ENDELIG HELG/GONZO-FILM/AGURKTID = FRILANSTID

Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.
Matt, 7, 15

Har så vidt tenkt på journalistikk i dag. Bortsett fra litt lett nervøsitet angående dødlinja jeg har på mandag og den ene artikkelen jeg ikke har fått feedback på ennå så har jeg nesten ikke ofret journalistikken en eneste tanke. Ganske deilig.

Jeg leste akkurat et bra intervju om den nye Hunter S. Thompson-filmen som kom ut her om dagen. Den må jeg få sett. Jeg må også komme meg ned til Unity Books til uka og plukke opp en kopi av F & L on the Campaign Trail '72. Den må leses igjen. Har ikke lest den siden jeg var naiv og udødelig journalistikkstudent isolert ute på Monash Universitys Churchill Campus i begynnelsen av milleniet.

Jeg begynner å bli seriøst drittlei alt pratet om iPhone. Perfekt timing for lansering nå midt i agurktiden. Det er mulig det bare er meg men agurktiden i år virker ekstrem. Er det virkelig en nyhet at en kar har blitt tatt for doping i Tour de France!? Eller at Gøran Sørloth selger bilforsikring? Jeg snakket akkurat med broren og faren min. De gidder ikke kjøpe avisen om dagen, for det står jo ingenting der allikevel. Triste greier.

Men, som sagt, dette er tiden for en frilanser. Nå om dagen tjener jeg en grei norsk lønn mens jeg bor i New Zealand hvor levekostnadene er omtrent halvparten. Kan nesten ikke klage på det. Neste gang kanskje jeg skal flytte til Fiji. Selge en artikkel i måneden og leve som en greve. Hadde det ikke vært for det forbanna studielånet kunne jeg faen meg gjort det og.

Ja, så jeg har skrytt på meg en radiodokumentar ferdig til sending på mandag. Vi får se. Redaktøren er ganske forståelsesfull. Han skjønner at jeg har andre, bedre, mer lukrative ting å ta meg til. Og innimellom må jeg jo ta litt helg også.

I dag gikk vi tur i regnet, hadde frokost på French Market i Parnell, spiste en god pasta og drakk rødvin. Så Knocked Up, som faktisk var ganske så bra.

Nå er klokka altfor sent og Sky Movies sender Oliver Twist. Den ser dritbra ut og varer halve natten. Passer meg fint.

FACEBOOK HARAKIRI/MIDDAGSSELSKAP/YUM CHA/TREND

Innvollene og føttene skal vaskes i vann, og så skal presten bære alt sammen fram og brenne det på alteret. Det er et brennoffer, et ildoffer til en duft som behager Herren.
3 Mos, 1, 13

Så jeg tok Facebook-selvmord. For andre gang. Jeg har ikke sletta alle greien mine og endra navn osv. men jeg har deaktivert kontoen. Det er nesten så jeg er redd for å logge meg på igjen for å slette shit. Kanskje klarer jeg ikke å rive meg løs igjen. Det er best å la det ligge en stund.

Av en eller annen grunn fikk jeg plutselig en ny runde med folk som ville være vennene mine. Det har vært rolig en stund - jeg har liksom vært venn med alle jeg har hatt lyst til å være venner med. Men i forigårs fikk jeg plutselig to friend-requests fra to kjøtthuer. To totalt uinteressante personer jeg ikke har snakket med siden en gang i tenårsfylla.

Og jeg tok meg selv i å godta dem - de var nå vennene mine. Da var det nok. Jeg bare deaktiverte hele dritten. Vennene mine har e-posten og nummeret mitt uansett. Hvis ikke så kan de bare google meg eller noe. Så vanskelig er det ikke. Til alle de andre "vennene mine": Fuck off. Det var hyggelig. Men en gang må det ta slutt. Ring meg en dag.

Hadde et riktig så hyggelig middagsselskap i går kveld med gode venner, god mat, fin musikk og hauger av alkohol. Det ble en lang kveld med latterlige samtaler og til tider gapskratting og altfor høy musikk.

Morgenen i dag eksisterte ikke. Sto opp til lunch i stedet. Vi tok turen ned til Grand Harbour og spiste yum cha til den store gullmedaljen. Den Deiligere Halvdel er ikke så glad i kinesisk men denne restauranten er bare genial. Knallbra mat, billig, svær og en event i seg selv å besøke. Dritbra.

Gikk og vindushoppa litt etterpå. En fet butikk her i byen som heter Made hvor de selger mye svenske merker. Masse bra skjorter og snacks. Ikke så altfor dyrt heller. Billigere enn i Sverige det er helt sikkert.

I dag må det skrives litt. Har en story som bør ut før morgendagen. Har nok en uke med en HAUG artikler for forskning.no på menyen. Jeg registrerer at de har fått seg en ny frilanser der. Han har fått to artikler inn de siste to dagene. Jeg er sjalu. Jeg må skrive mer for dem nå.

BØNN TIL REDAKTØRGUDEN/FORTVILTE INDERE/FEDME

Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.
Apg, 9, 6

I dag satte jeg sammen og sendte avgårde to radioreportasjer. Forhåpentligvis får jeg napp med i alle fall en av dem. Jeg sitter nå og folder hendene og hører på Nina Simone.

Begynte også så smått på en ny story for forskning.no i dag. En studie er blitt gjort om hva som må gjøres for å gjøre noe med den såkalte fedme-epidemien. Feite folk blir bare deppa av å bli fortalt at de må trene og spise grønnsaker. Så rådene de får fra leger og omverdenen er ganske lite produktive. Gudene vet hva som skal gjøres, men nå prøver forskere i alle fall å finne ut hva som ikke skal gjøres.

Jeg skrev og leste nyhetene på bFM i dag tidlig og. En ganske treg nyhetsdag her i landet men mer spennende rundt i verden. Fikk litt betaling for vaktsjeftimene jeg gjorde i går også. Alltid hyggelig å få betalt. Han spurte meg om jeg var keen på å gjøre en story til helgen - det er en gjeng med sikher som protesterer i Manukau. De mener at snuten ikke kommer når de ringer etter hjelp. Alle corner-storene der i south Auckland eies av indere og de føler seg ikke lenger trygge.

En av butikkeierne ble nemlig skutt i forrige uke av tre ranere. South Auckland er fucked - skikkelig sosioøkonomisk helvete med masse arbeidsledighet og kriminalitet. Men det er billig der så innvandrere flytter dit også. Og nå har inderne sett seg lei på voldskriminalitet og ran. De vil at politiet ikke skal kulen en halvtime før de kommer.

Men jeg veit ikke om jeg gidder å gjøre storyen. Jeg er på radioen hele tiden. Jeg trenger ikke å jobbe frivillig så mye - jeg føler jeg gjør nok. Dessuten er det helg - og selv om jeg sikkert kommer til å jobbe for det så vil jeg i alle fall jobbe for penger og ikke for en slags status hos en radiokanal i Auckland, New Zealand.

Men det er en interessant story.. Problemet er bare at jeg ikke skjønner hvordan jeg kan gjøre de relevant for et norsk publikum. Hadde jeg greid det så kunne jeg jo solgt den til NRK. Men fortvilte indere på andre siden av jorda oppfyller ikke akkurat kriteriet om sosial eller geografisk nærhet... Så da blir det French market her i Parnell i stedet på Lørdag morgen. Med kaffe og croissant og morgenavisa. Ikke dårlig det heller.