tips av vaktsjef Ida om å kontakte Kulturnytt og Utenriksredaksjonen. Så det gjorde jeg. Ti minutter senere fikk jeg svar fra begge, og begge var interressert!

Så nå sitter jeg her med to tilbud. Egentlig så har jeg jo mest lyst til å selge til Utenriksredaksjonen men jeg tror Kulturnytt er et bedre sted for denne reportasjen. Jeg får se. De blir i alle fall et av stedene.

Jeg fikk også et tilbud fra forskning.no i går om å skrive en artikkel om et forsøk hvor forskere har puttet tasmansk tiger-DNA inn i en levende mus for å se hva som skjer. Så shit skjer på Bernhard-fronten om dagen.

Etter tre måneder uten sjef viser det seg at frilansing definitivt kan være en levevei. Det blir ikke BMW og duplex med det første, men jeg har i hvert fall ikke noen sjef.

Jeg skal ha kjøretime nr. 2 klokken to i dag. Dette kan være siste gang noen hører fra meg.

PEPPERY PLETHORA PLANNING PROTEST/SURVIVING DRIVING LESSON # 1

2008-05-20T21:38:00.000-07:00

Behold, he shall come up as clouds, and his chariots shall be as a whirlwind: his horses are swifter than eagles. Woe unto us! for we are spoiled.
Jeremiah, 4, 13

Just made it back alive after my first Official Driving Lesson. Yup. I drove a car - a shitty little Toyota Corolla - along the waterfront in Auckland towards Mission Bay and around in the residential area in the back there.

I can’t wait to get this thing locked down so that I can get my full license. I’ll probably spend around NOK3000 altogether, which is ridiculously little compared to what I’d pay back home. It’s not uncommon to pay at least seven times that in Norway.

And that is a hell of a lot of money. Plus that you have to do all these compulsory driving lessons there, as far as I know. Here you just get a learners license, and three months after you can do the driving test for a restricted one. They sort of leave it up to you. I’ll probably get at least ten of these lessons though. I don’t want to fail the driving test - I’ll probably be pissing my pants out of nervousness and I don’t want to piss my pants more than once.

The news this morning went great. I got compliments all around and felt that I read with a “real sense of urgency” as the editor called it. I really made it sound as if it was the NEWS, and that what I was saying was IMPORTANT SHIT. Reading again tomorrow at noon. Hopefully there are some good stories out there. Feel like doing some cool interviews tomorrow.

My story on the writers festival will be played on air tomorrow too. Exciting stuff.

There was a new dude in the newsroom this morning. A journalist student who had done an exchange to Denmark and he was now in his last year. He really tried to write news with flowery language. One of his sentences was something like

“A plethora of peppery Emos are planning a protest ets. etc. “

And I was like “dude, that’s gonna sound like rap when on air, you seriously need to get rid of one of the P-words”

So he deleted the “peppery” and switched out “plethora” with “group” or something and we went on. A little bit too intense language for the 7am news… But at least he’s trying. It’s a nice change to have to edit away flowery language rather than having to deal with spelling mistakes and syntax errors.

Tonight I’ll write a story on the DNA of the extinct Tasman tiger and how they put it into a mouse to see what happened. A freaky Jurassic Park-style story. It should go down well with Forskning.no. I’m turning that place into a reliable cash cow getting about an article a week in there. Hopefully I can keep it like that for a while. If not I’m fucked. This radio-shit is taking a lot of time and doesn’t pay extremely well. But it’s fun.

And for my so-called career I suppose it’s so-called smart.

Please NRK, buy my shit.

HOW NOT TO BE A REPORTER PT. 2

2008-05-19T15:10:00.001-07:00

HOW NOT TO BE A REPORTER PT. 1

2008-05-19T15:04:00.000-07:00

COOLEST STREET ART AROUND/BLU/GRAFITTI-ANIMATION-GALORE

2008-05-19T05:32:00.000-07:00

MUTO a wall-painted animation by BLU from blu on Vimeo.

WRITERS FESTIVAL/NERDER MED BRILLER/IGNORERT AV REDAKTØRER

2008-05-17T05:04:00.000-07:00

Auckland Writers and Readers Festival er en sammenkomst av folk hvor brilletettheten er usedvanlig høy. Nå har jeg aldri vært på en sånn festival før, men jeg kommer sikkert til å dra på flere. Det er alltid interressant å høre på interressante mennesker snakke om noe interressant, for å si det sånn.

Dagen i dag startet med festivalens superstjerne - vinner av Nobels litteraturpris i 2003, J. M. Coetzee. Han leste høyt fra noen av bøkene sine - rått og minimalistisk språk med en mørk humor men en intens nærhet og ømhet.

Jeg sjekka ut Open Mike-arrangementet mens jeg tok en kaffe i første etasje. Her kunne hippier og unge håpefulle poeter og spoken word artister prøve seg foran et publikum av hippier og unge håpefulle. Noe spennende og usedvanlig morsomt, mye pretensiøst pisspreik om eksistensialisme.

Paneldiskusjonen med en gjeng newzealandske voksen- og ungdomsforfattere var spennende. Her var det mye snakk om hvorfor de skriver som de gjør, mye forfatterteknikk og refleksjoner. Bernard Beckett var svært artig å høre på - det er forfriskende å lytte til en ungdomsbokforfatter som sier at nei, han leser ikke ungdomsbøker, fordi han ikke er femten lenger.

Men dagens mest spennende diskusjon var en ekstremt nerdete paneldiskusjon nede i kjelleren på Aotea-senteret. Her røk en geolog, en biogeografiker og en arkeolog i tottene på hverandre over hvor New Zealands flora og fauna kommer fra, hva som skjedde med det forhistoriske kjempekontinentet Gondwana og i hvilken grad klimaforandringer er menneskeskapt.

Jeg fikk tatt opp mye lyd i dag og forhåpentligvis kan jeg sette det sammen til en kul pakke for 95bFM. Jeg prøvde å kontakte Ny Tid for å høre om de kunne være interresserte i et intervju med Coetzee eller noen av de andre forfatterne på konferansen men som vanlig så blir jeg ignorert av det bladet der. Det er enten eller hos Ny Tid. Enten så får jeg svar på mail innen en time, med gode tilbakemeldinger og positive signaler. Eller så blir jeg ignorert og glemt. Begynner å bli lei. NRK Radio, her kommer jeg.

INTERVIEW WITH SELF ON LATEST DEVELOPMENTS MAY O8

2008-05-16T02:28:00.000-07:00

EVIL TWIN:
I understand that since the last time we did this you've had some success in the world of freelance journalism? So now what? Do you think you're good or something?

ME:
First of all, thanks, yeah, I have had a bit of success. I sold a story on monday to that science publication 've been writing for – and this was a piece I just put together and sent off without any pitching or sales signals. Always great with a bit of a surprise sale. And then, yesterday, I sold my first radio-documentary to Norwegian public radio. All very exciting – and once again it was sold without any previous arrangements. So yeah, I sort of think I'm good now. I have a bit of confidence about my ability to do stories. Especially in the radio-field. I have done radio for broadcasting before but never on public radio – it feels nice to know that my work meets their standards. But this newfound confidence will undoubtedly fade quite quickly – it is a harsh gig this thing. So what now? We are working on a pretty heavy political thing for radio about the military coup in Fiji and what the junta is doing with the media there. I got some new contacts now at NRK so I hope I can sell that one too. We're also doing an English version for Radio NZ or BBC or whoever wants it. Now, that is exciting and a great barrier to breach. And then there's the prostitution story...

EVIL TWIN:
Yeah, I heard about that. You sure that's not just an excuse to visit brothels and meet with hookers on a regular basis?

ME:
Well... I'm actually quite scared of hookers, believe it or not. I feel intimidated by a lady when she has to postpone a meeting because she has a “job” coming up at 1pm... But the story looks interesting and hopefully I'll be able to put together something good for Norwegian media. I want to sell it to a big women's magazine but the last story I sent to them has been with hem for over a month now. No feedback, no nothing, although I cleared t with them before I did it. I dunno what to do. I may try another magazine or newspaper. Maybe one of those weekend-things in one of the tabloids are interested...

EVIL TWIN:
But this prostitution thing... hasn't that story been done to death?

ME:
No, I don't think so. What I'm trying to do is to look at what happens when prostitution is legalised. It seems that not much happens at all, actually. It's still totally socially unacceptable to be a hooker, to buy one is still frowned upon, and most prostitutes are still drug addicts and ive very much on the fringe of society. The only difference seems to be that now when it's legal, the government doesn't care about it anymore. This means that they're not actively working to prevent underage prostitution for example. It's perceived as being OK, when in fact the whole industry is full of crime and abuse.

EVIL TWIN:
So what you're saying is that making it legal doesn't change anything?

ME:
That's right. By legalising it the industry is just swiped under the rug and forgotten about. It is allowed to just grow into whatever it becomes.

EVIL TWIN:
Hmmm... that actually sounds pretty interesting... But how can you write about this with any authority and understanding unless you actually try some of their services? It's not exactly Gonzo, is it? To just “talk” to people and transcribe their comments? What happened to going into the story?

ME:
Well... didn't analyse the platypus genome either, and I managed to get a story published on that. I didn't apologise to the aboriginal people in Australia either. Nor did I set up my own radio station for the LPFM-story for NRK... And I'm not trying to be a Gonzo, really. I love reading it but I don't think it's for me. Maybe in some years when I'm more confident about my writing and journalistic abilities. Right now I'm just trying to get published in a range of publications, make a living, do what I want to do. I really don't think that hanging out with the Mongrel Mob for a year doing an exposé is up my alley at the moment. But perhaps in the future.

EVIL TWIN:
But don't you have to show some balls if you want that “break”? I mean, if you're gonna write something people will remember you have to take some chances, don't you? You can't just pick up the phone and ask people to “explain the situation”?

ME:
True. But I've only been doing this freelance-gig for couple of months and I'm still working on finding my niche too. Right now it looks like radio-documentaries can be my thing. And that can be done with a bit of Gonzo-attitude. For radio you have to “go there”. You can't really do a 15 minute doco with sound clips from phone conversations... You have to do something and “go there”. Radio also has a lot of room for ambience and sound illustrations. I like that. You can paint pretty cool images with sound. Humour, fear, sincerity – all these feelings can be illustrated with sound. I find that fascinating.

EVIL TWIN:
That's just because you can sit in front of your computer and play around with sound effects from that huge library of yours like a geek.

ME:
Yeah, well, I love that stuff, putting together sound montages and skits. But it's also a it boring... After a few months of working from home you do get a bit sick of sitting in front of the screen. What is really fun is to go out there, talk to different people, to conferences, to their weird workplaces, offices, studios and houses, to meet random people with a purpose, you know. Like yesterday I found myself at the Crowne Plaza Hotel in Auckland doing an interview with the former vice president of Fiji, the dude who was toppled by the military coup in 06, and he spoke really frankly, totally straight forward – exactly what I wanted. I met two cool chicks from a pacific radio station, I shook hands with some Sir who was part of writing the Fijian constitution etc. etc. There's a lot of random things happening. That's what I like about this gig.

EVIL TWIN:
And the free food and drinks at the conferences of course.

ME:
Of course.

RADIO GA-GA

2008-05-13T02:44:00.000-07:00

Hurra!
Jeg solgte akkurat min første radioreportasje til NRK!

Dette er stort. For meg.

Lagde egentlig denne reportasjen uten noe form for signal om salg eller interresse så det er ekstra kult at de bare kjøpte den ut av det blå. Så nå er jeg på godfot med en redaktør for et show der og jeg fikk også noen andre nummere og e-poster til andre redaktører for mer heavy og politisk stoff.

Prisen er ikke akkurat til å bli millionær av men det går fint. Nå vet jeg i hvert fall at det går an. Den neste radioreportasjen går nok til et annet show. Den er snart ferdig også - regner med å ha all lyden jeg trenger før helgen, og så får vi se hvordan jeg gjør det med redigeringen. Det trenger ikke ta så lang tid. Begynner å få litt peling også siden jeg også redigerer storyene til Svensken - blir bedre og bedre på det her.

Fikk også solgt inn en story til i dag til forskning.no så vi får se når den kommer på trykk. Ting begynner å løsne litt igjen her nede. Nå har det plutselig ikke så mye å si om jeg får den jobben eller ikke - den jeg var i intervjuer til forrige uke Frilansing er forferdelig spennende. Spesielt nå som jeg plutselig har to medier å jobbe med :)

FIJIFEATURE/RADIOROT/TILFELDIGHETSTING

2008-05-12T22:33:00.000-07:00

Så vi er midt i en story om mediasituasjonen i Fiji. Vi har intervjuet noen key-players og i dag var vi og sjekka ut en Fiji Cultural Festival ved Auckland University. Vi fikk tatt opp litt bra audio, noe sang og commotion som vi kommer til å bruke. Vi intervjuet også visepresidenten i universitetets Fiji-klubb. Et greit intervju.

Men... Det er alltid overraskende for en norsk journalist å høre at folk forsvarer statlig kontroll av media og meninger. Han karen vi intervjuet i dag sa at han ikke støttet de Fijianske militærmyndigheters forsøk på å kneble journalister, men i samme setning sier han at myndighetene gjør dette for å "forhindre panikk og kaos".

Som om en fri presse fører til kaos... Jeg hørte dette argumentet mange ganger da jeg studerte i Malaysia, hvor kontrollen over media er total. Og kanskje er det noe i det?

Det var også fascinerende å høre hvor opptatt denne visepresidenten er av å få frem at denne uroen i Fiji "bare er politisk". Som om politikk er totalt separert fra vanlige folks liv... Men, bor man i et land hvor det er militærkupp hvert femte år så føler man seg kanskje ganske distansert fra politikk.

Jeg er klar over at Fiji er delt opp etter rase. Alt har med rase å gjøre, spesielt politisk. De innfødte krever mer rettigheter enn inderne og kineserne. Europeerne styrer fortsatt showet bak scenen. Men jeg prøver å ikke fokusere så mye på dette i storyen. Allikevel var det det eneste visepresidenten snakket om. Jeg nevnte ikke rase en eneste gang og han svarte noe om rase på alle spørsmålene mine. Kanskje vinkelen min må endres litt...

Vi ringte en fijiansk reporter som holder til her i byen og hørte om et intervju. Hun inviterte oss med på en forelesning som skal holdes om noen dager. En høytstående fijiansk kar skal snakke om mediasituasjonen på Crown Plaza. Forhåpentligvis vil vi få noen gode intervjuer der og med noen andre key players. Dette kan bli en god story.

Nok en gang ser alt ut til å falle på plass. Jeg begynner med en story, fordyper meg og intervjuer nøkkelpersoner og så faller ting på plass - saken blir nyhetsverdig og kilder fører til andre og bedre kilder. Vi begynte denne storyen i går, gjorde hovedintervjuene, og så fant vi ut at det var en kulturfestival for fijianere i dag, og så er det plutselig en konferanse om fijiansk pressefrihet på torsdag... Tilfeldighetene er på min side. Endelig.

NZ: BAN LIFTED ON SUICIDE-BOOK

2008-05-10T19:32:00.000-07:00

So, the ban has been lifted on the Peaceful Pill Handbook by the doctor with the coolest nickname ever, Philip Nitschke, also known as Dr. DEATH(!).

This book breaks down how to kill yourself in a easy, clean, and efficient way. They're even putting out little instruction videos on YouTube, like this one, on how to make a so-called exit bag - a bag that makes it easier to breathe in pure helium gas. And then you die.

Here in NZ the book will carry an 18+ rating and will be sealed so that suicidal folks can't go into the book shop and do some browsing and then go kill themselves.

The so-called pro-life group (who the fuck isn't pro-life, really?) called Right to Life says that the book incites people to commit suicide, that it's telling depressed and mentally unstable people how to end it all. As if people don't know this already? It's not very hard.

For some reason we started talking about autocides yesterday - to jump out in front of a moving car to kill yourself. There was a doctor at the table who said "God, to kill yourself is so damn easy. Even slashing your wrists doesn't hurt."

As far as I know it's pretty rare to put such a hard core rating on a book. I also think it is pretty retarded to believe that a book can incite people to kill themselves. If you really want to do it there are plenty of ways.

VOICE-OVER JOBBING/LETTJENTE PENGER

2008-05-10T03:25:00.000-07:00

I dag tjente jeg de letteste $100 noensinne. Lovlig. Og uten et fnugg av risiko. For et par måneder siden registrerte jeg meg hos et voice-over firma. Hvis de noensinne trenger norske stemmer så er jeg mannen de ringer. I går ringte de.

Så jeg dro ut tl Glen Eden - i tjukkeste suburbia i vest-Auckland - til en rar tysker med en hjemmelagd voice-booth på kontoret sitt. Han gir meg seks sider tekst og ber meg lese det som står med større tekst.

Det er sikkerhetsrutiner og instruksjoner til Shell Aviation. Stemmen min skal bli lagt oppå en film som skal forklare folk hvordan de skal fylle bensin på fly, hva de skal passe på for ikke å skade seg selv eller andre.

Jeg leser teksten. Jeg har gjort mye radio i mitt liv, mye v.o. for film også, så det går forholdsvis knirkefritt. Det var et par avsnitt der jeg måtte lese et par ganger, og det var også noe som var latterlig dårlig skrevet. Det er i det hele tatt vanskeligere å lese noe du ikke har skrevet selv også. Men det tok meg rundt en halv time totalt - lese gjennom hele greia og så høre på det og sjekke at det ikke var noe feil noe sted.

Da jeg var ferdig ga den rare tyskeren meg to $50 sedler og sa at de vanligvis betaler $100 timen - eller for jobben. Ganske bra. Det er en hel haug her i landet. Forhåpentligvis kommer det flere slike jobber fremover.

INTERVIEW WITH SELF ON INTERVIEWS ET. AL/INSOMNIA/HUNTER'S SHOES

2008-05-09T06:48:00.000-07:00

EVIL TWIN:
So, this is the new way of letting off steam, huh? To let your own Evil Twin interview you as if you're a fucking celebrity or something!?

ME:
I don't know if I write to let off steam, but yeah, I thought it would be fun to do an interview like this. There's a first for everything, right? I also just read some Norman Mailer and he did this thing all the time, it seemed to work for him, so why not for me?

EVIL TWIN:
Because Norman Mailer is a fucking celebrity, you moron. He is one of America's most celebrated authors and journalists and it could be argued that you're a pretty pathetic man trying to imitate his style of writing. Anyway. Why this interview form? What exactly is it that you want to talk about?

ME:
I'm not really sure, that's why I chose this form, so that I could just answer your questions.

EVIL TWIN:
All right, here we go. Once again you've just started to type without knowing where you're going with this. We're gonna sit here all night. What the hell are you still doing up anyway?

ME:
I'm up because I have about 300 outstanding issues in my brain this evening. I just sent off an article - waiting for feedback on that one. I sent off a radio doco earlier today - waiting for feedback on that too. I just prompted another editor an an article I wrote about a month ago that he said he would publish but I haven't heard anything. And then there's still another article - the longest one I've ever written - and I'm waiting for the editor to get back to me on that one too.

EVIL TWIN:
Oh, boo-hoo. Poor you. Don't you know that people in offices don't do jack shit on fridays? You've worked in an office, as if you would've read an article right away and provided feedback on a sunny friday in may? Fuck, you wouldn't even be at work on a day like this.

ME:
True. Another reason I can't really sleep is that damn job interview I went to today. I really think I can get this one I just hope I didn't fuck it up.

EVIL TWIN:
Why would you have fucked it up? You've been to a thousand of these damn things, shouldn't you know how to do it by now?

ME:
I'm just not entirely happy about how I answered some of their questions but hopefully they could see that I was a bit nervous. I actually told them that I was nervous too - I said I was a bit nervous because I really want this job.

EVIL TWIN:
Do you think that was a good tactic? Doesn't that seem a bit pussy?

ME:
I dunno... See? This is why I can't sleep this evening. Plus, I had too much coffee earlier when I was trying to finish off that article on social mapping and abused kids.

EVIL TWIN:
Yeah, what's up with that? You're freelancing for chrissake and you write about depressing stuff like that? Why don't you write about something cool?

ME:
Maybe I'm desperate to be taken seriously. Or maybe I just write about whatever pays. I think it's a bit of both. And I actually find some of these things interesting. I'm not really into celebs and sensation-stories, you should know that more than anyone. Like the couple of stories I pitched to that science place just now - one on the decoding of the platypus genome and that other one on those tests done on prison inmates that showed how lack of self-control was a major reason why they got involved in crime - that shit is interesting. I think so anyway.

EVIL TWIN:
Do you REALLY find this shit interesting or do you say you do just to seem smart or something? Wouldn't you rather just smoke drugs and play GTA IV?

ME:
Of course. But I have no drugs, nor an Xbox or Playstation.

EVIL TWIN:
That can all be arranged. Do I sense some "I am a grown up now, I don't do that stuff anymore"-bullshit here?

ME:
Perhaps. And I've never had one of those machines. Do you remember when I installed Civilization 3 or whatever it was on my PC? Fuck, I didn't study for weeks. I get too addicted to games like that. And to drugs. A combination of the two would be a catastrophe for me right now. I have enough problems trying to keep my head straight enough to try and come up with fucking stories and angles.

EVIL TWIN:
I think we should go to bed now, man. It's getting late. But before we do that, what do you have against that whole Hunter S. Thompson Converse campaign? Isn't it cool that some big brand like that actually uses Someone in their ads rather than some skinny kid with bad tattoos? Don't you think bringing the Good Doctor into pop culture in that way will make his work and persona more accessible to the mainstream? Or are you so pretentious that you want to keep this God of journalism out of reach to the general public?

ME:
I just find it a bit offensive to use him like that, with his cigarette and scotch in hand, next to the singer of Green Day. He's dead. He killed himself. For the last couple of decades before he died he was constantly writing about the Death of the American Dream and now he's up there with a kid with bad tattoos, James Dean, and a rapper campaigning for shoes. I just think it's bad taste. In my view he is one of the great writers of the 21st century, not a model. It's true that the campaign may open up some kid's eyes to his genious, but I don't think it's the right way of doing it. I'd rather see that kid watching Fear & Loathing or picking up a copy of Hell's Angels. But maybe I'm just a romantic idiot. Maybe I'm getting old.

EVIL TWIN:
I think you are. You're even talking to yourself now.

HUNTER/CONVERSE/DAMN EDITORS & OTHER EMPLOYERS/PAT BATEMAN

2008-05-09T01:00:00.000-07:00

“They that were full have hired out themselves for bread; and they that were hungry ceased: so that the barren hath born seven; and she that hath many children is waxed feeble.”
Sam, 2, 5

I saw the new Converse campaign today and I can’t fucking believe they’re using a photo of Hunter S. Thompson. What’s next? P.J. O’Rourke in a Diesel ad? Norman Mailer in a Gatorade campaign?

I didn’t know political journalists were such hot marketing vessels. But, what the hell do I know anyway. Nothing. I know nothing.

Just sent off a radio documentary to the public broadcaster in Norway about the low powered radio-thing they’ve got going here in NZ. Pretty interesting stuff. Of course I’m gonna think it’s interesting. I fucking made it. But, according to objective journalistic criteria it also has a certain amount of news value the right amount of depth, and so on and so on. Now buy it pleeeaaase.

Damn editors and other people in power! I just went to The Second Interview(!) for this job that I REALLY want today. God knows if I’ll get it. hope, pray and beg that I’ll get it and I’ll know by the end of next week.

They called from a voice over place today and asked if I could do some stuff tomorrow. It should be easy money - just speak into a mic for half an hour - make $100. If only I could that EVERY half an hour.

I’ll watch some American Psycho now. Just coming up to the scene where Pat Bateman fucks the two prostitutes while watching himself in the mirror. Classic scene. Not as classic as the next one, when they’re all lying in bed, sleeping, and Bateman wakes up and says “do not touch the watch”.

NY ERA I BERNHARDIA/JOBBJAKT/RADIO

2008-05-07T23:30:00.000-07:00

Alt det han gjør, skal lykkes for ham.
Slik er det ikke med de ugudelige.
Sal, 1, 3 & 4

Bernhardia kan være på randen av en ny era nå. Det kan det være forskjellige grunner til. Enten så lander jeg den jobben i morgen som media manager for en enorm internasjonal organisasjon som redder verden eller så lander jeg den ikke. Hvis jeg får den så er en ny era helt klart i gang.

Jeg er så optimist og pessimist på en gang at jeg får vondt i huet. Jeg kan se for meg at jeg får den jobben – og skal jeg dømme ut i fra det første inervjuet så er det nesten bænkers. Jeg klikka skikkelig med sjefen og vi satt og prata i evigheter etter at intervjuet liksom var over. Samtidig så er jeg jo realistisk – jeg har minimalt med lokal erfaring, noe som er dritviktig her i landet. Men jeg krysser fingrene og ber til jobbintervjuguden om nåde. I morgen klokka elleve skal jeg i møte med sjefen igjen – og en IT-kar som er tidligere journalist – og Gud vet hva vi skal prate om. Spennende blir det uansett.

Enten så får jeg solgt den radiodokumentaren jeg har jobbet med de siste dagene eller så blir jeg sittende med den i fanget. Får jeg ikke solgt den så legger jeg bare på engelsk voice over og sender den på stasjonen hvor jeg leser nyheter – men da får jeg ikke betalt.

Hvis ingen av disse tingene går som de “skal” så er jeg kanskje ikke på randen av en ny era, men det føles som om noe er i ferd med å skje her.

Jeg og svensken satte i gang med et nytt prosjekt i går. Vi skal lage en radiodokumentar om situasjonen på Fiji. Jeg har opparbeidet meg noen ganske fete kilder som jeg nesten må få brukt til et eller annet. Vi satser på en engelsk for det lokale markedet – eller for BBC. Jeg tviler på at NRK er interressert i en reportasje om media på Fiji under militærdiktaturet...

Man kan jo begynne å lure på hvorfor i helvete det er slik. Men sånn er det. Jeg må bare innordne meg etter det. Og prøve å pushe konvolutten som det heter.

Det er også gode konkrete nyheter på frilansfronten – jeg har en ny klient! Jeg skriver nå jevnlig for en forskningsportal om research og akademiske greier fra denne siden av verden. Fett for meg som er litt sånn hemmelig akademisk nerd og synes nesten alt er dritinterressant. Det er en dritbra ting å ha i den uendelige porteføljen jeg setter sammen. Gudene vet hva jeg skal bruke denne porteføljen til men den er sikkert grei å ha en dag.

Redaktøren min på radioen her nede prøvde å få meg og svensken inn på en frilanserkonferanse som holdes her i byenn i dag, men det gikk ikke. Ganske døvt, det hadde vært fett å se hva andre frilansere her nede driver med. Men det holdes en Writer's Festival her nede snart og den skal vi inn på. Må sjekke programmet og se om det er noen store internasjonale forfattere som kommer, kanskje jeg kan gjøre en story for det norske markedet også.

Nå sitter jeg på campuset til Auckland Uni og later som om jeg er student. Mye naïve drittunger her som tror verden er deres østers eller hva det heter. Kul atmosfære. Om noen minutter går jeg opp i studio og forbereder dagens tolv-nyheter. Forhåpentligvis er det noen kule stories i dag. Har lyst til å gjøre noen bra intervjuer i dag.

Blir mer og mer komfortabel i studioet for hver dag. Det er dødsnoia å lese morgennyhetene når Mike Havoc, etter tretten tusen kopper kaffe, skriker og kødder i vei, avbryter meg midt i setningene og kommenterer nyhetene mens jeg leser dem. Men han er en kjempegod radiomann. En av de beste i landet.

Fikk en melding av en venninne av kjæresten i går. Hun hørte meg på radioen! Det er like sprøtt hver gang. Jeg vet jo at det sitter tusenvis av folk og hører på men at det er ekte mennesker, som jeg kanskje til og med kjenner, er like overraskende hver gang.

INTERNET/ADAM CURTIS/THE SECOND INTERVIEW

2008-05-05T23:38:00.000-07:00

“There were giants in the earth in those days; and also after that, when the sons of God came in unto the daughters of men, and they bare children to them, the same became mighty men which were of old, men of renown.”
Gen, 6, 4

So fucking internet doesn’t fucking work. Well. What are you gonna do. Guess I’ll have to party like it’s 1989 then.

I think I know why it doesn’t work too. Just as I was reading e-mails ths morning I decided to watch some of Adam Curtis’ The Trap while having breakfast. Now, this documentary is, as far as I know, about how the government divides and conquers its people. Obviously that wasn’t very popular with The Man here in NZ.

In other news… I finished production on a mad track today. I think this one could be a decent banger but due to internet being down no one can hear it at this point except my close neighbours.

I have been invited to Le Zecond Ynterview for that job I went for last week. This is great news. I really, really want that job. Hopefully I won’t look/sound/seem to desperate on friday when I’m meeting with them again.

I always find it hard to keep it cool in job interviews. Obviously I don’t want to kep it too cool – I want them to understand that I want the job. But, then again, I don’t want to seem like I can’t get another job.

Freelancing is going well. I just got another story published. This time in northern Europe’s largest science portal, http://www.forskning.no. This is pretty big for me. It’s the first time I’ve written a story on science and they loved it. That’s what they said anyway. They said it was “well written”. I know this doesn’t really mean that I’m the new Capote or Faulkner since the person who said it was a scientist, but it’s still nice to hear.

Yup internet is back up. I’m having soup for dinner.

REAL MEN/HOMOPHOBICS ARE THE REAL FAGGOTS

2008-05-04T18:39:00.000-07:00

And the Lord God formed man of the dust of the ground, and breathed into his nostrils the breath of life; and man became a living soul.

Rev, 2, 7

So another so-called Real Man is worried that his fellow country men has turned into a bunch of moisturizing-wearing, pink shirt-donning faggots. This time it's Aussie rugby legend Mal Malinga who, in a fit of retardendess, says that Australian men should be ashamed of themselves.

"Whatever happened to all the real men in Australia?" he asks.

I dunno Mal, but they sure as hell didn't become spokesmen for Kirks Brewed Ginger Beer, like you did.

I always find it hilarious and pathetic when Real Men try to tell us all how we're supposed to live our lives. And what does the bitter old rugby legend, now ginger beer spokesman, Mal Malinga base this shit on? On anecdotal evidence. Well... There's certainly enough anecdotal evidence out there to say that people like him - the Real Men - are the REAL faggots. We all know what goes on the ass-slapping locker rooms, man.

I've been there. It's fucking gay, that's what it is. When so-called Real Men go out to have a good time you can be certain that you'll get mooned, someone will take their shirt off, they'll joke around with nakedness, gay shit and intimacy.

Homophobics are they gayest guys around. I base this on anecdotal evidence and hanging out with engineering students during my university years.

Anyway, here's a list of things any man should be able to do, according to Popular Mechanics. I've put an X next to the ones I can do myself.

1. Patch a radiator hose
2. Protect your computer X
3. Rescue a boater who has capsized X
4. Frame a wall
5. Retouch digital photos X
6. Back up a trailer
7. Build a campfire X
8. Fix a dead outlet
9. Navigate with a map and compass X
10. Use a torque wrench
11. Sharpen a knife X
12. Perform CPR X
13. Fillet a fish X
14. Manoeuvre a car out of a skid
15. Get a car unstuck
16. Back up data X
17. Paint a room X
18. Mix concrete
19. Clean a bolt-action rifle X
20. Change oil and filter
21. Hook up an HDTV X
22. Bleed brakes
23. Paddle a canoe X
24. Fix a bike flat X
25. Extend your wireless network X

That's pretty good, I reckon. I don't have a license nor a car, so forgive me if I don't know all the car-shit. But at least I know how to clean a gun.

There's nothing in there about how to please a woman. I can do that too.

GTA IV/CONSERVATIVE KIDS

2008-05-02T23:25:00.000-07:00

Come, let Us go down and there confuse their language, that they may not understand one another’s speech.
Gen, 11, 7

Oh, my God! Or OMG as they say. What's the fuzz about GTA4 again? That it's a violent video game? Fuck, didn't we have discussions when GTA1, 2, 3 and when ALL the damn games in between came as well!?

Well, it's a violent video game... And that's it... Now move on. Parents are gonna buy it for their kids, but some parents also lock their kids up in their cellar for 24 years, rape them, and threaten to gas them if they squeal.

Some parents give their kids drugs. Some don't give their kids anything. Fuck, I even saw one of those white-trash moms on the bus here the other day with a pram - in it sat a fat little baby eating lollipops and shit. The kid was probably one year old and had rotten teeth before they've even grown out.

So should we ban fucking lollipops!? No. Parents buying GTA4 for their 8 year olds is not a reason to ban the game. That doesn't even make sense. Parents are retards, like most people. Get used to it.

And so fucking what if they buy it to their kids anyway!? There's no established link between violent games/movies/music and actual violence and aggression. Whatsoever. None. NO LINK. Researchers and fucking professors in behavioral psychology and all kinds of nerds have been trying to prove this a thousand times. They can't.

I used to work as a media teacher at a high school. Every now and then I tried to pick the students' brain a little bit and make them think just a tiny little bit. So one day, while doing a course on censorship in media, I asked them what they thought about porn on TV all day, violence in movies etc. etc. I tried to make them think about where the buck should stop.

They were ultra-conservatives. They seemed to think that people couldn't think for themselves at all. I tried to tell them that, if I wanted to, shouldn't I be allowed to watch porn/violence/play violent computer games etc. as long as it doesn't hurt anyone?

They hadn't really thought about it that way. They're so used to having a government choosing what they can watch/play and not that they had lost faith in grown ups' right to choose for themselves and their children.

Quite scary, if you ask me. Kids nowadays expect the government to screen everything, ban shit, tell you what to do.

They think that everyone is dumber and more easily affected by violence than themselves. You know, oh, I'm not really affected by video games, but it should still be a rating on them.

I asked them whether that's not pretty damn condescending, to think that everyone is more stupid than you are. I don't know if they agreed... I thought young people were supposed to be all radical but the ones I taught were fucking conservatives. I suppose that's what living in the world's wealthiest social democracy does to you.

HATE/HILLARY/SO YOU THINK YOU CAN DANCE?/CANNED SCREAMING

2008-05-02T05:11:00.000-07:00

And I gave her space to repent of her fornication; and she repented not.
Rev, 2, 21

Fuck, I hate it when hosts on shows like So You Think You can Dance end their sentences by speaking slower and s-l-o-w-e-r and louder and LOUDER, because they know they are getting a massive applause. Hillary Clinton does it too. A lot. I fucking hate it.

How hard can it possibly be to get 10.000 sugar high eleven-year-olds to scream when you hold up a sign that says SCREAM NOW!!!!! And also after an hour of indoctrination into the antics of “how to behave as an audience on TV” with free lollies and coke for everyone.

It’s about as hard as it is to get 10.000 democrats to scream when you put 30.000 watts of lights in their face, a million white pigeons, two thousand american flags, and you stand on a stage with people of ALL RACES AND CREEDS behind you and then you end your sentence with “We’ll get there by staying and fighting and s-t-a-n-d-i-n-g u-p FOR WHAT WE B-E-L-I-E-V-E I-N!!!”

It’s like a fucking canned laughter. No, it’s worse, actually. Canned laugter is just canned laughter. The applause on So You Think You can Dance and Hillary Clinton’s campaign trail is supposed to be so fucking EPIC. Every single time. Every little fucking insignificant and braindead thing like a dance by REESE(!), like who the fuck IS Reese!? Or a sentence that sounds like it’s taken out of Tony Robbins’ shit, so insanely uninspiring and cliché, and Hillary stands there in her ugly-as red pant-suit and 10.000 people just fucking SSCCCRRRREEEEEAAAAAAMMM!!!!!!!!!!!!!!!!

Why do they scream? Because they’re supposed to, that’s why.

JOBBINTERVJU/RADIO/SVENSKEN SCORER

2008-04-30T23:51:00.000-07:00

Jeg vil at dere skal vite, mine søsken, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men jeg er blitt hindret helt til nå. For jeg ville gjerne høste frukter også hos dere, som blant de andre folkeslagene.

Paulus´ Brev til Romerne 1, 13

Dagen i dag har vært usedvanlig produktiv og oppløftende. Startet dagen med et møte med en verdensomspennende organisasjon som jobber mot barneporno, barneprostitusjon og trafficking. De trenger en mediaperson her i Auckland. Forhåpentlig kan jeg bli den personen. Jeg besto den første testen - et intenst møte med en vanvittig engasjert og inspirerende kvinne. Vi kom godt overens, lo litt også, snakket om alt mellom himmel og jord og brukte mye lenger tid en vi skulle. Det er alltid et godt tegn.

Neste skritt er et møte med en kar som styrer med datagreiene - systemet som blokkerer barnepornosider på nettet og videresender overgripernes addresser til myndighetene. Han er visst tidligere journalist og vi kommer sikkert til å ha en bra samtale. Har troen på den jobben her. Men det har jeg hver gang. Får jeg ikke jobben så har jeg i hvert fall en utrolig god kilde for en eventuelt story om barneporno eller prostitusjon her i landet.

Har jobbet med en radiostory i dag. Mye klipping og tenking. Blir nok en bra story det her. Vi har mye bra lyd og artige vinkler vi kan velge i. Skal sette i gang med en lydmontasje i kveld. Skal eksperimenere litt. Bruse litt med fjærene, om du vil. Skal ta opp voice overs for min gode svenske kollega på lørdag og så er det salg. Forhåpentligvis får vi den ut et eller annet sted. Tre land - tre forskjellige stories - men basert på de samme intervjuene. Litt dodgy kanskje, men det kan funke. Har lyst til å få det på lufta her i NZ og. Ikke gratis... Begynner å bli smålei veldedighetsjournalistikk. If all else fails så blir det sendt på Aucklands studentradio. Den norske biten får jeg forhåpentligvis ut på NRK. Vi får se... Spennende er det uansett.

Svensken fikk solgt en gigantisk story om graffiti til landets største tabloid så han gikk rundt på skyer i hele dag. Artig. Det var visst noen problemer i jusbiten da han jo hang med taggere som faktisk trespassa inn i en yard for å male men det gikk fint til slutt. Han fikk en god pris og får også mange bilder på trykk. De sa han får seks sider i helgemagasinet. Det er stort. Så stort at han måtte ut og løpe i dag tidlig.

FERIE/NORMAN MAILER

2008-04-26T22:18:00.000-07:00

''NORMAN MAILER is one of the most exciting and original talents writing in America today.''

Jeg tror det var denne setningen som fikk meg til å prøve meg som frilanser. Jeg leste en samling tekster av Mailer, etter å ha kommet over navnet hans i andre bøker i en årrekke, og satt igjen med en kjedelig smak i munnen. Jeg forventet noe rått, noe spennende, noe nyskapende og noe exciting and original selvfølgelig.

Og jeg synes ikke jeg fant det. I dag kjøpte jeg en Norman Mailer bok til for $2 i en second hand book shop i Whangarei. Nok en gang gikk jeg for en artikkelsamling i stedet for en roman. Ved første øyekast ser også denne ut som pretensiøst bullshit fra en kar som er desperat etter å virke smartere enn leserne sine. Men det er bare førsteinntrykket.

Kanskje han virkelig er mye smartere enn meg. For de setningene han skriver henger ikke på greip med hva han prøver å si i intervuer. Han påstår å være en av de forfatterne som hele tiden er på søken etter en eller annen Sannhet. Derfor lurer jeg på hvorfor han gjemmer sannheten bort i idiotiske og kompliserte vendinger.

Nei, da foretrekker jeg heller Kerouac. Jeg leser On The Road igjen på denne lille helgeturen vår.Vi kom akkurat frem til huset i Tutukaka, i Whale Bay for å være nøyaktig. Det er utrolig vakkert her og været er svært dramatisk. Vi sov i en campinvogn i Leigh i går, rett ved Goat Island. Kjempekoselig sted hvor vi hang sammen med de andre kæmperne rundt bålet og drakk vin før vi la oss.

FORSKNING.NO/IDÉER/INSPIRASJON/TWITTER

2008-04-24T05:09:00.000-07:00

Menneskene er som et pust; menneskebarna svikter; på vektskålen vipper de opp, de er alle lettere enn luft.
Sal, 62, 10

Fant akkurat ut at forskning.no er et sted jeg kan tenke meg å skrive litt for. Jeg introduserte meg akkurat via e-post så vi får se hvordan det går.

For jeg interresserer meg for forskning, og har et bra kontaktnettverk blant akademiske nerder her nede i Oseania. Så hvis dette nettstedet betaler greit så blir det nok litt skriving, ja.

Kanskje om doktogradstudenten som fant ut en måte han kan bruke nanoteknologi og stamceller til å gjenoppbygge ødelagte nerveceller? Latterlig interressant, selvfølgelig. Synes jeg.

Eller en story om hvordan forskere har testet luktesansen til australske vietnamveteraner og har funnet ut at de fortsatt lider kraftig av posttraumatisk stress. Nok en vanvittig spennende story, spør du meg.

Det skjer mye kult rundt omkring i nerdekretser. Og jeg kan skrive om det her. Så lenge noen gidder å betale for det. Så folder vi hendene og ber til redaktørguden...

Har oppdaget at Twitter faktisk kan være ganske nyttig. Brukte faktisk Facebook litt til networking også en periode, men gjennom Twitter kan jeg faktisk få med meg ting jeg ikke ville visst om ellers. Det kommer selvfølgelig helt an på hvem jeg velger å følge.

Mye nettnerder på Twitter, selvfølgelig, og jeg er ikke så forbanna interressert i webteknologi og nerdeapplikasjoner. Men det er også mye mediefolk der - journalister og redaktører jeg kan følge. Det er inspirerende å følge med på hva folk driver med, hva de leser og jobber med. Kanskje noen synes det om mine twitteringer og... Hva vet jeg...

LAPPEN!/FRILANSPOLITIKK/LAMME VETERANER

2008-04-20T18:54:00.000-07:00

Jeg vet om dine gjerninger, ditt arbeid og din utholdenhet. Jeg vet også at du ikke kan tåle de onde.
Åp, 2,2

Så jeg besto teoriprøven! Første steg til å bli et fullt mobilt menneske er tatt. Om tre måneder kan jeg kjøre bil alene. Før det må jeg ta noen kjøretimer, vente de obligatoriske tre månedene og ta en kjøreprøve. Da har jeg såkalt restricted license. Den må jeg ha i seks måneder, før jeg så tar et defensive driving course. Da har jeg lappen. Det koster meg 2-3000 til sammen. Samme for motorsykkellappen. Jeg føler at jeg også må ta den mens jeg er i gang. Har vedig lyst til å kunne dra på motorsykkeltur med broren min. Han betaler i disse dager rundt 20.000 for sin sykkellapp. Jeg kommer til å få juling hvis jeg ikke tar den her nede når det er så billig.

Nå sitter jeg på en kafé og venter på kjæresten. Vi skal ha en liten lunch før jeg må komme meg hjem og skrive litt. Jeg skrøyt på meg en story til Klassekampen her om dagen og må nesten holde momentumet oppe nå som jeg endelig har fått oppmerksomheten deres. Ikke lett i den avisa der. De har ignorert meg lenge nok nå.

Nå har jeg vært her i NZ i fire måneder. Tiden har gått latterlig fort. Er glad for at jeg bestemte meg for frilanstilværelsen selv om det er tøft innimellom. Jeg har fått stories på trykk de stedene jeg satte meg som mål og jeg leser nå nyheter ved en lokal radiostasjon. Jeg har endelig møtt en kar som er i samme situasjon som meg så jeg har fått meg en kollega. Jeg er på vei til å få lappen og jeg er ennå ikke blakk. Ikke dårlig. Jeg må si tiden her så langt har vært en suksess.

Men det har selvfølgelig ikke gått sånn som jeg trodde. NZ er som andre land, de liker ikke utlendinger. Jeg hadde litt mer tro på folk her, i og med at er et land av innvandrere, sånn som USA, men har du brun hud eller for mange Jer i navnet ditt så kommer du ikke langt før du har jobbet her noen år. Det er trist, men sånn er det. De eneste utlendingene som gjør det virkelig bra her er de fra The Motherland Storbritannia – de glir inn overalt. Amerikanere og, men ikke så lett som engelskmennene. Jeg var kanskje naiv da jeg kom ned hit og trodde at årevis som medialærer, teksforfatter og selger kunne sikre meg en god jobb. Men jeg prøver fortsatt.

Et vennepar av oss fra India sliter og. De er brune i huden. Da hjelper det ikke om du har hatt en seniorstilling i reklamebyråer og de største klientene i verden, med kontoer som er større enn noe de har her i landet. Det hjelper ikke om du har hatt hauger av folk under deg og ansvar for millioner av dollar i ti år. Folk spør deg fortsatt på jobbintervjuet hva slags karakterer du fikk på videregående. Og så ansetter de en 21 år gammel engelskmann i stedet.

De fortalte meg at de måtte gå over fem år tilbake i tid karrieremessig. Det er trist. De har så mye kompetanse begge to, fra reklamebransjen, men det hjelper ikke, for de er brune i huden. Velkommen til verden, liksom. Utrolig idiotisk men sant.

Fikk en e-post til av en kar i Aftenposten her om dagen forresten. Han virket nesten flau over det faktum at avisa hans ikke kjøper frilansstoff. Vi har så liten plass, sa han, at de så vidt kan trykke det de fast ansatte skriver. De foretrekker derfor selvfølgelig artikler skrevet av kjendiser/høyt profilerte skribenter. Problemet er selvfølgelig at de fleste av disse høyt profilerte skribentene bare dasser frem og tilbake mellom Ullevaal Hageby og Teatercaféen. Få av dem befinner seg i en annen del av verden hvor de har mulighet til å finne noen stories som folk ikke har hørt før. Istedet sitter de i leiligheten sin og skriver synsesaker om tidens ånd. Latterlige greier. Men sånn er det.

Nei, da skriver jeg heller for dameblader. De kjøper det du skriver, hvis det er en god story med bra bilder. Det er sånn det skal være. Bare fordi du heter et eller annet og har snårta dop med Johan Olav Koss på Smuget på nittitallet så er ikke artiklene dine nødvendigvis bedre. Tror jeg.

Nei, da skriver jeg heller for kommunist/bonde/dame og kristenaviser og blader. Det virker som om situasjonen i Sverige er annerledes. Min nyoppdagede kollega er i ferd med å selge en artikkel om grafitti til den største tabloiden der. Klarer ikke helt å se for meg VG gjøre det samme. Jeg tror ikke VG kjøper saker i det hele tatt, jeg. Ikke Dagbladet heller. Det er forsåvidt greit for meg, men det er ganske trist at disse store avisene ikke satser litt på kule artikler fra unge, gode skribenter. De satser heller på tilslørt reklame for dataspill og dritt – den årlige SKUP-vinnende gravesaken om et eller annet gjøres selvfølgelig av de to eneste ordentlige journalistene på huset. Resten av blekka fylles opp med billig dritt, kriminaljournalistikk, rampelys og saksede utenrikssaker.

Jeg nekter å tro at det er dette her folk vil ha. Folk er ikke så dumme. Det er et behov for gode saker om interressant stoff. Håper jeg. Det er også et behov for profesjonelle skribenter. Blogging er greit, men de aller fleste er elendige og ingen leser dem allikevel. Trist men sant.

NORSKE JOURNALISTER ER MARXISTER/FORBANNARE KOMMUNISTER

2008-04-20T01:52:00.000-07:00

Skriv derfor ned det du har sett, det som er nå, og det som skal komme heretter.
Åp, 1, 19

Spennende tider i norsk journalistikk. SKUP-prisen gikk av stabelen her om dagen, noen vant og noen tapte. Jeg leste et par metoderapporter og ble veldig inspirert. Spesielt imponert over drosje-saken til Aftenposten.

Men det er ikke alle journalister som gliser. De to fra Dagens Næringsliv som saksøkes av han milliardæren stresser kanskje litt om dagen. Redaktøren stresser nok og, og til og med fotografen er saksøkt.

Så nettdebattene er i full gang. Aftenposten kjører på med en debatt om journalister bare soler seg i sin egen glans eller om SKUP-prisen faktisk oppfordrer til bedre journalistikk. Ganske hjernedøde innlegg. De som skriver at nei, alle journalister er venstrevridde feminister med en eller annen syk og miljøvennlig agenda har tydeligvis ikke lest metoderapportene.

Men journalister er kanskje venstrevridde... Jeg veit ikke... Jeg er norsk journalist og er ikke spesielt venstrevridd. Ikke spesielt høyrevridd heller, men det er kanskje ikke så rart at de fleste norske journalister er venstrevridde når de aller fleste nordmenn er venstrevridde også.

Dessuten defineres ofte venstrevridd, i denne sammenheng, som alt fra AP og utover. I et land som Norge er ikke AP særlig langt ute til venstre. Synes jeg. Det er stor forskjell på RV og AP.

WHEN YOU´RE A STRANGER, PEOPLE ARE STRANGE

2008-04-17T13:39:00.000-07:00

Sitter på Starbucks i K-Road og hører på en kar som leser høyt fra business-sidene i NZ Herald. Før hver eneste setning sier han allegedly. Han mener at hver eneste story er en konspirasjon. Etter hvert avsnitt kommer en tirade om hvordan Myndighetene jobber mot folkets interresser.

Det er tydelig at mannen har psykiske problemer. Han tror sikkert at jeg sitter her og fører logg over oppførselen hans eller noe. Ikke så langt unna sannheten, faktisk...

Nå lo han. Han leser en artikkel om legemiddelindustrien og er midt i en proklamasjon om hvordan alle er på medikamenter – og at de ikke engang virker. Alle er på piller mot eller for et eller annet, sier han. Depresjon, mani, forskjellige fobier osv. Men, sier han, de fleste av disse er jo bare vanlige innadvendte mennesker. Hvorfor er de på piller?

Jo, sier han, så legemiddelindustrien kan tjene seg feite – så legene skal ha noe å gjøre, så folk skal tro at noe gjøres med psykiske problemer.

Han later som om han snakker til den stakkars lille jenta som står bakdisken. Egentlig sitter han og snakker til seg selv.

Han har sikkert rett, det er det verste. Men konspirasjonene i samfunnet vårt er dessverre av den art at hvis man finner ut av de – snakker høyt om dem til seg selv på Starbucks for eksempel, så har det ingen verdens ting å si. Det kommer ingen menn i hvite frakker og tar deg med til en øde åker utenfor byen og skyter deg. Ingen stenger deg inne i en institusjon sammen med de andre som har Sett Lyset. Folk bare driter i det. Ja ja tenker folk. Det er jo NOE i det han sier, men herregud... kom igjen, liskom. Drit i det nå stikker vi hjem og ser på American Idol.

Det er ikke lett å være gal om dagen. Man får kanskje ikke så mye oppmerksomhet som man håper på, eller trenger. I tillegg så sitter det jo faktisk, i dette tilfellet, en kar i andre enden av lokalet og noterer ned hva han sier.

Paranoid? Nei, faktisk ikke. Han sluttet akkurat å snakke til seg selv. Kanskje fordi The Doors´ ¨people are strangers¨ kom på. When you are strange osv. Men han liker ikke denne sangen. Han gikk akkurat bort til jenta bak disken og ba henne om å spille en annen sang. Jeg har aldri likt denne sangen, sier han. Kanskje ikke så rart.

Sangen satte i hver fall en stopper for høytlesningen hans. Nå sitter han med hodet i hendene og tenker. På et eller annet.

SKIFTER TAKTIKK NÅ/DESPERASJON OG FORTVILELSE/WI-FI HOTSPOTS OG ASUS EEE

2008-04-16T14:05:00.000-07:00

Så det ser ut som om jeg må endre taktikken min. Jeg har prøvd å pitche stories rundt omkring sånn at jeg kan få et slags lys i enden av tunnellen før jeg begynner. Men redaktører vil ha noe håndfast.

Og noe håndfast skal de faen meg få. Jeg har tre gode artikler på tegnebordet. De skal alle være ferdig i starten av neste uke. Vi får se hvordan det går...

Jeg sjekka ut Auckland City Library i går og det var i det hele tatt ganske elendig. Men noen OK arbeidsstasjoner der så jeg kommer nok til å henge der litt uansett. Også har de enn vegg full av rare magasiner som kan gi meg litt idéer til stories og vinklinger.

Nå sitter jeg på en café i Lorne Street hvor de gir meg en times wi-fi tilgang for en kopp kaffe. Ganske handy. Skal på radioen om en times tid og lese nyheter.

NY STORY/NY LAPTOP/NY ÅRSTID/FORSOVING...

2008-04-15T14:07:00.000-07:00

"Hor, all slags urenhet og grådighet må det ikke engang være tale om hos dere. Slikt sømmer seg ikke for hellige. Rå ord, tåpelig tale og grovt snakk er også upassende."
Ef 5, 3 & 4

Så nå var det det å finne på en ny story... Han ene redaktøren min blir aldri fornøyd, så jeg sitter her og reviderer en story om og om igjen. Men den er straks ferdig. Den om vold i hjemmet sendte jeg av gårde i går kveld, men den kommer nok tilbake den og.

Men jeg trenger noe nytt. Noe som er FETT. Dette kan egentlig være hva som helst så lenge det er interressant. Og nesten alt er jo interressant. Det er bare det å finne ut hva helvete det skal være...

Jeg skal bruke morgenen i dag til å lese økonomiske aviser fra NZ og Australia. Forhåpentligvis finner jeg et eller annet jeg an pitche til noen Norske aviser og lage en feature ut av. Hvis ikke... Ja, så blir det den om Den Moderne Pakistanske Kvinnen som jeg har gått gravid med en ukes tid.

Det kan jo være en kul story det... Men av en eller annen grunn virker den ikke SUPERspennende akkurat i dag. Jeg får se. Litt research kan jo ikke skade.

Fikk akkurat en e-post fra Aftenposten som sier at "dette er dessverre ikke stoff vi prioriterer å kjøpe inn nå". Etter hva jeg har skjønt så kjøper ikke Aftenposten noe i det hele tatt, men det er jo lov å prøve, tenkte jeg.

Ja, så jeg kjøpte meg ny laptop her om dagen. Den uvirkelig lille Asus Eee-PCen. Den er helt genial, spør du meg. Planen er å ta den med meg til Hvor Som Helst og skrive der. Prøvde i går, men det regnet hardcore så min Hvor Som Helst ble til caféen ved siden av huset mitt. I dag blir oppdagelsesferden forhåpentligvis litt mer utfordrende.

Og så forsov jeg meg i dag, til morgennyhetene. Rakk ingen verdens ting. Sov gjennom hele greia. Heldigvis har de en svenske som kommer inn sammen med meg som kunne gjøre det i dag, men herregud... Jeg sov så dårlig i natt, av en eller annen grunn, så da vekkerklokka ringte i dag så sov jeg som en stein og våkna ikke før tre timer etter. Og da var jo morgennyhetene ferdige.

Men jeg føler meg ikke SÅ skyldig. Dette er første gang jeg har forsovet meg på fire måneder. Og det til en jobb som begynner klokka 6 om morgenen. Ganske bra spør du meg. Men sitter allikevel med en flau smak i kjeften i dag. Kjedelig å forsove seg... jeg føler meg så skyldig...

ENDA EN ELLER ANNEN IDEALIST FUCKER OPP/TULLING TROR VERDEN ER HARMONISK

2008-04-12T17:09:00.000-07:00

Jepp, enda en måtte gi opp. Giuseppina Pasqualino di Marineo, kunstner fra Italia, ble funnet drept i Tyrkia. Hun skulle promotere verdensfred ved å haike til Midtøsten i brudekjole.

Vel... Nå har vel ikke haiking til Midtøsten i brudekjole så mye med verdensfred å gjøre... Noen må ha misforstått henne. Eller kanskje de bare dreit i det og drepte henne for det. Ikke vet jeg. Jeg vet bare at jeg synes det er latterlig å promotere verdensfred ved å haike til Midtøsten i brudekjole. Jeg må innrømme at jeg også synes det er litt ironisk når en som promoterer verdensfred (på en latterlig måte) blir drept.

Det blir som å redde Tibet/Burma/Nepal ved å ha på seg t-skjorter i forskjellige farger. Det har ingenting med saken å gjøre. Burmesere merker ikke om du har på deg rød trøye. En spinnvill Tyrker med mord i blikket merker ikke at du haiker for verdensfred heller.

Men det er klart det er "trist" når noen dør. Samtidig blir jeg kvalm når folk "gjør sitt", når "sitt" er å haike i brudekjole, ta på seg rød trøye eller å gå rundt med plastikkarmbånd mot fattigdom.

For noen uker siden lo jeg også fælt. Da var det en idiotisk engelskmann som satte i gang med sin "jeg-skal-gå-til-India-uten-noen-penger-for-å-vise-min- misnøye-med-kapitalistsystemet"-marsj. Denne idealisten kom til Frankrike. Nabolandet. Han fant da ut at han ikke snakket Fransk, at folk trodde han var en tigger og at ingen var interressert i å hjelpe tiggere. Det er derfor de er tiggere.

Så han måtte dra hjem igjen.

Verden var ikke det stedet han trodde - et sted hvor folk er ute etter å hjelpe hverandre, et i bunn og grunn harmonisk sted hvor mennesker lever i kjærlighet og sukkerspinn, hvor drømmen er drept av multinasjonale selskaper og sentralbanker, men hvor folk higer etter å styrte pengefascistene og å gi hverandre ting gratis.

Nei. Verden er ikke slik.

Verden er heller ikke slik at sterke overbevisninger nødvendigvis hjelper. Selv om du har aldri så "rett", moralsk sett. Man kan heller ikke ta på seg Palestinaskjerfet og demonstrere "mot krig" et sted hvor det ER KRIG, sånn som SU-lederen gjorde i fjor.

Å bli overrasket og forferdet over å bli skutt på i en krigssone er som å ringe snuten og melde om "mistenkelig adferd" i spøkelseshuset på Tusenfryd.

Nok om det. Folk er naive, verden er komplisert.

KINA/KINA/KINA/KINA/KINA/KINA/KINA

2008-04-06T05:05:00.000-07:00

«Far er gammel, og det fins ikke en mann her i landet som kan ha omgang med oss på vanlig vis. Kom, la oss gi far vin å drikke og ligge med ham, så vi kan holde ætten oppe ved ham!»
Første Mosebok 19, 31 & 32

Prøver å hjernevaske redaktører rundt i Norges land til å kjøpe en artikkel om Kina som IKKE handler om slukking av fakler og elitesoldater i joggedresser eller om Tibet. Men det er ikke lett. Artikkelen kan bli bra og, det er det verste. Men jeg tør ikke å sette i gang med den (reise rundt, arrangere intervjuer med politikere/handelsfolk/innvandrere osv./racke opp en gigantisk telefonregning etc.) uten at jeg i det minste har noen signaler om mulig kjøp.

For det skjer spennende ting i forhold til Kina. New Zealand signerte en frihandelsavtale med de nå på mandag - en avtale som kan ha enorme ringvirkninger for New Zealands økonomi. Avtalen er selvfølgelig kraftig kritisert. Mest fordi den ikke er god nok, og noen politiske partier (NZ First, Maoripartiet og Green Party) vil ikke være med på kalaset, men det stopper ikke parlamentet fra å få den gjennom. Avtalen er signert, nå må den bare gjennom byråkratiet her nede og den stemmes frem i parlamentet neste uke.

Australias statsminister Kevin Rudd var i Kina her om dagen og holdt tale. Han er den første vestlige statsleder noensinne til å holde en tale til Kinesiske myndigheter PÅ KINESISK. Rudd er tidligere diplomat og har jobbet mange år i Beijing. Han snakker flytende Kinesisk, noe som ses på som enormt viktig for utviklingen av Australias forhold til Kina.

Men... han hadde baller nok til å kritisere Kinas politikk i Tibet. PÅ KINESISK. Dette har selvfølgelig latterlig mye mer slagkraft enn en eller annen venstrepolitiker som pjatter om onde Kina på en eller annen statskanal på andre siden av jorda. Ganske spennende.

Men vil redaktører kjøpe storyen? Tiden vil vise. Følg med i neste episode av SJORNALISTEN.

VOLD I HJEMMET/HERREGUD FOR EN STORY/DRØYE GREIER

2008-04-06T04:03:00.000-07:00

Abram sa til Sarai: «Du rår selv over trellkvinnen din. Gjør med henne som du synes.» Og Sarai var hard mot henne, så hun rømte sin vei.
Første Mosebok, 16, 6

Har akkurat sittet her og lyttet til og transkribert et intervju jeg har gjort med en kvinne som så moren sin bli sparket til døde av faren sin. Noen mennesker går ut i helgen, drikker seg drita, har one-night-stands, spiser E'er og koser seg. Men ikke jeg. Jeg skriver en artikkel om vold i hjemmet.

Har lest mye sjukt i denne researchfasen. Mange tror faktisk at de har en slags rett & plikt til å banke barna sine eller damene sine. Ethvert lovforslag som prøver å hindre dette blir kraftig motarbeidet av interesseorganisasjoner som mener at "joda, vi må da få lov til å slå barna våre hvis de gjør noe galt!" Ganske sprøtt, spør du meg. Jeg skjønner jo hva de mener... Jeg fikk et par ørefiker som barn jeg og, men det er merkelig at noe sånt må lovfestes. På den annen side så skjønner jeg jo også at folk er i mot en så kraftig statlig invadering av folks privatliv.

Men mange mener jo også at dette ikke er et problem bare i folks private sfære. Det er et politisk og kulturelt problem som må gjøres noe med. Barn som blir slått av foreldrene sine skal visst ha storre sjanse for å slå sine barn igjen, og dette er en ond sirkel som må stoppes, sier folk.

Utrolig heavy greier. Men det blir en bra artikkel, tror jeg. Må ta noen bilder en dag, intervjue noen "eksperter" så tror jeg den storyen her er i ferd med å bli ferdig. Er ganske så avhengig av å få den her på trykk da bladet jeg skriver den for betaler dritbra, og jeg har brukt ganske mye tid på den allerede.

Må ut og snakke med noen som jobber på krisesentere også. Gleder meg ikke akkurat til den delen heller. Det var kanskje ikke det her jeg så for meg da jeg valgte å bli frilanser, men man skriver jo det som folk vil ha. Det er i hvert fall et viktig tema og jeg skriver heller om mishandling av kvinner og barn enn om Aylar eller Farmen.

Har ikke fått noe feedback på den finansstoryen jeg pitchet på fredagskvelden. Håper jeg hører noe i morgen. Jeg har lyst på den. Økonomisk journalistikk er moro. Mer moro enn vold-i-hjemmet-journalistikk i hvert fall.

OOPS.../DAGBLADET BETALER TERRORSIKTET FOR STORY

2008-04-05T04:30:00.000-07:00

Jeg vet om dine gjerninger. Du har navn av å leve, men du er død. Våkn opp og styrk det som er igjen, og som holder på å dø! For jeg har funnet at dine gjerninger ikke holder mål i min Guds øyne.
Johannes' Åpenbaring, 3, 1 & 2

Norges dårligste avis driter seg loddrett ut i dag. NRK, en av de eneste institusjonene i landet som fortsatt driver med "journalistikk", har fått tak i "dokumentasjon" (sikkert kontoutskriftene) som viser at en av terrorsiktede Bhattis medtiltalte har fått "Lønn fra Dagbladet AS" for å gi dem et lydbåndopptak av en samtale han hadde med PST.

Dette er ganske heavy greier... Spesielt for Dagbladet, som også har vært mistenkt for å ha betalt for opplysninger i forbindelse med Munch-saken.

Vær Varsom-plakaten, som liksom skal være kjørereglene til oss journalister, sier at man som hovedregel ikke skal betale kilder for informasjon. Dette er ikke et "prinsipp" som man skal ta lett på. Dette er et av hovedprinsippene bak begrepet "fri presse". Å betale for informasjon betyr at man påvirker informasjonen man får.

Saken omtales selvfølgelig i landets medier. Hegnar.no, DN og VG fråtser i saken. De gjør jobben sin. Kan ikke finne noe hos Aftenposten, men det kommer nok.

Dagbladet sliter med å bortforklare den her. Under rettsaken mot Bhatti og de andre har det kommet frem at en journalist fra Dagbladet har hatt et nært forhold til de terrorsiktede. Hva i helvete betyr et "nært forhold" lurer jeg på, men det betyr vel at de i alle fall snakket om ting som ikke hadde med journalistikk å gjøre.

For Dagbladets redaktør er dette "helt naturlig". Hun hevder at de betaler for "tips", noe som er Se & Hørs standardunnskyldning også.

Jeg vet ikke om vi noensinne har hatt en ordentlig fri presse i Norge, men at en så stor avis som Dagbladet må betale for kilder er ganske drøyt. All PR er ikke god PR. Å bli omtalt som "den korrupte avisen uten noen form for troverdighet" er ikke bra for business. Aviser lever til en viss grad av troverdighet. Alle vet at tabloidaviser skriver om bullshit, men man må kunne gå ut i fra at det i hvert fall er sant, og at det ikke er blitt betalt for.

Dagbladet har herved mistet enda mer troverdighet. Hvis ikke det nye glossy Magasinet får opp salgstallene så holder de ikke lenge. Forhåpentligvis blir de kjøpt opp av noen som har studert journalistikk. Eller i hvert fall av noen med folkevett og moral.

STORE PLANER/NY FINANSSTORY/SÅ FOLDER VI HENDENE

2008-04-05T03:30:00.000-07:00

«Send ut din skarpe sigd og høst inn drueklasene på jordens vinmark! For nå er druene modne.»
Johannes Åpenbaring 14, 17

I Hunter S. Thompsons tradisjon så begynner jeg herved skriveriene mine med et sitat fra Bibelen, og helst fra Johannes' Åpenbaring. Her finnes noe av det kraftigste og mest sinnssyke som noen gang er skrevet. I Johannes' Åpenbaring finnes et sitat for enhver anledning, og det beste er at nesten ethvert sitat kan brukes til hva som helst fordi språket er så vanvittig og kraftig og vagt.

Uansett...

Pitchet akkurat en stor story til en nasjonal avis. Den aller beste, spør du meg. Vi får se hvordan det går. Spennende er det uansett. Det kan bli en ganske omfattende en. Kanskje den største jeg har gjort. Det gjør det selvfølgelig enda mer spennende.

Jeg må snakke med politikere, finansfolk, næringsdrivende og "vanlige folk". Jeg må gjøre case-studies og hauger av intervjuer. Og jeg må ta bilder. Dette kan bli en feit en.

Hvis redaktørene er interresserte selvfølgelig...

EN ARTIKKEL SOLGT/NYTT PROSJEKT PÅ GANG

2008-04-04T03:11:00.000-07:00

Fikk bekreftet i går kveld at den ene artikkelen jeg sendte hjem skal trykkes, og bildene også. Jeg får fire sider. Hurra! Har ikke blitt trykket i denne publikasjonen før så det er en ny god kontakt. Den andre jeg sendte hjem er også bænkers. Håper jeg.

Så nå må jeg finne på en ny story. Jeg leker med en idé og har kontaktet en haug med kvinnelige journalister i Pakistan. Jeg har lyst til å skrive en artikkel om Pakistan som viser noen sider av landet som folk ikke er vant til å lese om i Norge. Alt vi får servert hjemme er om gangstere, proforma-ekteskap, Bhatti og vold.

Leser man Norske aviser virker Pakistan som et helvete. Et sted fullt av gærne fundamentalister, konemishandlere, krig og faenskap. Sånn er det selvfølgelig ikke. Og det er det jeg vil skrive om. Jeg har lyst til å skrive om profesjonelle kvinner og det moderne Pakistan. Spennende greier.

Nå må jeg bare lure en redaktør til å kjøpe idéen... Bør ikke være for vanskelig. Et kvinnemagasin eller en "smart" dagsavis er sikkert keen på noe sånt. Jeg får sette meg ned over helgen og lage et utkast og litt vinkler og sånn.

Jeg må også ha bilder selvfølgelig, men jeg tror at de journalistene kan hjelpe meg med det. Hun ene er fotograf også og er visst keen på å "vise frem et annet Pakistan". Må ikke male et altfor rosenrødt bilde, men jeg får se hva jeg finner ut etter jeg har pratet med litt folk.

Nå skal jeg legge meg. Huseieren kommer innom med en ny vaskemaskin klokka 9 imorgen tidlig. Blasfemi.

UNDERCOVERJOURNALISTER I NORD KOREA

2008-04-02T19:41:00.000-07:00

Det her er vel dagens modigste journalister. Faen meg viktig arbeid de driver med og. Mens vi andre er journalister for å få oppmerksomhet, for rushet man får når man ser bylinen sin på en dobbeltside og for å imponere naive studenter så er det fett å se at ikke alle tenker sånn.

Borgerjournalistene i Nord Korea gjør ikke det her for å bli berømte sånn at de en dag kan sitte i et eller annet elendig panelprogram på TV2/TVNorge og lire av seg tørr sarkasme. De er ikke interresserte i å bli bedt i bursdagsselskapet til John Carew eller Lene Alexandra eller i å få freebies og goodie-bags på pressekonferanser og launches.

Nei, de vil Fortelle Sannheten. Fantastisk nobelt. Nesten uvirkelig i dagens media. Blir glad av å lese om sånt.

Dette er nemlig journalistikk. I sterk motsetning til å sakse en sak fra det Amerikanske ukebladet People og skrive to lange paragrafer om hvem Jay-Z og Beyonce er.

Jeg kan høre "journalisten" tenke "hmm... vi må ha litt bakgrunn" og så slår han/hun opp på Wikipedia.

TO ARTIKLER SENDT AVGÅRDE/ANGST OG AVVENTING

2008-04-02T04:32:00.000-07:00

Så jeg sendte akkurat avgårde to store artikler med bilder til to publikasjoner hjemme i Norge. Endelig har jeg sendt dem, liksom. Nå er det bare å folde hendene. Jeg har selvfølgelig fått ganske sterke signaler om at de vil trykke dem men det er allkevel sterkt å legge sjela i noe som skal bestemmes av noen redaktører på andre siden av jorda.

Men sånn er det. Jeg har lært meg å pitche artikler kraftig i begynnelsen - sende utkast og idéer underveis og spørre om veiledning. De er like interressert i en god artikkel som det jeg er i å få den på trykk.

Deilig å forhåpentligvis bli ferdig med disse to artiklene også. De har tatt lang tid. Jeg må være mer effektiv med den neste. Den neste er om et ganske så depressivt emne - jeg skal skrive om vold i hjemmet - og den krever ganske kraftig research og tunge intervjuer. Men det kan bli stas. Jeg har blitt "lovet" (hvis artikkelen blir bra...) ganske mange sider i bladet og har også mulighet til å få noen fete bilder på trykk. Dessuten betaler de også bra.

Men jeg må finne på en artikkel til også. Jeg er avhengig av å ha minst to prosjekter gående til enhver tid. Både i tilfelle jeg ikke får solgt den ene (hehe, eller begge...) og fordi det er ganske intenst å bare tenke på ÉN jævla artikkel 24 timer i døgnet.

Jeg møtte en svenske i dag som også befinner seg her på andre siden av jorda og jobber som frilanser. Han skriver for svensk presse så vi har mye til felles. Jeg har m.a.o. nesten fått meg en kollega. Ganske fett. Vi kan sikkert hjelpe hverandre og benytte hverandres research littegranne. Mediebildet i Sverige er nok ikke så forbanna forskjellig fra hva det er i Norge så de samme storyene er sikkert interressante i begge land. Det kommer jo selvfølgelig an på kontaktnettverket, men allikevel.

Radioredaktøren min spurte meg i dag om jeg "var klar" for å gå på lufta i morgen og kjøre current affairs showet som går klokka tolv på formiddagen. Ja, sa jeg. Aner egentlig ikke hva jeg går til men jeg skal i hvertfall ha en "live test" i morgen hvor jeg skal kjøre et "testprogram" og så bli revet i fillebiter av redaktøren etterpå. Spennende.

Og ultranoia. Å snakke på lufta til hundretusener av mennesker er ikke bare bare. Det ser skikkelig romantisk og kult ut på film men når du sitter der inne med tusen spaker og en mikrofon så er man ikke så høy i hatten. Ikke i begynnelsen i hvert fall. Den mest taleføre person kan begynne å stamme under slike forhold. Men vi får se hvordan det går. Han hadde ikke spurt meg hvis han ikke ville ha meg der. Han er like interressert i et bra show som det jeg er i å komme på lufta.

Akaroa – Byen som Ville bli Fransk

2008-04-01T09:52:00.000-07:00

En familie står på den velfriserte plenen utenfor det provinsielle gjestehuset og tar et slag petanque mellom lavendel og rosebusker. Lenger nede i åsen, på Ma Maison, en restaurant på Rue Jolie, får du servert grønnskjell posjert i Pinot Gris og hvitløksmør.

Men vi er ikke i Frankrike. Grønnskjellene kommer fra det sydlige Stillehavet, og Rue Jolie er i Akaroa, en liten by på Sørøya i New Zealand. En gang skulle byen bli Franskmennenes hovedsete i Stillehavet, men Akaroa ble aldri en del av det Franske riket. I dag tiltrekkes turister av den ikke helt vellykkede historien.

Og det er lett å bli tiltrukket av denne magiske byen. Jeg ble her i fire dager - gikk kveldstur nedover Rue Balguerie, slappet av i Jubilee Park og fikk en god dose lokalhistorie på de sjarmerende museene. Jeg svømte med verdens minste delfiner, besøkte et pingvinreservat og nøt hvitvin på en lokal vingård.

Akaroa ligger en halvannen times kjøring fra Christchurch, i en bukt som en gang var et enormt vulkankrater. Turen går gjennom grønne enger og over stupbratte vulkanske åsrygger utover Bankshalvøya før vi starter den dramatiske nedstigningen mot den lille klyngen av hus i vannkanten som er Akaroa.

I 1835 kom hvalfangeren Jean-François Langlois hit. Han mente dette var et perfekt sted å starte en koloni og returnerte til Frankrike for å rekruttere eventyrlystne bosettere. Men mens Franskmennene forberedte sin ekspedisjon signerte Engelskmennene, som allerede hadde kontroll over store deler av nordøya, den omdiskuterte Waitangitraktaten med Maoriledere over hele landet og innlemmet dermed New Zealand i det Britiske kongeriket.

Da de femtitre Franske kolonistene kom til havnen i Akaroa, etter å ha reist halve verden rundt med håp om å kunne grunnlegge en koloni, ble de hilst velkommen av Engelske bosettere. De slo seg ned der allikevel og satte sitt preg på landsbyen og strødde om seg med Franske mat- og vinvaner og stedsnavn som Le Bons Bay, Rue Benoit og Duvauchelle.

Det jeg gleder meg mest til å gjøre her i Akaroa er å svømme sammen med den skjeldne, bittelille og tamme Hectordelfinen. Sammen med sju andre i våtdrakt og snorkel, i en båt fra Black Cat Cruises, tar vi en kort båttur fra sentrum i byen til havnemunningen. Her begynner delfinkropper å komme til syne i vannskorpa. Flokken på 8-10 delfiner leker seg og ser ut som de viser frem kunstene sine for oss. Guiden vår gir oss klartegn til å hoppe i det turkise vannet.

Selv om fargen på vannet er tropisk er temperaturen her ute på dypet som i Oslofjorden på sensommeren. Men det lille kuldesjokket forsvinner fort da jeg titter ned gjennom dykkemaska og ser et par gråhvite delfiner svømme lekende rundt bena mine.

Hovedgaten, fra den ene siden av byen til den andre, er bare en liten gåtur. Jeg plukker opp en brosjyre fra det lille informasjonssenteret og starter sightseeingen. Jeg rusler gjennom små alleer mens jeg titter innom butikker som selger blå pauaskjell og lokal jade. Jeg besøker den romersk-katolske St. Patrickkirken i enden av Rue Lavaud. Tar en titt innom det flotte, pastellblå Maison Langlois-Eteveneaux, et hus bygget i 1845 av de første Franske bosetterne. Huset er innredet i original stil og har installasjoner som viser litt av de tøffe kårene til de første kolonistene her.

Ved siden av det lille Franske huset ligger også byens gamle rettsal, som også er del av museet. Jeg spaserer ned mot sjøen langs Rue Balgueri og kommer til byens gamle tollhus og losseplass.

Senere den dagen tar jeg en guidet tur til pingvinreservatet Pohatu. I en gruppe på ti blir vi ledet bortover en sti mellom vannet og klippene. I vannskorpa ser vi flokker med pingviner som er på vei inn til land etter en lang dag på sjøen.

Lenger ned langs stien ser vi pingvinene gå i land og riste vannet av halefjærene sine. Guiden vår viser oss noen små rugekasser og ber oss om å titte inni en av dem. Der ligger en lodden, grå pingvin på størrelse med en fotball krøllet sammen i søt søvn.

De fastboende i Akaroa gjør som pingvinene – de legger seg tidlig. Allerede i sekstiden begynner gatene å tømmes og nå kommer turistene ut for å spise middag. Mitt valg faller på C’est la Vie au bout de Monde, som jeg hadde blitt fortalt er en av de beste restaurantene i byen. Bygningen er en gammel kraftstasjon og lokalet er intimt og hjemmekoselig dekorert. Dagens fangst var laks, knurr, reker og grønnskjell tilberedt i en delikat og kremet fiskesuppe.

Desserten er en Citrus Trilogy - organisk sitron og lime panacotta, mango og pasjonsfruktterte servert med en sorbet av grønne epler. Middag med forrett, et glass Chardonnay og dessert koster 160 Norske kroner. Selv om min favoritt i byen var C’est la Vie er det også mange andre gode restauranter i Akaroa. Ma Maison er mer moderne og fancy og omtrent i samme prisklasse. I tillegg til en god sjømatmeny kan de friste med en praktfull Cervenahjort servert med blåbærfylt Yorkshirepudding og en uforglemmelig viltsaus.

Rue Jolie strekker seg langs havnen i Akaroa. Her finner du flere rimeligere restauranter som Dooberry’s og Bully Hayes hvor du kan få en treretters med drikke til under 200 kroner.

Neste ettermiddag besøker jeg vingården French Farm, bare ti minutters kjøretur ut av byen. Her produseres riesling og Chardonnay blant enorme gule roser og velfriserte hager. Vingården huser også en fransk restaurant som serverer et godt utvalg lokalproduserte oster.

Den første natten i Akaroa bodde jeg på Maison de la Mer – et gjestehus i øverste prisklasse (1300-1500 kroner per natt inkl. frokost) med tre suiter med praktfull utsikt mot vannet. Innredningen er i antikk fransk stil med persiske tepper på gulvene og moderne kunst på veggene. Til frokost lager gjestehuset sin egen müsli og yoghurt som serveres med fersk frukt ute på verandaen.

Selv om jeg gjerne skulle bodd på Maison de la Mer resten av livet valgte jeg å flytte meg litt opp i åsen de neste to nettene. Blant valnøttrær og sildrende bekker ligger Akaroa Country House. Eieren, snekkeren David Thurston, bygde dette huset i kolonistil med egne hender og leier ut rom til 800-1200 kroner natten. Her kan du vandre blant roser, ta et slag pétanque eller croquet på plenen eller slappe av ved svømmebassenget.

Et besøk til Akaroa er best i sommermånedene mellom November og Februar. I tillegg til delfiner, pingviner, restauranter og museer ligger Akaroa også veldig bra til for fotturer. Her kan du ta på deg støvlene og spasere inn i isolerte bukter omkranset av stupbratte klipper. Du kan gå opp i åsene rundt byen og spise lunch på åsryggen mens du nyter den vakre utsikten utover Bankshalvøya. Er du ikke så glad i å gå kan du sitte på med den gamle postbilen på dens daglige postrute. Eastern Bays Mail Run tar åtte passasjerer og rundturen tar rundt fire og en halv time.

Akaroa er et sted det er vanskelig å reise fra. Den lille, sjarmerende byen med den ikke helt vellykkede historien om Fransk herredømme har mye å by på, både for gane og øyne. Hundreogfemti år etter at en gruppe håpefulle Franskmenn fikk sine drømmer om New Zealandsk herredømme knust, er Akaroa et minne om hvor nære det var at landet ble Fransk.

KAMP OM MINSTELØNN PÅ AMERIKANSK SAMOA

2008-04-01T09:37:00.000-07:00

I Amerikansk Samoa pågår en kamp om minstelønna til øygruppens arbeidere. Mens levekostnader og strømpriser har steget kraftig, har ikke minstelønna økt på ti år. Men en lønnsøkning kan også gjøre at den lille Amerikanske koloniens to største arbeidsgivere, to tunfiskpakkerier, forlater øygruppen til fordel for billigere arbeidskraft i Asia.

Til tross for sterke signaler om at de to tunfiskfabrikkene er i ferd med å bli utkonkurrert av land som Equador, Thailand, Fillipinene og Vietnam har fabrikkene de siste årene økt produksjon og ansatt flere folk. Fabrikkeierne og lobbyister jobber derfor på spreng for å holde minstelønna i Amerikansk Samoa så lav som mulig for å beholde konkurransedyktigheten.

Innen Mai i år må myndighetene ratifisere en ny føderal lov som gjør at øyboerne endelig kommer opp på Amerikansk lønnsnivå innen 2015. På Samoa, hvor over en tredel av arbeidsstokken jobber ved tunfiskfabrikker, tjener folk flest fortsatt rundt $3 i timen. I fjor økte minstelønna for med 50 cent, men under Amerikansk lov er arbeiderne lovet $7.25 i timen. Amerikansk Samoa må derfor innføre årlige 50 cent økninger til de kommer opp på amerikansk lønnsnivå.

”Mange arbeidere er for denne lønnsøkningen” sier Fili Sagapolutele, journalist i Samoa News, til Sjornalisten. ”Mange av de har uttrykt sin støtte til lønnsøkningen i radioprogrammer og i aviser her på Samoa” fortsetter han ”Men ingen vil ha navnet sitt på trykk fordi de er redde for å miste jobben.”

”Dessuten er det ingen fagforeninger her så det er ikke noe organisert organ som kjemper på arbeidernes side” sier Sagapolutele.

Politikere og lobbyister som representerer den lille Amerikanske Stillehavskoloniens tunfiskindustri er livredde for å miste konkurransedyktigheten, og i Januar i år sendte tre Amerikanske senatorer et brev til senatet og uttrykte sin bekymring over den lovpålagte lønnsøkningen.

”Det er bevist at den forrige 50 cent økningen hadde dramatiske konsekvenser på Samoas økonomi. Hvis den neste økningen, som er planlagt i Juli i år, gjennomføres vil den gjøre seriøs skade” skriver de tre senatorene som kommer fra New Mexico og Hawaii.

”Vi er dypt bekymret for risikoen forbundet med økningen og konsekvensene den vil ha for lokalsamfunnet” fortsetter senatorene i brevet. Det de er mest bekymret for er at lønnsøkningen vil tvinge den livsviktige tunfiskindustrien vekk fra det lille øyriket og ta med seg nesten åtte tusen arbeidsplasser som er direkte og indirekte tilknyttet de to fabrikkene.

Tunfiskindustrien i Amerikansk Samoa består hovedsaklig av de to pakkefabrikkene til Chicken of the Sea og StarKist – begge enorme multinasjonale selskaper. I følge US Department of Labor er tunfiskindustrien, på verdensbasis, i ferd med å gå over fra hermetiske bokser til vakuumpakkede poser. På Amerikansk Samoa pakkes fortsatt fisken i hermetikkbokser. Det har fått politikere på Samoa til å tro at de to fabrikkene er i ferd med å fase ut de to boksefabrikkene og flytte dem til Sør Øst Asia, hvor lønnskostnadene er mye lavere.

For å pakke tunfisk i vakuumpakker krever manuelt arbeid, noe som land som Thailand kan tilby for rundt 60 cents i timen, eller rundt en femtedel av lønna i Samoa etter bare én årlig 50 cents økning.

Alphonso Pete Galeai fra Samoa Packing, pakkefabrikken til Chicken of the Sea, sier til Radio New Zealand at lønnsøkninger i Amerikansk Samoa har senket konkurranseevnen drastisk, og at de om ikke lenge kommer til å måtte flytte produksjonen til land som Thailand, Ekvador, Mexico eller Papa Ny Guinea. Han sier også at om de to fabrikkene bestemmer seg for å stenge så vil det ha enorme ringvirkninger for økonomien på Amerikansk Samoa. Han anslår at rundt 40% av alle arbeidsplasser i kolonien er tilknyttet tunfiskfabrikkene.

I et brev til Guvernør Togiola datert 29 Januar i år, skriver Kongressmann Faleomavaega at han ikke tror de to fabrikkene vil bli lenger enn de føler er lønnsomt.
”Hvis markedet er på vei mot vakuumpakket tunfisk, som industrien selv sier at det er, og hvis denne måten å pakke på vil øke profitten, så vil de to fabrikkene på Samoa flytte uansett – uavhengig av om vi øker minstelønna eller ikke” skriver Faleomavaega.

”Men”, fortsetter han, ”selv om jeg vet at fabrikkene vil flytte uansett, hvis de ser det som lønnsomt, så synes jeg det er viktig at vi gir tunfiskindustrien insentiver til å bli her så lenge som mulig.” Faleomavaega skriver videre at Samoa må prøve å utsette det at fabrikkene flytter så lenge som mulig slik at Samoa kan, i mellomtiden, forsøke å omstille sin økonomi.

Myndighetene jobber nå på spreng for å koble Amerikansk Samoa til de undersjøiske optiske kablene som går under Stillehavet. Planen er at øygruppen skal tiltrekke seg bedrifter fra USAs fastland, særlig telemarketing og annen call center-virksomhet. Amerikansk Samoa ser også et enormt potensial i turisme, et område hvor de ligger milevis etter sine naboer i Stillehavet.

Fakta om Amerikansk Samoa
Innbyggere: 57.663 (juli 2007)
Størrelse: 199 kvadratkilometer, bare litt større enn Drammen (137 kvadratkilometer)
Styresett: Amerikansk Samoa er administrert av US Department of the Interior og styres lokalt av Guvernør Togiola Tulafono og et kabinett bestående av 12 departementsdirektører. Innbyggere på Amerikansk Samoa har ikke stemmerett i USAs presidentvalg, men velger sin egen guvernør ved demokratiske valg.

FINN FEIL/NORGES DÅRLIGSTE AVIS/SKRIVEFEIL-GALORE

2008-03-31T21:29:00.000-07:00

Hvor mange skrivefeil finner du i denne artikkelen?
Synes også det er artig at Dagbladet prøver å være "smarte" med Knut Nærums kommentar om kriminaljournalistikk og så trykker de den her et par dager etter.

Klokka tikker fortere og fortere mot Dagbladets konkurs. De kan umulig holde lenge nå. Dette begynner å bli latterlig.

Har de ikke stavekontroll? Selvrespekt? En visjon for fremtiden? Eller prøver de å blir mer VG enn VG selv?

BLOD & GØRR/KJENDIS PRØVER Å SI NOE SMART I DAGBLADET

2008-03-31T19:53:00.000-07:00

Men det er selvfølgelig ikke en Dagbladetjournalist som står bak kommentaren om kriminaljournalistikk. Dessuten er det vel ikke SÅ forbanna smart heller. Alle som følger med litt skjønner at mord, bilulykker, blod og gørr er ganske uviktige saker med mindre det angår en selv eller noen man kjenner. Og ingen journalister som ikke jobber i kriminaldesken gidder å lese denne type stoff.

Jeg jobber for en radiostasjon hvor vi ikke engang gidder å dekke kriminalstoff med mindre det har konsekvenser for vanlige folk. Vi venter til saken eventuelt utløser en offentlig debatt. Før det er det rett og slett totalt uinterressant om noen blir drept.

Men det er klart det er underholdende. Drap, dop og sex er noen av de beste tabloidtriksene i boka. Jo mer blodig og sjukt drapet/sexen er, jo bedre. Folk liker å lese om denne type ting, Dagbladet er et privat firma som må tjene penger - så de skriver om det de tror folk vil lese om; Farmen, videospill, blod/gørr/sex/dop, kriminelle innvandrere av Islamsk herkomst osv.

Snart går Norges dårligste avis konk. Og de kommer til å bli husket som en elendig utgave av VG. Det er synd. De var jo så godt i gang da de var kjent som "kulturavisen". Kulturen i Dagbladet nå om dagen består av tannløse kjendiser som skriver 1200 ord på hytta i påsken om noe de "synes er frastøtende". Patetiske greier. Men litt moro og.

DAGBLADETS UNDERSØKENDE JOURNALISTIKK/NORGES DÅRLIGSTE AVIS

2008-03-31T17:42:00.000-07:00

Landets dårligste avis trykket i dag en av de dårligste artiklene jeg har lest på lenge. I saken "Aprilspøk gikk rett i dass" gis det inntrykk av at Db.no på en eller annen måte "tok Ryanair med buksene nede". Hihi, liksom. Det journalisten gjorde var å ringe informasjonsavdelingen. Ikke akkurat Watergate.

Aprilspøken er selvfølgelig artig i seg selv, men denne artikkelen her blir en ren reklame for Ryanair. Men hva kan man forvente av Norges dårligste avis?

Denne pressemeldingen skulle selvfølgelig gått rett i søpla. Men hos Norges dårligste avis er søpla og innboksen samme sted.

Vil denne avisen i det hele tatt ha lesere?

DAGENS OVERSKRIFT/DAGBLADET - NORGES LATTERLIGSTE AVIS

2008-03-31T06:57:00.000-07:00

Dagbladet, også kjent som Norges Dårligste Avis, har i dag sakset en sak fra verdens dårligste avis News of the World. Saken omhandler en video av bilsportgiganten Max Mosley og fem horer.

Overskriften er BILSPORTKONGE I NAZISEX-VIDEO MED FEM PROSTITUERTE.

Hahahahaha!

Noe så latterlig sensasjonelt! Også har Dagbladet baller nok til å kalle News of the World for en "sjokkorientert" avis. Som om ikke den overskriften her er sjokkorientert! Det er jo nesten den perfekte tabloidoverskrift! Den kunne selvfølgelig blitt enda bedre ved å legge til litt annet snacks (som f.eks. KOKAINRUS, den er fin). Dagbladet kunne også byttet ut prostituerte med HORER for å få en enda bedre sjokkeffekt.

DAGBLA-SKRIBENTER AT IT AGAIN/NORGES DÅRLIGSTE AVIS

2008-03-31T02:21:00.000-07:00

Norges dårligste avis Dagbladet viser seg fra sin elendigste side i dag med KONSTANT DEKNING av den totalt uinterressante rettsaken mot terrortiltalte Bhatti.

Sjekk denne artikkelen og se hvor mange skrivefeil du finner. Her har ikke journalisten engang klart å skrive navnet på arbeidsgiveren sin korrekt. Og redaktøren har heller ikke plukket det opp.

Hauger av kommafeil, syntaksidioti og generell hjernedød skriving gjør dette til dagens latterligste nettartikkel. Som vanlig kommer den fra "hverken fugl eller fisk"-avisen Dagbladet. Dårligere enn VG på tabloidstoff, dummere enn Aftenposten på alt det andre.

Hvorfor eksisterer denne avisen i det hele tatt egentlig?
Før pleide den å være en kulturavis. Med mindre du er into spillkonsoller eller Farmen så kan den knapt kalles det i dag. Den eneste grunnen til at jeg leser DB er fordi jeg kan "pinge" bloggen min til den. Det betyr at jeg kan skrive dritt om avisa og så legges det en link til det på deres egen nettside. Genialt, spør du meg.

FIJI - PRESSEFRIHET UNDER MILITÆRDIKTATUR

2008-03-31T01:14:00.000-07:00

I ferieparadiset Fiji blir journalister truet og kneblet av militærmyndighetene. De har lovet frie og demokratiske valg innen mars neste år men en såkalt uavhengig rapport anbefaler militærmyndighetene å inndra arbeidstillatelsene til alle hvite journalister og redaktører i landet. Nå legger nabolandet Australia ekstra press på øystaten og utvider sine sanksjoner.

Fijis media lever farlig om dagen etter at landets politisjef, Kommandør Esala Teleni, i slutten av Februar advarte det Fijianske folk mot å ytre seg i offentlighet om saker som kan forårsake uro. 25. Februar kastet militærmyndighetene redaktøren av Fiji Sun, Australieren Russell Hunter, ut av landet på grunn av en artikkel om finansminister Chaudrys skattesnusk. Hunter ble hentet i leiligheten sin av to menn som sa de var fra immigrasjonskontoret, kjørt til flyplassen og satt på første fly hjem til Sydney.

Til Australias ABC Radio forteller Hunter at Fijis militærmyndigheter er blitt mindre og mindre begeistret for landets medier etter at de i 2006 tok over landet med makt.
”Myndighetene sier nå rett ut at de overvåker media og at de vil straffe journalister som skriver, eller snakker privat, om noe som kan vekke uro i landet” forteller Hunter.

For å straffe journalister og andre urokråker bruker myndighetene den omdiskuterte loven om offentlig orden. Loven sier at myndighetene kan straffe enhver person som truer stabiliteten i landet. Problemet er at landets myndigheter ikke er demokratisk valgt, men tok over med militær makt. Ministeren som bestemmer hvem som forårsaker uro er kupplederen Kommandør Bainimarama.

Den offisielle forklaringen på Hunters utvisning var at han hadde brutt vilkårene i arbeidstillatelsen sin ved å oppføre seg på en måte som truet Fijis fred og stabilitet. Etterpå, i all stillhet, ble også immigrasjonsloven endret så utvisningen ikke kan bli anket i Fijis rettssystem.

Australske og New Zealandske myndigheter fordømte utvisningen i sterke ordelag. Australias statsminister Kevin Rudd kalte utvisningen ”totalt uakseptabel og en skuffende utvikling”. New Zealands Helen Clark sa at ”det er et steg bakover som ikke akkurat gir oss sikkerhet om at Fijis militærmyndigheter er seriøse når de sier at de skal holde frie og demokratiske valg i Mars neste år.”

Tidligere i Februar kritiserte Reportere Uten Grenser Fijis rettssystem for hva de ser som trakassering av Fiji Suns redaktør Leone Cabenatabua og lederen for Fijis kvinnerettighetsbevegelse Virisila Budromo over en artikkel som kritiserte Fijianske militærmyndigheters ansettelse av tre nye dommere.

Situasjonen for pressen i Fiji har blitt verre og verre siden militærkuppet i 2006. David Robie er redaktør for Pacific Journalism Review og har forelest i journalistikk ved University of the South Pacific i Fiji. Han sier at det i de siste årene har vært ekstremt vanskelig å være journalist i Fiji.

”Mange journalister har blitt trakassert av militærregimet. Det var særlig ille rett etter kuppet og i fjor da myndighetene også prøvde å stoppe alle kritiske bloggere. Men utvisningen av Hunter er så langt det verste vi har sett.” sier Robie.

Organisasjonen Fiji Democracy Now (FDN) er basert i Sydney og består av Fijianske flyktninger som bor i Australia. De driver nettsiden og bloggen fijidemocracynow.com som prøver å samle all dokumentasjon om militærmyndighetenes menneskerettighetsbrudd på ett sted.

”Vi lever farlig om dagen” sier Peter fra FDN. Han er skeptisk til å gi sitt fulle navn fordi han er redd for å miste muligheten til å reise tilbake til Fiji for å besøke familien sin. ”Vi har fått mange henvendelser fra folk som sier de er journalister men som har vist seg å være fra militærjuntaen, så det er tydelig at de er ute etter oss” sier han.

En rapport skrevet av Hawaii-baserte Dr. James Anthony på oppdrag fra Fijis Menneskerettighetskommisjon har vekket avsky i regionen. Fiji Times kaller Dr. Anthony rasist og totalt uegnet til å skrive en uavhengig rapport. Rapporten, som ble offentliggjort i slutten av Februar, advarer Fijianske myndigheter mot å fornye ”hvite” journalisters arbeidstillatelser og sier at Fiji bør se mot Singapore for å finne en passende modell for landets media. Singapore er velkjent for å ha en meget streng mediesensur og Reportere Uten Grenser plasserer de på 140. plass av 160 land når det gjelder pressefrihet.

Russell Hunter kaller rapporten en farse, og sier at i resten verden ville en slik rapport bli latterliggjort.
”Menneskerettighetskommisjonen i Fiji var tidligere et organ som brydde seg om menneskerettigheter. Det er de tydeligvis ikke nå lenger” sier han til Australias ABC Radio.

Rapporten foreslår også å pålegge Fijis media en 7% skatt som skal finansiere en mediedomstol.
”Denne domstolen vil bli styrt av militærmyndighetene. Det kommer til å bli juntaens måte å ta full kontroll over media på” sier Hunter.

Peter fra FDN sier at han ikke ser noen umiddelbare signaler om at militærmyndighetene vil løsne grepet om Fijis media. Men den håpløse situasjonen kan også gjøre at kupplederne mister viktige støttespillere, sier Peter.
”Ironien er at jo verre militærjuntaen oppfører seg, jo mer motstand vi de få fra folket. Til og med folk som støttet kuppet i 2006 har begynt å vende ryggen til Bainimarama nå.”

HJERNEDØD JOURNALIST BØR SLÅ OPP ORDET TAGGER

2008-03-30T22:04:00.000-07:00

Leste akkurat den her. Her bruker journalisten ordet "tagger" om person(ene) som har skrevet rasistiske budskap på en vegg i Oslo.

Teksten det er tatt bilde av er alldeles ikke skrevet av en "tagger". En "tag" er et slags kallenavn, brukt av graffitimalere til å signere veggmaleriene (piecene) sine og av "bare taggere" til å "bli kjent" med - til å "bombe" steder med sånn at folk kan si "den taggen er faen meg overalt!"

Å skrive "....... gå hjem!" på en vegg er ikke tagging. Det er skriving. Skrivingen vi ser til artikkelen i DB er ikke tagging. Det ser ut som om det er skrevet med venstrehånda. En tag ser sånn ut:

DEN EVIGE KONKURRANSENS DÅRLIGE TAPERE

2008-03-30T21:44:00.000-07:00

Leste akkurat en liten NTB-greie på DB.no som sier at det er flere muslimer i verden enn katolikker. Det skulle jo ikke akkurat komme som noen overraskelse. Sånn må det jo ha vært i århundrer. For det første er katolikker bare én gruppe kristne og for det andre så består "muslimer" av mer enn én gruppe.

Ganske elendig skrevet og blåst opp spør du meg, men saken forteller oss allikevel noe viktig. Det pågår en evig konkurranse mellom verdensreligionene, spesielt Islam og Kristendom. Begge religionene har som en av hovedoppgavene å forkynne Guds ord og omvende folk.

Og det er ikke bare fanatiske religiøse mennesker som tror på dette. Å tro på evangeliet er jo en forutsetning for å være kristen.

Mange ganger er religioner ganske kyniske på dette. Det er dødsstraff for kristne misjonærer i de fleste muslimske land, for eksempel. Det er tydelig at de tar konkurransen alvorlig.

Det er flere historier om kristne organisasjoner som oppsøker kriseområder og prøver å misjonere. Mennesker lar seg visst lettere påvirke rett etter et jordskjelv, en tsunami e.l.

Men å si at det er flere muslimer enn katolikker synes jeg var ganske latterlig. Og å si at det er fordi muslimer får flere barn er jo også å være ganske dårlig taper. Det er litt som å si at du tapte en fotballkamp fordi det regnet.

Men det blir vel en stund til en talsmann vil si at "grunnen til at Islam nå er større enn Katolisismen er at det rett og slett er en bedre religion - den fører deg nærmere Gud og er rett og slett en bedre, oppdatert versjon av Kristendommen."

WORLD INDIGENOUS TELEVISION BROADCASTING CONFERENCE I AUCKLAND, NEW ZEALAND

2008-03-30T05:40:00.000-07:00

Sendte akkurat avgårde en radioreportasje fra WITBC-08 - verdens første konferanse av sitt slag, hvor urbefolkningskringkastere fra hele verden møttes og diskuterte fremtiden for denne type media.

Jeg så til og med et par representanter fra NRKs sameavdeling der. Fikk ikke prata med dem, men de så ut til å kose seg. Det var folk der fra hele verden, fra Wales, Canada, Sør Afrika og en haug andre land. Atmosfæren var utrolig - det var virkelig en følelse av at dette var noe stort og veldig viktig.

I følge FN har urbefolkninger noen av de verste levekårene i verden. Deres språk og kulturer forsvinner fort og det er definitivt et behov for å organisere seg. Det var det denne konferansen prøvde å gjøre noe med.

Det ble bestemt at en slik konferanse skal holdes annenhvert år - neste gang i Taiwan i 2010. Det ble også bestemt at det skal opprettes et nettverk av alle urbefolkningskringastere i verden slik at de kan ha et forum hvor de kan utveksle idéer og utfordringer.

For de står ovenfor mange tøffe utfordringer. De er som regel avhengige av statsstøtte for å overleve og hva skal de egentlig bruke denne støtten på? Det er også vanskelig å få seere og lyttere fra utenfor urbefolkningsgruppene til å bry seg om denne typen kanaler. Mange muligheter ble luftet under konferansen.

Kalaset ble arrangert av New Zealands Maori TV, som også fylte 4 år i slutten av Mars i år. Maori TV har vært svært suksessrike og har fått mange seere de siste årene - ikke bare blant urbefolkningen men også blant resten av det New Zealanske folk. Det har blitt en landskanal - en kanal som tar for seg ting som er typisk New Zealandsk. De sender ikke lenger bare programmer for spesielt interesserte - de har direktesendinger fra nasjonaldagsarrangementer og aktualitetsprogrammer som folk flest faktisk følger med på. De er en kjempeinspirasjon for urbefolkningskringastere verden over.

Jeg hørte på taler og diskusjoner og fikk med meg noe fantastisk underholding. Auckland Girls' Grammar sitt kape haka-kor holdt en vanvittig forestilling av sang og dans. En representant fra Taiwan holdt en slags velkomstseremoni hvor han ønsket alle sammen velkommen til Taiwan i 2010. Ikke et eneste øye i salen var tørt da han ramset opp ord og vendinger som Taiwan og New Zealands urbefolkning har til felles. Forskere mener at Maoriene kommer fra Taiwan opprinnelig. Etter denne forestillingen er jeg ikke i tvil om det er sant... Han fortalte også en historie om hvor vanskelig mange urbefolkninger har det på grunn av global oppvarming og forurensning - hvordan livsstil og kultur endres på grunn av plante- og dyrelivets forvandling og død. En sterk tankevekker.

Må innrømme at jeg ikke følte meg HELT hjemme i salen innimellom. Jeg følte at jeg var den eneste der som ikke hadde en slags "tilknytning til jorda" osv. Jeg ble tatt godt i mot, men følte meg også litt som en slags representant for "mainstreamkultur" og massemedia. Selv om jeg tror de satte pris på at jeg var der så var det litt awkward innimellom. Men... jeg lagde i hvert fall en story og den kommer på lufta i morgen. Jeg så ikke noen andre mainstream-media folk der så noe må jeg jo har gjort riktig.

Jeg har sansen for denne type stoff. Dette er viktige saker. Det er lett å tro at globalisering er fett, men en av de verste baksidene med at verden har blitt så liten er at språk og kulturer dør i kjølvannet av informasjonsbølgen. Det var flott å se at moderne teknologi kan brukes til å redde urbefolkningers levesett.

Du kan lese mer og se bilder fra konferansen her.

VOLD I HJEMMET OG KONSPIRASJONSTEORIER

2008-03-29T02:54:00.000-07:00

Jeg trodde i utgangspunktet at det ikke var noen link mellom konemishandling og konspirasjonsteorier men der tok jeg feil.

Jeg driver og gjør research for en artikkel jeg skriver om vold i hjemmet i New Zealand. Det viser seg at landet har noen forferdelige statistikker. Som vanlig er jeg skeptisk til statistikker og rapporter som sier at f.eks. "én tredel av alle New Zealandske kvinner utsettes for fysisk eller seksuell vold av en intim partner i løpet av livet". Og det er haugevis av slike statistikker og rapporter der ute.

Men noe sannhet er det jo i det, og gjør man de samme undersøkelsene i forskjellige land - med samme metodologi osv. så kan man selvfølgelig se forskjeller og likheter mellom de, og også rangere land på et vis.

Men det er menn der ute som ikke ser det slik. De ser konemishandling, krisesentere og opplysningskampanjer mot vold i hjemmet som en trussel mot deres mandighet. De ser "kampen mot konemishandling" som del av en konspirasjon som skal gi kvinner masse makt på bekostning av menn. Dette er det samme konspirasjonstrollet, tror de, som ga oss feminisme, likestilling, anti-pornobevegelsen og kjønnskvotering.

Denne siden for eksempel, tror at hele verden er lurt av en gigantisk feministkonspirasjon som sensurerer media og fremmer hat mot menn. Latterlige greier. Et av hovedargumentene er en eller annen elendig bok som en stakkars forfatter ikke fikk gitt ut, og han kjempet hele resten av livet for å bevise at grunnen var at HELE VERDEN STYRES AV FEMINISTER!!!

He, kanskje jeg også skal skylde på det når artiklene mine ikke trykkes. Kanskje jeg skal hevde at jeg ikke er verdensberømt skribent fordi stilen min er så mandig?

Denne bloggen skrives av noe så uvanlig som en kvinnelig anti-feminist. Poenget ser ut til å være å kritisere kvinnesaken og å gi tilbake alle rettigheter til menn. Jeg veit ikke hvilket samfunn denne kvinnen kommer fra (men vet at hun er fra Oregon, USA, er 42 år gammel, Skorpion og at Independence Day er en av yndlingsfilmene hennes... hahahaha!) men særlig kontroversiell er ikke denne bloggen. Interessant lesning for det, men i det hele tatt ganske triste greier. Hun mener at feminisme er noe som er funnet opp av overklassekvinner med for mye fritid og at det har skapt kaos i samfunnet vårt. Hun mener at "sånn vi hadde det før" var bedre, og at vi ikke kan takke feminismen for noe som helst.

Folk er faen meg rare. Kommer over mye rart i en sånn researchfase. Jeg var skeptisk til å ta i mot dette tilbudet om å skrive en artikkel om vold i hjemmet, men nå er jeg glad jeg gjorde det. Lærer mye av denne her. Litt mer spennende enn den siste jeg skrev om tørke, eller den før det som var en økonomisk artikkel.

Holder også på med en annen om identitet og urbefolkninger. Spennende greier. Noen tanker om den blir postet her etterhvert. Har gjort meg opp ganske sterke meninger om saken så det er på tide å sende av gårde artikkelen før den blir preget av det.