NY ERA I BERNHARDIA/JOBBJAKT/RADIO

Alt det han gjør, skal lykkes for ham.
Slik er det ikke med de ugudelige.
Sal, 1, 3 & 4

Bernhardia kan være på randen av en ny era nå. Det kan det være forskjellige grunner til. Enten så lander jeg den jobben i morgen som media manager for en enorm internasjonal organisasjon som redder verden eller så lander jeg den ikke. Hvis jeg får den så er en ny era helt klart i gang.

Jeg er så optimist og pessimist på en gang at jeg får vondt i huet. Jeg kan se for meg at jeg får den jobben – og skal jeg dømme ut i fra det første inervjuet så er det nesten bænkers. Jeg klikka skikkelig med sjefen og vi satt og prata i evigheter etter at intervjuet liksom var over. Samtidig så er jeg jo realistisk – jeg har minimalt med lokal erfaring, noe som er dritviktig her i landet. Men jeg krysser fingrene og ber til jobbintervjuguden om nåde. I morgen klokka elleve skal jeg i møte med sjefen igjen – og en IT-kar som er tidligere journalist – og Gud vet hva vi skal prate om. Spennende blir det uansett.

Enten så får jeg solgt den radiodokumentaren jeg har jobbet med de siste dagene eller så blir jeg sittende med den i fanget. Får jeg ikke solgt den så legger jeg bare på engelsk voice over og sender den på stasjonen hvor jeg leser nyheter – men da får jeg ikke betalt.

Hvis ingen av disse tingene går som de “skal” så er jeg kanskje ikke på randen av en ny era, men det føles som om noe er i ferd med å skje her.

Jeg og svensken satte i gang med et nytt prosjekt i går. Vi skal lage en radiodokumentar om situasjonen på Fiji. Jeg har opparbeidet meg noen ganske fete kilder som jeg nesten må få brukt til et eller annet. Vi satser på en engelsk for det lokale markedet – eller for BBC. Jeg tviler på at NRK er interressert i en reportasje om media på Fiji under militærdiktaturet...

Man kan jo begynne å lure på hvorfor i helvete det er slik. Men sånn er det. Jeg må bare innordne meg etter det. Og prøve å pushe konvolutten som det heter.

Det er også gode konkrete nyheter på frilansfronten – jeg har en ny klient! Jeg skriver nå jevnlig for en forskningsportal om research og akademiske greier fra denne siden av verden. Fett for meg som er litt sånn hemmelig akademisk nerd og synes nesten alt er dritinterressant. Det er en dritbra ting å ha i den uendelige porteføljen jeg setter sammen. Gudene vet hva jeg skal bruke denne porteføljen til men den er sikkert grei å ha en dag.

Redaktøren min på radioen her nede prøvde å få meg og svensken inn på en frilanserkonferanse som holdes her i byenn i dag, men det gikk ikke. Ganske døvt, det hadde vært fett å se hva andre frilansere her nede driver med. Men det holdes en Writer's Festival her nede snart og den skal vi inn på. Må sjekke programmet og se om det er noen store internasjonale forfattere som kommer, kanskje jeg kan gjøre en story for det norske markedet også.

Nå sitter jeg på campuset til Auckland Uni og later som om jeg er student. Mye naïve drittunger her som tror verden er deres østers eller hva det heter. Kul atmosfære. Om noen minutter går jeg opp i studio og forbereder dagens tolv-nyheter. Forhåpentligvis er det noen kule stories i dag. Har lyst til å gjøre noen bra intervjuer i dag.

Blir mer og mer komfortabel i studioet for hver dag. Det er dødsnoia å lese morgennyhetene når Mike Havoc, etter tretten tusen kopper kaffe, skriker og kødder i vei, avbryter meg midt i setningene og kommenterer nyhetene mens jeg leser dem. Men han er en kjempegod radiomann. En av de beste i landet.

Fikk en melding av en venninne av kjæresten i går. Hun hørte meg på radioen! Det er like sprøtt hver gang. Jeg vet jo at det sitter tusenvis av folk og hører på men at det er ekte mennesker, som jeg kanskje til og med kjenner, er like overraskende hver gang.

VOLD I HJEMMET/HERREGUD FOR EN STORY/DRØYE GREIER

Abram sa til Sarai: «Du rår selv over trellkvinnen din. Gjør med henne som du synes.» Og Sarai var hard mot henne, så hun rømte sin vei.
Første Mosebok, 16, 6

Har akkurat sittet her og lyttet til og transkribert et intervju jeg har gjort med en kvinne som så moren sin bli sparket til døde av faren sin. Noen mennesker går ut i helgen, drikker seg drita, har one-night-stands, spiser E'er og koser seg. Men ikke jeg. Jeg skriver en artikkel om vold i hjemmet.

Har lest mye sjukt i denne researchfasen. Mange tror faktisk at de har en slags rett & plikt til å banke barna sine eller damene sine. Ethvert lovforslag som prøver å hindre dette blir kraftig motarbeidet av interesseorganisasjoner som mener at "joda, vi må da få lov til å slå barna våre hvis de gjør noe galt!" Ganske sprøtt, spør du meg. Jeg skjønner jo hva de mener... Jeg fikk et par ørefiker som barn jeg og, men det er merkelig at noe sånt må lovfestes. På den annen side så skjønner jeg jo også at folk er i mot en så kraftig statlig invadering av folks privatliv.

Men mange mener jo også at dette ikke er et problem bare i folks private sfære. Det er et politisk og kulturelt problem som må gjøres noe med. Barn som blir slått av foreldrene sine skal visst ha storre sjanse for å slå sine barn igjen, og dette er en ond sirkel som må stoppes, sier folk.

Utrolig heavy greier. Men det blir en bra artikkel, tror jeg. Må ta noen bilder en dag, intervjue noen "eksperter" så tror jeg den storyen her er i ferd med å bli ferdig. Er ganske så avhengig av å få den her på trykk da bladet jeg skriver den for betaler dritbra, og jeg har brukt ganske mye tid på den allerede.

Må ut og snakke med noen som jobber på krisesentere også. Gleder meg ikke akkurat til den delen heller. Det var kanskje ikke det her jeg så for meg da jeg valgte å bli frilanser, men man skriver jo det som folk vil ha. Det er i hvert fall et viktig tema og jeg skriver heller om mishandling av kvinner og barn enn om Aylar eller Farmen.

Har ikke fått noe feedback på den finansstoryen jeg pitchet på fredagskvelden. Håper jeg hører noe i morgen. Jeg har lyst på den. Økonomisk journalistikk er moro. Mer moro enn vold-i-hjemmet-journalistikk i hvert fall.