onsdag 20. august 2008

GEOPOLITISK TULLPRAT MED HIPPIE-MINISTER/LYTTERÅPENBARING/VALG I KIWI-LAND

Hver dag gikk det med en okse, seks utsøkte sauer og noen fugler, og hver tiende dag var det rikelig med vin av alle slag. Dette bekostet jeg selv.
Neh, 5:18

Da sender jeg avgårde en story om utvinning av hydrogen. Det skjer mye på den fronten om dagen. Sånn det ser ut nå så får vi flyvebiler og teleporteringsopplegg allerede før jeg har fått ut fingeren og tatt lappen.

Har endret strategi i forhold til forskningsartiklene mine og går nå for mer inngående artikler med mer bakgrunnsstoff i stedet for rene nyhetssaker. Redaktørene ser ut til å like det. De både trykker og betaler og det er jo vel og bra.

Leste nyheter til lunch i dag og intervjuet utenrikstalsmannen til Green Party om det at newzealandske tropper skal på øvelse sammen med USA, Storbritannia, Canada og Australia i Tyskland neste uke. Han Keith Locke var ikke så happy for det. Han mente det ikke var i New Zealands nasjonale interesse - og sa at New Zealand, strategisk sett, beveger seg i en annen retning enn USA. Må innrømme at jeg er ganske så kraftig uenig med han på det punktet.

Han brukte krigene i Irak, Vietnam og Afghanistan som eksempler på konflikter hvor New Zealand bare er med på lasset for å gjøre USA en tjeneste fremfor å ta vare på newzealandske interesser. Må innrømme at for meg ser det ut som om det å gjøre USA happy, å være med på litt krig nå og da, nettopp er i New Zealands interesse. Jeg skjønner liksom ikke hva alternativet er. Kompis med Kina? Enslig stillehavsøy? Locke ga meg noen politikerlinjer men ikke noe ordentlig svar.

Han sa at New Zealand har mye mer til felles med fattige østeuropeiske og asiatiske land, og med Skandinavia, enn de har med UK, US osv. Jo da, økonomisk sett er nok det riktig, men sånn geografisk sett så ligger jo stakkars New Zealand ved jordas ende. Om ikke annet så må de alliere seg med Australia. Og Australia ligger jo vegg i vegg med det enorme og ustabile Indonesia, så de må jo også ha amerikansk backup for å være 100% sikre.

Spennende story uansett. Slike stories var en av hovedgrunnene til at jeg begynte med journalistikk og det er kult å ha en arena hvor jeg også kan få bruk for noen av kunnskapen min om internasjonale relasjoner og politikk.

Det er valgår her i Kiwi-land og nyhetsdesken hos 95bFM skal ha et møte neste uke om hvordan det skal dekkes. Det blir moro. Ingenting er som skikkelig kampanjejournalistikk. Driver og leser Fear & Loathing on the Campaign Trail på senga om dagen, så det er mulig jeg har høye forventninger til hva jeg kan utrette.

Men kult å få være med på valgdekninga i en av de fete radiokanalene i byen. Innimellom sier folk til meg at de har hørt meg på radioen. Da skjønner jeg plutselig at jo, folk hører faktisk på radioen. Og de kjenner igjen stemmen min. Det er litt adrenalinkick, må jeg innrømme. Det er lett å glemme dette når jeg sitter i studio og prater og trykker på knapper.

onsdag 13. august 2008

FERDIG MED NOE/FOLK STJÆLER TINGA MINE

Da sa Adoni-Besek: «Sytti konger med avhogne tommelfingrer og stortær hadde jeg til å sanke smuler under mitt bord. Nå har Gud gjort gjengjeld mot meg for det jeg gjorde.» Siden førte de ham til Jerusalem, og der døde han. Dom, 1:7

Der var dagens artikkel nesten ferdig. Jeg lar den hvile over natten så jeg kan ta en titt på den igjen i morgen tidlig før jeg sender den avgårde. Den ble nemlig mye mer omfattende enn jeg hadde tenkt. Men det er jo greit. Jeg jobber jo tross alt ikke bare for penger.

Dette er noe jeg har begynt å tenke mer på i det siste - det at jeg faktisk skriver mest for å opparbeide meg en brukbar portefølje som en dag kan gi meg flere oppdrag og kanskje til og med en fast jobb. Derfor er det slutt på 700 ord med et kjapt intervju. Nå er det research, språk og inngående intervjuer som gjelder. Moro.

Men det slår meg at hauger av artiklene mine for forskning.no plukkes opp av andre aviser og nettsteder. Ofte skrives de ikke engang om. Denne her, for eksempel, fra ABC-Nyheter. Her er originalen min. Det eneste "journalisten" har gjort er å flytte et par setninger over i en faktaboks. Ellers er artikkelen så og si ordrett BØFFA! Ganske drøyt. Da er det vel bedre å kutte den ned litt sånn som iBergen.no/Nettavisen og Side2 gjør.

En artikkel jeg skrev om depresjon på arbeidsplassen ble også plukket opp av mange forskjellige steder. Her har Klikk.no kopiert og limt inn mesteparten av arbeidet mitt. Så og si ordrett igjen. Teknisk Ukeblad tar også for seg, spesielt av intervjuet jeg har gjort, men her har i hvert fall journalisten brukt noen av sine egne ord ellers i teksten. Det samme har Ukeavisen Ledelse også gjort, om enn ikke like vellykket.

En artikkel jeg skrev om drap på journalister rundt omkring i verden ble plukket opp av ABC-Nyheter bare få timer etter at den kom på trykk. Denne er ikke ordrett, men all informasjon i artikkelen er resultat av research og intervjuer JEG har gjort. Må si jeg føler meg i alle fall littegranne snytt.

En sak jeg skrev om trådløs overføring ble plukket opp av teknofil.no og en sak jeg skrev om hester ble plukket opp av adressa.no. Ikke ordrette disse heller, men journalistene tilfører heller ikke noe nytt.

Dette skjer selvfølgelig ikke bare med meg... Men nå er jeg jo selvsentrert. Jeg er jo sjornalist. Men hva er dette her? Er dette liksom greit? Går det an å gjøre noe med det? Bør jeg være stolt? Bør jeg kontakte noen av disse "journalistene"?

Jeg veit ikke. Sannsynligvis tar jeg flodhestutveien - jeg gjør ingenting. Men interessant er det lell.

lørdag 9. august 2008

DET SKITNESTE OL NOENSINNE

Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. Mark, 7:35

Prata akkurat med en kar på legeteamet til den norske OL-troppen i forbindelse med en story jeg holder på med om forurensning i Beijing.

Han fortalte meg at forurensningen er svært intens til tross for de siste ukenes forsøk på å rense opp. Det ligger en tung tåke over Beijing og omegn. Han fortalte meg om en fire felts motorvei ved siden av der roerne holder til. Det er ingen biler på den. Folk får ikke lov å kjøre nå som det er OL.

På grunn av forurensningen, som er 2-3 ganger så høy som det EU regner som utrygt, har selv utøvere uten astma og allergi fått godkjennelse av IOC til å bruke astmamedisiner. Det går rykter om at hele den australske troppen tar medisiner.

Dette er ikke første gang det har vært forurensning i en OL-by - i Athen i 2004, LA i 1984 og til og med i Mexico City i 1968 var folk bekymret for luftkvaliteten.

Men ingenting slår Beijing. Dette er det skitneste OL noensinne.

torsdag 7. august 2008

FORBANNA TRANGSYNTE RASIST-NORGE/MISTET TROEN PÅ MENNESKEHETEN IGJEN

Men Elia svarte: «Så sant jeg er en gudsmann, skal ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn!» Og Guds ild fór ned fra himmelen og fortærte ham og hans menn.
Konge 2, 1:12


Startet dagen i dag med å miste troen på menneskeheten. Igjen. Det skjer som regel når jeg leser kommentarfeltet under en artikkel på db.no. I dag var det en av Mohammad Usman Rana om ytringsfrihet/krenking i Aftenpostens nettutgave.

Hmmmm.... Spennende tema, tenkte jeg. Og en grei kronikk, om enn noe tam. Men han har noen gode poenger der - det ER viktig å diskutere ytringsfriheten på prinsipielt nivå. Vi har ikke absolutt ytringsfrihet her i landet - og det er synd at dette konseptet liksom skal brukes til å drite ut/krenke/hisse opp folk.

Samtidig er det jo de som blir krenket sin feil at de blir krenket. Vi har jo ytringsfrihet. Og der er vi ved kjernen av spørsmålet, synes jeg. En DEM og OSS-holdning som hører hjemme på femtitallet da ungene fikk fri fra skolen for å stikke ned på postkontoret og se på Negeren.

Siden den gang har landet vårt blitt hjem til mennesker med andre trosretninger og livssyn, vi reiser mere, har større muligheter enn noensinne til å lese oss til hva nå enn vi lurer på og vi er liksom mer "avanserte".

Men en titt i kommentarfeltet under denne artikkelen sier meg at enten så er landet mitt fullt av analfabete femtenåringer som aldri har sett en innvandrer, eller så er norsk skole rett og slett så elendig at folk ikke klarer å tenke lenger enn sin neste mobiltelefon og flatskjerm.

Faen. Og jeg som tenkte på å flytte hjem igjen til neste år. Kanskje kjøpe meg en leilighet og slå meg ned i gamlelandet. Men begynner å tvile, jeg.

Når en Muslim (Rana) står frem og sier noe smart så er det klart man kan kritisere han. Men å be en mann som BOR HER om å "dra hjem, tilbake der du kommer fra" er jo så rasistisk som det kan få blitt.

Denne debatten om "ytringsfrihet" etter Mohammed-tegningene har endt opp med en slags følelse av at nå er det greit å være rasist. Og isolerte, ignorante nordmenn hopper på bølgen, stemmer FrP og ber annengenerasjonsinnvandrere om å "dra hjem".

Jeg tror kanskje jeg blir her nede jeg.

tirsdag 5. august 2008

HORER & LUFTFORURENSNING/DB.NO/DEN SKAL TIDLIG VÅKNE...

Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge. For i ørkenen bryter kilder fram, bekker på de tørre stepper.
Jes, 35:5 & 6


Da har jeg fått min daglige dose av rasistiske kjøtthuer og ignorante idioter. Det er bare å ta en kikk på en hvilken som helst Dagbladet.no-artikkel det, og så lese kommentarene under. Hvem i helvete er disse folka!? Tør så vidt å tenke på det. Hvis det er sånne mennesker som leser tabloidpressen i Norge så er det kanskje like greit at jeg ikke jobber for dem.

Har fulgt og deltatt i en liten debatt på bloggen til Pål Hivand og det viser seg at det ikke bare er jeg som er trist over retningen Dagbladet har tatt - fra Norges beste kulturavis til Norges aller dårligste tabloidavis. Det er triste greier. Jeg ønsker Dagbladet lykke til.

Kom akkurat tilbake til byen etter en bomtur ned til 95bFM, og når jeg nå sjekka e-posten min så viste det seg at det var jeg som tok feil... - det er neste uke redaktøren er på ferie. Så jeg kom dit i dag og så satt han jo der. Men det er altså neste uke jeg skal vikariere. Javel. Jeg kom meg i hvert fall opp. Klokka 05:10.

Kanskje litt i tidligste laget. Men det betyr også at jeg kan presse inn en hel haug timer, kanskje nesten en hel arbeidsdag allerede før lunch. Ikke gæærnt.

Da setter jeg i gang med skrivinga for dagen. I dag er det to prosjekter som gjelder - en artikkel om forurensinga i Beijing og den STORE feature-artikkelen min om prostitusjon.