VERDEN I DAG/VERDENS MILJØDAG/FN-DELEGATER OG MILJØPUSHERE

Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?
Luk, 15, 4

Fikk akkurat en hyggelig telefon fra NRK angående en reportasje jeg sendte tidligere i kveld. Han ville ha litt mer kontentum i begynnelsen av storyen og en såkalt "stand-up" inne i reportasjen. Finfint, sa jeg - det får du i mårra.

Morgen tidlig nærmer seg med stormskritt. Da vanker det markering av Verdens Miljødag rundt omkring i Auckland, intervju med ordføreren og litt forskjellig snacks. Tenker jeg skal lage en story for Osenbanden eller Kulturnytt også. Skal også intervjue en kar fra en vingård som jo synes global oppvarming er fett siden det gjør det lettere å dyrke druer her i landet...

I går var en fet dag. Vi var på launchen til Good Magazine og fikk snakka med alle nøkkelpersonene. Og så fikk vi plutselig årets mulighet - Executive Director for UNEP kom plutselig gående opp trappa. Dette er THE MAN på World Environment Day, Dr. Achim Steiner - en helt vanvittig stereotypisk FN-representant med en svær entourage og ultrasmooth og konservativ dress.

Vi hadde vært i kontakt med assistenten hans tidligere så vi hadde liksom en fot innenfor døra. Så da vi presenterte oss vanket det smil og småprat. Vi fikk laina opp et lite intervju som jo fullstendig redder reportasjene mine og tar de til et nytt level.

Artig.

I dag var vi på et symposium i Royal NZ Yacht Squadron hvor representanter fra alle pengene i New Zealand var til stede. Vi fikk gratis frokost. Ministere og rikinger minglet. Arnold Schwarzenegger var der via videolink. Skikkelig party.

Det skjer shit i Bernhardia. Bare synd jeg ikke får spilt noe musikk om dagen...

WRITERS FESTIVAL/NERDER MED BRILLER/IGNORERT AV REDAKTØRER

Auckland Writers and Readers Festival er en sammenkomst av folk hvor brilletettheten er usedvanlig høy. Nå har jeg aldri vært på en sånn festival før, men jeg kommer sikkert til å dra på flere. Det er alltid interressant å høre på interressante mennesker snakke om noe interressant, for å si det sånn.

Dagen i dag startet med festivalens superstjerne - vinner av Nobels litteraturpris i 2003, J. M. Coetzee. Han leste høyt fra noen av bøkene sine - rått og minimalistisk språk med en mørk humor men en intens nærhet og ømhet.

Jeg sjekka ut Open Mike-arrangementet mens jeg tok en kaffe i første etasje. Her kunne hippier og unge håpefulle poeter og spoken word artister prøve seg foran et publikum av hippier og unge håpefulle. Noe spennende og usedvanlig morsomt, mye pretensiøst pisspreik om eksistensialisme.

Paneldiskusjonen med en gjeng newzealandske voksen- og ungdomsforfattere var spennende. Her var det mye snakk om hvorfor de skriver som de gjør, mye forfatterteknikk og refleksjoner. Bernard Beckett var svært artig å høre på - det er forfriskende å lytte til en ungdomsbokforfatter som sier at nei, han leser ikke ungdomsbøker, fordi han ikke er femten lenger.

Men dagens mest spennende diskusjon var en ekstremt nerdete paneldiskusjon nede i kjelleren på Aotea-senteret. Her røk en geolog, en biogeografiker og en arkeolog i tottene på hverandre over hvor New Zealands flora og fauna kommer fra, hva som skjedde med det forhistoriske kjempekontinentet Gondwana og i hvilken grad klimaforandringer er menneskeskapt.

Jeg fikk tatt opp mye lyd i dag og forhåpentligvis kan jeg sette det sammen til en kul pakke for 95bFM. Jeg prøvde å kontakte Ny Tid for å høre om de kunne være interresserte i et intervju med Coetzee eller noen av de andre forfatterne på konferansen men som vanlig så blir jeg ignorert av det bladet der. Det er enten eller hos Ny Tid. Enten så får jeg svar på mail innen en time, med gode tilbakemeldinger og positive signaler. Eller så blir jeg ignorert og glemt. Begynner å bli lei. NRK Radio, her kommer jeg.

WORLD INDIGENOUS TELEVISION BROADCASTING CONFERENCE I AUCKLAND, NEW ZEALAND

Sendte akkurat avgårde en radioreportasje fra WITBC-08 - verdens første konferanse av sitt slag, hvor urbefolkningskringkastere fra hele verden møttes og diskuterte fremtiden for denne type media.

Jeg så til og med et par representanter fra NRKs sameavdeling der. Fikk ikke prata med dem, men de så ut til å kose seg. Det var folk der fra hele verden, fra Wales, Canada, Sør Afrika og en haug andre land. Atmosfæren var utrolig - det var virkelig en følelse av at dette var noe stort og veldig viktig.

I følge FN har urbefolkninger noen av de verste levekårene i verden. Deres språk og kulturer forsvinner fort og det er definitivt et behov for å organisere seg. Det var det denne konferansen prøvde å gjøre noe med.

Det ble bestemt at en slik konferanse skal holdes annenhvert år - neste gang i Taiwan i 2010. Det ble også bestemt at det skal opprettes et nettverk av alle urbefolkningskringastere i verden slik at de kan ha et forum hvor de kan utveksle idéer og utfordringer.

For de står ovenfor mange tøffe utfordringer. De er som regel avhengige av statsstøtte for å overleve og hva skal de egentlig bruke denne støtten på? Det er også vanskelig å få seere og lyttere fra utenfor urbefolkningsgruppene til å bry seg om denne typen kanaler. Mange muligheter ble luftet under konferansen.

Kalaset ble arrangert av New Zealands Maori TV, som også fylte 4 år i slutten av Mars i år. Maori TV har vært svært suksessrike og har fått mange seere de siste årene - ikke bare blant urbefolkningen men også blant resten av det New Zealanske folk. Det har blitt en landskanal - en kanal som tar for seg ting som er typisk New Zealandsk. De sender ikke lenger bare programmer for spesielt interesserte - de har direktesendinger fra nasjonaldagsarrangementer og aktualitetsprogrammer som folk flest faktisk følger med på. De er en kjempeinspirasjon for urbefolkningskringastere verden over.

Jeg hørte på taler og diskusjoner og fikk med meg noe fantastisk underholding. Auckland Girls' Grammar sitt kape haka-kor holdt en vanvittig forestilling av sang og dans. En representant fra Taiwan holdt en slags velkomstseremoni hvor han ønsket alle sammen velkommen til Taiwan i 2010. Ikke et eneste øye i salen var tørt da han ramset opp ord og vendinger som Taiwan og New Zealands urbefolkning har til felles. Forskere mener at Maoriene kommer fra Taiwan opprinnelig. Etter denne forestillingen er jeg ikke i tvil om det er sant... Han fortalte også en historie om hvor vanskelig mange urbefolkninger har det på grunn av global oppvarming og forurensning - hvordan livsstil og kultur endres på grunn av plante- og dyrelivets forvandling og død. En sterk tankevekker.

Må innrømme at jeg ikke følte meg HELT hjemme i salen innimellom. Jeg følte at jeg var den eneste der som ikke hadde en slags "tilknytning til jorda" osv. Jeg ble tatt godt i mot, men følte meg også litt som en slags representant for "mainstreamkultur" og massemedia. Selv om jeg tror de satte pris på at jeg var der så var det litt awkward innimellom. Men... jeg lagde i hvert fall en story og den kommer på lufta i morgen. Jeg så ikke noen andre mainstream-media folk der så noe må jeg jo har gjort riktig.

Jeg har sansen for denne type stoff. Dette er viktige saker. Det er lett å tro at globalisering er fett, men en av de verste baksidene med at verden har blitt så liten er at språk og kulturer dør i kjølvannet av informasjonsbølgen. Det var flott å se at moderne teknologi kan brukes til å redde urbefolkningers levesett.

Du kan lese mer og se bilder fra konferansen her.