FERDIG MED NOE/FOLK STJÆLER TINGA MINE

Da sa Adoni-Besek: «Sytti konger med avhogne tommelfingrer og stortær hadde jeg til å sanke smuler under mitt bord. Nå har Gud gjort gjengjeld mot meg for det jeg gjorde.» Siden førte de ham til Jerusalem, og der døde han. Dom, 1:7

Der var dagens artikkel nesten ferdig. Jeg lar den hvile over natten så jeg kan ta en titt på den igjen i morgen tidlig før jeg sender den avgårde. Den ble nemlig mye mer omfattende enn jeg hadde tenkt. Men det er jo greit. Jeg jobber jo tross alt ikke bare for penger.

Dette er noe jeg har begynt å tenke mer på i det siste - det at jeg faktisk skriver mest for å opparbeide meg en brukbar portefølje som en dag kan gi meg flere oppdrag og kanskje til og med en fast jobb. Derfor er det slutt på 700 ord med et kjapt intervju. Nå er det research, språk og inngående intervjuer som gjelder. Moro.

Men det slår meg at hauger av artiklene mine for forskning.no plukkes opp av andre aviser og nettsteder. Ofte skrives de ikke engang om. Denne her, for eksempel, fra ABC-Nyheter. Her er originalen min. Det eneste "journalisten" har gjort er å flytte et par setninger over i en faktaboks. Ellers er artikkelen så og si ordrett BØFFA! Ganske drøyt. Da er det vel bedre å kutte den ned litt sånn som iBergen.no/Nettavisen og Side2 gjør.

En artikkel jeg skrev om depresjon på arbeidsplassen ble også plukket opp av mange forskjellige steder. Her har Klikk.no kopiert og limt inn mesteparten av arbeidet mitt. Så og si ordrett igjen. Teknisk Ukeblad tar også for seg, spesielt av intervjuet jeg har gjort, men her har i hvert fall journalisten brukt noen av sine egne ord ellers i teksten. Det samme har Ukeavisen Ledelse også gjort, om enn ikke like vellykket.

En artikkel jeg skrev om drap på journalister rundt omkring i verden ble plukket opp av ABC-Nyheter bare få timer etter at den kom på trykk. Denne er ikke ordrett, men all informasjon i artikkelen er resultat av research og intervjuer JEG har gjort. Må si jeg føler meg i alle fall littegranne snytt.

En sak jeg skrev om trådløs overføring ble plukket opp av teknofil.no og en sak jeg skrev om hester ble plukket opp av adressa.no. Ikke ordrette disse heller, men journalistene tilfører heller ikke noe nytt.

Dette skjer selvfølgelig ikke bare med meg... Men nå er jeg jo selvsentrert. Jeg er jo sjornalist. Men hva er dette her? Er dette liksom greit? Går det an å gjøre noe med det? Bør jeg være stolt? Bør jeg kontakte noen av disse "journalistene"?

Jeg veit ikke. Sannsynligvis tar jeg flodhestutveien - jeg gjør ingenting. Men interessant er det lell.

HORER & LUFTFORURENSNING/DB.NO/DEN SKAL TIDLIG VÅKNE...

Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge. For i ørkenen bryter kilder fram, bekker på de tørre stepper.
Jes, 35:5 & 6

Da har jeg fått min daglige dose av rasistiske kjøtthuer og ignorante idioter. Det er bare å ta en kikk på en hvilken som helst Dagbladet.no-artikkel det, og så lese kommentarene under. Hvem i helvete er disse folka!? Tør så vidt å tenke på det. Hvis det er sånne mennesker som leser tabloidpressen i Norge så er det kanskje like greit at jeg ikke jobber for dem.

Har fulgt og deltatt i en liten debatt på bloggen til Pål Hivand og det viser seg at det ikke bare er jeg som er trist over retningen Dagbladet har tatt - fra Norges beste kulturavis til Norges aller dårligste tabloidavis. Det er triste greier. Jeg ønsker Dagbladet lykke til.

Kom akkurat tilbake til byen etter en bomtur ned til 95bFM, og når jeg nå sjekka e-posten min så viste det seg at det var jeg som tok feil... - det er neste uke redaktøren er på ferie. Så jeg kom dit i dag og så satt han jo der. Men det er altså neste uke jeg skal vikariere. Javel. Jeg kom meg i hvert fall opp. Klokka 05:10.

Kanskje litt i tidligste laget. Men det betyr også at jeg kan presse inn en hel haug timer, kanskje nesten en hel arbeidsdag allerede før lunch. Ikke gæærnt.

Da setter jeg i gang med skrivinga for dagen. I dag er det to prosjekter som gjelder - en artikkel om forurensinga i Beijing og den STORE feature-artikkelen min om prostitusjon.

REDIGERING/INSEKTSEX/ADOPSJONSFILM

Så frykt da Herren, og tjen ham helhjertet og trofast! Skill dere av med de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Storelven og i Egypt, og tjen Herren! Jos, 24, 14

Noen setninger ble redigert ut av en av artiklene mine i går fordi de var kompliserte. Ja, jeg skrev om gener og og sånn så det var jo greit. Men han karen her tok ikke like lett på det. Én bokstav tok de ut og anmelderen var i harnisk! Poenget hans er jo greit, men kom igjen a... Slapp a litt, lissom.

Fikk to nye oppdrag i går og dette kan bli fine artikler. Satser på å få den ene ut i dag. Jeg må intervjue en professor fra Oxford og en dame hos Kreftforeningen i kveld. Den andre artikkelen, om insektsex(!), krever et intervju med en insektnerd ved University of Melbourne. Moro. Insektnerder er alltid spennende.

Har også endelig satt i gang med radioreportasjen min om prostitusjon. Vi får se hvem jeg sender den til. Jeg prøver vel Her & Nå og Verden på Lørdag først - og så Osenbanden, tenker jeg.

Fikk noen billetter til Auckland International Film Festival i går og gikk og så den her, The Art Star and the Sudanese Twins. Jeg er fortsatt litt forbanna. En utrolig provoserende dokumentar om en selvopptatt kunstner som tror hun må adoptere to stakkars sudanske tvillinggutter.

Hun var så desperat og egoistisk at hun valgte å ikke fortelle mannen sin om adopsjonsplanene. Han fikk først vite om det da en advokat ringte og spurte "du vet vel hva planen er nå?". Og mannen hennes bare "eh... ja(?)". Og så sa advokaten "ja, vi har noen papirproblemer med den adopsjonen". Og mannen bare "JAVEL(!)".

TIDEN GÅR RASKERE NÅ/RADIO & VITENSKAP

Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.
Matt, 25, 26

Ja da, jeg vet at tiden liksom går raskere etterhvert som jeg blir eldre. Men jeg trodde liksom at det gjaldt måneder, år og tiår. Jo da, dette skjer til en viss grad. Men en annen ting som er i ferd med å skje her i Bernahardia er at selv korte tidsperioder begynner å gå farlig raskt.

Jeg snakker spesielt om halvtime-til-time-perioder. Jeg husker da jeg var yngre og en episode av X-files varte hele kvelden. Ja, det var høydepunktet. Jeg satte meg ned og SÅ på X-files. Alt annet ble ubetydelig. En episode av en god TV-serie var en flukt fra virkeligheten.

Tidligere i kveld satte jeg meg ned for å se på en episode av The Office. Genial serie. "Nå skal jeg kose meg", tenkte jeg. Og VIPS(!) så var episoden over. En halvtime forsvant! Det virket som fem minutter!

En episode av en god serie er ikke nok lenger. Jeg må ha hele box-set'et av Sopranos og The Wire. Å se én episode er rett og slett ikke nok lenger. Jeg må se en hel haug. Kanskje er det fordi jeg alltid var stein da jeg så på X-files?

Nok om det.

Jeg lagde ferdig radioreportasjen sammen med svensken i dag. Den ble fin. Jeg skal levere den i morgen og forhåpentligvis kommer den på lufta om kort tid. Den ble fin, med mye lydeffekter og litt humor. Artig å lage noe som ikke er for P1 eller P2, hvor jeg ikke trenger å ta på meg utenrikskorrespondent-maska og være så seriøs.

Snakket akkurat med noen folk på UiO og Ullevål. Jeg trenger noen kommentarer til en story jeg holder på med. Om antibiotika... Ja. Sånn kan det gå. I morgen fortsetter det. Morgenen går med til radio og kvelden med til vitenskap. Til helgen skal jeg drikke meg sanseløs.

SKRIVEVEGRING/DISIPLIN/MANGEL PÅ DENSLAGS

Hør på deres landsmenn og døm rettferdig når noen har sak med en landsmann eller med en innflytter som bor hos ham.
5 Mos, 1, 16

Så jeg har hatt et dramatisk tilfelle av skrivevegring i dag. Har så vidt fått ut ord på siden. Helt forferdelig. Men utover ettermiddagen kom det seg og jeg fant en sak som kan brukes.

Joda, jeg har ting som burde vært gjort. Men i denne industrien er det sånn at man blir drittlei ting. Jeg skriver om forskjellige ting hver jævla dag - stuper med hodet først ut i et eller annet tema og fordyper meg idet, gjør intervjuene mine, skriver det ut og sender det av gårde. Da er jeg ferdig med det. Men de sakene jeg holder på med nå er større ting som krever mye mer disiplin enn som så.

Jeg får finne på et eller annet. I morgen skal jeg jobbe med svensken. Da kan vi sparke hverandre i ræva litt. Jeg sendte en intervjuforespørsel i dag også og håper at professor et-eller-annet ved universitetet i Queensland gir lyd fra seg i morgen.

Nok om det. Å skrive om skriveblokk blir litt feil. Kanskje jeg skal skrive noe jeg får betalt for nå som jeg først skriver uansett.

FRA LATSKAP TIL PRODUKTIVITET/KINO OG FILMFESTIVAL

Han er bare syk etter diskusjon og ordkrig, og dette skaper misunnelse, ufred, beskyldninger, onde mistanker og stadig krangel mellom mennesker som har mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten; de mener gudsfrykten er en vei til vinning. 1 Tim, 6, 4 & 5

Dagen i dag startet med intens latskap. Jeg våknet altfor seint og hadde ikke lyst til å gjøre stort annet enn å se på The Wire og drikke kaffe og smoothies.

Etterhvert begynte jeg så smått å se på artiklene jeg har liggende. Latterlig innviklede greier. Jeg var totalt avhengig av oppklarende intervjuer. Jeg tok et par telefoner og sendte avgårde et par e-poster til professorer og PR-folk på universiteter. Det skjedde ikke stort.

Så stakk jeg ned i kjellergymmen og syklet en halvtimes tid, løftet litt vekter og prøvde også å gjøre noen øvelser for ryggen. Det var en annen kar der som ikke var særlig snakkesalig. Jeg har ikke sett han der nede før så han er sikkert nyinnflyttet.

Etter en stund og noen liter svette så gikk jeg opp i leiligheten igjen. Da var det en hel haug e-poster og tapte anrop på gang. Plutselig hadde jeg to intervjuer på agendaen. Jeg gjorde begge intervjuene og nå, fire-fem timer senere, så har jeg sendt inn to artikler til godkjenning.

Ikke dårlig! En dag som startet særdeles tilbakelent ble svært produktiv! Nå har jeg bare én artikkel liggende som mangler intervju. Satser på å få det til på mandag. I løpet av helgen må jeg finne noen nye saker å jobbe med. Jeg må smi mens jernet er varmt nå. Nå som alle journalister er på sommerferie er det et kjempemarked for frilansere. Passer meg greit.

Må prøve å få ut noen radioreportasjer også i løpet av helgen/neste uke. Jeg har mye materiale her. Problemet er bare at jeg ikke får betalt stort for disse. Og det er latterlig mye jobb. Men... så er jo radio noe jeg har lyst til å drive med. Vi får se om jeg ikke satser mer på dette etter den norske sommeren - når alle journalistene er tilbake på jobb. Radiofrilansere er det visst dårlig med uansett.

I kveld er planen kino. Vi skal se DEN HER og den ser jo ganske så bra ut. Har ikke vært på kino på enormt lenge. Auckland International Film Festival er i gang også og jeg må prøve å få med meg noen filmer der. Mye bra og rart som vises.

INSOMNIA/FEM ARTIKLER/INTEVJUTEKNIKK/JOURNALISTLØS NETTAVIS

Men onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og blir selv ført vill. 2 Tim, 3, 13

Får ikke helt sove i kveld. Det kan ha noe å gjøre med at jeg har intet mindre enn 5 (fem) artikler som surrer rundt i hjernebarken. Ja. Fem artikler. Tre av dem er nesten ferdig og jeg regner med å få sendt de avgårde i morgen. De to andre... vel... Vet ikke helt, men de er også såkalte long-term-projects.

Men jeg leser forresten en fantastisk bok om intervjuteknikk. John Brady's The Craft of Interviewing er latterlig detaljert og lettlest. Faktisk veldig spennende også hvis du er interessert i journalistikk og moderne historie. For selv om det er en slags lærebok i intervjuteknikk så kommer den med en hel haug anekdoter og eksempler på mis- og vellykkede intervjuer med alle slags personer.

Ganske kult det kapittelet om han journalisten som, etter latterlig mye jobb og lang, lang tid, scora et intervju med Albert Einstein. To minutter inn i intervjuet så brakk blyanten til journalisten. Han spurte Einstein om å få låne fyllepennen og Albert blei snurt. Intervjuet ble helt mislykket. Moralen: ha med to blyanter/penner.

Ellers er det jo ikke særlig betryggende å se at Norges første journalistløse nettavis er lansert. Men... må innrømme at jeg ikke føler meg veldig, veldig truet. Folk skjønner vel kjapt at denne nettsiden bare gulper opp pressemeldinger og PR-piss. Men stedet kan kanskje bli et nyttig sted for journalister og andre spesielt interesserte. Her i New Zealand har vi Scoop som driver med noe av det samme. De legger ut uredigerte pressemeldinger fra en hel haug steder. Men de følger opp med gode artikler og analyse og intervjuer.

Et sted med BARE pressemeldinger vil vel ikke kunne få et så veldig stort publikum... Men på nett kan det jo manipuleres ganske enkelt...

STRIPPING PÅ JOBB/HORER I SENGA/FORVIRRA REDAKTØRER

En kunne ikke skjelne de glade jubelrop fra gråten. Folket jublet så høyt at det hørtes lang vei.
Esr, 3, 13

I dag var jeg på strippebar i jobbøyemed. Ja. Jeg så nakne damer gni seg mot hverandre på jobben.

Vi var på the White House i Auckland for å intervjue eieren og selvfølgelig ble vi stuck i baren litt mens han tok sin tid for å komme ned og møte oss. Det var et riktig så hyggelig sted.

Ikke harry men en ganske så lett atmosfære. Klientellet var for det meste ungt, kanskje en fjerdedel kvinner, mye kinesiske menn. Altfor høy drittmusikk selvfølgelig. Noen av stripperne trodde vi var DJer.

- Dere ser ut som DJer, sa den ene til oss.

- Nei da, vi er bare journalister, svarte vi.

Eieren tok oss med opp til balkongen og der tok vi en pils og prata on record i nesten en time. Et dritbra intervju. Han snakket fritt og løst. En skikkelig talker. Måtte nesten avbryte han innimellom, og han prata så mye at jeg måtte spørre de samme spørsmålene flere ganger. Luksusproblem.

Deretter hadde vi en liten fotosession nede i lobbyen hvor han sto omkranset av strippere. Geniale bilder. Vi trodde det var det. Det var nesten så jeg glemte hva vi egentlig gjorde der - det var jo for å se horene.

Han tok oss med ned i kjelleren - ned til Monica's - bordelldelen av sjappa. Han viste oss rundt og prata. Rommene var fine og rene. Faktisk litt flotte. En av suitene var dritfet, nesten som en dyr leilighet.

Vi spurte om å få ta noen bilder, med noen av jentene. Det var greit det og vi tok noen shots av bordelleieren i seng med to horer. Skikkelig cheesy bilder. Dritbra for trykk, tror jeg.

Vet ikke helt hva forskning.no driver med om dagen. De stresser meg om kapasitet ig artikler men denne uka har de bare trykket to av de fem sakene jeg har skrevet for dem. Det er best at de trykker en haug neste uke. Ellers blir det bråk.

BORDELLER/VOICE OVERS/BRANN/HOMOER/NERDER

Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
Matt, 7, 2

Jeg registrerer at det blir vanskelig for både horer og horekunder i Norge om dagen. Jeg registrerer at det blir bedre for homser. Vel, noen får, noen får ikke. Må si jeg synes det virkelig var på tide å legalisere ekteskap for homofile, men jeg er ikke helt enig i den prostitusjonssaken. Tror jeg.

Jeg tenker på å skrive en sak om hvordan de gjør det her nede i New Zealand. Her er nemlig prostitusjon lovlig. Bordeller finnes rundt omkring. Jeg skal intervjue en bordelleier neste uke. Han er en suksessrik businessmann som akkurat åpnet opp en ny fløy i Polynesia. Han tjener bucks lissom, på lovlig vis, betaler skatt og går sikkert i skjorte.

Men av en eller annen grunn er jeg litt nervøs over å spørre han om det er greit at jeg tar opp intervjuet på bånd for radio... Det er også litt noia å ta bilder. Vi får se hvordan stemningen er. Det blir uansett første gang jeg besøker et bordell. Tro det eller ei.

I dag kommer Svensken. Vi skal ta opp noen voice overs til radio. Tror storyen kan bli bra. Har aldri lagd enn sånn feature/essay radio-story før. Med bare én kilde og masse kontentum og musikk. Kan bli kult. Skikkelig Kulturnytt-story.

Jeg registrerer at det brenner hjemme i Norge om dagen. kanskje jeg skal gjøre en story om skogbranner her nede? Det lønner seg å følge med i mediebildet hjemme ja, sånn at jeg kan se hva som liksom er relevant. Media er flokkdyr - hvis noen skriver om noe så følger andre etter. Litt billig triks men sånn er det.

Jeg får sondere forskningsterrengene rundt i Oseania i dag og. Må nesten få ut en forskningsartikkel eller to i løpet av helgen også. De liker det. Og jeg liker penger. Kanskje få til noen med en del intervjuer også. Med nerder og vitenskapspersoner. Det er alltid moro.

VERDEN I DAG/VERDENS MILJØDAG/FN-DELEGATER OG MILJØPUSHERE

Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?
Luk, 15, 4

Fikk akkurat en hyggelig telefon fra NRK angående en reportasje jeg sendte tidligere i kveld. Han ville ha litt mer kontentum i begynnelsen av storyen og en såkalt "stand-up" inne i reportasjen. Finfint, sa jeg - det får du i mårra.

Morgen tidlig nærmer seg med stormskritt. Da vanker det markering av Verdens Miljødag rundt omkring i Auckland, intervju med ordføreren og litt forskjellig snacks. Tenker jeg skal lage en story for Osenbanden eller Kulturnytt også. Skal også intervjue en kar fra en vingård som jo synes global oppvarming er fett siden det gjør det lettere å dyrke druer her i landet...

I går var en fet dag. Vi var på launchen til Good Magazine og fikk snakka med alle nøkkelpersonene. Og så fikk vi plutselig årets mulighet - Executive Director for UNEP kom plutselig gående opp trappa. Dette er THE MAN på World Environment Day, Dr. Achim Steiner - en helt vanvittig stereotypisk FN-representant med en svær entourage og ultrasmooth og konservativ dress.

Vi hadde vært i kontakt med assistenten hans tidligere så vi hadde liksom en fot innenfor døra. Så da vi presenterte oss vanket det smil og småprat. Vi fikk laina opp et lite intervju som jo fullstendig redder reportasjene mine og tar de til et nytt level.

Artig.

I dag var vi på et symposium i Royal NZ Yacht Squadron hvor representanter fra alle pengene i New Zealand var til stede. Vi fikk gratis frokost. Ministere og rikinger minglet. Arnold Schwarzenegger var der via videolink. Skikkelig party.

Det skjer shit i Bernhardia. Bare synd jeg ikke får spilt noe musikk om dagen...

WELLINGTON/KILDER/SETNINGSSTUSSING/W.E.D.

Så slo de alt som fantes i byen, med bann. Både menn og kvinner, unge og gamle, storfe, småfe og esler hogg de ned med sverd.
Jos, 6, 21

Kom akkurat tilbake etter en weekend i Wellington. Kul by. Nesten så jeg fikk lyst til å flytte dit. Cuba Mall og Cuba Street er fete steder med mye hippier og fine butikker. Havneområdet er kjempefint også. Te Papa var et genialt museum og Caffé Italiano er en av de beste kaféene jeg har vært i her nede. Men da jeg hørte at byen er like dyr å bo i som Auckland så er det jo like greit å bo her.

Forventet en full innboks men det var ikke så ille. Vaktsjefen i Forskning.no stusset over en setning i den siste artikkelen min men jeg forsvarte det med nebb og klør og kilder så det var ikke noe problem allikevel. Ikke noe svar fra NTB angående World Environment Day. Nei, nei, da blir det NRK og bare NRK da. Like greit det.

Får pumpe ut noen flere stories til Forskning også denne uka. Blir litt kroner av det. Men først og fremst er det Miljødagen og Maori nyttår som gjelder. Har en rimelig full schedule med møter og forelesninger så det blir moro.

På dette fjell skal Herren, Allhærs Gud, gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin.
Jes, 25, 6

Så når jeg endelig er ferdig med skriving for dagen og skal sette meg ned for slappe av, ja, da skriver jeg litt.

Jeg satt akkurat og stresset fælt over en story til Forskning.no som skal trykkes på Fredag. Redaktøren ville ha noen innspill fra en norsk forsker i tillegg til intervjuet jeg gjorde med han australske professoren. Og så plutselig satt jeg her og ventet på at en haug med astrofysikere skulle ringe meg.

Og det er ingen fet situasjon å være i. Null kontroll. Så jeg ringte litt rundt og hørte og endte opp med et par kontaktpersoner. Og så, etter å ha ventet på at folk skulle komme tilbake fra lunch, så fikk jeg plutselig tak i en kar.

Jeg følger ikke så mye med i norsk media om dagen utover noen show på NRK og de store nettavisene så jeg hadde aldri hørt om denne mannen Knut Jørgen Røed Ødegaard. Men han fikk jeg i hvert fall tak i og gjorde et lite intervju. Jeg visste jo ikke at han er The Man i Norge, når det kommer til romforskning og denslags.

Men nå sitter jeg her med en ganske kul story, faktisk, og har fete kilder. Så nå blir sikkert redaktøren fornøyd.

Og jeg sitter nå også på en lang liste nummere og e-postadresser til astrofysikere og romforskere av alle slag. De kan sikkert brukes til noe i fremtiden hvis jeg lurer på noe rart noe.

Skal en tur på ferie til helgen, til Wellington. En liten helgetur bare med avslapning og bestemorbesøk. Gleder meg veldig.

INTERVIEW WITH SELF ON LATEST DEVELOPMENTS MAY O8

EVIL TWIN:
I understand that since the last time we did this you've had some success in the world of freelance journalism? So now what? Do you think you're good or something?

ME:
First of all, thanks, yeah, I have had a bit of success. I sold a story on monday to that science publication 've been writing for – and this was a piece I just put together and sent off without any pitching or sales signals. Always great with a bit of a surprise sale. And then, yesterday, I sold my first radio-documentary to Norwegian public radio. All very exciting – and once again it was sold without any previous arrangements. So yeah, I sort of think I'm good now. I have a bit of confidence about my ability to do stories. Especially in the radio-field. I have done radio for broadcasting before but never on public radio – it feels nice to know that my work meets their standards. But this newfound confidence will undoubtedly fade quite quickly – it is a harsh gig this thing. So what now? We are working on a pretty heavy political thing for radio about the military coup in Fiji and what the junta is doing with the media there. I got some new contacts now at NRK so I hope I can sell that one too. We're also doing an English version for Radio NZ or BBC or whoever wants it. Now, that is exciting and a great barrier to breach. And then there's the prostitution story...

EVIL TWIN:
Yeah, I heard about that. You sure that's not just an excuse to visit brothels and meet with hookers on a regular basis?

ME:
Well... I'm actually quite scared of hookers, believe it or not. I feel intimidated by a lady when she has to postpone a meeting because she has a “job” coming up at 1pm... But the story looks interesting and hopefully I'll be able to put together something good for Norwegian media. I want to sell it to a big women's magazine but the last story I sent to them has been with hem for over a month now. No feedback, no nothing, although I cleared t with them before I did it. I dunno what to do. I may try another magazine or newspaper. Maybe one of those weekend-things in one of the tabloids are interested...

EVIL TWIN:
But this prostitution thing... hasn't that story been done to death?

ME:
No, I don't think so. What I'm trying to do is to look at what happens when prostitution is legalised. It seems that not much happens at all, actually. It's still totally socially unacceptable to be a hooker, to buy one is still frowned upon, and most prostitutes are still drug addicts and ive very much on the fringe of society. The only difference seems to be that now when it's legal, the government doesn't care about it anymore. This means that they're not actively working to prevent underage prostitution for example. It's perceived as being OK, when in fact the whole industry is full of crime and abuse.

EVIL TWIN:
So what you're saying is that making it legal doesn't change anything?

ME:
That's right. By legalising it the industry is just swiped under the rug and forgotten about. It is allowed to just grow into whatever it becomes.

EVIL TWIN:
Hmmm... that actually sounds pretty interesting... But how can you write about this with any authority and understanding unless you actually try some of their services? It's not exactly Gonzo, is it? To just “talk” to people and transcribe their comments? What happened to going into the story?

ME:
Well... didn't analyse the platypus genome either, and I managed to get a story published on that. I didn't apologise to the aboriginal people in Australia either. Nor did I set up my own radio station for the LPFM-story for NRK... And I'm not trying to be a Gonzo, really. I love reading it but I don't think it's for me. Maybe in some years when I'm more confident about my writing and journalistic abilities. Right now I'm just trying to get published in a range of publications, make a living, do what I want to do. I really don't think that hanging out with the Mongrel Mob for a year doing an exposé is up my alley at the moment. But perhaps in the future.

EVIL TWIN:
But don't you have to show some balls if you want that “break”? I mean, if you're gonna write something people will remember you have to take some chances, don't you? You can't just pick up the phone and ask people to “explain the situation”?

ME:
True. But I've only been doing this freelance-gig for couple of months and I'm still working on finding my niche too. Right now it looks like radio-documentaries can be my thing. And that can be done with a bit of Gonzo-attitude. For radio you have to “go there”. You can't really do a 15 minute doco with sound clips from phone conversations... You have to do something and “go there”. Radio also has a lot of room for ambience and sound illustrations. I like that. You can paint pretty cool images with sound. Humour, fear, sincerity – all these feelings can be illustrated with sound. I find that fascinating.

EVIL TWIN:
That's just because you can sit in front of your computer and play around with sound effects from that huge library of yours like a geek.

ME:
Yeah, well, I love that stuff, putting together sound montages and skits. But it's also a it boring... After a few months of working from home you do get a bit sick of sitting in front of the screen. What is really fun is to go out there, talk to different people, to conferences, to their weird workplaces, offices, studios and houses, to meet random people with a purpose, you know. Like yesterday I found myself at the Crowne Plaza Hotel in Auckland doing an interview with the former vice president of Fiji, the dude who was toppled by the military coup in 06, and he spoke really frankly, totally straight forward – exactly what I wanted. I met two cool chicks from a pacific radio station, I shook hands with some Sir who was part of writing the Fijian constitution etc. etc. There's a lot of random things happening. That's what I like about this gig.

EVIL TWIN:
And the free food and drinks at the conferences of course.

ME:
Of course.

FIJIFEATURE/RADIOROT/TILFELDIGHETSTING

Så vi er midt i en story om mediasituasjonen i Fiji. Vi har intervjuet noen key-players og i dag var vi og sjekka ut en Fiji Cultural Festival ved Auckland University. Vi fikk tatt opp litt bra audio, noe sang og commotion som vi kommer til å bruke. Vi intervjuet også visepresidenten i universitetets Fiji-klubb. Et greit intervju.

Men... Det er alltid overraskende for en norsk journalist å høre at folk forsvarer statlig kontroll av media og meninger. Han karen vi intervjuet i dag sa at han ikke støttet de Fijianske militærmyndigheters forsøk på å kneble journalister, men i samme setning sier han at myndighetene gjør dette for å "forhindre panikk og kaos".

Som om en fri presse fører til kaos... Jeg hørte dette argumentet mange ganger da jeg studerte i Malaysia, hvor kontrollen over media er total. Og kanskje er det noe i det?

Det var også fascinerende å høre hvor opptatt denne visepresidenten er av å få frem at denne uroen i Fiji "bare er politisk". Som om politikk er totalt separert fra vanlige folks liv... Men, bor man i et land hvor det er militærkupp hvert femte år så føler man seg kanskje ganske distansert fra politikk.

Jeg er klar over at Fiji er delt opp etter rase. Alt har med rase å gjøre, spesielt politisk. De innfødte krever mer rettigheter enn inderne og kineserne. Europeerne styrer fortsatt showet bak scenen. Men jeg prøver å ikke fokusere så mye på dette i storyen. Allikevel var det det eneste visepresidenten snakket om. Jeg nevnte ikke rase en eneste gang og han svarte noe om rase på alle spørsmålene mine. Kanskje vinkelen min må endres litt...

Vi ringte en fijiansk reporter som holder til her i byen og hørte om et intervju. Hun inviterte oss med på en forelesning som skal holdes om noen dager. En høytstående fijiansk kar skal snakke om mediasituasjonen på Crown Plaza. Forhåpentligvis vil vi få noen gode intervjuer der og med noen andre key players. Dette kan bli en god story.

Nok en gang ser alt ut til å falle på plass. Jeg begynner med en story, fordyper meg og intervjuer nøkkelpersoner og så faller ting på plass - saken blir nyhetsverdig og kilder fører til andre og bedre kilder. Vi begynte denne storyen i går, gjorde hovedintervjuene, og så fant vi ut at det var en kulturfestival for fijianere i dag, og så er det plutselig en konferanse om fijiansk pressefrihet på torsdag... Tilfeldighetene er på min side. Endelig.

NY ERA I BERNHARDIA/JOBBJAKT/RADIO

Alt det han gjør, skal lykkes for ham.
Slik er det ikke med de ugudelige.
Sal, 1, 3 & 4

Bernhardia kan være på randen av en ny era nå. Det kan det være forskjellige grunner til. Enten så lander jeg den jobben i morgen som media manager for en enorm internasjonal organisasjon som redder verden eller så lander jeg den ikke. Hvis jeg får den så er en ny era helt klart i gang.

Jeg er så optimist og pessimist på en gang at jeg får vondt i huet. Jeg kan se for meg at jeg får den jobben – og skal jeg dømme ut i fra det første inervjuet så er det nesten bænkers. Jeg klikka skikkelig med sjefen og vi satt og prata i evigheter etter at intervjuet liksom var over. Samtidig så er jeg jo realistisk – jeg har minimalt med lokal erfaring, noe som er dritviktig her i landet. Men jeg krysser fingrene og ber til jobbintervjuguden om nåde. I morgen klokka elleve skal jeg i møte med sjefen igjen – og en IT-kar som er tidligere journalist – og Gud vet hva vi skal prate om. Spennende blir det uansett.

Enten så får jeg solgt den radiodokumentaren jeg har jobbet med de siste dagene eller så blir jeg sittende med den i fanget. Får jeg ikke solgt den så legger jeg bare på engelsk voice over og sender den på stasjonen hvor jeg leser nyheter – men da får jeg ikke betalt.

Hvis ingen av disse tingene går som de “skal” så er jeg kanskje ikke på randen av en ny era, men det føles som om noe er i ferd med å skje her.

Jeg og svensken satte i gang med et nytt prosjekt i går. Vi skal lage en radiodokumentar om situasjonen på Fiji. Jeg har opparbeidet meg noen ganske fete kilder som jeg nesten må få brukt til et eller annet. Vi satser på en engelsk for det lokale markedet – eller for BBC. Jeg tviler på at NRK er interressert i en reportasje om media på Fiji under militærdiktaturet...

Man kan jo begynne å lure på hvorfor i helvete det er slik. Men sånn er det. Jeg må bare innordne meg etter det. Og prøve å pushe konvolutten som det heter.

Det er også gode konkrete nyheter på frilansfronten – jeg har en ny klient! Jeg skriver nå jevnlig for en forskningsportal om research og akademiske greier fra denne siden av verden. Fett for meg som er litt sånn hemmelig akademisk nerd og synes nesten alt er dritinterressant. Det er en dritbra ting å ha i den uendelige porteføljen jeg setter sammen. Gudene vet hva jeg skal bruke denne porteføljen til men den er sikkert grei å ha en dag.

Redaktøren min på radioen her nede prøvde å få meg og svensken inn på en frilanserkonferanse som holdes her i byenn i dag, men det gikk ikke. Ganske døvt, det hadde vært fett å se hva andre frilansere her nede driver med. Men det holdes en Writer's Festival her nede snart og den skal vi inn på. Må sjekke programmet og se om det er noen store internasjonale forfattere som kommer, kanskje jeg kan gjøre en story for det norske markedet også.

Nå sitter jeg på campuset til Auckland Uni og later som om jeg er student. Mye naïve drittunger her som tror verden er deres østers eller hva det heter. Kul atmosfære. Om noen minutter går jeg opp i studio og forbereder dagens tolv-nyheter. Forhåpentligvis er det noen kule stories i dag. Har lyst til å gjøre noen bra intervjuer i dag.

Blir mer og mer komfortabel i studioet for hver dag. Det er dødsnoia å lese morgennyhetene når Mike Havoc, etter tretten tusen kopper kaffe, skriker og kødder i vei, avbryter meg midt i setningene og kommenterer nyhetene mens jeg leser dem. Men han er en kjempegod radiomann. En av de beste i landet.

Fikk en melding av en venninne av kjæresten i går. Hun hørte meg på radioen! Det er like sprøtt hver gang. Jeg vet jo at det sitter tusenvis av folk og hører på men at det er ekte mennesker, som jeg kanskje til og med kjenner, er like overraskende hver gang.

JOBBINTERVJU/RADIO/SVENSKEN SCORER

Jeg vil at dere skal vite, mine søsken, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men jeg er blitt hindret helt til nå. For jeg ville gjerne høste frukter også hos dere, som blant de andre folkeslagene.

Paulus´ Brev til Romerne 1, 13

Dagen i dag har vært usedvanlig produktiv og oppløftende. Startet dagen med et møte med en verdensomspennende organisasjon som jobber mot barneporno, barneprostitusjon og trafficking. De trenger en mediaperson her i Auckland. Forhåpentlig kan jeg bli den personen. Jeg besto den første testen - et intenst møte med en vanvittig engasjert og inspirerende kvinne. Vi kom godt overens, lo litt også, snakket om alt mellom himmel og jord og brukte mye lenger tid en vi skulle. Det er alltid et godt tegn.

Neste skritt er et møte med en kar som styrer med datagreiene - systemet som blokkerer barnepornosider på nettet og videresender overgripernes addresser til myndighetene. Han er visst tidligere journalist og vi kommer sikkert til å ha en bra samtale. Har troen på den jobben her. Men det har jeg hver gang. Får jeg ikke jobben så har jeg i hvert fall en utrolig god kilde for en eventuelt story om barneporno eller prostitusjon her i landet.

Har jobbet med en radiostory i dag. Mye klipping og tenking. Blir nok en bra story det her. Vi har mye bra lyd og artige vinkler vi kan velge i. Skal sette i gang med en lydmontasje i kveld. Skal eksperimenere litt. Bruse litt med fjærene, om du vil. Skal ta opp voice overs for min gode svenske kollega på lørdag og så er det salg. Forhåpentligvis får vi den ut et eller annet sted. Tre land - tre forskjellige stories - men basert på de samme intervjuene. Litt dodgy kanskje, men det kan funke. Har lyst til å få det på lufta her i NZ og. Ikke gratis... Begynner å bli smålei veldedighetsjournalistikk. If all else fails så blir det sendt på Aucklands studentradio. Den norske biten får jeg forhåpentligvis ut på NRK. Vi får se... Spennende er det uansett.

Svensken fikk solgt en gigantisk story om graffiti til landets største tabloid så han gikk rundt på skyer i hele dag. Artig. Det var visst noen problemer i jusbiten da han jo hang med taggere som faktisk trespassa inn i en yard for å male men det gikk fint til slutt. Han fikk en god pris og får også mange bilder på trykk. De sa han får seks sider i helgemagasinet. Det er stort. Så stort at han måtte ut og løpe i dag tidlig.