INTERVIEW WITH SELF ON LATEST DEVELOPMENTS MAY O8

EVIL TWIN:
I understand that since the last time we did this you've had some success in the world of freelance journalism? So now what? Do you think you're good or something?

ME:
First of all, thanks, yeah, I have had a bit of success. I sold a story on monday to that science publication 've been writing for – and this was a piece I just put together and sent off without any pitching or sales signals. Always great with a bit of a surprise sale. And then, yesterday, I sold my first radio-documentary to Norwegian public radio. All very exciting – and once again it was sold without any previous arrangements. So yeah, I sort of think I'm good now. I have a bit of confidence about my ability to do stories. Especially in the radio-field. I have done radio for broadcasting before but never on public radio – it feels nice to know that my work meets their standards. But this newfound confidence will undoubtedly fade quite quickly – it is a harsh gig this thing. So what now? We are working on a pretty heavy political thing for radio about the military coup in Fiji and what the junta is doing with the media there. I got some new contacts now at NRK so I hope I can sell that one too. We're also doing an English version for Radio NZ or BBC or whoever wants it. Now, that is exciting and a great barrier to breach. And then there's the prostitution story...

EVIL TWIN:
Yeah, I heard about that. You sure that's not just an excuse to visit brothels and meet with hookers on a regular basis?

ME:
Well... I'm actually quite scared of hookers, believe it or not. I feel intimidated by a lady when she has to postpone a meeting because she has a “job” coming up at 1pm... But the story looks interesting and hopefully I'll be able to put together something good for Norwegian media. I want to sell it to a big women's magazine but the last story I sent to them has been with hem for over a month now. No feedback, no nothing, although I cleared t with them before I did it. I dunno what to do. I may try another magazine or newspaper. Maybe one of those weekend-things in one of the tabloids are interested...

EVIL TWIN:
But this prostitution thing... hasn't that story been done to death?

ME:
No, I don't think so. What I'm trying to do is to look at what happens when prostitution is legalised. It seems that not much happens at all, actually. It's still totally socially unacceptable to be a hooker, to buy one is still frowned upon, and most prostitutes are still drug addicts and ive very much on the fringe of society. The only difference seems to be that now when it's legal, the government doesn't care about it anymore. This means that they're not actively working to prevent underage prostitution for example. It's perceived as being OK, when in fact the whole industry is full of crime and abuse.

EVIL TWIN:
So what you're saying is that making it legal doesn't change anything?

ME:
That's right. By legalising it the industry is just swiped under the rug and forgotten about. It is allowed to just grow into whatever it becomes.

EVIL TWIN:
Hmmm... that actually sounds pretty interesting... But how can you write about this with any authority and understanding unless you actually try some of their services? It's not exactly Gonzo, is it? To just “talk” to people and transcribe their comments? What happened to going into the story?

ME:
Well... didn't analyse the platypus genome either, and I managed to get a story published on that. I didn't apologise to the aboriginal people in Australia either. Nor did I set up my own radio station for the LPFM-story for NRK... And I'm not trying to be a Gonzo, really. I love reading it but I don't think it's for me. Maybe in some years when I'm more confident about my writing and journalistic abilities. Right now I'm just trying to get published in a range of publications, make a living, do what I want to do. I really don't think that hanging out with the Mongrel Mob for a year doing an exposé is up my alley at the moment. But perhaps in the future.

EVIL TWIN:
But don't you have to show some balls if you want that “break”? I mean, if you're gonna write something people will remember you have to take some chances, don't you? You can't just pick up the phone and ask people to “explain the situation”?

ME:
True. But I've only been doing this freelance-gig for couple of months and I'm still working on finding my niche too. Right now it looks like radio-documentaries can be my thing. And that can be done with a bit of Gonzo-attitude. For radio you have to “go there”. You can't really do a 15 minute doco with sound clips from phone conversations... You have to do something and “go there”. Radio also has a lot of room for ambience and sound illustrations. I like that. You can paint pretty cool images with sound. Humour, fear, sincerity – all these feelings can be illustrated with sound. I find that fascinating.

EVIL TWIN:
That's just because you can sit in front of your computer and play around with sound effects from that huge library of yours like a geek.

ME:
Yeah, well, I love that stuff, putting together sound montages and skits. But it's also a it boring... After a few months of working from home you do get a bit sick of sitting in front of the screen. What is really fun is to go out there, talk to different people, to conferences, to their weird workplaces, offices, studios and houses, to meet random people with a purpose, you know. Like yesterday I found myself at the Crowne Plaza Hotel in Auckland doing an interview with the former vice president of Fiji, the dude who was toppled by the military coup in 06, and he spoke really frankly, totally straight forward – exactly what I wanted. I met two cool chicks from a pacific radio station, I shook hands with some Sir who was part of writing the Fijian constitution etc. etc. There's a lot of random things happening. That's what I like about this gig.

EVIL TWIN:
And the free food and drinks at the conferences of course.

ME:
Of course.

FIJIFEATURE/RADIOROT/TILFELDIGHETSTING

Så vi er midt i en story om mediasituasjonen i Fiji. Vi har intervjuet noen key-players og i dag var vi og sjekka ut en Fiji Cultural Festival ved Auckland University. Vi fikk tatt opp litt bra audio, noe sang og commotion som vi kommer til å bruke. Vi intervjuet også visepresidenten i universitetets Fiji-klubb. Et greit intervju.

Men... Det er alltid overraskende for en norsk journalist å høre at folk forsvarer statlig kontroll av media og meninger. Han karen vi intervjuet i dag sa at han ikke støttet de Fijianske militærmyndigheters forsøk på å kneble journalister, men i samme setning sier han at myndighetene gjør dette for å "forhindre panikk og kaos".

Som om en fri presse fører til kaos... Jeg hørte dette argumentet mange ganger da jeg studerte i Malaysia, hvor kontrollen over media er total. Og kanskje er det noe i det?

Det var også fascinerende å høre hvor opptatt denne visepresidenten er av å få frem at denne uroen i Fiji "bare er politisk". Som om politikk er totalt separert fra vanlige folks liv... Men, bor man i et land hvor det er militærkupp hvert femte år så føler man seg kanskje ganske distansert fra politikk.

Jeg er klar over at Fiji er delt opp etter rase. Alt har med rase å gjøre, spesielt politisk. De innfødte krever mer rettigheter enn inderne og kineserne. Europeerne styrer fortsatt showet bak scenen. Men jeg prøver å ikke fokusere så mye på dette i storyen. Allikevel var det det eneste visepresidenten snakket om. Jeg nevnte ikke rase en eneste gang og han svarte noe om rase på alle spørsmålene mine. Kanskje vinkelen min må endres litt...

Vi ringte en fijiansk reporter som holder til her i byen og hørte om et intervju. Hun inviterte oss med på en forelesning som skal holdes om noen dager. En høytstående fijiansk kar skal snakke om mediasituasjonen på Crown Plaza. Forhåpentligvis vil vi få noen gode intervjuer der og med noen andre key players. Dette kan bli en god story.

Nok en gang ser alt ut til å falle på plass. Jeg begynner med en story, fordyper meg og intervjuer nøkkelpersoner og så faller ting på plass - saken blir nyhetsverdig og kilder fører til andre og bedre kilder. Vi begynte denne storyen i går, gjorde hovedintervjuene, og så fant vi ut at det var en kulturfestival for fijianere i dag, og så er det plutselig en konferanse om fijiansk pressefrihet på torsdag... Tilfeldighetene er på min side. Endelig.

OOPS.../DAGBLADET BETALER TERRORSIKTET FOR STORY

Jeg vet om dine gjerninger. Du har navn av å leve, men du er død. Våkn opp og styrk det som er igjen, og som holder på å dø! For jeg har funnet at dine gjerninger ikke holder mål i min Guds øyne.
Johannes' Åpenbaring, 3, 1 & 2

Norges dårligste avis driter seg loddrett ut i dag. NRK, en av de eneste institusjonene i landet som fortsatt driver med "journalistikk", har fått tak i "dokumentasjon" (sikkert kontoutskriftene) som viser at en av terrorsiktede Bhattis medtiltalte har fått "Lønn fra Dagbladet AS" for å gi dem et lydbåndopptak av en samtale han hadde med PST.

Dette er ganske heavy greier... Spesielt for Dagbladet, som også har vært mistenkt for å ha betalt for opplysninger i forbindelse med Munch-saken.

Vær Varsom-plakaten, som liksom skal være kjørereglene til oss journalister, sier at man som hovedregel ikke skal betale kilder for informasjon. Dette er ikke et "prinsipp" som man skal ta lett på. Dette er et av hovedprinsippene bak begrepet "fri presse". Å betale for informasjon betyr at man påvirker informasjonen man får.

Saken omtales selvfølgelig i landets medier. Hegnar.no, DN og VG fråtser i saken. De gjør jobben sin. Kan ikke finne noe hos Aftenposten, men det kommer nok.

Dagbladet sliter med å bortforklare den her. Under rettsaken mot Bhatti og de andre har det kommet frem at en journalist fra Dagbladet har hatt et nært forhold til de terrorsiktede. Hva i helvete betyr et "nært forhold" lurer jeg på, men det betyr vel at de i alle fall snakket om ting som ikke hadde med journalistikk å gjøre.

For Dagbladets redaktør er dette "helt naturlig". Hun hevder at de betaler for "tips", noe som er Se & Hørs standardunnskyldning også.

Jeg vet ikke om vi noensinne har hatt en ordentlig fri presse i Norge, men at en så stor avis som Dagbladet må betale for kilder er ganske drøyt. All PR er ikke god PR. Å bli omtalt som "den korrupte avisen uten noen form for troverdighet" er ikke bra for business. Aviser lever til en viss grad av troverdighet. Alle vet at tabloidaviser skriver om bullshit, men man må kunne gå ut i fra at det i hvert fall er sant, og at det ikke er blitt betalt for.

Dagbladet har herved mistet enda mer troverdighet. Hvis ikke det nye glossy Magasinet får opp salgstallene så holder de ikke lenge. Forhåpentligvis blir de kjøpt opp av noen som har studert journalistikk. Eller i hvert fall av noen med folkevett og moral.

UNDERCOVERJOURNALISTER I NORD KOREA

Det her er vel dagens modigste journalister. Faen meg viktig arbeid de driver med og. Mens vi andre er journalister for å få oppmerksomhet, for rushet man får når man ser bylinen sin på en dobbeltside og for å imponere naive studenter så er det fett å se at ikke alle tenker sånn.

Borgerjournalistene i Nord Korea gjør ikke det her for å bli berømte sånn at de en dag kan sitte i et eller annet elendig panelprogram på TV2/TVNorge og lire av seg tørr sarkasme. De er ikke interresserte i å bli bedt i bursdagsselskapet til John Carew eller Lene Alexandra eller i å få freebies og goodie-bags på pressekonferanser og launches.

Nei, de vil Fortelle Sannheten. Fantastisk nobelt. Nesten uvirkelig i dagens media. Blir glad av å lese om sånt.

Dette er nemlig journalistikk. I sterk motsetning til å sakse en sak fra det Amerikanske ukebladet People og skrive to lange paragrafer om hvem Jay-Z og Beyonce er.

Jeg kan høre "journalisten" tenke "hmm... vi må ha litt bakgrunn" og så slår han/hun opp på Wikipedia.

FIJI - PRESSEFRIHET UNDER MILITÆRDIKTATUR

I ferieparadiset Fiji blir journalister truet og kneblet av militærmyndighetene. De har lovet frie og demokratiske valg innen mars neste år men en såkalt uavhengig rapport anbefaler militærmyndighetene å inndra arbeidstillatelsene til alle hvite journalister og redaktører i landet. Nå legger nabolandet Australia ekstra press på øystaten og utvider sine sanksjoner.

Fijis media lever farlig om dagen etter at landets politisjef, Kommandør Esala Teleni, i slutten av Februar advarte det Fijianske folk mot å ytre seg i offentlighet om saker som kan forårsake uro. 25. Februar kastet militærmyndighetene redaktøren av Fiji Sun, Australieren Russell Hunter, ut av landet på grunn av en artikkel om finansminister Chaudrys skattesnusk. Hunter ble hentet i leiligheten sin av to menn som sa de var fra immigrasjonskontoret, kjørt til flyplassen og satt på første fly hjem til Sydney.

Til Australias ABC Radio forteller Hunter at Fijis militærmyndigheter er blitt mindre og mindre begeistret for landets medier etter at de i 2006 tok over landet med makt.
”Myndighetene sier nå rett ut at de overvåker media og at de vil straffe journalister som skriver, eller snakker privat, om noe som kan vekke uro i landet” forteller Hunter.

For å straffe journalister og andre urokråker bruker myndighetene den omdiskuterte loven om offentlig orden. Loven sier at myndighetene kan straffe enhver person som truer stabiliteten i landet. Problemet er at landets myndigheter ikke er demokratisk valgt, men tok over med militær makt. Ministeren som bestemmer hvem som forårsaker uro er kupplederen Kommandør Bainimarama.

Den offisielle forklaringen på Hunters utvisning var at han hadde brutt vilkårene i arbeidstillatelsen sin ved å oppføre seg på en måte som truet Fijis fred og stabilitet. Etterpå, i all stillhet, ble også immigrasjonsloven endret så utvisningen ikke kan bli anket i Fijis rettssystem.

Australske og New Zealandske myndigheter fordømte utvisningen i sterke ordelag. Australias statsminister Kevin Rudd kalte utvisningen ”totalt uakseptabel og en skuffende utvikling”. New Zealands Helen Clark sa at ”det er et steg bakover som ikke akkurat gir oss sikkerhet om at Fijis militærmyndigheter er seriøse når de sier at de skal holde frie og demokratiske valg i Mars neste år.”

Tidligere i Februar kritiserte Reportere Uten Grenser Fijis rettssystem for hva de ser som trakassering av Fiji Suns redaktør Leone Cabenatabua og lederen for Fijis kvinnerettighetsbevegelse Virisila Budromo over en artikkel som kritiserte Fijianske militærmyndigheters ansettelse av tre nye dommere.

Situasjonen for pressen i Fiji har blitt verre og verre siden militærkuppet i 2006. David Robie er redaktør for Pacific Journalism Review og har forelest i journalistikk ved University of the South Pacific i Fiji. Han sier at det i de siste årene har vært ekstremt vanskelig å være journalist i Fiji.

”Mange journalister har blitt trakassert av militærregimet. Det var særlig ille rett etter kuppet og i fjor da myndighetene også prøvde å stoppe alle kritiske bloggere. Men utvisningen av Hunter er så langt det verste vi har sett.” sier Robie.

Organisasjonen Fiji Democracy Now (FDN) er basert i Sydney og består av Fijianske flyktninger som bor i Australia. De driver nettsiden og bloggen fijidemocracynow.com som prøver å samle all dokumentasjon om militærmyndighetenes menneskerettighetsbrudd på ett sted.

”Vi lever farlig om dagen” sier Peter fra FDN. Han er skeptisk til å gi sitt fulle navn fordi han er redd for å miste muligheten til å reise tilbake til Fiji for å besøke familien sin. ”Vi har fått mange henvendelser fra folk som sier de er journalister men som har vist seg å være fra militærjuntaen, så det er tydelig at de er ute etter oss” sier han.

En rapport skrevet av Hawaii-baserte Dr. James Anthony på oppdrag fra Fijis Menneskerettighetskommisjon har vekket avsky i regionen. Fiji Times kaller Dr. Anthony rasist og totalt uegnet til å skrive en uavhengig rapport. Rapporten, som ble offentliggjort i slutten av Februar, advarer Fijianske myndigheter mot å fornye ”hvite” journalisters arbeidstillatelser og sier at Fiji bør se mot Singapore for å finne en passende modell for landets media. Singapore er velkjent for å ha en meget streng mediesensur og Reportere Uten Grenser plasserer de på 140. plass av 160 land når det gjelder pressefrihet.

Russell Hunter kaller rapporten en farse, og sier at i resten verden ville en slik rapport bli latterliggjort.
”Menneskerettighetskommisjonen i Fiji var tidligere et organ som brydde seg om menneskerettigheter. Det er de tydeligvis ikke nå lenger” sier han til Australias ABC Radio.

Rapporten foreslår også å pålegge Fijis media en 7% skatt som skal finansiere en mediedomstol.
”Denne domstolen vil bli styrt av militærmyndighetene. Det kommer til å bli juntaens måte å ta full kontroll over media på” sier Hunter.

Peter fra FDN sier at han ikke ser noen umiddelbare signaler om at militærmyndighetene vil løsne grepet om Fijis media. Men den håpløse situasjonen kan også gjøre at kupplederne mister viktige støttespillere, sier Peter.
”Ironien er at jo verre militærjuntaen oppfører seg, jo mer motstand vi de få fra folket. Til og med folk som støttet kuppet i 2006 har begynt å vende ryggen til Bainimarama nå.”