HORER & LUFTFORURENSNING/DB.NO/DEN SKAL TIDLIG VÅKNE...

Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge. For i ørkenen bryter kilder fram, bekker på de tørre stepper.
Jes, 35:5 & 6

Da har jeg fått min daglige dose av rasistiske kjøtthuer og ignorante idioter. Det er bare å ta en kikk på en hvilken som helst Dagbladet.no-artikkel det, og så lese kommentarene under. Hvem i helvete er disse folka!? Tør så vidt å tenke på det. Hvis det er sånne mennesker som leser tabloidpressen i Norge så er det kanskje like greit at jeg ikke jobber for dem.

Har fulgt og deltatt i en liten debatt på bloggen til Pål Hivand og det viser seg at det ikke bare er jeg som er trist over retningen Dagbladet har tatt - fra Norges beste kulturavis til Norges aller dårligste tabloidavis. Det er triste greier. Jeg ønsker Dagbladet lykke til.

Kom akkurat tilbake til byen etter en bomtur ned til 95bFM, og når jeg nå sjekka e-posten min så viste det seg at det var jeg som tok feil... - det er neste uke redaktøren er på ferie. Så jeg kom dit i dag og så satt han jo der. Men det er altså neste uke jeg skal vikariere. Javel. Jeg kom meg i hvert fall opp. Klokka 05:10.

Kanskje litt i tidligste laget. Men det betyr også at jeg kan presse inn en hel haug timer, kanskje nesten en hel arbeidsdag allerede før lunch. Ikke gæærnt.

Da setter jeg i gang med skrivinga for dagen. I dag er det to prosjekter som gjelder - en artikkel om forurensinga i Beijing og den STORE feature-artikkelen min om prostitusjon.

NOEN SAKSET STORYEN MIN!/RADIO GA-GA

Urenheten viser seg på hennes slep; hun hadde ikke tenkt det skulle ende slik. Ufattelig dypt har hun sunket, og ingen trøster henne. Klagesangene, 1, 9

En av sakene mine har blitt akset av Aftenposten! Jepp. En sak jeg skrev for Forskning har blitt sakset rett ut, skrevet om minimalt, satt under en tabloid-overskrift og putta opp på Aftenpostens nettside.

Jo, jeg føler meg beæret samtidig som snytt. Men sånn er det med sjornalistikk - det er lov å bøffe av hverandre så lenge man gjør det helt klart at DETTE ER BØFFA for leseren. Ganske rart. Vanligvis er det jo sånn at det greit så lenge du ikke blir tatt.

Har merket de siste par ukene at jeg virkelig, virkelig bryr meg om hva folk skriver i kommentarfeltene under artiklene mine. Jo, for det er nemlig jævlig når noen påpeker en feil du har gjort. Men utrolig praktisk også for det gir deg en mulighet til å sjekke det igjen. Det verste er vel når selve integriteten blir angrepet som i: herregud for en story, dette er jo latterlig tabloid osv.

Jo, en stakkars sjornalist blir såret av sånt. Men hvis artikkelen faktisk er basert på noe kult så er det jo ikke tabloid... Innimellom så skjer det jo faktisk noe som har med sex, dop og vold å gjøre også. Og spesielt når jeg skriver om forskning. Det kommer stadiig ut forskningsresultater om fedme, sex, vold og dop. Å dekke en studie om noe er ikke tabloid. Ikke når jeg samtidig holder på med en story om myggens DNA.

Nok om det.

Nå er det radio som gjelder i noen timer. Jeg er nødt til å få ut den reportasjen her og sette i gang med hele jævla prosessen. Ja, radio er fett. Men fordi jeg sitter på alle audioelementene så går reportasjer gjerne frem og tilbake MANGE ganger før et endelig salg. Det har skjedd noen ganger. Derfor er jeg kanskje litt tvilende til å sette i gang.

Men nå er radio liksom noe jeg har lyst til å drive med. Så da får jeg bare sette i gang og drive med det da. Fikk akkurat tilbakemelding på reportasjen jeg lagde fra Condoleezza Rices besøk til Auckland i helgen og redaktøren var fornøyd. Kalte meg til og med Sir i e-posten. Det hjelper. Ingenting er et så effektivt spark i ræva som et kompliment.

TIDEN GÅR RASKERE NÅ/RADIO & VITENSKAP

Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.
Matt, 25, 26

Ja da, jeg vet at tiden liksom går raskere etterhvert som jeg blir eldre. Men jeg trodde liksom at det gjaldt måneder, år og tiår. Jo da, dette skjer til en viss grad. Men en annen ting som er i ferd med å skje her i Bernahardia er at selv korte tidsperioder begynner å gå farlig raskt.

Jeg snakker spesielt om halvtime-til-time-perioder. Jeg husker da jeg var yngre og en episode av X-files varte hele kvelden. Ja, det var høydepunktet. Jeg satte meg ned og SÅ på X-files. Alt annet ble ubetydelig. En episode av en god TV-serie var en flukt fra virkeligheten.

Tidligere i kveld satte jeg meg ned for å se på en episode av The Office. Genial serie. "Nå skal jeg kose meg", tenkte jeg. Og VIPS(!) så var episoden over. En halvtime forsvant! Det virket som fem minutter!

En episode av en god serie er ikke nok lenger. Jeg må ha hele box-set'et av Sopranos og The Wire. Å se én episode er rett og slett ikke nok lenger. Jeg må se en hel haug. Kanskje er det fordi jeg alltid var stein da jeg så på X-files?

Nok om det.

Jeg lagde ferdig radioreportasjen sammen med svensken i dag. Den ble fin. Jeg skal levere den i morgen og forhåpentligvis kommer den på lufta om kort tid. Den ble fin, med mye lydeffekter og litt humor. Artig å lage noe som ikke er for P1 eller P2, hvor jeg ikke trenger å ta på meg utenrikskorrespondent-maska og være så seriøs.

Snakket akkurat med noen folk på UiO og Ullevål. Jeg trenger noen kommentarer til en story jeg holder på med. Om antibiotika... Ja. Sånn kan det gå. I morgen fortsetter det. Morgenen går med til radio og kvelden med til vitenskap. Til helgen skal jeg drikke meg sanseløs.

FERDIG FOR DAGEN/BANKSY IKKE AVSLØRT

Du forlot din far og din mor og ditt fedreland og drog til et folk som du ikke kjente før.
Rut, 2, 11

Så da er dagen i dag over. Jeg startet dagen med å sette sammen noe lyd til en dokumentar om filmens luksus- problemer her i New Zealand.

Jeg og svensken koste oss med lyder og kaffe noen timer på formiddagen før han holdt på å gå i koma grunnet frokostnyhetsskiftet hos bFM.

Så da satte jeg omsider i gang med vitenskapsjournalistikken min. Jeg fikk et par tips av redaktøren min i går. Passet meg utmerket i og med at jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre. Joda, jeg hadde noen greier men det var liksom ikke så spennende. Men når redaktøren sender tips så er det jo nødt til å være spennende. Da får jeg jo betalt for å gjøre det spennende.

Og når tipsene handler om Mars så trenger jeg ikke ta så hardt i heller. Men fy faen i helvete så komplisert dette her er... Romfartsgreier er latterlig innviklet. Men jeg får det til på et vis. Alt dette utrolig tunge materialet jeg må fordøye må jo telle for noe en dag.

Aviser rundt omkring forteller at Banksy har blitt avslørt. Og så driter de seg ut ved å skrive forskjellige versjoner. Latterlige greier. Det sier jo litt om hvor tragisk dette her er når de sier at de har jobbet i et år med å finne ut hvem han/hun er. Har de ikke bedre ting å ta seg til? oda, han er en flink kunsttner men kom igjen, liksom. Det betyr ikke stort hva han heter og hvor han kommer fra.

ENDELIG HELG/GONZO-FILM/AGURKTID = FRILANSTID

Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.
Matt, 7, 15

Har så vidt tenkt på journalistikk i dag. Bortsett fra litt lett nervøsitet angående dødlinja jeg har på mandag og den ene artikkelen jeg ikke har fått feedback på ennå så har jeg nesten ikke ofret journalistikken en eneste tanke. Ganske deilig.

Jeg leste akkurat et bra intervju om den nye Hunter S. Thompson-filmen som kom ut her om dagen. Den må jeg få sett. Jeg må også komme meg ned til Unity Books til uka og plukke opp en kopi av F & L on the Campaign Trail '72. Den må leses igjen. Har ikke lest den siden jeg var naiv og udødelig journalistikkstudent isolert ute på Monash Universitys Churchill Campus i begynnelsen av milleniet.

Jeg begynner å bli seriøst drittlei alt pratet om iPhone. Perfekt timing for lansering nå midt i agurktiden. Det er mulig det bare er meg men agurktiden i år virker ekstrem. Er det virkelig en nyhet at en kar har blitt tatt for doping i Tour de France!? Eller at Gøran Sørloth selger bilforsikring? Jeg snakket akkurat med broren og faren min. De gidder ikke kjøpe avisen om dagen, for det står jo ingenting der allikevel. Triste greier.

Men, som sagt, dette er tiden for en frilanser. Nå om dagen tjener jeg en grei norsk lønn mens jeg bor i New Zealand hvor levekostnadene er omtrent halvparten. Kan nesten ikke klage på det. Neste gang kanskje jeg skal flytte til Fiji. Selge en artikkel i måneden og leve som en greve. Hadde det ikke vært for det forbanna studielånet kunne jeg faen meg gjort det og.

Ja, så jeg har skrytt på meg en radiodokumentar ferdig til sending på mandag. Vi får se. Redaktøren er ganske forståelsesfull. Han skjønner at jeg har andre, bedre, mer lukrative ting å ta meg til. Og innimellom må jeg jo ta litt helg også.

I dag gikk vi tur i regnet, hadde frokost på French Market i Parnell, spiste en god pasta og drakk rødvin. Så Knocked Up, som faktisk var ganske så bra.

Nå er klokka altfor sent og Sky Movies sender Oliver Twist. Den ser dritbra ut og varer halve natten. Passer meg fint.

FRA LATSKAP TIL PRODUKTIVITET/KINO OG FILMFESTIVAL

Han er bare syk etter diskusjon og ordkrig, og dette skaper misunnelse, ufred, beskyldninger, onde mistanker og stadig krangel mellom mennesker som har mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten; de mener gudsfrykten er en vei til vinning. 1 Tim, 6, 4 & 5

Dagen i dag startet med intens latskap. Jeg våknet altfor seint og hadde ikke lyst til å gjøre stort annet enn å se på The Wire og drikke kaffe og smoothies.

Etterhvert begynte jeg så smått å se på artiklene jeg har liggende. Latterlig innviklede greier. Jeg var totalt avhengig av oppklarende intervjuer. Jeg tok et par telefoner og sendte avgårde et par e-poster til professorer og PR-folk på universiteter. Det skjedde ikke stort.

Så stakk jeg ned i kjellergymmen og syklet en halvtimes tid, løftet litt vekter og prøvde også å gjøre noen øvelser for ryggen. Det var en annen kar der som ikke var særlig snakkesalig. Jeg har ikke sett han der nede før så han er sikkert nyinnflyttet.

Etter en stund og noen liter svette så gikk jeg opp i leiligheten igjen. Da var det en hel haug e-poster og tapte anrop på gang. Plutselig hadde jeg to intervjuer på agendaen. Jeg gjorde begge intervjuene og nå, fire-fem timer senere, så har jeg sendt inn to artikler til godkjenning.

Ikke dårlig! En dag som startet særdeles tilbakelent ble svært produktiv! Nå har jeg bare én artikkel liggende som mangler intervju. Satser på å få det til på mandag. I løpet av helgen må jeg finne noen nye saker å jobbe med. Jeg må smi mens jernet er varmt nå. Nå som alle journalister er på sommerferie er det et kjempemarked for frilansere. Passer meg greit.

Må prøve å få ut noen radioreportasjer også i løpet av helgen/neste uke. Jeg har mye materiale her. Problemet er bare at jeg ikke får betalt stort for disse. Og det er latterlig mye jobb. Men... så er jo radio noe jeg har lyst til å drive med. Vi får se om jeg ikke satser mer på dette etter den norske sommeren - når alle journalistene er tilbake på jobb. Radiofrilansere er det visst dårlig med uansett.

I kveld er planen kino. Vi skal se DEN HER og den ser jo ganske så bra ut. Har ikke vært på kino på enormt lenge. Auckland International Film Festival er i gang også og jeg må prøve å få med meg noen filmer der. Mye bra og rart som vises.

TWO DOWN ONE TO GO/TIDSSONER/NZ FILM

Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra! Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en møllestein om halsen enn at han skulle lokke en av disse små til fall.
Luk, 17, 1 & 2

Fjo. Da fikk jeg send avgårde dagens andre artikkel. Det siste intervjuet til dagens tredje artikkel måtte utsettes da forfatteren av studien den gjelder befinner seg i New York. Tidssonene er særdeles lite kompatible mellom Auckland og NY. Vi får se hva jeg får til i morgen.

I kveld var det pressekonferanse. Det var New Zealand Films årlige symposium - the election year special. Greia ble ledet av en av kara fra 60 Minutes og politikere fra Labour, NZ First, National og Progressive Party var der for å si hvor mye de støtter filmindustrien her i landet.

Alle sa selvfølgelig nesten nøyaktig det samme (les: INGENTING) og de støttet selvfølgelig filmindustrien TOTALT. Problemet er bare at shit må jo gjøres. Et par Ringenes Herre-greier kan jo bringe inn flere hundre millioner dollar. Men da må infrastrukturen utvikles for å beholde konkurransefordelene de har nå.

For det er flere som har lyst på et lass Hollywoodfilmer. Spesielt Australia, som hadde dennne statusen for noen år tilbake. De lagde jo en haug filmer der ganske nylig men de dreit seg ut med byråkrati. Og nå er jo Australia blitt dyrt også.

Nok om det. I morgen tidlig er det bFM-action. Skrive & lese nyheter. Var fristet til å gi opp frivillighetsarbeidet der for noen uker siden men så plutselig ble det klart hvorfor jeg egentlig er der - nemlig for å få gjort stories på engelsk og for å få pressepass til events. Ikke at jeg er helt avhengig av det, men det er fett å representere en lokal radiostasjon når jeg er ute. Selv om jeg selvfølgelig har andre motiver. Joda jeg lager en story for bFM om NZ Film-konferansen, men det er jo del av en større greie jeg skal gjøre for norsk media.

HOR/FILM/FORSKNING/DATA/RADIO/KOLLEGA

«La noen finne en ung pike til deg, herre konge, en jomfru som kan stå til tjeneste og pleie deg. Når hun ligger i armene dine, blir du nok varm, herre konge.» Kong 1,1, 2

Nå har jeg plutselig en haug med jobb som må gjøres. Diverse artikler for forskning.no, masser av materiale for en radioreportasje om prostitusjon og forberedelse til en pressekonferanse på onsdag om filmindustrien her i landet.

Vi får se hva det blir til. Den om filmindustrien skal først om fremst gjøres for 95bFM men jeg håper jeg kan sette sammen noe som kan være spennende for et norsk publikum også. Enten for Kulturnytt eller for Osenbanden.

For filmindustrien her i New Zealand sliter med helt andre ting enn det vi gjør hjemme i Norge. Her står Hollywoodfolk i kø for å lage film. Etter Ringenes Herre, Narnia og en haug andre dårligere filmer så har New Zealand fått seg et navn. Hit kommer man for å lage fantasy-filmer med flott og rar natur.

Men studioene her har ikke kapastet til å ta i mot alle som vil inn. Det er ganske tragisk egentlig og på onsdag skal politikere fra alle de største partiene flexe med politikk og vise hva som skal gjøres.

Det er tydelig at industrien trenger mer penger. For man vil jo ikke si nei til disse menneskene. Det er snakk om hundrevis av millioner og kjempemuligheter til å profilere New Zealand internasjonalt som et bra land å drive business i. Og også som en eksotisk feriedestinasjon. Det er valgår her og dette kan bli et viktig poeng.

OK... Men først skal jeg høre gjennom helgens intervjuer om prostitusjon. Klippe litt lyd og begynne på et manuskript. Det er bare det at det er altfoor mye materiale her... Jeg er nesten tvunget til å lage en print-sak også. Men for hvem...

Sitter her og sender lyd frem og tilbake til Svensken med skickafilen.se. Egentlig et ganske genialt konsept men herregud så tregt. Jeg skal sende 58mb her og det tar faen meg uendelig lang tid. Og hvorfor går det ikke an å sende hele mapper fulle av innhold!? Jo mer jeg jobber med data jo flere behov får jeg.

Det hjelper ikke at jeg driver en business her og er totalt avhengig av internett. Og jeg befinner meg på en jævla sydhavsøy med elendig infrastruktur. Internett her kan jo ikke sammenlignes med det vi har hjemme i Norge, eller i Singapore, Sør Korea, USA eller Sverige. Jeg trodde det var ille i Australia men her er det enda verre.

Svensken har bestemt seg og flytter til andre siden av landet sammen med kjærsten om tre uker. Da mister jeg en kollega og venn. Må ut og finne en ny en. Men vi kommer sikkert til å jobbe mer sammen fremover. Jeg veit ikke hva slags stories han kan grave opp der nede men han kan i alle fall hjelpe meg med greier om landbruk. Og jeg kan forsåvidt hjelpe han med alt som trengs å gjøres her i Auckland.

Det er jo faktisk der nede hvor han skal slå seg ned det EKTE New Zealand befinner seg. Her i Auckland er det, sett bort i fra Maorier og vulkaner, som en hvilken som helst annen by i den vestlige verden. New Zealand er jo mest kjent for landbruk og flott natur. Og det finner du ikke her i byen. Her finner du bare talsmenn for naturen og landbruket. Det er jo også greit da.

STRIPPING PÅ JOBB/HORER I SENGA/FORVIRRA REDAKTØRER

En kunne ikke skjelne de glade jubelrop fra gråten. Folket jublet så høyt at det hørtes lang vei.
Esr, 3, 13

I dag var jeg på strippebar i jobbøyemed. Ja. Jeg så nakne damer gni seg mot hverandre på jobben.

Vi var på the White House i Auckland for å intervjue eieren og selvfølgelig ble vi stuck i baren litt mens han tok sin tid for å komme ned og møte oss. Det var et riktig så hyggelig sted.

Ikke harry men en ganske så lett atmosfære. Klientellet var for det meste ungt, kanskje en fjerdedel kvinner, mye kinesiske menn. Altfor høy drittmusikk selvfølgelig. Noen av stripperne trodde vi var DJer.

- Dere ser ut som DJer, sa den ene til oss.

- Nei da, vi er bare journalister, svarte vi.

Eieren tok oss med opp til balkongen og der tok vi en pils og prata on record i nesten en time. Et dritbra intervju. Han snakket fritt og løst. En skikkelig talker. Måtte nesten avbryte han innimellom, og han prata så mye at jeg måtte spørre de samme spørsmålene flere ganger. Luksusproblem.

Deretter hadde vi en liten fotosession nede i lobbyen hvor han sto omkranset av strippere. Geniale bilder. Vi trodde det var det. Det var nesten så jeg glemte hva vi egentlig gjorde der - det var jo for å se horene.

Han tok oss med ned i kjelleren - ned til Monica's - bordelldelen av sjappa. Han viste oss rundt og prata. Rommene var fine og rene. Faktisk litt flotte. En av suitene var dritfet, nesten som en dyr leilighet.

Vi spurte om å få ta noen bilder, med noen av jentene. Det var greit det og vi tok noen shots av bordelleieren i seng med to horer. Skikkelig cheesy bilder. Dritbra for trykk, tror jeg.

Vet ikke helt hva forskning.no driver med om dagen. De stresser meg om kapasitet ig artikler men denne uka har de bare trykket to av de fem sakene jeg har skrevet for dem. Det er best at de trykker en haug neste uke. Ellers blir det bråk.

LENKETVANG/PROFESSORER/EGO-BOOSTING/PITCHING

Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse.
2 Kor, 9, 6

Jeg leste akkurat at en blogg er avhengig av å ha masse lenker. Det er fordi en blogg er avhengig av å skrive om noe. Noe er dermed definert som noe som noen andre har skrevet.

Heldigvis er ikke min blogg slik. Jeg skriver om det jeg selv skriver og jeg gidder ikke legge ut lenker. Dessuten er det ingen som leser bloggen min heller. Tror jeg.

I dag har jeg gjort en rekke intervjuer med professorer. Jeg skriver så det spruter taster om dagen. Jeg har to stories som er klare for utsending i morgen. Satser på å få dem ut før lunch. Klokken halv ett skal jeg nemlig intervjue en dame fra de prostituertes interesseorganisasjon her i New Zealand. Jeg tror han/hun er transgender og lurer på hva jeg skal kalle henne/han. Storien skal skrives på norsk og heldigvis har ikke vi de samme problemene med kjønnsbestemte verb som f.eks. spansk eller fransk.

Vi landet også endelig et ordentlig intervu med en ekte hallik. Han er villig til å bli tatt bilde av og til å bli tatt opp for radio. Forhåpentligvis får vi til noen intervjuer med noen prostituerte i løpet av uka. Da er det bare å sette det sammen og sende det av gårde til statskanalen.

Jeg er nødt til å få ut en radioreportasje snart. Det er viktig for mitt patetiske ego å bli kringkastet med jevne mellomrom og det begynner å bli en stund siden sist. Har også planer om å få til en story for print men vet ikke helt hvor jeg skal pitche den. Jeg kvier meg mot å prøve meg hos KK da redaktøren der har en tendens til å kulen en måneds tid før hun svarer på e-poster.

Prøver meg heller hos noen av disse helgemagasinene i dagsavisene. Kanskje også Vi Menn. Noen der hjemme må jo være interesserte i en artikkel om legalisert prostitusjon nå som det har blitt fullstendig ulovlig i Norge.

BALLEN RULLER JEVNT OG FINT/GULLGRUVE/PROGRAMLEDER DIREKTE PÅ RÆDIO'N

Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han ligger. Gå så bort, ta teppet vekk fra føttene hans og legg deg der! Så vil han selv si deg hva du skal gjøre.
Rut, 3, 4

Jeg har fått influensa eller noe. Har ikke råd til å være sjuk nå som jeg driver for meg selv. Med en fylkeskommunal arbeidsgiver var det egentlig bare digg å være syk. Men nå er det bare irriterende.

Skulle vært på midtsommernattsparty i dag med svenskene men slapp jo det da jeg føler meg helt hoven og varm.

Hadde også to deadlines i dag til stories for forskning.no og måtte få ut de artiklene før helgen. De publiserte begge de jeg sendte tidligere denne uka så jeg er fornøyd med det. Men de vil ha mer - og jeg vil selge mer/tjene mer penger. Dette stedet er en gullgruve for en frilanser som meg. de får sikkert kastet penger etter seg fra myndigheter og utdanningsinstitusjoner og sitter der med et budsett som de er keen på å gi til meg. Passer meg greit.

NRK har vært dårlig med feedback denne uka. De sitter fortsatt på to av storyene mine og jeg aner ikke hva som skjer. Hadde vært fint å høre noe sånn at jeg eventuelt kan selge reportasjene mine til et annet program. Men de er egentlig ikke så "aktuelle" så jeg har ikke så dårlig tid.

I helgen skal det slappes av. Kan ikke jobbe meg helt i hjel heller - men det er vanskelig å slutte nå som ballen ruller så jevnt og fint...

Jeg ble spurt om å vikariere i The Wire på Mandag og. Et to timers current affairs og politikkprogram på bFM. Så jeg skal sitte der og finne på ting å si i to timer direkte på lufta. Smarte ting og. Gleder meg fælt til det. Har aldri vært programvert før så dette er stort. Jeg får litt hjelp med spaker og knapper i studio håper jeg. Og med forberedelsene også. Jeg har jo aldri gjort det her før... Kanskje får jeg mitt eget show der snart. Det hadde vært noe.

VIKARIERENDE VAKTSJEF/DRAMADRONNINGA

Enhver som krenker denne bestemmelsen, skal få en bjelke revet ut av sitt hus; den skal han henges opp på og nagles fast til. Huset hans skal gjøres til en skraphaug fordi han
bar seg slik at.
Esr, 6, 11

Dagen som vikarierende vaktsjef hos bFM gikk helt knirkefritt. Jeg jobbet heldigvis ikke sammen med han karen som skriver de ekstreme setningene (som f.eks "a peppery plethora of protesters..."). Men det var en jente der i stedet - en søt liten blond en som er i siste året på radiojournalistikkstudiet på AUT.

Men det var bare den andre gangen hennes som nyhetsskribent. Så setningene hennes var kronglete og lange, med kommaer feil steder, skrivefeil og forkortelser. Ikke så lett å lese forkortelser på radioen.

Men jeg fortalte henne hvor skapet skal stå. Og hun tok det fint. Bedre enn han karen med de latterlige setningene med bokstavrim og det som verre er. Han tror det skal være sånn. Mens faktum er at setningene hans høres jo ut som beatpoesi. Ikke akkurat det jeg er ute etter når jeg skal lese de høyt på NYHETENE liksom.

Hadde dramadronninga innom i går - homsen som trodde han hadde funnet mannen i sitt liv. Og så viser det seg at han ikke er det allikevel. Alt er veldig dramatisk. De spiller skikkelig mind-games med hverandre og nå var de i en Mexican stand-off om hvem som skal ringe først. Herregud, sa jeg. Bare ring han. Han nedgraderte det til en tekstmelding. Mens jeg sa at tekstmeldinger er roten til alt ondt. Hvordan skal man liksom formidle følelser osv. på 160 tegn på en knøttliten skjerm? Han var enig, men dette var tross alt et mind-game. Det er regler. bare RINGE sånn "uten videre"" er liksom ikke akseptert det da.

Jeg savner tiden før tekstmeldinger, jeg. Når man måtte rocke opp utenfor døra til folk hvis man ville snakke med dem.

Kom forresten på trykk i går - den gamblingartikkelen for forskning.no. De trykket den bare uten å fortelle meg. Så da sender jeg bare regning, jeg. Hun nye redaktøren sendte meg også et forsllag til en sak og spurte "kan du se på denne?". Jeg bare "JA". Fint å få noen oppdrag. Deilig å slippe å selge inn hver jævla story. Så det går fremover i Bernhardia.

Er ferdig med råmaterialet til to nye radioreportasjer til Osenbanden. Skal sette de sammen i ettermiddag etter radio-ga-ga.

PENIS/VAGINA/FORHUD/FEEDBACK/REDAKTØRKOS/SALG,SALG,SALG!/POSITIVITET

Mesteren setter mot i gullsmeden; den som banker metallet til med hammeren, oppmuntrer ham som slår på ambolten. Han sier om loddingen: «Den er god.»
Jes, 41, 7

I dag sendte jeg av gårde to artikler til forskning.no. Forhåpentligvis kjøper de begge. Men jeg må innrømme at jeg er skeptisk til om de kommer til å kjøpe den ene. Den handler nemlig om en ny måte å forhindre HIV-smitte på som innebærer smøring av østrogen på innsiden av forhuden... Det er mye PENIS, VAGINA og FORHUD-prat i artikkelen. Er usikker på om de vil ha disse ordene på trykk. Vi får se.

Men jeg fikk god tilbakemelding, og artikkelen jeg skrev om bier som lærer språk av hverandre var visstnok det store samtaleemnet ved et par redaksjonsmøter. Alltid hyggelig å bli satt pris på.

Fikk ikke solgt storyen min om Matariki/Maori Nyttår til Kulturnytt da den "dessverre ikke passet inn i deres kulturbegrep" som de sa. Men jeg ska skrive den om og selge den til Osenbanden i stedet. Snakket med dem i går og det ser ut til å gå greit. Har også materiale til en annen sak om miljøvern som jeg håper de tar. Skal sette meg ned i morgen og få ut begge.

Har vært en blanding mellom SVÆRT PRODUKTIV og paranoid i det siste. Har hatt en liten skriveblokk, men de siste par dagene har det strømmet ut idéer og stories. Så det ordnet seg til slutt. Ikke at det er over enda...

En dame jeg prata med i NRK i går var kul. Hun ga meg mye positive signaler og roste meg fordi jeg prøvde meg som radiofrilanser - hun sa at det ikke var så mange som prøvde seg. Alltid hyggelig å høre at man er "unik".

Men så sa hun "det er bare å fortsette og sende oss stories - det verste som kan skje er at vi sier nei." Hmmm... jeg veit jo det, men jeg prøver jo faktisk å leve av det her da. Så det at de ser nei er faktisk ganske ille... Men hun prøvde sikkert bare å være positiv.

BORDELLER/VOICE OVERS/BRANN/HOMOER/NERDER

Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
Matt, 7, 2

Jeg registrerer at det blir vanskelig for både horer og horekunder i Norge om dagen. Jeg registrerer at det blir bedre for homser. Vel, noen får, noen får ikke. Må si jeg synes det virkelig var på tide å legalisere ekteskap for homofile, men jeg er ikke helt enig i den prostitusjonssaken. Tror jeg.

Jeg tenker på å skrive en sak om hvordan de gjør det her nede i New Zealand. Her er nemlig prostitusjon lovlig. Bordeller finnes rundt omkring. Jeg skal intervjue en bordelleier neste uke. Han er en suksessrik businessmann som akkurat åpnet opp en ny fløy i Polynesia. Han tjener bucks lissom, på lovlig vis, betaler skatt og går sikkert i skjorte.

Men av en eller annen grunn er jeg litt nervøs over å spørre han om det er greit at jeg tar opp intervjuet på bånd for radio... Det er også litt noia å ta bilder. Vi får se hvordan stemningen er. Det blir uansett første gang jeg besøker et bordell. Tro det eller ei.

I dag kommer Svensken. Vi skal ta opp noen voice overs til radio. Tror storyen kan bli bra. Har aldri lagd enn sånn feature/essay radio-story før. Med bare én kilde og masse kontentum og musikk. Kan bli kult. Skikkelig Kulturnytt-story.

Jeg registrerer at det brenner hjemme i Norge om dagen. kanskje jeg skal gjøre en story om skogbranner her nede? Det lønner seg å følge med i mediebildet hjemme ja, sånn at jeg kan se hva som liksom er relevant. Media er flokkdyr - hvis noen skriver om noe så følger andre etter. Litt billig triks men sånn er det.

Jeg får sondere forskningsterrengene rundt i Oseania i dag og. Må nesten få ut en forskningsartikkel eller to i løpet av helgen også. De liker det. Og jeg liker penger. Kanskje få til noen med en del intervjuer også. Med nerder og vitenskapspersoner. Det er alltid moro.

VERDEN I DAG/VERDENS MILJØDAG/FN-DELEGATER OG MILJØPUSHERE

Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?
Luk, 15, 4

Fikk akkurat en hyggelig telefon fra NRK angående en reportasje jeg sendte tidligere i kveld. Han ville ha litt mer kontentum i begynnelsen av storyen og en såkalt "stand-up" inne i reportasjen. Finfint, sa jeg - det får du i mårra.

Morgen tidlig nærmer seg med stormskritt. Da vanker det markering av Verdens Miljødag rundt omkring i Auckland, intervju med ordføreren og litt forskjellig snacks. Tenker jeg skal lage en story for Osenbanden eller Kulturnytt også. Skal også intervjue en kar fra en vingård som jo synes global oppvarming er fett siden det gjør det lettere å dyrke druer her i landet...

I går var en fet dag. Vi var på launchen til Good Magazine og fikk snakka med alle nøkkelpersonene. Og så fikk vi plutselig årets mulighet - Executive Director for UNEP kom plutselig gående opp trappa. Dette er THE MAN på World Environment Day, Dr. Achim Steiner - en helt vanvittig stereotypisk FN-representant med en svær entourage og ultrasmooth og konservativ dress.

Vi hadde vært i kontakt med assistenten hans tidligere så vi hadde liksom en fot innenfor døra. Så da vi presenterte oss vanket det smil og småprat. Vi fikk laina opp et lite intervju som jo fullstendig redder reportasjene mine og tar de til et nytt level.

Artig.

I dag var vi på et symposium i Royal NZ Yacht Squadron hvor representanter fra alle pengene i New Zealand var til stede. Vi fikk gratis frokost. Ministere og rikinger minglet. Arnold Schwarzenegger var der via videolink. Skikkelig party.

Det skjer shit i Bernhardia. Bare synd jeg ikke får spilt noe musikk om dagen...

WELLINGTON/KILDER/SETNINGSSTUSSING/W.E.D.

Så slo de alt som fantes i byen, med bann. Både menn og kvinner, unge og gamle, storfe, småfe og esler hogg de ned med sverd.
Jos, 6, 21

Kom akkurat tilbake etter en weekend i Wellington. Kul by. Nesten så jeg fikk lyst til å flytte dit. Cuba Mall og Cuba Street er fete steder med mye hippier og fine butikker. Havneområdet er kjempefint også. Te Papa var et genialt museum og Caffé Italiano er en av de beste kaféene jeg har vært i her nede. Men da jeg hørte at byen er like dyr å bo i som Auckland så er det jo like greit å bo her.

Forventet en full innboks men det var ikke så ille. Vaktsjefen i Forskning.no stusset over en setning i den siste artikkelen min men jeg forsvarte det med nebb og klør og kilder så det var ikke noe problem allikevel. Ikke noe svar fra NTB angående World Environment Day. Nei, nei, da blir det NRK og bare NRK da. Like greit det.

Får pumpe ut noen flere stories til Forskning også denne uka. Blir litt kroner av det. Men først og fremst er det Miljødagen og Maori nyttår som gjelder. Har en rimelig full schedule med møter og forelesninger så det blir moro.

KARRIERE/NRK RADIO/KJØRING

Jeg pitchet den Fiji-reportasjen min til et par programmer i NRK i går. Deretter satte jeg meg rolig ned, foldet hendene, tok meg et glass rødvin, spiste ravioli og så på Notes of a Scandal sammen med min finere halvdel. En knallgod film forresten.

Jeg fikk først et avslag fra programmet Kurér, men fikk også tips av vaktsjef Ida om å kontakte Kulturnytt og Utenriksredaksjonen. Så det gjorde jeg. Ti minutter senere fikk jeg svar fra begge, og begge var interressert!

Så nå sitter jeg her med to tilbud. Egentlig så har jeg jo mest lyst til å selge til Utenriksredaksjonen men jeg tror Kulturnytt er et bedre sted for denne reportasjen. Jeg får se. De blir i alle fall et av stedene.

Jeg fikk også et tilbud fra forskning.no i går om å skrive en artikkel om et forsøk hvor forskere har puttet tasmansk tiger-DNA inn i en levende mus for å se hva som skjer. Så shit skjer på Bernhard-fronten om dagen.

Etter tre måneder uten sjef viser det seg at frilansing definitivt kan være en levevei. Det blir ikke BMW og duplex med det første, men jeg har i hvert fall ikke noen sjef.

Jeg skal ha kjøretime nr. 2 klokken to i dag. Dette kan være siste gang noen hører fra meg.

PEPPERY PLETHORA PLANNING PROTEST/SURVIVING DRIVING LESSON # 1

Behold, he shall come up as clouds, and his chariots shall be as a whirlwind: his horses are swifter than eagles. Woe unto us! for we are spoiled.
Jeremiah, 4, 13

Just made it back alive after my first Official Driving Lesson. Yup. I drove a car - a shitty little Toyota Corolla - along the waterfront in Auckland towards Mission Bay and around in the residential area in the back there.

I can’t wait to get this thing locked down so that I can get my full license. I’ll probably spend around NOK3000 altogether, which is ridiculously little compared to what I’d pay back home. It’s not uncommon to pay at least seven times that in Norway.

And that is a hell of a lot of money. Plus that you have to do all these compulsory driving lessons there, as far as I know. Here you just get a learners license, and three months after you can do the driving test for a restricted one. They sort of leave it up to you. I’ll probably get at least ten of these lessons though. I don’t want to fail the driving test - I’ll probably be pissing my pants out of nervousness and I don’t want to piss my pants more than once.

The news this morning went great. I got compliments all around and felt that I read with a “real sense of urgency” as the editor called it. I really made it sound as if it was the NEWS, and that what I was saying was IMPORTANT SHIT. Reading again tomorrow at noon. Hopefully there are some good stories out there. Feel like doing some cool interviews tomorrow.

My story on the writers festival will be played on air tomorrow too. Exciting stuff.

There was a new dude in the newsroom this morning. A journalist student who had done an exchange to Denmark and he was now in his last year. He really tried to write news with flowery language. One of his sentences was something like

“A plethora of peppery Emos are planning a protest ets. etc. “

And I was like “dude, that’s gonna sound like rap when on air, you seriously need to get rid of one of the P-words”

So he deleted the “peppery” and switched out “plethora” with “group” or something and we went on. A little bit too intense language for the 7am news… But at least he’s trying. It’s a nice change to have to edit away flowery language rather than having to deal with spelling mistakes and syntax errors.

Tonight I’ll write a story on the DNA of the extinct Tasman tiger and how they put it into a mouse to see what happened. A freaky Jurassic Park-style story. It should go down well with Forskning.no. I’m turning that place into a reliable cash cow getting about an article a week in there. Hopefully I can keep it like that for a while. If not I’m fucked. This radio-shit is taking a lot of time and doesn’t pay extremely well. But it’s fun.

And for my so-called career I suppose it’s so-called smart.

Please NRK, buy my shit.

WRITERS FESTIVAL/NERDER MED BRILLER/IGNORERT AV REDAKTØRER

Auckland Writers and Readers Festival er en sammenkomst av folk hvor brilletettheten er usedvanlig høy. Nå har jeg aldri vært på en sånn festival før, men jeg kommer sikkert til å dra på flere. Det er alltid interressant å høre på interressante mennesker snakke om noe interressant, for å si det sånn.

Dagen i dag startet med festivalens superstjerne - vinner av Nobels litteraturpris i 2003, J. M. Coetzee. Han leste høyt fra noen av bøkene sine - rått og minimalistisk språk med en mørk humor men en intens nærhet og ømhet.

Jeg sjekka ut Open Mike-arrangementet mens jeg tok en kaffe i første etasje. Her kunne hippier og unge håpefulle poeter og spoken word artister prøve seg foran et publikum av hippier og unge håpefulle. Noe spennende og usedvanlig morsomt, mye pretensiøst pisspreik om eksistensialisme.

Paneldiskusjonen med en gjeng newzealandske voksen- og ungdomsforfattere var spennende. Her var det mye snakk om hvorfor de skriver som de gjør, mye forfatterteknikk og refleksjoner. Bernard Beckett var svært artig å høre på - det er forfriskende å lytte til en ungdomsbokforfatter som sier at nei, han leser ikke ungdomsbøker, fordi han ikke er femten lenger.

Men dagens mest spennende diskusjon var en ekstremt nerdete paneldiskusjon nede i kjelleren på Aotea-senteret. Her røk en geolog, en biogeografiker og en arkeolog i tottene på hverandre over hvor New Zealands flora og fauna kommer fra, hva som skjedde med det forhistoriske kjempekontinentet Gondwana og i hvilken grad klimaforandringer er menneskeskapt.

Jeg fikk tatt opp mye lyd i dag og forhåpentligvis kan jeg sette det sammen til en kul pakke for 95bFM. Jeg prøvde å kontakte Ny Tid for å høre om de kunne være interresserte i et intervju med Coetzee eller noen av de andre forfatterne på konferansen men som vanlig så blir jeg ignorert av det bladet der. Det er enten eller hos Ny Tid. Enten så får jeg svar på mail innen en time, med gode tilbakemeldinger og positive signaler. Eller så blir jeg ignorert og glemt. Begynner å bli lei. NRK Radio, her kommer jeg.

INTERVIEW WITH SELF ON LATEST DEVELOPMENTS MAY O8

EVIL TWIN:
I understand that since the last time we did this you've had some success in the world of freelance journalism? So now what? Do you think you're good or something?

ME:
First of all, thanks, yeah, I have had a bit of success. I sold a story on monday to that science publication 've been writing for – and this was a piece I just put together and sent off without any pitching or sales signals. Always great with a bit of a surprise sale. And then, yesterday, I sold my first radio-documentary to Norwegian public radio. All very exciting – and once again it was sold without any previous arrangements. So yeah, I sort of think I'm good now. I have a bit of confidence about my ability to do stories. Especially in the radio-field. I have done radio for broadcasting before but never on public radio – it feels nice to know that my work meets their standards. But this newfound confidence will undoubtedly fade quite quickly – it is a harsh gig this thing. So what now? We are working on a pretty heavy political thing for radio about the military coup in Fiji and what the junta is doing with the media there. I got some new contacts now at NRK so I hope I can sell that one too. We're also doing an English version for Radio NZ or BBC or whoever wants it. Now, that is exciting and a great barrier to breach. And then there's the prostitution story...

EVIL TWIN:
Yeah, I heard about that. You sure that's not just an excuse to visit brothels and meet with hookers on a regular basis?

ME:
Well... I'm actually quite scared of hookers, believe it or not. I feel intimidated by a lady when she has to postpone a meeting because she has a “job” coming up at 1pm... But the story looks interesting and hopefully I'll be able to put together something good for Norwegian media. I want to sell it to a big women's magazine but the last story I sent to them has been with hem for over a month now. No feedback, no nothing, although I cleared t with them before I did it. I dunno what to do. I may try another magazine or newspaper. Maybe one of those weekend-things in one of the tabloids are interested...

EVIL TWIN:
But this prostitution thing... hasn't that story been done to death?

ME:
No, I don't think so. What I'm trying to do is to look at what happens when prostitution is legalised. It seems that not much happens at all, actually. It's still totally socially unacceptable to be a hooker, to buy one is still frowned upon, and most prostitutes are still drug addicts and ive very much on the fringe of society. The only difference seems to be that now when it's legal, the government doesn't care about it anymore. This means that they're not actively working to prevent underage prostitution for example. It's perceived as being OK, when in fact the whole industry is full of crime and abuse.

EVIL TWIN:
So what you're saying is that making it legal doesn't change anything?

ME:
That's right. By legalising it the industry is just swiped under the rug and forgotten about. It is allowed to just grow into whatever it becomes.

EVIL TWIN:
Hmmm... that actually sounds pretty interesting... But how can you write about this with any authority and understanding unless you actually try some of their services? It's not exactly Gonzo, is it? To just “talk” to people and transcribe their comments? What happened to going into the story?

ME:
Well... didn't analyse the platypus genome either, and I managed to get a story published on that. I didn't apologise to the aboriginal people in Australia either. Nor did I set up my own radio station for the LPFM-story for NRK... And I'm not trying to be a Gonzo, really. I love reading it but I don't think it's for me. Maybe in some years when I'm more confident about my writing and journalistic abilities. Right now I'm just trying to get published in a range of publications, make a living, do what I want to do. I really don't think that hanging out with the Mongrel Mob for a year doing an exposé is up my alley at the moment. But perhaps in the future.

EVIL TWIN:
But don't you have to show some balls if you want that “break”? I mean, if you're gonna write something people will remember you have to take some chances, don't you? You can't just pick up the phone and ask people to “explain the situation”?

ME:
True. But I've only been doing this freelance-gig for couple of months and I'm still working on finding my niche too. Right now it looks like radio-documentaries can be my thing. And that can be done with a bit of Gonzo-attitude. For radio you have to “go there”. You can't really do a 15 minute doco with sound clips from phone conversations... You have to do something and “go there”. Radio also has a lot of room for ambience and sound illustrations. I like that. You can paint pretty cool images with sound. Humour, fear, sincerity – all these feelings can be illustrated with sound. I find that fascinating.

EVIL TWIN:
That's just because you can sit in front of your computer and play around with sound effects from that huge library of yours like a geek.

ME:
Yeah, well, I love that stuff, putting together sound montages and skits. But it's also a it boring... After a few months of working from home you do get a bit sick of sitting in front of the screen. What is really fun is to go out there, talk to different people, to conferences, to their weird workplaces, offices, studios and houses, to meet random people with a purpose, you know. Like yesterday I found myself at the Crowne Plaza Hotel in Auckland doing an interview with the former vice president of Fiji, the dude who was toppled by the military coup in 06, and he spoke really frankly, totally straight forward – exactly what I wanted. I met two cool chicks from a pacific radio station, I shook hands with some Sir who was part of writing the Fijian constitution etc. etc. There's a lot of random things happening. That's what I like about this gig.

EVIL TWIN:
And the free food and drinks at the conferences of course.

ME:
Of course.