HORER & LUFTFORURENSNING/DB.NO/DEN SKAL TIDLIG VÅKNE...

Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge. For i ørkenen bryter kilder fram, bekker på de tørre stepper.
Jes, 35:5 & 6

Da har jeg fått min daglige dose av rasistiske kjøtthuer og ignorante idioter. Det er bare å ta en kikk på en hvilken som helst Dagbladet.no-artikkel det, og så lese kommentarene under. Hvem i helvete er disse folka!? Tør så vidt å tenke på det. Hvis det er sånne mennesker som leser tabloidpressen i Norge så er det kanskje like greit at jeg ikke jobber for dem.

Har fulgt og deltatt i en liten debatt på bloggen til Pål Hivand og det viser seg at det ikke bare er jeg som er trist over retningen Dagbladet har tatt - fra Norges beste kulturavis til Norges aller dårligste tabloidavis. Det er triste greier. Jeg ønsker Dagbladet lykke til.

Kom akkurat tilbake til byen etter en bomtur ned til 95bFM, og når jeg nå sjekka e-posten min så viste det seg at det var jeg som tok feil... - det er neste uke redaktøren er på ferie. Så jeg kom dit i dag og så satt han jo der. Men det er altså neste uke jeg skal vikariere. Javel. Jeg kom meg i hvert fall opp. Klokka 05:10.

Kanskje litt i tidligste laget. Men det betyr også at jeg kan presse inn en hel haug timer, kanskje nesten en hel arbeidsdag allerede før lunch. Ikke gæærnt.

Da setter jeg i gang med skrivinga for dagen. I dag er det to prosjekter som gjelder - en artikkel om forurensinga i Beijing og den STORE feature-artikkelen min om prostitusjon.

REDIGERING/INSEKTSEX/ADOPSJONSFILM

Så frykt da Herren, og tjen ham helhjertet og trofast! Skill dere av med de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Storelven og i Egypt, og tjen Herren! Jos, 24, 14

Noen setninger ble redigert ut av en av artiklene mine i går fordi de var kompliserte. Ja, jeg skrev om gener og og sånn så det var jo greit. Men han karen her tok ikke like lett på det. Én bokstav tok de ut og anmelderen var i harnisk! Poenget hans er jo greit, men kom igjen a... Slapp a litt, lissom.

Fikk to nye oppdrag i går og dette kan bli fine artikler. Satser på å få den ene ut i dag. Jeg må intervjue en professor fra Oxford og en dame hos Kreftforeningen i kveld. Den andre artikkelen, om insektsex(!), krever et intervju med en insektnerd ved University of Melbourne. Moro. Insektnerder er alltid spennende.

Har også endelig satt i gang med radioreportasjen min om prostitusjon. Vi får se hvem jeg sender den til. Jeg prøver vel Her & Nå og Verden på Lørdag først - og så Osenbanden, tenker jeg.

Fikk noen billetter til Auckland International Film Festival i går og gikk og så den her, The Art Star and the Sudanese Twins. Jeg er fortsatt litt forbanna. En utrolig provoserende dokumentar om en selvopptatt kunstner som tror hun må adoptere to stakkars sudanske tvillinggutter.

Hun var så desperat og egoistisk at hun valgte å ikke fortelle mannen sin om adopsjonsplanene. Han fikk først vite om det da en advokat ringte og spurte "du vet vel hva planen er nå?". Og mannen hennes bare "eh... ja(?)". Og så sa advokaten "ja, vi har noen papirproblemer med den adopsjonen". Og mannen bare "JAVEL(!)".

HOR/FILM/FORSKNING/DATA/RADIO/KOLLEGA

«La noen finne en ung pike til deg, herre konge, en jomfru som kan stå til tjeneste og pleie deg. Når hun ligger i armene dine, blir du nok varm, herre konge.» Kong 1,1, 2

Nå har jeg plutselig en haug med jobb som må gjøres. Diverse artikler for forskning.no, masser av materiale for en radioreportasje om prostitusjon og forberedelse til en pressekonferanse på onsdag om filmindustrien her i landet.

Vi får se hva det blir til. Den om filmindustrien skal først om fremst gjøres for 95bFM men jeg håper jeg kan sette sammen noe som kan være spennende for et norsk publikum også. Enten for Kulturnytt eller for Osenbanden.

For filmindustrien her i New Zealand sliter med helt andre ting enn det vi gjør hjemme i Norge. Her står Hollywoodfolk i kø for å lage film. Etter Ringenes Herre, Narnia og en haug andre dårligere filmer så har New Zealand fått seg et navn. Hit kommer man for å lage fantasy-filmer med flott og rar natur.

Men studioene her har ikke kapastet til å ta i mot alle som vil inn. Det er ganske tragisk egentlig og på onsdag skal politikere fra alle de største partiene flexe med politikk og vise hva som skal gjøres.

Det er tydelig at industrien trenger mer penger. For man vil jo ikke si nei til disse menneskene. Det er snakk om hundrevis av millioner og kjempemuligheter til å profilere New Zealand internasjonalt som et bra land å drive business i. Og også som en eksotisk feriedestinasjon. Det er valgår her og dette kan bli et viktig poeng.

OK... Men først skal jeg høre gjennom helgens intervjuer om prostitusjon. Klippe litt lyd og begynne på et manuskript. Det er bare det at det er altfoor mye materiale her... Jeg er nesten tvunget til å lage en print-sak også. Men for hvem...

Sitter her og sender lyd frem og tilbake til Svensken med skickafilen.se. Egentlig et ganske genialt konsept men herregud så tregt. Jeg skal sende 58mb her og det tar faen meg uendelig lang tid. Og hvorfor går det ikke an å sende hele mapper fulle av innhold!? Jo mer jeg jobber med data jo flere behov får jeg.

Det hjelper ikke at jeg driver en business her og er totalt avhengig av internett. Og jeg befinner meg på en jævla sydhavsøy med elendig infrastruktur. Internett her kan jo ikke sammenlignes med det vi har hjemme i Norge, eller i Singapore, Sør Korea, USA eller Sverige. Jeg trodde det var ille i Australia men her er det enda verre.

Svensken har bestemt seg og flytter til andre siden av landet sammen med kjærsten om tre uker. Da mister jeg en kollega og venn. Må ut og finne en ny en. Men vi kommer sikkert til å jobbe mer sammen fremover. Jeg veit ikke hva slags stories han kan grave opp der nede men han kan i alle fall hjelpe meg med greier om landbruk. Og jeg kan forsåvidt hjelpe han med alt som trengs å gjøres her i Auckland.

Det er jo faktisk der nede hvor han skal slå seg ned det EKTE New Zealand befinner seg. Her i Auckland er det, sett bort i fra Maorier og vulkaner, som en hvilken som helst annen by i den vestlige verden. New Zealand er jo mest kjent for landbruk og flott natur. Og det finner du ikke her i byen. Her finner du bare talsmenn for naturen og landbruket. Det er jo også greit da.

INTERVIEW WITH SELF ON LATEST DEVELOPMENTS MAY O8

EVIL TWIN:
I understand that since the last time we did this you've had some success in the world of freelance journalism? So now what? Do you think you're good or something?

ME:
First of all, thanks, yeah, I have had a bit of success. I sold a story on monday to that science publication 've been writing for – and this was a piece I just put together and sent off without any pitching or sales signals. Always great with a bit of a surprise sale. And then, yesterday, I sold my first radio-documentary to Norwegian public radio. All very exciting – and once again it was sold without any previous arrangements. So yeah, I sort of think I'm good now. I have a bit of confidence about my ability to do stories. Especially in the radio-field. I have done radio for broadcasting before but never on public radio – it feels nice to know that my work meets their standards. But this newfound confidence will undoubtedly fade quite quickly – it is a harsh gig this thing. So what now? We are working on a pretty heavy political thing for radio about the military coup in Fiji and what the junta is doing with the media there. I got some new contacts now at NRK so I hope I can sell that one too. We're also doing an English version for Radio NZ or BBC or whoever wants it. Now, that is exciting and a great barrier to breach. And then there's the prostitution story...

EVIL TWIN:
Yeah, I heard about that. You sure that's not just an excuse to visit brothels and meet with hookers on a regular basis?

ME:
Well... I'm actually quite scared of hookers, believe it or not. I feel intimidated by a lady when she has to postpone a meeting because she has a “job” coming up at 1pm... But the story looks interesting and hopefully I'll be able to put together something good for Norwegian media. I want to sell it to a big women's magazine but the last story I sent to them has been with hem for over a month now. No feedback, no nothing, although I cleared t with them before I did it. I dunno what to do. I may try another magazine or newspaper. Maybe one of those weekend-things in one of the tabloids are interested...

EVIL TWIN:
But this prostitution thing... hasn't that story been done to death?

ME:
No, I don't think so. What I'm trying to do is to look at what happens when prostitution is legalised. It seems that not much happens at all, actually. It's still totally socially unacceptable to be a hooker, to buy one is still frowned upon, and most prostitutes are still drug addicts and ive very much on the fringe of society. The only difference seems to be that now when it's legal, the government doesn't care about it anymore. This means that they're not actively working to prevent underage prostitution for example. It's perceived as being OK, when in fact the whole industry is full of crime and abuse.

EVIL TWIN:
So what you're saying is that making it legal doesn't change anything?

ME:
That's right. By legalising it the industry is just swiped under the rug and forgotten about. It is allowed to just grow into whatever it becomes.

EVIL TWIN:
Hmmm... that actually sounds pretty interesting... But how can you write about this with any authority and understanding unless you actually try some of their services? It's not exactly Gonzo, is it? To just “talk” to people and transcribe their comments? What happened to going into the story?

ME:
Well... didn't analyse the platypus genome either, and I managed to get a story published on that. I didn't apologise to the aboriginal people in Australia either. Nor did I set up my own radio station for the LPFM-story for NRK... And I'm not trying to be a Gonzo, really. I love reading it but I don't think it's for me. Maybe in some years when I'm more confident about my writing and journalistic abilities. Right now I'm just trying to get published in a range of publications, make a living, do what I want to do. I really don't think that hanging out with the Mongrel Mob for a year doing an exposé is up my alley at the moment. But perhaps in the future.

EVIL TWIN:
But don't you have to show some balls if you want that “break”? I mean, if you're gonna write something people will remember you have to take some chances, don't you? You can't just pick up the phone and ask people to “explain the situation”?

ME:
True. But I've only been doing this freelance-gig for couple of months and I'm still working on finding my niche too. Right now it looks like radio-documentaries can be my thing. And that can be done with a bit of Gonzo-attitude. For radio you have to “go there”. You can't really do a 15 minute doco with sound clips from phone conversations... You have to do something and “go there”. Radio also has a lot of room for ambience and sound illustrations. I like that. You can paint pretty cool images with sound. Humour, fear, sincerity – all these feelings can be illustrated with sound. I find that fascinating.

EVIL TWIN:
That's just because you can sit in front of your computer and play around with sound effects from that huge library of yours like a geek.

ME:
Yeah, well, I love that stuff, putting together sound montages and skits. But it's also a it boring... After a few months of working from home you do get a bit sick of sitting in front of the screen. What is really fun is to go out there, talk to different people, to conferences, to their weird workplaces, offices, studios and houses, to meet random people with a purpose, you know. Like yesterday I found myself at the Crowne Plaza Hotel in Auckland doing an interview with the former vice president of Fiji, the dude who was toppled by the military coup in 06, and he spoke really frankly, totally straight forward – exactly what I wanted. I met two cool chicks from a pacific radio station, I shook hands with some Sir who was part of writing the Fijian constitution etc. etc. There's a lot of random things happening. That's what I like about this gig.

EVIL TWIN:
And the free food and drinks at the conferences of course.

ME:
Of course.