HORER & LUFTFORURENSNING/DB.NO/DEN SKAL TIDLIG VÅKNE...

Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge. For i ørkenen bryter kilder fram, bekker på de tørre stepper.
Jes, 35:5 & 6

Da har jeg fått min daglige dose av rasistiske kjøtthuer og ignorante idioter. Det er bare å ta en kikk på en hvilken som helst Dagbladet.no-artikkel det, og så lese kommentarene under. Hvem i helvete er disse folka!? Tør så vidt å tenke på det. Hvis det er sånne mennesker som leser tabloidpressen i Norge så er det kanskje like greit at jeg ikke jobber for dem.

Har fulgt og deltatt i en liten debatt på bloggen til Pål Hivand og det viser seg at det ikke bare er jeg som er trist over retningen Dagbladet har tatt - fra Norges beste kulturavis til Norges aller dårligste tabloidavis. Det er triste greier. Jeg ønsker Dagbladet lykke til.

Kom akkurat tilbake til byen etter en bomtur ned til 95bFM, og når jeg nå sjekka e-posten min så viste det seg at det var jeg som tok feil... - det er neste uke redaktøren er på ferie. Så jeg kom dit i dag og så satt han jo der. Men det er altså neste uke jeg skal vikariere. Javel. Jeg kom meg i hvert fall opp. Klokka 05:10.

Kanskje litt i tidligste laget. Men det betyr også at jeg kan presse inn en hel haug timer, kanskje nesten en hel arbeidsdag allerede før lunch. Ikke gæærnt.

Da setter jeg i gang med skrivinga for dagen. I dag er det to prosjekter som gjelder - en artikkel om forurensinga i Beijing og den STORE feature-artikkelen min om prostitusjon.

TIDEN GÅR RASKERE NÅ/RADIO & VITENSKAP

Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.
Matt, 25, 26

Ja da, jeg vet at tiden liksom går raskere etterhvert som jeg blir eldre. Men jeg trodde liksom at det gjaldt måneder, år og tiår. Jo da, dette skjer til en viss grad. Men en annen ting som er i ferd med å skje her i Bernahardia er at selv korte tidsperioder begynner å gå farlig raskt.

Jeg snakker spesielt om halvtime-til-time-perioder. Jeg husker da jeg var yngre og en episode av X-files varte hele kvelden. Ja, det var høydepunktet. Jeg satte meg ned og SÅ på X-files. Alt annet ble ubetydelig. En episode av en god TV-serie var en flukt fra virkeligheten.

Tidligere i kveld satte jeg meg ned for å se på en episode av The Office. Genial serie. "Nå skal jeg kose meg", tenkte jeg. Og VIPS(!) så var episoden over. En halvtime forsvant! Det virket som fem minutter!

En episode av en god serie er ikke nok lenger. Jeg må ha hele box-set'et av Sopranos og The Wire. Å se én episode er rett og slett ikke nok lenger. Jeg må se en hel haug. Kanskje er det fordi jeg alltid var stein da jeg så på X-files?

Nok om det.

Jeg lagde ferdig radioreportasjen sammen med svensken i dag. Den ble fin. Jeg skal levere den i morgen og forhåpentligvis kommer den på lufta om kort tid. Den ble fin, med mye lydeffekter og litt humor. Artig å lage noe som ikke er for P1 eller P2, hvor jeg ikke trenger å ta på meg utenrikskorrespondent-maska og være så seriøs.

Snakket akkurat med noen folk på UiO og Ullevål. Jeg trenger noen kommentarer til en story jeg holder på med. Om antibiotika... Ja. Sånn kan det gå. I morgen fortsetter det. Morgenen går med til radio og kvelden med til vitenskap. Til helgen skal jeg drikke meg sanseløs.

TWO DOWN ONE TO GO/TIDSSONER/NZ FILM

Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra! Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en møllestein om halsen enn at han skulle lokke en av disse små til fall.
Luk, 17, 1 & 2

Fjo. Da fikk jeg send avgårde dagens andre artikkel. Det siste intervjuet til dagens tredje artikkel måtte utsettes da forfatteren av studien den gjelder befinner seg i New York. Tidssonene er særdeles lite kompatible mellom Auckland og NY. Vi får se hva jeg får til i morgen.

I kveld var det pressekonferanse. Det var New Zealand Films årlige symposium - the election year special. Greia ble ledet av en av kara fra 60 Minutes og politikere fra Labour, NZ First, National og Progressive Party var der for å si hvor mye de støtter filmindustrien her i landet.

Alle sa selvfølgelig nesten nøyaktig det samme (les: INGENTING) og de støttet selvfølgelig filmindustrien TOTALT. Problemet er bare at shit må jo gjøres. Et par Ringenes Herre-greier kan jo bringe inn flere hundre millioner dollar. Men da må infrastrukturen utvikles for å beholde konkurransefordelene de har nå.

For det er flere som har lyst på et lass Hollywoodfilmer. Spesielt Australia, som hadde dennne statusen for noen år tilbake. De lagde jo en haug filmer der ganske nylig men de dreit seg ut med byråkrati. Og nå er jo Australia blitt dyrt også.

Nok om det. I morgen tidlig er det bFM-action. Skrive & lese nyheter. Var fristet til å gi opp frivillighetsarbeidet der for noen uker siden men så plutselig ble det klart hvorfor jeg egentlig er der - nemlig for å få gjort stories på engelsk og for å få pressepass til events. Ikke at jeg er helt avhengig av det, men det er fett å representere en lokal radiostasjon når jeg er ute. Selv om jeg selvfølgelig har andre motiver. Joda jeg lager en story for bFM om NZ Film-konferansen, men det er jo del av en større greie jeg skal gjøre for norsk media.

BØNN TIL REDAKTØRGUDEN/FORTVILTE INDERE/FEDME

Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.
Apg, 9, 6

I dag satte jeg sammen og sendte avgårde to radioreportasjer. Forhåpentligvis får jeg napp med i alle fall en av dem. Jeg sitter nå og folder hendene og hører på Nina Simone.

Begynte også så smått på en ny story for forskning.no i dag. En studie er blitt gjort om hva som må gjøres for å gjøre noe med den såkalte fedme-epidemien. Feite folk blir bare deppa av å bli fortalt at de må trene og spise grønnsaker. Så rådene de får fra leger og omverdenen er ganske lite produktive. Gudene vet hva som skal gjøres, men nå prøver forskere i alle fall å finne ut hva som ikke skal gjøres.

Jeg skrev og leste nyhetene på bFM i dag tidlig og. En ganske treg nyhetsdag her i landet men mer spennende rundt i verden. Fikk litt betaling for vaktsjeftimene jeg gjorde i går også. Alltid hyggelig å få betalt. Han spurte meg om jeg var keen på å gjøre en story til helgen - det er en gjeng med sikher som protesterer i Manukau. De mener at snuten ikke kommer når de ringer etter hjelp. Alle corner-storene der i south Auckland eies av indere og de føler seg ikke lenger trygge.

En av butikkeierne ble nemlig skutt i forrige uke av tre ranere. South Auckland er fucked - skikkelig sosioøkonomisk helvete med masse arbeidsledighet og kriminalitet. Men det er billig der så innvandrere flytter dit også. Og nå har inderne sett seg lei på voldskriminalitet og ran. De vil at politiet ikke skal kulen en halvtime før de kommer.

Men jeg veit ikke om jeg gidder å gjøre storyen. Jeg er på radioen hele tiden. Jeg trenger ikke å jobbe frivillig så mye - jeg føler jeg gjør nok. Dessuten er det helg - og selv om jeg sikkert kommer til å jobbe for det så vil jeg i alle fall jobbe for penger og ikke for en slags status hos en radiokanal i Auckland, New Zealand.

Men det er en interessant story.. Problemet er bare at jeg ikke skjønner hvordan jeg kan gjøre de relevant for et norsk publikum. Hadde jeg greid det så kunne jeg jo solgt den til NRK. Men fortvilte indere på andre siden av jorda oppfyller ikke akkurat kriteriet om sosial eller geografisk nærhet... Så da blir det French market her i Parnell i stedet på Lørdag morgen. Med kaffe og croissant og morgenavisa. Ikke dårlig det heller.

WRITERS FESTIVAL/NERDER MED BRILLER/IGNORERT AV REDAKTØRER

Auckland Writers and Readers Festival er en sammenkomst av folk hvor brilletettheten er usedvanlig høy. Nå har jeg aldri vært på en sånn festival før, men jeg kommer sikkert til å dra på flere. Det er alltid interressant å høre på interressante mennesker snakke om noe interressant, for å si det sånn.

Dagen i dag startet med festivalens superstjerne - vinner av Nobels litteraturpris i 2003, J. M. Coetzee. Han leste høyt fra noen av bøkene sine - rått og minimalistisk språk med en mørk humor men en intens nærhet og ømhet.

Jeg sjekka ut Open Mike-arrangementet mens jeg tok en kaffe i første etasje. Her kunne hippier og unge håpefulle poeter og spoken word artister prøve seg foran et publikum av hippier og unge håpefulle. Noe spennende og usedvanlig morsomt, mye pretensiøst pisspreik om eksistensialisme.

Paneldiskusjonen med en gjeng newzealandske voksen- og ungdomsforfattere var spennende. Her var det mye snakk om hvorfor de skriver som de gjør, mye forfatterteknikk og refleksjoner. Bernard Beckett var svært artig å høre på - det er forfriskende å lytte til en ungdomsbokforfatter som sier at nei, han leser ikke ungdomsbøker, fordi han ikke er femten lenger.

Men dagens mest spennende diskusjon var en ekstremt nerdete paneldiskusjon nede i kjelleren på Aotea-senteret. Her røk en geolog, en biogeografiker og en arkeolog i tottene på hverandre over hvor New Zealands flora og fauna kommer fra, hva som skjedde med det forhistoriske kjempekontinentet Gondwana og i hvilken grad klimaforandringer er menneskeskapt.

Jeg fikk tatt opp mye lyd i dag og forhåpentligvis kan jeg sette det sammen til en kul pakke for 95bFM. Jeg prøvde å kontakte Ny Tid for å høre om de kunne være interresserte i et intervju med Coetzee eller noen av de andre forfatterne på konferansen men som vanlig så blir jeg ignorert av det bladet der. Det er enten eller hos Ny Tid. Enten så får jeg svar på mail innen en time, med gode tilbakemeldinger og positive signaler. Eller så blir jeg ignorert og glemt. Begynner å bli lei. NRK Radio, her kommer jeg.