FERDIG MED NOE/FOLK STJÆLER TINGA MINE

Da sa Adoni-Besek: «Sytti konger med avhogne tommelfingrer og stortær hadde jeg til å sanke smuler under mitt bord. Nå har Gud gjort gjengjeld mot meg for det jeg gjorde.» Siden førte de ham til Jerusalem, og der døde han. Dom, 1:7

Der var dagens artikkel nesten ferdig. Jeg lar den hvile over natten så jeg kan ta en titt på den igjen i morgen tidlig før jeg sender den avgårde. Den ble nemlig mye mer omfattende enn jeg hadde tenkt. Men det er jo greit. Jeg jobber jo tross alt ikke bare for penger.

Dette er noe jeg har begynt å tenke mer på i det siste - det at jeg faktisk skriver mest for å opparbeide meg en brukbar portefølje som en dag kan gi meg flere oppdrag og kanskje til og med en fast jobb. Derfor er det slutt på 700 ord med et kjapt intervju. Nå er det research, språk og inngående intervjuer som gjelder. Moro.

Men det slår meg at hauger av artiklene mine for forskning.no plukkes opp av andre aviser og nettsteder. Ofte skrives de ikke engang om. Denne her, for eksempel, fra ABC-Nyheter. Her er originalen min. Det eneste "journalisten" har gjort er å flytte et par setninger over i en faktaboks. Ellers er artikkelen så og si ordrett BØFFA! Ganske drøyt. Da er det vel bedre å kutte den ned litt sånn som iBergen.no/Nettavisen og Side2 gjør.

En artikkel jeg skrev om depresjon på arbeidsplassen ble også plukket opp av mange forskjellige steder. Her har Klikk.no kopiert og limt inn mesteparten av arbeidet mitt. Så og si ordrett igjen. Teknisk Ukeblad tar også for seg, spesielt av intervjuet jeg har gjort, men her har i hvert fall journalisten brukt noen av sine egne ord ellers i teksten. Det samme har Ukeavisen Ledelse også gjort, om enn ikke like vellykket.

En artikkel jeg skrev om drap på journalister rundt omkring i verden ble plukket opp av ABC-Nyheter bare få timer etter at den kom på trykk. Denne er ikke ordrett, men all informasjon i artikkelen er resultat av research og intervjuer JEG har gjort. Må si jeg føler meg i alle fall littegranne snytt.

En sak jeg skrev om trådløs overføring ble plukket opp av teknofil.no og en sak jeg skrev om hester ble plukket opp av adressa.no. Ikke ordrette disse heller, men journalistene tilfører heller ikke noe nytt.

Dette skjer selvfølgelig ikke bare med meg... Men nå er jeg jo selvsentrert. Jeg er jo sjornalist. Men hva er dette her? Er dette liksom greit? Går det an å gjøre noe med det? Bør jeg være stolt? Bør jeg kontakte noen av disse "journalistene"?

Jeg veit ikke. Sannsynligvis tar jeg flodhestutveien - jeg gjør ingenting. Men interessant er det lell.

FILMANMELDELSER FRA HELVETE/FREDRIKSTAD

Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og edru, så dere kan be. 1 Pet, 4, 7

Leste akkurat en god liten artikkel hos Minerva om filmanmeldelser. Faktum er at anmeldelse av film er totalt tilbakestående i Norge. Ikke bare fordi alle norske filmer får femmere og seksere, men fordi hele sjangeren er basert på terningkast og referater. Film tas ikke seriøst i Norge. Og det er trist.

Men etter å ha lest gjennom hele artikkelen og halvveis gjennom kommentarfeltet fikk jeg meg en god latter. En av kommentatorene postet lenker til hva han kaller "tre filmanmeldelser fra helvete". Dette er noe av det verste jeg har lest.

Alle anmeldelsene er fra Fredrikstad Blad. Alle anmeldelsene er skrevet av samme person. Jeg vet ikke om det helt er anmelderens feil at hun skriver så latterlig dårlig. Jeg velger å skylde på redaktøren.

Vi begynner med en anmeldelse av No Country for Old Men. Filmen som vant drøssevis med Oscars og ble hyllet verden rundt. Selv synes jeg den var grei nok, men ble litt skuffet etter all hypen. Den var også for lang. Nok om det. Anmeldelsen fra FB er et referat. Bortsett fra noen hjernedøde tankerekker om "det gode mot det onde" og "bibelsk symbolikk" så er det bare et synopsis av den første halvdelen av filmen. Helt tragisk.

Den neste anmeldelsen er av Drageløperen. Her begynner anmelderen med å si at hun ikke har lest boken og fortsetter "men så vidt jeg skjønner, skiller filmen seg på flere punkter fra boken.". Hahahaha!!!??? Hva!? Resten av anmeldelsen er en TOTAL (og ganske så imponerende, om enn tragisk overfladisk) gjengivelse av hendelsesforløpet.

Den siste, og den verste av disse "filmanmeldelsene fra helvete" er av Uten Skjebne. Her begynner anmelderen med å si at det var en halvtime av filmen hun ikke fikk sett. Vi blir servert denne setningen fra helvete:

¨Det jeg så var både sterkt og viktig, men så vidt jeg har forstått av omtalen på filmweb var det blant annet det som skjedde 14-årige Gyuri Koves da han kom tilbake til Budapest fra leirene som er noe av det overraskende og som har bidratt til tittelen på filmen – og boken den bygger på – den ungarske nobelprisvinneren Imre Kertész' selvbiografi "Uten skjebne"."

Javel?

Jeg skal ikke skryte på meg noen anmeldelsesferdigheter men det her må jo være noe av det verste denne sjangeren har sett. Hadde noen av journalistikkelevene mine skrevet det her hadde de strøket. Og dette her er faktisk på trykk! Utrolig men trist. Og sant.

ENDELIG HELG/GONZO-FILM/AGURKTID = FRILANSTID

Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.
Matt, 7, 15

Har så vidt tenkt på journalistikk i dag. Bortsett fra litt lett nervøsitet angående dødlinja jeg har på mandag og den ene artikkelen jeg ikke har fått feedback på ennå så har jeg nesten ikke ofret journalistikken en eneste tanke. Ganske deilig.

Jeg leste akkurat et bra intervju om den nye Hunter S. Thompson-filmen som kom ut her om dagen. Den må jeg få sett. Jeg må også komme meg ned til Unity Books til uka og plukke opp en kopi av F & L on the Campaign Trail '72. Den må leses igjen. Har ikke lest den siden jeg var naiv og udødelig journalistikkstudent isolert ute på Monash Universitys Churchill Campus i begynnelsen av milleniet.

Jeg begynner å bli seriøst drittlei alt pratet om iPhone. Perfekt timing for lansering nå midt i agurktiden. Det er mulig det bare er meg men agurktiden i år virker ekstrem. Er det virkelig en nyhet at en kar har blitt tatt for doping i Tour de France!? Eller at Gøran Sørloth selger bilforsikring? Jeg snakket akkurat med broren og faren min. De gidder ikke kjøpe avisen om dagen, for det står jo ingenting der allikevel. Triste greier.

Men, som sagt, dette er tiden for en frilanser. Nå om dagen tjener jeg en grei norsk lønn mens jeg bor i New Zealand hvor levekostnadene er omtrent halvparten. Kan nesten ikke klage på det. Neste gang kanskje jeg skal flytte til Fiji. Selge en artikkel i måneden og leve som en greve. Hadde det ikke vært for det forbanna studielånet kunne jeg faen meg gjort det og.

Ja, så jeg har skrytt på meg en radiodokumentar ferdig til sending på mandag. Vi får se. Redaktøren er ganske forståelsesfull. Han skjønner at jeg har andre, bedre, mer lukrative ting å ta meg til. Og innimellom må jeg jo ta litt helg også.

I dag gikk vi tur i regnet, hadde frokost på French Market i Parnell, spiste en god pasta og drakk rødvin. Så Knocked Up, som faktisk var ganske så bra.

Nå er klokka altfor sent og Sky Movies sender Oliver Twist. Den ser dritbra ut og varer halve natten. Passer meg fint.

INSOMNIA/FEM ARTIKLER/INTEVJUTEKNIKK/JOURNALISTLØS NETTAVIS

Men onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og blir selv ført vill. 2 Tim, 3, 13

Får ikke helt sove i kveld. Det kan ha noe å gjøre med at jeg har intet mindre enn 5 (fem) artikler som surrer rundt i hjernebarken. Ja. Fem artikler. Tre av dem er nesten ferdig og jeg regner med å få sendt de avgårde i morgen. De to andre... vel... Vet ikke helt, men de er også såkalte long-term-projects.

Men jeg leser forresten en fantastisk bok om intervjuteknikk. John Brady's The Craft of Interviewing er latterlig detaljert og lettlest. Faktisk veldig spennende også hvis du er interessert i journalistikk og moderne historie. For selv om det er en slags lærebok i intervjuteknikk så kommer den med en hel haug anekdoter og eksempler på mis- og vellykkede intervjuer med alle slags personer.

Ganske kult det kapittelet om han journalisten som, etter latterlig mye jobb og lang, lang tid, scora et intervju med Albert Einstein. To minutter inn i intervjuet så brakk blyanten til journalisten. Han spurte Einstein om å få låne fyllepennen og Albert blei snurt. Intervjuet ble helt mislykket. Moralen: ha med to blyanter/penner.

Ellers er det jo ikke særlig betryggende å se at Norges første journalistløse nettavis er lansert. Men... må innrømme at jeg ikke føler meg veldig, veldig truet. Folk skjønner vel kjapt at denne nettsiden bare gulper opp pressemeldinger og PR-piss. Men stedet kan kanskje bli et nyttig sted for journalister og andre spesielt interesserte. Her i New Zealand har vi Scoop som driver med noe av det samme. De legger ut uredigerte pressemeldinger fra en hel haug steder. Men de følger opp med gode artikler og analyse og intervjuer.

Et sted med BARE pressemeldinger vil vel ikke kunne få et så veldig stort publikum... Men på nett kan det jo manipuleres ganske enkelt...

BORDELLER/VOICE OVERS/BRANN/HOMOER/NERDER

Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
Matt, 7, 2

Jeg registrerer at det blir vanskelig for både horer og horekunder i Norge om dagen. Jeg registrerer at det blir bedre for homser. Vel, noen får, noen får ikke. Må si jeg synes det virkelig var på tide å legalisere ekteskap for homofile, men jeg er ikke helt enig i den prostitusjonssaken. Tror jeg.

Jeg tenker på å skrive en sak om hvordan de gjør det her nede i New Zealand. Her er nemlig prostitusjon lovlig. Bordeller finnes rundt omkring. Jeg skal intervjue en bordelleier neste uke. Han er en suksessrik businessmann som akkurat åpnet opp en ny fløy i Polynesia. Han tjener bucks lissom, på lovlig vis, betaler skatt og går sikkert i skjorte.

Men av en eller annen grunn er jeg litt nervøs over å spørre han om det er greit at jeg tar opp intervjuet på bånd for radio... Det er også litt noia å ta bilder. Vi får se hvordan stemningen er. Det blir uansett første gang jeg besøker et bordell. Tro det eller ei.

I dag kommer Svensken. Vi skal ta opp noen voice overs til radio. Tror storyen kan bli bra. Har aldri lagd enn sånn feature/essay radio-story før. Med bare én kilde og masse kontentum og musikk. Kan bli kult. Skikkelig Kulturnytt-story.

Jeg registrerer at det brenner hjemme i Norge om dagen. kanskje jeg skal gjøre en story om skogbranner her nede? Det lønner seg å følge med i mediebildet hjemme ja, sånn at jeg kan se hva som liksom er relevant. Media er flokkdyr - hvis noen skriver om noe så følger andre etter. Litt billig triks men sånn er det.

Jeg får sondere forskningsterrengene rundt i Oseania i dag og. Må nesten få ut en forskningsartikkel eller to i løpet av helgen også. De liker det. Og jeg liker penger. Kanskje få til noen med en del intervjuer også. Med nerder og vitenskapspersoner. Det er alltid moro.

FIJIFEATURE/RADIOROT/TILFELDIGHETSTING

Så vi er midt i en story om mediasituasjonen i Fiji. Vi har intervjuet noen key-players og i dag var vi og sjekka ut en Fiji Cultural Festival ved Auckland University. Vi fikk tatt opp litt bra audio, noe sang og commotion som vi kommer til å bruke. Vi intervjuet også visepresidenten i universitetets Fiji-klubb. Et greit intervju.

Men... Det er alltid overraskende for en norsk journalist å høre at folk forsvarer statlig kontroll av media og meninger. Han karen vi intervjuet i dag sa at han ikke støttet de Fijianske militærmyndigheters forsøk på å kneble journalister, men i samme setning sier han at myndighetene gjør dette for å "forhindre panikk og kaos".

Som om en fri presse fører til kaos... Jeg hørte dette argumentet mange ganger da jeg studerte i Malaysia, hvor kontrollen over media er total. Og kanskje er det noe i det?

Det var også fascinerende å høre hvor opptatt denne visepresidenten er av å få frem at denne uroen i Fiji "bare er politisk". Som om politikk er totalt separert fra vanlige folks liv... Men, bor man i et land hvor det er militærkupp hvert femte år så føler man seg kanskje ganske distansert fra politikk.

Jeg er klar over at Fiji er delt opp etter rase. Alt har med rase å gjøre, spesielt politisk. De innfødte krever mer rettigheter enn inderne og kineserne. Europeerne styrer fortsatt showet bak scenen. Men jeg prøver å ikke fokusere så mye på dette i storyen. Allikevel var det det eneste visepresidenten snakket om. Jeg nevnte ikke rase en eneste gang og han svarte noe om rase på alle spørsmålene mine. Kanskje vinkelen min må endres litt...

Vi ringte en fijiansk reporter som holder til her i byen og hørte om et intervju. Hun inviterte oss med på en forelesning som skal holdes om noen dager. En høytstående fijiansk kar skal snakke om mediasituasjonen på Crown Plaza. Forhåpentligvis vil vi få noen gode intervjuer der og med noen andre key players. Dette kan bli en god story.

Nok en gang ser alt ut til å falle på plass. Jeg begynner med en story, fordyper meg og intervjuer nøkkelpersoner og så faller ting på plass - saken blir nyhetsverdig og kilder fører til andre og bedre kilder. Vi begynte denne storyen i går, gjorde hovedintervjuene, og så fant vi ut at det var en kulturfestival for fijianere i dag, og så er det plutselig en konferanse om fijiansk pressefrihet på torsdag... Tilfeldighetene er på min side. Endelig.

JOBBINTERVJU/RADIO/SVENSKEN SCORER

Jeg vil at dere skal vite, mine søsken, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men jeg er blitt hindret helt til nå. For jeg ville gjerne høste frukter også hos dere, som blant de andre folkeslagene.

Paulus´ Brev til Romerne 1, 13

Dagen i dag har vært usedvanlig produktiv og oppløftende. Startet dagen med et møte med en verdensomspennende organisasjon som jobber mot barneporno, barneprostitusjon og trafficking. De trenger en mediaperson her i Auckland. Forhåpentlig kan jeg bli den personen. Jeg besto den første testen - et intenst møte med en vanvittig engasjert og inspirerende kvinne. Vi kom godt overens, lo litt også, snakket om alt mellom himmel og jord og brukte mye lenger tid en vi skulle. Det er alltid et godt tegn.

Neste skritt er et møte med en kar som styrer med datagreiene - systemet som blokkerer barnepornosider på nettet og videresender overgripernes addresser til myndighetene. Han er visst tidligere journalist og vi kommer sikkert til å ha en bra samtale. Har troen på den jobben her. Men det har jeg hver gang. Får jeg ikke jobben så har jeg i hvert fall en utrolig god kilde for en eventuelt story om barneporno eller prostitusjon her i landet.

Har jobbet med en radiostory i dag. Mye klipping og tenking. Blir nok en bra story det her. Vi har mye bra lyd og artige vinkler vi kan velge i. Skal sette i gang med en lydmontasje i kveld. Skal eksperimenere litt. Bruse litt med fjærene, om du vil. Skal ta opp voice overs for min gode svenske kollega på lørdag og så er det salg. Forhåpentligvis får vi den ut et eller annet sted. Tre land - tre forskjellige stories - men basert på de samme intervjuene. Litt dodgy kanskje, men det kan funke. Har lyst til å få det på lufta her i NZ og. Ikke gratis... Begynner å bli smålei veldedighetsjournalistikk. If all else fails så blir det sendt på Aucklands studentradio. Den norske biten får jeg forhåpentligvis ut på NRK. Vi får se... Spennende er det uansett.

Svensken fikk solgt en gigantisk story om graffiti til landets største tabloid så han gikk rundt på skyer i hele dag. Artig. Det var visst noen problemer i jusbiten da han jo hang med taggere som faktisk trespassa inn i en yard for å male men det gikk fint til slutt. Han fikk en god pris og får også mange bilder på trykk. De sa han får seks sider i helgemagasinet. Det er stort. Så stort at han måtte ut og løpe i dag tidlig.

LAPPEN!/FRILANSPOLITIKK/LAMME VETERANER

Jeg vet om dine gjerninger, ditt arbeid og din utholdenhet. Jeg vet også at du ikke kan tåle de onde.
Åp, 2,2

Så jeg besto teoriprøven! Første steg til å bli et fullt mobilt menneske er tatt. Om tre måneder kan jeg kjøre bil alene. Før det må jeg ta noen kjøretimer, vente de obligatoriske tre månedene og ta en kjøreprøve. Da har jeg såkalt restricted license. Den må jeg ha i seks måneder, før jeg så tar et defensive driving course. Da har jeg lappen. Det koster meg 2-3000 til sammen. Samme for motorsykkellappen. Jeg føler at jeg også må ta den mens jeg er i gang. Har vedig lyst til å kunne dra på motorsykkeltur med broren min. Han betaler i disse dager rundt 20.000 for sin sykkellapp. Jeg kommer til å få juling hvis jeg ikke tar den her nede når det er så billig.

Nå sitter jeg på en kafé og venter på kjæresten. Vi skal ha en liten lunch før jeg må komme meg hjem og skrive litt. Jeg skrøyt på meg en story til Klassekampen her om dagen og må nesten holde momentumet oppe nå som jeg endelig har fått oppmerksomheten deres. Ikke lett i den avisa der. De har ignorert meg lenge nok nå.

Nå har jeg vært her i NZ i fire måneder. Tiden har gått latterlig fort. Er glad for at jeg bestemte meg for frilanstilværelsen selv om det er tøft innimellom. Jeg har fått stories på trykk de stedene jeg satte meg som mål og jeg leser nå nyheter ved en lokal radiostasjon. Jeg har endelig møtt en kar som er i samme situasjon som meg så jeg har fått meg en kollega. Jeg er på vei til å få lappen og jeg er ennå ikke blakk. Ikke dårlig. Jeg må si tiden her så langt har vært en suksess.

Men det har selvfølgelig ikke gått sånn som jeg trodde. NZ er som andre land, de liker ikke utlendinger. Jeg hadde litt mer tro på folk her, i og med at er et land av innvandrere, sånn som USA, men har du brun hud eller for mange Jer i navnet ditt så kommer du ikke langt før du har jobbet her noen år. Det er trist, men sånn er det. De eneste utlendingene som gjør det virkelig bra her er de fra The Motherland Storbritannia – de glir inn overalt. Amerikanere og, men ikke så lett som engelskmennene. Jeg var kanskje naiv da jeg kom ned hit og trodde at årevis som medialærer, teksforfatter og selger kunne sikre meg en god jobb. Men jeg prøver fortsatt.

Et vennepar av oss fra India sliter og. De er brune i huden. Da hjelper det ikke om du har hatt en seniorstilling i reklamebyråer og de største klientene i verden, med kontoer som er større enn noe de har her i landet. Det hjelper ikke om du har hatt hauger av folk under deg og ansvar for millioner av dollar i ti år. Folk spør deg fortsatt på jobbintervjuet hva slags karakterer du fikk på videregående. Og så ansetter de en 21 år gammel engelskmann i stedet.

De fortalte meg at de måtte gå over fem år tilbake i tid karrieremessig. Det er trist. De har så mye kompetanse begge to, fra reklamebransjen, men det hjelper ikke, for de er brune i huden. Velkommen til verden, liksom. Utrolig idiotisk men sant.

Fikk en e-post til av en kar i Aftenposten her om dagen forresten. Han virket nesten flau over det faktum at avisa hans ikke kjøper frilansstoff. Vi har så liten plass, sa han, at de så vidt kan trykke det de fast ansatte skriver. De foretrekker derfor selvfølgelig artikler skrevet av kjendiser/høyt profilerte skribenter. Problemet er selvfølgelig at de fleste av disse høyt profilerte skribentene bare dasser frem og tilbake mellom Ullevaal Hageby og Teatercaféen. Få av dem befinner seg i en annen del av verden hvor de har mulighet til å finne noen stories som folk ikke har hørt før. Istedet sitter de i leiligheten sin og skriver synsesaker om tidens ånd. Latterlige greier. Men sånn er det.

Nei, da skriver jeg heller for dameblader. De kjøper det du skriver, hvis det er en god story med bra bilder. Det er sånn det skal være. Bare fordi du heter et eller annet og har snårta dop med Johan Olav Koss på Smuget på nittitallet så er ikke artiklene dine nødvendigvis bedre. Tror jeg.

Nei, da skriver jeg heller for kommunist/bonde/dame og kristenaviser og blader. Det virker som om situasjonen i Sverige er annerledes. Min nyoppdagede kollega er i ferd med å selge en artikkel om grafitti til den største tabloiden der. Klarer ikke helt å se for meg VG gjøre det samme. Jeg tror ikke VG kjøper saker i det hele tatt, jeg. Ikke Dagbladet heller. Det er forsåvidt greit for meg, men det er ganske trist at disse store avisene ikke satser litt på kule artikler fra unge, gode skribenter. De satser heller på tilslørt reklame for dataspill og dritt – den årlige SKUP-vinnende gravesaken om et eller annet gjøres selvfølgelig av de to eneste ordentlige journalistene på huset. Resten av blekka fylles opp med billig dritt, kriminaljournalistikk, rampelys og saksede utenrikssaker.

Jeg nekter å tro at det er dette her folk vil ha. Folk er ikke så dumme. Det er et behov for gode saker om interressant stoff. Håper jeg. Det er også et behov for profesjonelle skribenter. Blogging er greit, men de aller fleste er elendige og ingen leser dem allikevel. Trist men sant.

WORLD INDIGENOUS TELEVISION BROADCASTING CONFERENCE I AUCKLAND, NEW ZEALAND

Sendte akkurat avgårde en radioreportasje fra WITBC-08 - verdens første konferanse av sitt slag, hvor urbefolkningskringkastere fra hele verden møttes og diskuterte fremtiden for denne type media.

Jeg så til og med et par representanter fra NRKs sameavdeling der. Fikk ikke prata med dem, men de så ut til å kose seg. Det var folk der fra hele verden, fra Wales, Canada, Sør Afrika og en haug andre land. Atmosfæren var utrolig - det var virkelig en følelse av at dette var noe stort og veldig viktig.

I følge FN har urbefolkninger noen av de verste levekårene i verden. Deres språk og kulturer forsvinner fort og det er definitivt et behov for å organisere seg. Det var det denne konferansen prøvde å gjøre noe med.

Det ble bestemt at en slik konferanse skal holdes annenhvert år - neste gang i Taiwan i 2010. Det ble også bestemt at det skal opprettes et nettverk av alle urbefolkningskringastere i verden slik at de kan ha et forum hvor de kan utveksle idéer og utfordringer.

For de står ovenfor mange tøffe utfordringer. De er som regel avhengige av statsstøtte for å overleve og hva skal de egentlig bruke denne støtten på? Det er også vanskelig å få seere og lyttere fra utenfor urbefolkningsgruppene til å bry seg om denne typen kanaler. Mange muligheter ble luftet under konferansen.

Kalaset ble arrangert av New Zealands Maori TV, som også fylte 4 år i slutten av Mars i år. Maori TV har vært svært suksessrike og har fått mange seere de siste årene - ikke bare blant urbefolkningen men også blant resten av det New Zealanske folk. Det har blitt en landskanal - en kanal som tar for seg ting som er typisk New Zealandsk. De sender ikke lenger bare programmer for spesielt interesserte - de har direktesendinger fra nasjonaldagsarrangementer og aktualitetsprogrammer som folk flest faktisk følger med på. De er en kjempeinspirasjon for urbefolkningskringastere verden over.

Jeg hørte på taler og diskusjoner og fikk med meg noe fantastisk underholding. Auckland Girls' Grammar sitt kape haka-kor holdt en vanvittig forestilling av sang og dans. En representant fra Taiwan holdt en slags velkomstseremoni hvor han ønsket alle sammen velkommen til Taiwan i 2010. Ikke et eneste øye i salen var tørt da han ramset opp ord og vendinger som Taiwan og New Zealands urbefolkning har til felles. Forskere mener at Maoriene kommer fra Taiwan opprinnelig. Etter denne forestillingen er jeg ikke i tvil om det er sant... Han fortalte også en historie om hvor vanskelig mange urbefolkninger har det på grunn av global oppvarming og forurensning - hvordan livsstil og kultur endres på grunn av plante- og dyrelivets forvandling og død. En sterk tankevekker.

Må innrømme at jeg ikke følte meg HELT hjemme i salen innimellom. Jeg følte at jeg var den eneste der som ikke hadde en slags "tilknytning til jorda" osv. Jeg ble tatt godt i mot, men følte meg også litt som en slags representant for "mainstreamkultur" og massemedia. Selv om jeg tror de satte pris på at jeg var der så var det litt awkward innimellom. Men... jeg lagde i hvert fall en story og den kommer på lufta i morgen. Jeg så ikke noen andre mainstream-media folk der så noe må jeg jo har gjort riktig.

Jeg har sansen for denne type stoff. Dette er viktige saker. Det er lett å tro at globalisering er fett, men en av de verste baksidene med at verden har blitt så liten er at språk og kulturer dør i kjølvannet av informasjonsbølgen. Det var flott å se at moderne teknologi kan brukes til å redde urbefolkningers levesett.

Du kan lese mer og se bilder fra konferansen her.