REDIGERING/INSEKTSEX/ADOPSJONSFILM

Så frykt da Herren, og tjen ham helhjertet og trofast! Skill dere av med de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Storelven og i Egypt, og tjen Herren! Jos, 24, 14

Noen setninger ble redigert ut av en av artiklene mine i går fordi de var kompliserte. Ja, jeg skrev om gener og og sånn så det var jo greit. Men han karen her tok ikke like lett på det. Én bokstav tok de ut og anmelderen var i harnisk! Poenget hans er jo greit, men kom igjen a... Slapp a litt, lissom.

Fikk to nye oppdrag i går og dette kan bli fine artikler. Satser på å få den ene ut i dag. Jeg må intervjue en professor fra Oxford og en dame hos Kreftforeningen i kveld. Den andre artikkelen, om insektsex(!), krever et intervju med en insektnerd ved University of Melbourne. Moro. Insektnerder er alltid spennende.

Har også endelig satt i gang med radioreportasjen min om prostitusjon. Vi får se hvem jeg sender den til. Jeg prøver vel Her & Nå og Verden på Lørdag først - og så Osenbanden, tenker jeg.

Fikk noen billetter til Auckland International Film Festival i går og gikk og så den her, The Art Star and the Sudanese Twins. Jeg er fortsatt litt forbanna. En utrolig provoserende dokumentar om en selvopptatt kunstner som tror hun må adoptere to stakkars sudanske tvillinggutter.

Hun var så desperat og egoistisk at hun valgte å ikke fortelle mannen sin om adopsjonsplanene. Han fikk først vite om det da en advokat ringte og spurte "du vet vel hva planen er nå?". Og mannen hennes bare "eh... ja(?)". Og så sa advokaten "ja, vi har noen papirproblemer med den adopsjonen". Og mannen bare "JAVEL(!)".

TIDEN GÅR RASKERE NÅ/RADIO & VITENSKAP

Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.
Matt, 25, 26

Ja da, jeg vet at tiden liksom går raskere etterhvert som jeg blir eldre. Men jeg trodde liksom at det gjaldt måneder, år og tiår. Jo da, dette skjer til en viss grad. Men en annen ting som er i ferd med å skje her i Bernahardia er at selv korte tidsperioder begynner å gå farlig raskt.

Jeg snakker spesielt om halvtime-til-time-perioder. Jeg husker da jeg var yngre og en episode av X-files varte hele kvelden. Ja, det var høydepunktet. Jeg satte meg ned og SÅ på X-files. Alt annet ble ubetydelig. En episode av en god TV-serie var en flukt fra virkeligheten.

Tidligere i kveld satte jeg meg ned for å se på en episode av The Office. Genial serie. "Nå skal jeg kose meg", tenkte jeg. Og VIPS(!) så var episoden over. En halvtime forsvant! Det virket som fem minutter!

En episode av en god serie er ikke nok lenger. Jeg må ha hele box-set'et av Sopranos og The Wire. Å se én episode er rett og slett ikke nok lenger. Jeg må se en hel haug. Kanskje er det fordi jeg alltid var stein da jeg så på X-files?

Nok om det.

Jeg lagde ferdig radioreportasjen sammen med svensken i dag. Den ble fin. Jeg skal levere den i morgen og forhåpentligvis kommer den på lufta om kort tid. Den ble fin, med mye lydeffekter og litt humor. Artig å lage noe som ikke er for P1 eller P2, hvor jeg ikke trenger å ta på meg utenrikskorrespondent-maska og være så seriøs.

Snakket akkurat med noen folk på UiO og Ullevål. Jeg trenger noen kommentarer til en story jeg holder på med. Om antibiotika... Ja. Sånn kan det gå. I morgen fortsetter det. Morgenen går med til radio og kvelden med til vitenskap. Til helgen skal jeg drikke meg sanseløs.

FERDIG FOR DAGEN/BANKSY IKKE AVSLØRT

Du forlot din far og din mor og ditt fedreland og drog til et folk som du ikke kjente før.
Rut, 2, 11

Så da er dagen i dag over. Jeg startet dagen med å sette sammen noe lyd til en dokumentar om filmens luksus- problemer her i New Zealand.

Jeg og svensken koste oss med lyder og kaffe noen timer på formiddagen før han holdt på å gå i koma grunnet frokostnyhetsskiftet hos bFM.

Så da satte jeg omsider i gang med vitenskapsjournalistikken min. Jeg fikk et par tips av redaktøren min i går. Passet meg utmerket i og med at jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre. Joda, jeg hadde noen greier men det var liksom ikke så spennende. Men når redaktøren sender tips så er det jo nødt til å være spennende. Da får jeg jo betalt for å gjøre det spennende.

Og når tipsene handler om Mars så trenger jeg ikke ta så hardt i heller. Men fy faen i helvete så komplisert dette her er... Romfartsgreier er latterlig innviklet. Men jeg får det til på et vis. Alt dette utrolig tunge materialet jeg må fordøye må jo telle for noe en dag.

Aviser rundt omkring forteller at Banksy har blitt avslørt. Og så driter de seg ut ved å skrive forskjellige versjoner. Latterlige greier. Det sier jo litt om hvor tragisk dette her er når de sier at de har jobbet i et år med å finne ut hvem han/hun er. Har de ikke bedre ting å ta seg til? oda, han er en flink kunsttner men kom igjen, liksom. Det betyr ikke stort hva han heter og hvor han kommer fra.

FRA LATSKAP TIL PRODUKTIVITET/KINO OG FILMFESTIVAL

Han er bare syk etter diskusjon og ordkrig, og dette skaper misunnelse, ufred, beskyldninger, onde mistanker og stadig krangel mellom mennesker som har mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten; de mener gudsfrykten er en vei til vinning. 1 Tim, 6, 4 & 5

Dagen i dag startet med intens latskap. Jeg våknet altfor seint og hadde ikke lyst til å gjøre stort annet enn å se på The Wire og drikke kaffe og smoothies.

Etterhvert begynte jeg så smått å se på artiklene jeg har liggende. Latterlig innviklede greier. Jeg var totalt avhengig av oppklarende intervjuer. Jeg tok et par telefoner og sendte avgårde et par e-poster til professorer og PR-folk på universiteter. Det skjedde ikke stort.

Så stakk jeg ned i kjellergymmen og syklet en halvtimes tid, løftet litt vekter og prøvde også å gjøre noen øvelser for ryggen. Det var en annen kar der som ikke var særlig snakkesalig. Jeg har ikke sett han der nede før så han er sikkert nyinnflyttet.

Etter en stund og noen liter svette så gikk jeg opp i leiligheten igjen. Da var det en hel haug e-poster og tapte anrop på gang. Plutselig hadde jeg to intervjuer på agendaen. Jeg gjorde begge intervjuene og nå, fire-fem timer senere, så har jeg sendt inn to artikler til godkjenning.

Ikke dårlig! En dag som startet særdeles tilbakelent ble svært produktiv! Nå har jeg bare én artikkel liggende som mangler intervju. Satser på å få det til på mandag. I løpet av helgen må jeg finne noen nye saker å jobbe med. Jeg må smi mens jernet er varmt nå. Nå som alle journalister er på sommerferie er det et kjempemarked for frilansere. Passer meg greit.

Må prøve å få ut noen radioreportasjer også i løpet av helgen/neste uke. Jeg har mye materiale her. Problemet er bare at jeg ikke får betalt stort for disse. Og det er latterlig mye jobb. Men... så er jo radio noe jeg har lyst til å drive med. Vi får se om jeg ikke satser mer på dette etter den norske sommeren - når alle journalistene er tilbake på jobb. Radiofrilansere er det visst dårlig med uansett.

I kveld er planen kino. Vi skal se DEN HER og den ser jo ganske så bra ut. Har ikke vært på kino på enormt lenge. Auckland International Film Festival er i gang også og jeg må prøve å få med meg noen filmer der. Mye bra og rart som vises.

INSOMNIA/FEM ARTIKLER/INTEVJUTEKNIKK/JOURNALISTLØS NETTAVIS

Men onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og blir selv ført vill. 2 Tim, 3, 13

Får ikke helt sove i kveld. Det kan ha noe å gjøre med at jeg har intet mindre enn 5 (fem) artikler som surrer rundt i hjernebarken. Ja. Fem artikler. Tre av dem er nesten ferdig og jeg regner med å få sendt de avgårde i morgen. De to andre... vel... Vet ikke helt, men de er også såkalte long-term-projects.

Men jeg leser forresten en fantastisk bok om intervjuteknikk. John Brady's The Craft of Interviewing er latterlig detaljert og lettlest. Faktisk veldig spennende også hvis du er interessert i journalistikk og moderne historie. For selv om det er en slags lærebok i intervjuteknikk så kommer den med en hel haug anekdoter og eksempler på mis- og vellykkede intervjuer med alle slags personer.

Ganske kult det kapittelet om han journalisten som, etter latterlig mye jobb og lang, lang tid, scora et intervju med Albert Einstein. To minutter inn i intervjuet så brakk blyanten til journalisten. Han spurte Einstein om å få låne fyllepennen og Albert blei snurt. Intervjuet ble helt mislykket. Moralen: ha med to blyanter/penner.

Ellers er det jo ikke særlig betryggende å se at Norges første journalistløse nettavis er lansert. Men... må innrømme at jeg ikke føler meg veldig, veldig truet. Folk skjønner vel kjapt at denne nettsiden bare gulper opp pressemeldinger og PR-piss. Men stedet kan kanskje bli et nyttig sted for journalister og andre spesielt interesserte. Her i New Zealand har vi Scoop som driver med noe av det samme. De legger ut uredigerte pressemeldinger fra en hel haug steder. Men de følger opp med gode artikler og analyse og intervjuer.

Et sted med BARE pressemeldinger vil vel ikke kunne få et så veldig stort publikum... Men på nett kan det jo manipuleres ganske enkelt...

ORDBØKER OG ANDRE HJELPEMIDLER/NERDER OG FREMMEDORD

Jeg vil sende ild mot muren rundt Gasa, den skal fortære borgene i byen.
Am, 1, 7

Må bare uttrykke min glede over ordnett.no - mitt nyttigste hjelpemiddel etter telefonen og det generelle internett. Jeg kjøpte en pakke med de store engelsk-norsk og norsk-engelsk-ordbøkene.

Jeg vurderer å kjøpe den medisinske ordboka. Jeg trenger den innimellom til storyene for forskning.no. Så langt har det gått greit men innimellom kommer ord som myelinization og da sitter jeg der da... Og må slå opp i en thesaurus og prøve å forklare ordet i stedet. Det er kanskje like greit da... De færreste lesere forstår vel slike ord...

Når det er sagt så får jeg private e-poster av lesere som BRYR SEG om det jeg skriver da. Det virker som om de fleste leserne på forskning.no er nerder. Da må jeg jo vite hva jeg skriver om. Ganske bra trening for min fremtidige journalistkarriere.

OK... kanskje jeg skal skrive litt.

HOR/FILM/FORSKNING/DATA/RADIO/KOLLEGA

«La noen finne en ung pike til deg, herre konge, en jomfru som kan stå til tjeneste og pleie deg. Når hun ligger i armene dine, blir du nok varm, herre konge.» Kong 1,1, 2

Nå har jeg plutselig en haug med jobb som må gjøres. Diverse artikler for forskning.no, masser av materiale for en radioreportasje om prostitusjon og forberedelse til en pressekonferanse på onsdag om filmindustrien her i landet.

Vi får se hva det blir til. Den om filmindustrien skal først om fremst gjøres for 95bFM men jeg håper jeg kan sette sammen noe som kan være spennende for et norsk publikum også. Enten for Kulturnytt eller for Osenbanden.

For filmindustrien her i New Zealand sliter med helt andre ting enn det vi gjør hjemme i Norge. Her står Hollywoodfolk i kø for å lage film. Etter Ringenes Herre, Narnia og en haug andre dårligere filmer så har New Zealand fått seg et navn. Hit kommer man for å lage fantasy-filmer med flott og rar natur.

Men studioene her har ikke kapastet til å ta i mot alle som vil inn. Det er ganske tragisk egentlig og på onsdag skal politikere fra alle de største partiene flexe med politikk og vise hva som skal gjøres.

Det er tydelig at industrien trenger mer penger. For man vil jo ikke si nei til disse menneskene. Det er snakk om hundrevis av millioner og kjempemuligheter til å profilere New Zealand internasjonalt som et bra land å drive business i. Og også som en eksotisk feriedestinasjon. Det er valgår her og dette kan bli et viktig poeng.

OK... Men først skal jeg høre gjennom helgens intervjuer om prostitusjon. Klippe litt lyd og begynne på et manuskript. Det er bare det at det er altfoor mye materiale her... Jeg er nesten tvunget til å lage en print-sak også. Men for hvem...

Sitter her og sender lyd frem og tilbake til Svensken med skickafilen.se. Egentlig et ganske genialt konsept men herregud så tregt. Jeg skal sende 58mb her og det tar faen meg uendelig lang tid. Og hvorfor går det ikke an å sende hele mapper fulle av innhold!? Jo mer jeg jobber med data jo flere behov får jeg.

Det hjelper ikke at jeg driver en business her og er totalt avhengig av internett. Og jeg befinner meg på en jævla sydhavsøy med elendig infrastruktur. Internett her kan jo ikke sammenlignes med det vi har hjemme i Norge, eller i Singapore, Sør Korea, USA eller Sverige. Jeg trodde det var ille i Australia men her er det enda verre.

Svensken har bestemt seg og flytter til andre siden av landet sammen med kjærsten om tre uker. Da mister jeg en kollega og venn. Må ut og finne en ny en. Men vi kommer sikkert til å jobbe mer sammen fremover. Jeg veit ikke hva slags stories han kan grave opp der nede men han kan i alle fall hjelpe meg med greier om landbruk. Og jeg kan forsåvidt hjelpe han med alt som trengs å gjøres her i Auckland.

Det er jo faktisk der nede hvor han skal slå seg ned det EKTE New Zealand befinner seg. Her i Auckland er det, sett bort i fra Maorier og vulkaner, som en hvilken som helst annen by i den vestlige verden. New Zealand er jo mest kjent for landbruk og flott natur. Og det finner du ikke her i byen. Her finner du bare talsmenn for naturen og landbruket. Det er jo også greit da.

LATSKAP/ELENDIGE FILMER/GODE KILDER/ENGASJERTE LESERE/

Hva er det for slags land vi drar opp til? Våre stammefrender gjorde oss motløse da de kom og fortalte om et folk som er større og høyere enn vi, og om store byer med himmelhøye festningsmurer.
5. Mos, 1, 28

I dag har vært en særdeles lite produktiv dag. Har nesten ikke gjort noe. Og har sovet altfor mye. Nå er klokka halv ett og jeg ser på en elendig Kevin Costner-film. Min Deiligere Halvdel ser også på med et halvt øye.

Har så vidt skrevet på en story om sammenhengen mellom depresjoner og angst og overvekt. Men det er en ganske kjip story å sitte og skrive når man er litt fyllesjuk.

Men jeg har det greit. Bedre enn han karen her i hvert fall. Jeg burde vel egentlig ha skrevet litt på den prostitusjonsartikkelen men det frister ikke stort i dag. Vi prøver igjen i morgen.

Har brukt mye av dagen i dag til å skumlese superinteressante artikler som for eksempel den her om arbeidsinnvandring i Oslo. Fikk også med meg den her om bruken av kvasiforskere og humbugforskning til å skrive agurkartikler.

Jeg ble faktisk beskyldt for å drive litt humbugskriving her om dagen jeg og. Artiklene jeg skriver for forskning.no er åpne for kommentarer. Det betyr selvfølgelig at kjøtthuer av alle slag kan kritisere meg for hva som helst. Jeg fikk en kommentar til en story jeg skrev om feit mat under graviditet. En tulling bestemte seg for at "dette var tabloidjournalistikk" og langet ut beskyldninger om sensajonalisme og tull.

Han påsto at jeg fabrikkerte kilder og skrev ting som ikke hadde rot i virkeligheten. Men selvfølgelig gjorde jeg ikke det. Alt står der i artikkelen. Jeg har til og med listet kildene mine.

Dette med fedme opptar tydeligvis mange mennesker. Jeg får mye tilbakemeldinger på artikler jeg skriver om overvekt og sånn. Min private e-post-adresse er ikke vanskelig å finne (det er en link til den under alle storyene mine på forskning.no) og jeg har fått en hel del e-poster fra lesere i det siste.

Det er jo hyggelig det. Men noen spør også etter ekstra informasjon, meningsutvekslinger og kommentarer. Jeg får ta og ringe redaktøren min på mandag og høre hva jeg skal gjøre med dem. Jeg får vel svare på de jeg kan svare på. Det er kult at folk er engasjerte.

STRIPPING PÅ JOBB/HORER I SENGA/FORVIRRA REDAKTØRER

En kunne ikke skjelne de glade jubelrop fra gråten. Folket jublet så høyt at det hørtes lang vei.
Esr, 3, 13

I dag var jeg på strippebar i jobbøyemed. Ja. Jeg så nakne damer gni seg mot hverandre på jobben.

Vi var på the White House i Auckland for å intervjue eieren og selvfølgelig ble vi stuck i baren litt mens han tok sin tid for å komme ned og møte oss. Det var et riktig så hyggelig sted.

Ikke harry men en ganske så lett atmosfære. Klientellet var for det meste ungt, kanskje en fjerdedel kvinner, mye kinesiske menn. Altfor høy drittmusikk selvfølgelig. Noen av stripperne trodde vi var DJer.

- Dere ser ut som DJer, sa den ene til oss.

- Nei da, vi er bare journalister, svarte vi.

Eieren tok oss med opp til balkongen og der tok vi en pils og prata on record i nesten en time. Et dritbra intervju. Han snakket fritt og løst. En skikkelig talker. Måtte nesten avbryte han innimellom, og han prata så mye at jeg måtte spørre de samme spørsmålene flere ganger. Luksusproblem.

Deretter hadde vi en liten fotosession nede i lobbyen hvor han sto omkranset av strippere. Geniale bilder. Vi trodde det var det. Det var nesten så jeg glemte hva vi egentlig gjorde der - det var jo for å se horene.

Han tok oss med ned i kjelleren - ned til Monica's - bordelldelen av sjappa. Han viste oss rundt og prata. Rommene var fine og rene. Faktisk litt flotte. En av suitene var dritfet, nesten som en dyr leilighet.

Vi spurte om å få ta noen bilder, med noen av jentene. Det var greit det og vi tok noen shots av bordelleieren i seng med to horer. Skikkelig cheesy bilder. Dritbra for trykk, tror jeg.

Vet ikke helt hva forskning.no driver med om dagen. De stresser meg om kapasitet ig artikler men denne uka har de bare trykket to av de fem sakene jeg har skrevet for dem. Det er best at de trykker en haug neste uke. Ellers blir det bråk.

FACEBOOK HARAKIRI/MIDDAGSSELSKAP/YUM CHA/TREND

Innvollene og føttene skal vaskes i vann, og så skal presten bære alt sammen fram og brenne det på alteret. Det er et brennoffer, et ildoffer til en duft som behager Herren.
3 Mos, 1, 13

Så jeg tok Facebook-selvmord. For andre gang. Jeg har ikke sletta alle greien mine og endra navn osv. men jeg har deaktivert kontoen. Det er nesten så jeg er redd for å logge meg på igjen for å slette shit. Kanskje klarer jeg ikke å rive meg løs igjen. Det er best å la det ligge en stund.

Av en eller annen grunn fikk jeg plutselig en ny runde med folk som ville være vennene mine. Det har vært rolig en stund - jeg har liksom vært venn med alle jeg har hatt lyst til å være venner med. Men i forigårs fikk jeg plutselig to friend-requests fra to kjøtthuer. To totalt uinteressante personer jeg ikke har snakket med siden en gang i tenårsfylla.

Og jeg tok meg selv i å godta dem - de var nå vennene mine. Da var det nok. Jeg bare deaktiverte hele dritten. Vennene mine har e-posten og nummeret mitt uansett. Hvis ikke så kan de bare google meg eller noe. Så vanskelig er det ikke. Til alle de andre "vennene mine": Fuck off. Det var hyggelig. Men en gang må det ta slutt. Ring meg en dag.

Hadde et riktig så hyggelig middagsselskap i går kveld med gode venner, god mat, fin musikk og hauger av alkohol. Det ble en lang kveld med latterlige samtaler og til tider gapskratting og altfor høy musikk.

Morgenen i dag eksisterte ikke. Sto opp til lunch i stedet. Vi tok turen ned til Grand Harbour og spiste yum cha til den store gullmedaljen. Den Deiligere Halvdel er ikke så glad i kinesisk men denne restauranten er bare genial. Knallbra mat, billig, svær og en event i seg selv å besøke. Dritbra.

Gikk og vindushoppa litt etterpå. En fet butikk her i byen som heter Made hvor de selger mye svenske merker. Masse bra skjorter og snacks. Ikke så altfor dyrt heller. Billigere enn i Sverige det er helt sikkert.

I dag må det skrives litt. Har en story som bør ut før morgendagen. Har nok en uke med en HAUG artikler for forskning.no på menyen. Jeg registrerer at de har fått seg en ny frilanser der. Han har fått to artikler inn de siste to dagene. Jeg er sjalu. Jeg må skrive mer for dem nå.

BALLEN RULLER JEVNT OG FINT/GULLGRUVE/PROGRAMLEDER DIREKTE PÅ RÆDIO'N

Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han ligger. Gå så bort, ta teppet vekk fra føttene hans og legg deg der! Så vil han selv si deg hva du skal gjøre.
Rut, 3, 4

Jeg har fått influensa eller noe. Har ikke råd til å være sjuk nå som jeg driver for meg selv. Med en fylkeskommunal arbeidsgiver var det egentlig bare digg å være syk. Men nå er det bare irriterende.

Skulle vært på midtsommernattsparty i dag med svenskene men slapp jo det da jeg føler meg helt hoven og varm.

Hadde også to deadlines i dag til stories for forskning.no og måtte få ut de artiklene før helgen. De publiserte begge de jeg sendte tidligere denne uka så jeg er fornøyd med det. Men de vil ha mer - og jeg vil selge mer/tjene mer penger. Dette stedet er en gullgruve for en frilanser som meg. de får sikkert kastet penger etter seg fra myndigheter og utdanningsinstitusjoner og sitter der med et budsett som de er keen på å gi til meg. Passer meg greit.

NRK har vært dårlig med feedback denne uka. De sitter fortsatt på to av storyene mine og jeg aner ikke hva som skjer. Hadde vært fint å høre noe sånn at jeg eventuelt kan selge reportasjene mine til et annet program. Men de er egentlig ikke så "aktuelle" så jeg har ikke så dårlig tid.

I helgen skal det slappes av. Kan ikke jobbe meg helt i hjel heller - men det er vanskelig å slutte nå som ballen ruller så jevnt og fint...

Jeg ble spurt om å vikariere i The Wire på Mandag og. Et to timers current affairs og politikkprogram på bFM. Så jeg skal sitte der og finne på ting å si i to timer direkte på lufta. Smarte ting og. Gleder meg fælt til det. Har aldri vært programvert før så dette er stort. Jeg får litt hjelp med spaker og knapper i studio håper jeg. Og med forberedelsene også. Jeg har jo aldri gjort det her før... Kanskje får jeg mitt eget show der snart. Det hadde vært noe.

BØNN TIL REDAKTØRGUDEN/FORTVILTE INDERE/FEDME

Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.
Apg, 9, 6

I dag satte jeg sammen og sendte avgårde to radioreportasjer. Forhåpentligvis får jeg napp med i alle fall en av dem. Jeg sitter nå og folder hendene og hører på Nina Simone.

Begynte også så smått på en ny story for forskning.no i dag. En studie er blitt gjort om hva som må gjøres for å gjøre noe med den såkalte fedme-epidemien. Feite folk blir bare deppa av å bli fortalt at de må trene og spise grønnsaker. Så rådene de får fra leger og omverdenen er ganske lite produktive. Gudene vet hva som skal gjøres, men nå prøver forskere i alle fall å finne ut hva som ikke skal gjøres.

Jeg skrev og leste nyhetene på bFM i dag tidlig og. En ganske treg nyhetsdag her i landet men mer spennende rundt i verden. Fikk litt betaling for vaktsjeftimene jeg gjorde i går også. Alltid hyggelig å få betalt. Han spurte meg om jeg var keen på å gjøre en story til helgen - det er en gjeng med sikher som protesterer i Manukau. De mener at snuten ikke kommer når de ringer etter hjelp. Alle corner-storene der i south Auckland eies av indere og de føler seg ikke lenger trygge.

En av butikkeierne ble nemlig skutt i forrige uke av tre ranere. South Auckland er fucked - skikkelig sosioøkonomisk helvete med masse arbeidsledighet og kriminalitet. Men det er billig der så innvandrere flytter dit også. Og nå har inderne sett seg lei på voldskriminalitet og ran. De vil at politiet ikke skal kulen en halvtime før de kommer.

Men jeg veit ikke om jeg gidder å gjøre storyen. Jeg er på radioen hele tiden. Jeg trenger ikke å jobbe frivillig så mye - jeg føler jeg gjør nok. Dessuten er det helg - og selv om jeg sikkert kommer til å jobbe for det så vil jeg i alle fall jobbe for penger og ikke for en slags status hos en radiokanal i Auckland, New Zealand.

Men det er en interessant story.. Problemet er bare at jeg ikke skjønner hvordan jeg kan gjøre de relevant for et norsk publikum. Hadde jeg greid det så kunne jeg jo solgt den til NRK. Men fortvilte indere på andre siden av jorda oppfyller ikke akkurat kriteriet om sosial eller geografisk nærhet... Så da blir det French market her i Parnell i stedet på Lørdag morgen. Med kaffe og croissant og morgenavisa. Ikke dårlig det heller.

VIKARIERENDE VAKTSJEF/DRAMADRONNINGA

Enhver som krenker denne bestemmelsen, skal få en bjelke revet ut av sitt hus; den skal han henges opp på og nagles fast til. Huset hans skal gjøres til en skraphaug fordi han
bar seg slik at.
Esr, 6, 11

Dagen som vikarierende vaktsjef hos bFM gikk helt knirkefritt. Jeg jobbet heldigvis ikke sammen med han karen som skriver de ekstreme setningene (som f.eks "a peppery plethora of protesters..."). Men det var en jente der i stedet - en søt liten blond en som er i siste året på radiojournalistikkstudiet på AUT.

Men det var bare den andre gangen hennes som nyhetsskribent. Så setningene hennes var kronglete og lange, med kommaer feil steder, skrivefeil og forkortelser. Ikke så lett å lese forkortelser på radioen.

Men jeg fortalte henne hvor skapet skal stå. Og hun tok det fint. Bedre enn han karen med de latterlige setningene med bokstavrim og det som verre er. Han tror det skal være sånn. Mens faktum er at setningene hans høres jo ut som beatpoesi. Ikke akkurat det jeg er ute etter når jeg skal lese de høyt på NYHETENE liksom.

Hadde dramadronninga innom i går - homsen som trodde han hadde funnet mannen i sitt liv. Og så viser det seg at han ikke er det allikevel. Alt er veldig dramatisk. De spiller skikkelig mind-games med hverandre og nå var de i en Mexican stand-off om hvem som skal ringe først. Herregud, sa jeg. Bare ring han. Han nedgraderte det til en tekstmelding. Mens jeg sa at tekstmeldinger er roten til alt ondt. Hvordan skal man liksom formidle følelser osv. på 160 tegn på en knøttliten skjerm? Han var enig, men dette var tross alt et mind-game. Det er regler. bare RINGE sånn "uten videre"" er liksom ikke akseptert det da.

Jeg savner tiden før tekstmeldinger, jeg. Når man måtte rocke opp utenfor døra til folk hvis man ville snakke med dem.

Kom forresten på trykk i går - den gamblingartikkelen for forskning.no. De trykket den bare uten å fortelle meg. Så da sender jeg bare regning, jeg. Hun nye redaktøren sendte meg også et forsllag til en sak og spurte "kan du se på denne?". Jeg bare "JA". Fint å få noen oppdrag. Deilig å slippe å selge inn hver jævla story. Så det går fremover i Bernhardia.

Er ferdig med råmaterialet til to nye radioreportasjer til Osenbanden. Skal sette de sammen i ettermiddag etter radio-ga-ga.

PENIS/VAGINA/FORHUD/FEEDBACK/REDAKTØRKOS/SALG,SALG,SALG!/POSITIVITET

Mesteren setter mot i gullsmeden; den som banker metallet til med hammeren, oppmuntrer ham som slår på ambolten. Han sier om loddingen: «Den er god.»
Jes, 41, 7

I dag sendte jeg av gårde to artikler til forskning.no. Forhåpentligvis kjøper de begge. Men jeg må innrømme at jeg er skeptisk til om de kommer til å kjøpe den ene. Den handler nemlig om en ny måte å forhindre HIV-smitte på som innebærer smøring av østrogen på innsiden av forhuden... Det er mye PENIS, VAGINA og FORHUD-prat i artikkelen. Er usikker på om de vil ha disse ordene på trykk. Vi får se.

Men jeg fikk god tilbakemelding, og artikkelen jeg skrev om bier som lærer språk av hverandre var visstnok det store samtaleemnet ved et par redaksjonsmøter. Alltid hyggelig å bli satt pris på.

Fikk ikke solgt storyen min om Matariki/Maori Nyttår til Kulturnytt da den "dessverre ikke passet inn i deres kulturbegrep" som de sa. Men jeg ska skrive den om og selge den til Osenbanden i stedet. Snakket med dem i går og det ser ut til å gå greit. Har også materiale til en annen sak om miljøvern som jeg håper de tar. Skal sette meg ned i morgen og få ut begge.

Har vært en blanding mellom SVÆRT PRODUKTIV og paranoid i det siste. Har hatt en liten skriveblokk, men de siste par dagene har det strømmet ut idéer og stories. Så det ordnet seg til slutt. Ikke at det er over enda...

En dame jeg prata med i NRK i går var kul. Hun ga meg mye positive signaler og roste meg fordi jeg prøvde meg som radiofrilanser - hun sa at det ikke var så mange som prøvde seg. Alltid hyggelig å høre at man er "unik".

Men så sa hun "det er bare å fortsette og sende oss stories - det verste som kan skje er at vi sier nei." Hmmm... jeg veit jo det, men jeg prøver jo faktisk å leve av det her da. Så det at de ser nei er faktisk ganske ille... Men hun prøvde sikkert bare å være positiv.

BORDELLER/VOICE OVERS/BRANN/HOMOER/NERDER

Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
Matt, 7, 2

Jeg registrerer at det blir vanskelig for både horer og horekunder i Norge om dagen. Jeg registrerer at det blir bedre for homser. Vel, noen får, noen får ikke. Må si jeg synes det virkelig var på tide å legalisere ekteskap for homofile, men jeg er ikke helt enig i den prostitusjonssaken. Tror jeg.

Jeg tenker på å skrive en sak om hvordan de gjør det her nede i New Zealand. Her er nemlig prostitusjon lovlig. Bordeller finnes rundt omkring. Jeg skal intervjue en bordelleier neste uke. Han er en suksessrik businessmann som akkurat åpnet opp en ny fløy i Polynesia. Han tjener bucks lissom, på lovlig vis, betaler skatt og går sikkert i skjorte.

Men av en eller annen grunn er jeg litt nervøs over å spørre han om det er greit at jeg tar opp intervjuet på bånd for radio... Det er også litt noia å ta bilder. Vi får se hvordan stemningen er. Det blir uansett første gang jeg besøker et bordell. Tro det eller ei.

I dag kommer Svensken. Vi skal ta opp noen voice overs til radio. Tror storyen kan bli bra. Har aldri lagd enn sånn feature/essay radio-story før. Med bare én kilde og masse kontentum og musikk. Kan bli kult. Skikkelig Kulturnytt-story.

Jeg registrerer at det brenner hjemme i Norge om dagen. kanskje jeg skal gjøre en story om skogbranner her nede? Det lønner seg å følge med i mediebildet hjemme ja, sånn at jeg kan se hva som liksom er relevant. Media er flokkdyr - hvis noen skriver om noe så følger andre etter. Litt billig triks men sånn er det.

Jeg får sondere forskningsterrengene rundt i Oseania i dag og. Må nesten få ut en forskningsartikkel eller to i løpet av helgen også. De liker det. Og jeg liker penger. Kanskje få til noen med en del intervjuer også. Med nerder og vitenskapspersoner. Det er alltid moro.

MULTITASKING/BIN LADENS/HONEYBEES

Enter through the narrow gate. For wide is the gate and broad is the road that leads to destruction, and many enter through it. But small is the gate and narrow the road that leads to life, and only a few find it.

Mat, 7, 13-14

I'm trying to multitask this evening. I'm haggling with editors over money, pitching new stories, and watching an episode of CSI Miami while reading an article on the Bin Laden family based on a new book by former Washington Post editor Steve Coll. Damn, that sounds like an interesting book. May have to check it out.

Today I've been working on a story about honeybees and how they communicate. Scientists have managed to prove that Asiatic and European bees can learn each others languages and communicate with each other. Pretty cool stuff. So while scientists are exploring the cognitive abilities in insects I'm basically watching TV.

Oh, and I've finally gotten down to making some beats again. Haven't been playing around with that stuff in a couple of weeks and I definitely had to get something out of my system.

MATARIKI/MAORI NYTTÅR/STJERNESTIRRING

Så skal de dekke det med et teppe av delfinskinn og sette bærestengene i.
4 Mos, 4, 11

I dag er det fredag. Og jeg skal opp klokken 04:00 i morgen tidlig. I morgen er starten på Matariki, Maori Nyttår, og en stjernekonstellasjon kommer til syne her på den sydlige halvkule. Da skal jeg stå i Stardome i One Tree Hill i Auckland og skue ut i verdensrommet med et kjempeteleskop.

Jeg har aldri vært i et sånt stjerneobservatorie før så jeg gleder meg fælt. Jeg har også arrangert et intervju med en astronom ved observatoriet. Spennende. Men sykt tidlig.

Etter stjerneskuing og astronomintervju så bærer det videre til Auckland University hvor feiringen begynner klokken ti. Vet ikke helt hva som skal skje der men det blir sikkert "haka" og sang og dans og party.

Og så er arbeidsuka over. Neste uke blir det nok mer forskningsjournalistikk. Begynner å skrante på pengefronten nå og jeg venter desperat på betaling fra forskjellige steder. Forhåpentligvis vil Osenbanden eller Kulturnytt kjøpe en radiostory om verdens miljødag. Og forhåpentligvis vil de også kjøpe en om Matariki.

Nå kommer svigers til middag snart. Tror det blir easy on the wine i kveld. Jeg skal jo snart opp igjen.

WELLINGTON/KILDER/SETNINGSSTUSSING/W.E.D.

Så slo de alt som fantes i byen, med bann. Både menn og kvinner, unge og gamle, storfe, småfe og esler hogg de ned med sverd.
Jos, 6, 21

Kom akkurat tilbake etter en weekend i Wellington. Kul by. Nesten så jeg fikk lyst til å flytte dit. Cuba Mall og Cuba Street er fete steder med mye hippier og fine butikker. Havneområdet er kjempefint også. Te Papa var et genialt museum og Caffé Italiano er en av de beste kaféene jeg har vært i her nede. Men da jeg hørte at byen er like dyr å bo i som Auckland så er det jo like greit å bo her.

Forventet en full innboks men det var ikke så ille. Vaktsjefen i Forskning.no stusset over en setning i den siste artikkelen min men jeg forsvarte det med nebb og klør og kilder så det var ikke noe problem allikevel. Ikke noe svar fra NTB angående World Environment Day. Nei, nei, da blir det NRK og bare NRK da. Like greit det.

Får pumpe ut noen flere stories til Forskning også denne uka. Blir litt kroner av det. Men først og fremst er det Miljødagen og Maori nyttår som gjelder. Har en rimelig full schedule med møter og forelesninger så det blir moro.

På dette fjell skal Herren, Allhærs Gud, gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin.
Jes, 25, 6

Så når jeg endelig er ferdig med skriving for dagen og skal sette meg ned for slappe av, ja, da skriver jeg litt.

Jeg satt akkurat og stresset fælt over en story til Forskning.no som skal trykkes på Fredag. Redaktøren ville ha noen innspill fra en norsk forsker i tillegg til intervjuet jeg gjorde med han australske professoren. Og så plutselig satt jeg her og ventet på at en haug med astrofysikere skulle ringe meg.

Og det er ingen fet situasjon å være i. Null kontroll. Så jeg ringte litt rundt og hørte og endte opp med et par kontaktpersoner. Og så, etter å ha ventet på at folk skulle komme tilbake fra lunch, så fikk jeg plutselig tak i en kar.

Jeg følger ikke så mye med i norsk media om dagen utover noen show på NRK og de store nettavisene så jeg hadde aldri hørt om denne mannen Knut Jørgen Røed Ødegaard. Men han fikk jeg i hvert fall tak i og gjorde et lite intervju. Jeg visste jo ikke at han er The Man i Norge, når det kommer til romforskning og denslags.

Men nå sitter jeg her med en ganske kul story, faktisk, og har fete kilder. Så nå blir sikkert redaktøren fornøyd.

Og jeg sitter nå også på en lang liste nummere og e-postadresser til astrofysikere og romforskere av alle slag. De kan sikkert brukes til noe i fremtiden hvis jeg lurer på noe rart noe.

Skal en tur på ferie til helgen, til Wellington. En liten helgetur bare med avslapning og bestemorbesøk. Gleder meg veldig.

VOKSENRADIO/LANGHELG/UNIVERSET/MAORI NYTTÅR/W.E.D.

Hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til jenta, og hun bar det til sin mor.
Matt, 14, 11

Satt akkurat og hørte på meg selv på Kulturnytt på NRK. Følte meg SKIKKELIG voksen der et par minutter. Dette er definitivt det mest voksne programmet jeg noensinne har vært del i. Neste mål er å komme i et av programmene til utenriksredaksjonen. Vi får se neste uke.

Jeg har nemlig et par fete stories på menyen til uka. World Environment Day holdes her i landet og det skjer med brask og bram og hauger av menn i dress. Jeg har fått tilgang til et par events og drar dit med opptageren og kameraet mitt og ser hva jeg får til.

Det er også Maori Nyttår, eller Matariki, neste uke. Jeg skal på et par arrangementer og sånn og regner med å få laget en fin radioreportasje om det. Det kan bli en fin litt soft story om noe uvanlig og ukjent. Kulturnytt vil sikkert ha noe sånt. Jeg tar med kamera her og så kanskje jeg kan gjøre noe skriftlig for et blad eller noe hvis NRK ikke er keen.

Så neste uke blir stress og jobb. Men det er moro. Skal ha en langhelg i Wellington og får nok slappet ordentlig av. Vi skal besøke bestemora til min Deiligere Halvdel. Gleder meg til det. Har aldri vært i hovedstaden før og den skal visst være vakker.

Nå sitter jeg egentlig og venter på at en kar fra Romsenteret skal kontakte meg. Jeg trenger noen kommentarer til en story jeg gjør for Forskning.no som handler litt om liv i universet og sånn. Spennende saker.