FRA LATSKAP TIL PRODUKTIVITET/KINO OG FILMFESTIVAL

Han er bare syk etter diskusjon og ordkrig, og dette skaper misunnelse, ufred, beskyldninger, onde mistanker og stadig krangel mellom mennesker som har mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten; de mener gudsfrykten er en vei til vinning. 1 Tim, 6, 4 & 5

Dagen i dag startet med intens latskap. Jeg våknet altfor seint og hadde ikke lyst til å gjøre stort annet enn å se på The Wire og drikke kaffe og smoothies.

Etterhvert begynte jeg så smått å se på artiklene jeg har liggende. Latterlig innviklede greier. Jeg var totalt avhengig av oppklarende intervjuer. Jeg tok et par telefoner og sendte avgårde et par e-poster til professorer og PR-folk på universiteter. Det skjedde ikke stort.

Så stakk jeg ned i kjellergymmen og syklet en halvtimes tid, løftet litt vekter og prøvde også å gjøre noen øvelser for ryggen. Det var en annen kar der som ikke var særlig snakkesalig. Jeg har ikke sett han der nede før så han er sikkert nyinnflyttet.

Etter en stund og noen liter svette så gikk jeg opp i leiligheten igjen. Da var det en hel haug e-poster og tapte anrop på gang. Plutselig hadde jeg to intervjuer på agendaen. Jeg gjorde begge intervjuene og nå, fire-fem timer senere, så har jeg sendt inn to artikler til godkjenning.

Ikke dårlig! En dag som startet særdeles tilbakelent ble svært produktiv! Nå har jeg bare én artikkel liggende som mangler intervju. Satser på å få det til på mandag. I løpet av helgen må jeg finne noen nye saker å jobbe med. Jeg må smi mens jernet er varmt nå. Nå som alle journalister er på sommerferie er det et kjempemarked for frilansere. Passer meg greit.

Må prøve å få ut noen radioreportasjer også i løpet av helgen/neste uke. Jeg har mye materiale her. Problemet er bare at jeg ikke får betalt stort for disse. Og det er latterlig mye jobb. Men... så er jo radio noe jeg har lyst til å drive med. Vi får se om jeg ikke satser mer på dette etter den norske sommeren - når alle journalistene er tilbake på jobb. Radiofrilansere er det visst dårlig med uansett.

I kveld er planen kino. Vi skal se DEN HER og den ser jo ganske så bra ut. Har ikke vært på kino på enormt lenge. Auckland International Film Festival er i gang også og jeg må prøve å få med meg noen filmer der. Mye bra og rart som vises.

NY ERA I BERNHARDIA/JOBBJAKT/RADIO

Alt det han gjør, skal lykkes for ham.
Slik er det ikke med de ugudelige.
Sal, 1, 3 & 4

Bernhardia kan være på randen av en ny era nå. Det kan det være forskjellige grunner til. Enten så lander jeg den jobben i morgen som media manager for en enorm internasjonal organisasjon som redder verden eller så lander jeg den ikke. Hvis jeg får den så er en ny era helt klart i gang.

Jeg er så optimist og pessimist på en gang at jeg får vondt i huet. Jeg kan se for meg at jeg får den jobben – og skal jeg dømme ut i fra det første inervjuet så er det nesten bænkers. Jeg klikka skikkelig med sjefen og vi satt og prata i evigheter etter at intervjuet liksom var over. Samtidig så er jeg jo realistisk – jeg har minimalt med lokal erfaring, noe som er dritviktig her i landet. Men jeg krysser fingrene og ber til jobbintervjuguden om nåde. I morgen klokka elleve skal jeg i møte med sjefen igjen – og en IT-kar som er tidligere journalist – og Gud vet hva vi skal prate om. Spennende blir det uansett.

Enten så får jeg solgt den radiodokumentaren jeg har jobbet med de siste dagene eller så blir jeg sittende med den i fanget. Får jeg ikke solgt den så legger jeg bare på engelsk voice over og sender den på stasjonen hvor jeg leser nyheter – men da får jeg ikke betalt.

Hvis ingen av disse tingene går som de “skal” så er jeg kanskje ikke på randen av en ny era, men det føles som om noe er i ferd med å skje her.

Jeg og svensken satte i gang med et nytt prosjekt i går. Vi skal lage en radiodokumentar om situasjonen på Fiji. Jeg har opparbeidet meg noen ganske fete kilder som jeg nesten må få brukt til et eller annet. Vi satser på en engelsk for det lokale markedet – eller for BBC. Jeg tviler på at NRK er interressert i en reportasje om media på Fiji under militærdiktaturet...

Man kan jo begynne å lure på hvorfor i helvete det er slik. Men sånn er det. Jeg må bare innordne meg etter det. Og prøve å pushe konvolutten som det heter.

Det er også gode konkrete nyheter på frilansfronten – jeg har en ny klient! Jeg skriver nå jevnlig for en forskningsportal om research og akademiske greier fra denne siden av verden. Fett for meg som er litt sånn hemmelig akademisk nerd og synes nesten alt er dritinterressant. Det er en dritbra ting å ha i den uendelige porteføljen jeg setter sammen. Gudene vet hva jeg skal bruke denne porteføljen til men den er sikkert grei å ha en dag.

Redaktøren min på radioen her nede prøvde å få meg og svensken inn på en frilanserkonferanse som holdes her i byenn i dag, men det gikk ikke. Ganske døvt, det hadde vært fett å se hva andre frilansere her nede driver med. Men det holdes en Writer's Festival her nede snart og den skal vi inn på. Må sjekke programmet og se om det er noen store internasjonale forfattere som kommer, kanskje jeg kan gjøre en story for det norske markedet også.

Nå sitter jeg på campuset til Auckland Uni og later som om jeg er student. Mye naïve drittunger her som tror verden er deres østers eller hva det heter. Kul atmosfære. Om noen minutter går jeg opp i studio og forbereder dagens tolv-nyheter. Forhåpentligvis er det noen kule stories i dag. Har lyst til å gjøre noen bra intervjuer i dag.

Blir mer og mer komfortabel i studioet for hver dag. Det er dødsnoia å lese morgennyhetene når Mike Havoc, etter tretten tusen kopper kaffe, skriker og kødder i vei, avbryter meg midt i setningene og kommenterer nyhetene mens jeg leser dem. Men han er en kjempegod radiomann. En av de beste i landet.

Fikk en melding av en venninne av kjæresten i går. Hun hørte meg på radioen! Det er like sprøtt hver gang. Jeg vet jo at det sitter tusenvis av folk og hører på men at det er ekte mennesker, som jeg kanskje til og med kjenner, er like overraskende hver gang.

FORSKNING.NO/IDÉER/INSPIRASJON/TWITTER

Menneskene er som et pust; menneskebarna svikter; på vektskålen vipper de opp, de er alle lettere enn luft.
Sal, 62, 10

Fant akkurat ut at forskning.no er et sted jeg kan tenke meg å skrive litt for. Jeg introduserte meg akkurat via e-post så vi får se hvordan det går.

For jeg interresserer meg for forskning, og har et bra kontaktnettverk blant akademiske nerder her nede i Oseania. Så hvis dette nettstedet betaler greit så blir det nok litt skriving, ja.

Kanskje om doktogradstudenten som fant ut en måte han kan bruke nanoteknologi og stamceller til å gjenoppbygge ødelagte nerveceller? Latterlig interressant, selvfølgelig. Synes jeg.

Eller en story om hvordan forskere har testet luktesansen til australske vietnamveteraner og har funnet ut at de fortsatt lider kraftig av posttraumatisk stress. Nok en vanvittig spennende story, spør du meg.

Det skjer mye kult rundt omkring i nerdekretser. Og jeg kan skrive om det her. Så lenge noen gidder å betale for det. Så folder vi hendene og ber til redaktørguden...

Har oppdaget at Twitter faktisk kan være ganske nyttig. Brukte faktisk Facebook litt til networking også en periode, men gjennom Twitter kan jeg faktisk få med meg ting jeg ikke ville visst om ellers. Det kommer selvfølgelig helt an på hvem jeg velger å følge.

Mye nettnerder på Twitter, selvfølgelig, og jeg er ikke så forbanna interressert i webteknologi og nerdeapplikasjoner. Men det er også mye mediefolk der - journalister og redaktører jeg kan følge. Det er inspirerende å følge med på hva folk driver med, hva de leser og jobber med. Kanskje noen synes det om mine twitteringer og... Hva vet jeg...