VIKARIERENDE VAKTSJEF/DRAMADRONNINGA

Enhver som krenker denne bestemmelsen, skal få en bjelke revet ut av sitt hus; den skal han henges opp på og nagles fast til. Huset hans skal gjøres til en skraphaug fordi han
bar seg slik at.
Esr, 6, 11

Dagen som vikarierende vaktsjef hos bFM gikk helt knirkefritt. Jeg jobbet heldigvis ikke sammen med han karen som skriver de ekstreme setningene (som f.eks "a peppery plethora of protesters..."). Men det var en jente der i stedet - en søt liten blond en som er i siste året på radiojournalistikkstudiet på AUT.

Men det var bare den andre gangen hennes som nyhetsskribent. Så setningene hennes var kronglete og lange, med kommaer feil steder, skrivefeil og forkortelser. Ikke så lett å lese forkortelser på radioen.

Men jeg fortalte henne hvor skapet skal stå. Og hun tok det fint. Bedre enn han karen med de latterlige setningene med bokstavrim og det som verre er. Han tror det skal være sånn. Mens faktum er at setningene hans høres jo ut som beatpoesi. Ikke akkurat det jeg er ute etter når jeg skal lese de høyt på NYHETENE liksom.

Hadde dramadronninga innom i går - homsen som trodde han hadde funnet mannen i sitt liv. Og så viser det seg at han ikke er det allikevel. Alt er veldig dramatisk. De spiller skikkelig mind-games med hverandre og nå var de i en Mexican stand-off om hvem som skal ringe først. Herregud, sa jeg. Bare ring han. Han nedgraderte det til en tekstmelding. Mens jeg sa at tekstmeldinger er roten til alt ondt. Hvordan skal man liksom formidle følelser osv. på 160 tegn på en knøttliten skjerm? Han var enig, men dette var tross alt et mind-game. Det er regler. bare RINGE sånn "uten videre"" er liksom ikke akseptert det da.

Jeg savner tiden før tekstmeldinger, jeg. Når man måtte rocke opp utenfor døra til folk hvis man ville snakke med dem.

Kom forresten på trykk i går - den gamblingartikkelen for forskning.no. De trykket den bare uten å fortelle meg. Så da sender jeg bare regning, jeg. Hun nye redaktøren sendte meg også et forsllag til en sak og spurte "kan du se på denne?". Jeg bare "JA". Fint å få noen oppdrag. Deilig å slippe å selge inn hver jævla story. Så det går fremover i Bernhardia.

Er ferdig med råmaterialet til to nye radioreportasjer til Osenbanden. Skal sette de sammen i ettermiddag etter radio-ga-ga.

MATARIKI/MAORI NYTTÅR/STJERNESTIRRING

Så skal de dekke det med et teppe av delfinskinn og sette bærestengene i.
4 Mos, 4, 11

I dag er det fredag. Og jeg skal opp klokken 04:00 i morgen tidlig. I morgen er starten på Matariki, Maori Nyttår, og en stjernekonstellasjon kommer til syne her på den sydlige halvkule. Da skal jeg stå i Stardome i One Tree Hill i Auckland og skue ut i verdensrommet med et kjempeteleskop.

Jeg har aldri vært i et sånt stjerneobservatorie før så jeg gleder meg fælt. Jeg har også arrangert et intervju med en astronom ved observatoriet. Spennende. Men sykt tidlig.

Etter stjerneskuing og astronomintervju så bærer det videre til Auckland University hvor feiringen begynner klokken ti. Vet ikke helt hva som skal skje der men det blir sikkert "haka" og sang og dans og party.

Og så er arbeidsuka over. Neste uke blir det nok mer forskningsjournalistikk. Begynner å skrante på pengefronten nå og jeg venter desperat på betaling fra forskjellige steder. Forhåpentligvis vil Osenbanden eller Kulturnytt kjøpe en radiostory om verdens miljødag. Og forhåpentligvis vil de også kjøpe en om Matariki.

Nå kommer svigers til middag snart. Tror det blir easy on the wine i kveld. Jeg skal jo snart opp igjen.