Viser innlegg med etiketten research. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten research. Vis alle innlegg

onsdag 16. juli 2008

TIDEN GÅR RASKERE NÅ/RADIO & VITENSKAP

Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.
Matt, 25, 26

Ja da, jeg vet at tiden liksom går raskere etterhvert som jeg blir eldre. Men jeg trodde liksom at det gjaldt måneder, år og tiår. Jo da, dette skjer til en viss grad. Men en annen ting som er i ferd med å skje her i Bernahardia er at selv korte tidsperioder begynner å gå farlig raskt.

Jeg snakker spesielt om halvtime-til-time-perioder. Jeg husker da jeg var yngre og en episode av X-files varte hele kvelden. Ja, det var høydepunktet. Jeg satte meg ned og SÅ på X-files. Alt annet ble ubetydelig. En episode av en god TV-serie var en flukt fra virkeligheten.

Tidligere i kveld satte jeg meg ned for å se på en episode av The Office. Genial serie. "Nå skal jeg kose meg", tenkte jeg. Og VIPS(!) så var episoden over. En halvtime forsvant! Det virket som fem minutter!

En episode av en god serie er ikke nok lenger. Jeg må ha hele box-set'et av Sopranos og The Wire. Å se én episode er rett og slett ikke nok lenger. Jeg må se en hel haug. Kanskje er det fordi jeg alltid var stein da jeg så på X-files?

Nok om det.

Jeg lagde ferdig radioreportasjen sammen med svensken i dag. Den ble fin. Jeg skal levere den i morgen og forhåpentligvis kommer den på lufta om kort tid. Den ble fin, med mye lydeffekter og litt humor. Artig å lage noe som ikke er for P1 eller P2, hvor jeg ikke trenger å ta på meg utenrikskorrespondent-maska og være så seriøs.

Snakket akkurat med noen folk på UiO og Ullevål. Jeg trenger noen kommentarer til en story jeg holder på med. Om antibiotika... Ja. Sånn kan det gå. I morgen fortsetter det. Morgenen går med til radio og kvelden med til vitenskap. Til helgen skal jeg drikke meg sanseløs.

lørdag 28. juni 2008

FACEBOOK HARAKIRI/MIDDAGSSELSKAP/YUM CHA/TREND


Innvollene og føttene skal vaskes i vann, og så skal presten bære alt sammen fram og brenne det på alteret. Det er et brennoffer, et ildoffer til en duft som behager Herren.
3 Mos, 1, 13

Så jeg tok Facebook-selvmord. For andre gang. Jeg har ikke sletta alle greien mine og endra navn osv. men jeg har deaktivert kontoen. Det er nesten så jeg er redd for å logge meg på igjen for å slette shit. Kanskje klarer jeg ikke å rive meg løs igjen. Det er best å la det ligge en stund.

Av en eller annen grunn fikk jeg plutselig en ny runde med folk som ville være vennene mine. Det har vært rolig en stund - jeg har liksom vært venn med alle jeg har hatt lyst til å være venner med. Men i forigårs fikk jeg plutselig to friend-requests fra to kjøtthuer. To totalt uinteressante personer jeg ikke har snakket med siden en gang i tenårsfylla.

Og jeg tok meg selv i å godta dem - de var nå vennene mine. Da var det nok. Jeg bare deaktiverte hele dritten. Vennene mine har e-posten og nummeret mitt uansett. Hvis ikke så kan de bare google meg eller noe. Så vanskelig er det ikke. Til alle de andre "vennene mine": Fuck off. Det var hyggelig. Men en gang må det ta slutt. Ring meg en dag.

Hadde et riktig så hyggelig middagsselskap i går kveld med gode venner, god mat, fin musikk og hauger av alkohol. Det ble en lang kveld med latterlige samtaler og til tider gapskratting og altfor høy musikk.

Morgenen i dag eksisterte ikke. Sto opp til lunch i stedet. Vi tok turen ned til Grand Harbour og spiste yum cha til den store gullmedaljen. Den Deiligere Halvdel er ikke så glad i kinesisk men denne restauranten er bare genial. Knallbra mat, billig, svær og en event i seg selv å besøke. Dritbra.

Gikk og vindushoppa litt etterpå. En fet butikk her i byen som heter Made hvor de selger mye svenske merker. Masse bra skjorter og snacks. Ikke så altfor dyrt heller. Billigere enn i Sverige det er helt sikkert.

I dag må det skrives litt. Har en story som bør ut før morgendagen. Har nok en uke med en HAUG artikler for forskning.no på menyen. Jeg registrerer at de har fått seg en ny frilanser der. Han har fått to artikler inn de siste to dagene. Jeg er sjalu. Jeg må skrive mer for dem nå.

torsdag 24. april 2008

FORSKNING.NO/IDÉER/INSPIRASJON/TWITTER

Menneskene er som et pust; menneskebarna svikter; på vektskålen vipper de opp, de er alle lettere enn luft.
Sal, 62, 10

Fant akkurat ut at forskning.no er et sted jeg kan tenke meg å skrive litt for. Jeg introduserte meg akkurat via e-post så vi får se hvordan det går.

For jeg interresserer meg for forskning, og har et bra kontaktnettverk blant akademiske nerder her nede i Oseania. Så hvis dette nettstedet betaler greit så blir det nok litt skriving, ja.

Kanskje om doktogradstudenten som fant ut en måte han kan bruke nanoteknologi og stamceller til å gjenoppbygge ødelagte nerveceller? Latterlig interressant, selvfølgelig. Synes jeg.

Eller en story om hvordan forskere har testet luktesansen til australske vietnamveteraner og har funnet ut at de fortsatt lider kraftig av posttraumatisk stress. Nok en vanvittig spennende story, spør du meg.

Det skjer mye kult rundt omkring i nerdekretser. Og jeg kan skrive om det her. Så lenge noen gidder å betale for det. Så folder vi hendene og ber til redaktørguden...

Har oppdaget at Twitter faktisk kan være ganske nyttig. Brukte faktisk Facebook litt til networking også en periode, men gjennom Twitter kan jeg faktisk få med meg ting jeg ikke ville visst om ellers. Det kommer selvfølgelig helt an på hvem jeg velger å følge.

Mye nettnerder på Twitter, selvfølgelig, og jeg er ikke så forbanna interressert i webteknologi og nerdeapplikasjoner. Men det er også mye mediefolk der - journalister og redaktører jeg kan følge. Det er inspirerende å følge med på hva folk driver med, hva de leser og jobber med. Kanskje noen synes det om mine twitteringer og... Hva vet jeg...

søndag 6. april 2008

KINA/KINA/KINA/KINA/KINA/KINA/KINA

«Far er gammel, og det fins ikke en mann her i landet som kan ha omgang med oss på vanlig vis. Kom, la oss gi far vin å drikke og ligge med ham, så vi kan holde ætten oppe ved ham!»
Første Mosebok 19, 31 & 32

Prøver å hjernevaske redaktører rundt i Norges land til å kjøpe en artikkel om Kina som IKKE handler om slukking av fakler og elitesoldater i joggedresser eller om Tibet. Men det er ikke lett. Artikkelen kan bli bra og, det er det verste. Men jeg tør ikke å sette i gang med den (reise rundt, arrangere intervjuer med politikere/handelsfolk/innvandrere osv./racke opp en gigantisk telefonregning etc.) uten at jeg i det minste har noen signaler om mulig kjøp.

For det skjer spennende ting i forhold til Kina. New Zealand signerte en frihandelsavtale med de nå på mandag - en avtale som kan ha enorme ringvirkninger for New Zealands økonomi. Avtalen er selvfølgelig kraftig kritisert. Mest fordi den ikke er god nok, og noen politiske partier (NZ First, Maoripartiet og Green Party) vil ikke være med på kalaset, men det stopper ikke parlamentet fra å få den gjennom. Avtalen er signert, nå må den bare gjennom byråkratiet her nede og den stemmes frem i parlamentet neste uke.

Australias statsminister Kevin Rudd var i Kina her om dagen og holdt tale. Han er den første vestlige statsleder noensinne til å holde en tale til Kinesiske myndigheter PÅ KINESISK. Rudd er tidligere diplomat og har jobbet mange år i Beijing. Han snakker flytende Kinesisk, noe som ses på som enormt viktig for utviklingen av Australias forhold til Kina.

Men... han hadde baller nok til å kritisere Kinas politikk i Tibet. PÅ KINESISK. Dette har selvfølgelig latterlig mye mer slagkraft enn en eller annen venstrepolitiker som pjatter om onde Kina på en eller annen statskanal på andre siden av jorda. Ganske spennende.

Men vil redaktører kjøpe storyen? Tiden vil vise. Følg med i neste episode av SJORNALISTEN.

lørdag 29. mars 2008

VOLD I HJEMMET OG KONSPIRASJONSTEORIER

Jeg trodde i utgangspunktet at det ikke var noen link mellom konemishandling og konspirasjonsteorier men der tok jeg feil.

Jeg driver og gjør research for en artikkel jeg skriver om vold i hjemmet i New Zealand. Det viser seg at landet har noen forferdelige statistikker. Som vanlig er jeg skeptisk til statistikker og rapporter som sier at f.eks. "én tredel av alle New Zealandske kvinner utsettes for fysisk eller seksuell vold av en intim partner i løpet av livet". Og det er haugevis av slike statistikker og rapporter der ute.

Men noe sannhet er det jo i det, og gjør man de samme undersøkelsene i forskjellige land - med samme metodologi osv. så kan man selvfølgelig se forskjeller og likheter mellom de, og også rangere land på et vis.

Men det er menn der ute som ikke ser det slik. De ser konemishandling, krisesentere og opplysningskampanjer mot vold i hjemmet som en trussel mot deres mandighet. De ser "kampen mot konemishandling" som del av en konspirasjon som skal gi kvinner masse makt på bekostning av menn. Dette er det samme konspirasjonstrollet, tror de, som ga oss feminisme, likestilling, anti-pornobevegelsen og kjønnskvotering.

Denne siden for eksempel, tror at hele verden er lurt av en gigantisk feministkonspirasjon som sensurerer media og fremmer hat mot menn. Latterlige greier. Et av hovedargumentene er en eller annen elendig bok som en stakkars forfatter ikke fikk gitt ut, og han kjempet hele resten av livet for å bevise at grunnen var at HELE VERDEN STYRES AV FEMINISTER!!!

He, kanskje jeg også skal skylde på det når artiklene mine ikke trykkes. Kanskje jeg skal hevde at jeg ikke er verdensberømt skribent fordi stilen min er så mandig?

Denne bloggen
skrives av noe så uvanlig som en kvinnelig anti-feminist. Poenget ser ut til å være å kritisere kvinnesaken og å gi tilbake alle rettigheter til menn. Jeg veit ikke hvilket samfunn denne kvinnen kommer fra (men vet at hun er fra Oregon, USA, er 42 år gammel, Skorpion og at Independence Day er en av yndlingsfilmene hennes... hahahaha!) men særlig kontroversiell er ikke denne bloggen. Interessant lesning for det, men i det hele tatt ganske triste greier. Hun mener at feminisme er noe som er funnet opp av overklassekvinner med for mye fritid og at det har skapt kaos i samfunnet vårt. Hun mener at "sånn vi hadde det før" var bedre, og at vi ikke kan takke feminismen for noe som helst.

Folk er faen meg rare. Kommer over mye rart i en sånn researchfase. Jeg var skeptisk til å ta i mot dette tilbudet om å skrive en artikkel om vold i hjemmet, men nå er jeg glad jeg gjorde det. Lærer mye av denne her. Litt mer spennende enn den siste jeg skrev om tørke, eller den før det som var en økonomisk artikkel.

Holder også på med en annen om identitet og urbefolkninger. Spennende greier. Noen tanker om den blir postet her etterhvert. Har gjort meg opp ganske sterke meninger om saken så det er på tide å sende av gårde artikkelen før den blir preget av det.