NOEN SAKSET STORYEN MIN!/RADIO GA-GA

Urenheten viser seg på hennes slep; hun hadde ikke tenkt det skulle ende slik. Ufattelig dypt har hun sunket, og ingen trøster henne. Klagesangene, 1, 9

En av sakene mine har blitt akset av Aftenposten! Jepp. En sak jeg skrev for Forskning har blitt sakset rett ut, skrevet om minimalt, satt under en tabloid-overskrift og putta opp på Aftenpostens nettside.

Jo, jeg føler meg beæret samtidig som snytt. Men sånn er det med sjornalistikk - det er lov å bøffe av hverandre så lenge man gjør det helt klart at DETTE ER BØFFA for leseren. Ganske rart. Vanligvis er det jo sånn at det greit så lenge du ikke blir tatt.

Har merket de siste par ukene at jeg virkelig, virkelig bryr meg om hva folk skriver i kommentarfeltene under artiklene mine. Jo, for det er nemlig jævlig når noen påpeker en feil du har gjort. Men utrolig praktisk også for det gir deg en mulighet til å sjekke det igjen. Det verste er vel når selve integriteten blir angrepet som i: herregud for en story, dette er jo latterlig tabloid osv.

Jo, en stakkars sjornalist blir såret av sånt. Men hvis artikkelen faktisk er basert på noe kult så er det jo ikke tabloid... Innimellom så skjer det jo faktisk noe som har med sex, dop og vold å gjøre også. Og spesielt når jeg skriver om forskning. Det kommer stadiig ut forskningsresultater om fedme, sex, vold og dop. Å dekke en studie om noe er ikke tabloid. Ikke når jeg samtidig holder på med en story om myggens DNA.

Nok om det.

Nå er det radio som gjelder i noen timer. Jeg er nødt til å få ut den reportasjen her og sette i gang med hele jævla prosessen. Ja, radio er fett. Men fordi jeg sitter på alle audioelementene så går reportasjer gjerne frem og tilbake MANGE ganger før et endelig salg. Det har skjedd noen ganger. Derfor er jeg kanskje litt tvilende til å sette i gang.

Men nå er radio liksom noe jeg har lyst til å drive med. Så da får jeg bare sette i gang og drive med det da. Fikk akkurat tilbakemelding på reportasjen jeg lagde fra Condoleezza Rices besøk til Auckland i helgen og redaktøren var fornøyd. Kalte meg til og med Sir i e-posten. Det hjelper. Ingenting er et så effektivt spark i ræva som et kompliment.

BERNT OG ERLING, YO

Innimellom er det et og annet youtube-klipp som klarer å snike seg inn på Sjornalisten. Jeg satt og lo høyt da jeg så denne. Håper du gjør det samme.

REDIGERING/INSEKTSEX/ADOPSJONSFILM

Så frykt da Herren, og tjen ham helhjertet og trofast! Skill dere av med de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Storelven og i Egypt, og tjen Herren! Jos, 24, 14

Noen setninger ble redigert ut av en av artiklene mine i går fordi de var kompliserte. Ja, jeg skrev om gener og og sånn så det var jo greit. Men han karen her tok ikke like lett på det. Én bokstav tok de ut og anmelderen var i harnisk! Poenget hans er jo greit, men kom igjen a... Slapp a litt, lissom.

Fikk to nye oppdrag i går og dette kan bli fine artikler. Satser på å få den ene ut i dag. Jeg må intervjue en professor fra Oxford og en dame hos Kreftforeningen i kveld. Den andre artikkelen, om insektsex(!), krever et intervju med en insektnerd ved University of Melbourne. Moro. Insektnerder er alltid spennende.

Har også endelig satt i gang med radioreportasjen min om prostitusjon. Vi får se hvem jeg sender den til. Jeg prøver vel Her & Nå og Verden på Lørdag først - og så Osenbanden, tenker jeg.

Fikk noen billetter til Auckland International Film Festival i går og gikk og så den her, The Art Star and the Sudanese Twins. Jeg er fortsatt litt forbanna. En utrolig provoserende dokumentar om en selvopptatt kunstner som tror hun må adoptere to stakkars sudanske tvillinggutter.

Hun var så desperat og egoistisk at hun valgte å ikke fortelle mannen sin om adopsjonsplanene. Han fikk først vite om det da en advokat ringte og spurte "du vet vel hva planen er nå?". Og mannen hennes bare "eh... ja(?)". Og så sa advokaten "ja, vi har noen papirproblemer med den adopsjonen". Og mannen bare "JAVEL(!)".

FILMANMELDELSER FRA HELVETE/FREDRIKSTAD

Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og edru, så dere kan be. 1 Pet, 4, 7

Leste akkurat en god liten artikkel hos Minerva om filmanmeldelser. Faktum er at anmeldelse av film er totalt tilbakestående i Norge. Ikke bare fordi alle norske filmer får femmere og seksere, men fordi hele sjangeren er basert på terningkast og referater. Film tas ikke seriøst i Norge. Og det er trist.

Men etter å ha lest gjennom hele artikkelen og halvveis gjennom kommentarfeltet fikk jeg meg en god latter. En av kommentatorene postet lenker til hva han kaller "tre filmanmeldelser fra helvete". Dette er noe av det verste jeg har lest.

Alle anmeldelsene er fra Fredrikstad Blad. Alle anmeldelsene er skrevet av samme person. Jeg vet ikke om det helt er anmelderens feil at hun skriver så latterlig dårlig. Jeg velger å skylde på redaktøren.

Vi begynner med en anmeldelse av No Country for Old Men. Filmen som vant drøssevis med Oscars og ble hyllet verden rundt. Selv synes jeg den var grei nok, men ble litt skuffet etter all hypen. Den var også for lang. Nok om det. Anmeldelsen fra FB er et referat. Bortsett fra noen hjernedøde tankerekker om "det gode mot det onde" og "bibelsk symbolikk" så er det bare et synopsis av den første halvdelen av filmen. Helt tragisk.

Den neste anmeldelsen er av Drageløperen. Her begynner anmelderen med å si at hun ikke har lest boken og fortsetter "men så vidt jeg skjønner, skiller filmen seg på flere punkter fra boken.". Hahahaha!!!??? Hva!? Resten av anmeldelsen er en TOTAL (og ganske så imponerende, om enn tragisk overfladisk) gjengivelse av hendelsesforløpet.

Den siste, og den verste av disse "filmanmeldelsene fra helvete" er av Uten Skjebne. Her begynner anmelderen med å si at det var en halvtime av filmen hun ikke fikk sett. Vi blir servert denne setningen fra helvete:

¨Det jeg så var både sterkt og viktig, men så vidt jeg har forstått av omtalen på filmweb var det blant annet det som skjedde 14-årige Gyuri Koves da han kom tilbake til Budapest fra leirene som er noe av det overraskende og som har bidratt til tittelen på filmen – og boken den bygger på – den ungarske nobelprisvinneren Imre Kertész' selvbiografi "Uten skjebne"."

Javel?

Jeg skal ikke skryte på meg noen anmeldelsesferdigheter men det her må jo være noe av det verste denne sjangeren har sett. Hadde noen av journalistikkelevene mine skrevet det her hadde de strøket. Og dette her er faktisk på trykk! Utrolig men trist. Og sant.

TIDEN GÅR RASKERE NÅ/RADIO & VITENSKAP

Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.
Matt, 25, 26

Ja da, jeg vet at tiden liksom går raskere etterhvert som jeg blir eldre. Men jeg trodde liksom at det gjaldt måneder, år og tiår. Jo da, dette skjer til en viss grad. Men en annen ting som er i ferd med å skje her i Bernahardia er at selv korte tidsperioder begynner å gå farlig raskt.

Jeg snakker spesielt om halvtime-til-time-perioder. Jeg husker da jeg var yngre og en episode av X-files varte hele kvelden. Ja, det var høydepunktet. Jeg satte meg ned og SÅ på X-files. Alt annet ble ubetydelig. En episode av en god TV-serie var en flukt fra virkeligheten.

Tidligere i kveld satte jeg meg ned for å se på en episode av The Office. Genial serie. "Nå skal jeg kose meg", tenkte jeg. Og VIPS(!) så var episoden over. En halvtime forsvant! Det virket som fem minutter!

En episode av en god serie er ikke nok lenger. Jeg må ha hele box-set'et av Sopranos og The Wire. Å se én episode er rett og slett ikke nok lenger. Jeg må se en hel haug. Kanskje er det fordi jeg alltid var stein da jeg så på X-files?

Nok om det.

Jeg lagde ferdig radioreportasjen sammen med svensken i dag. Den ble fin. Jeg skal levere den i morgen og forhåpentligvis kommer den på lufta om kort tid. Den ble fin, med mye lydeffekter og litt humor. Artig å lage noe som ikke er for P1 eller P2, hvor jeg ikke trenger å ta på meg utenrikskorrespondent-maska og være så seriøs.

Snakket akkurat med noen folk på UiO og Ullevål. Jeg trenger noen kommentarer til en story jeg holder på med. Om antibiotika... Ja. Sånn kan det gå. I morgen fortsetter det. Morgenen går med til radio og kvelden med til vitenskap. Til helgen skal jeg drikke meg sanseløs.

FERDIG FOR DAGEN/BANKSY IKKE AVSLØRT

Du forlot din far og din mor og ditt fedreland og drog til et folk som du ikke kjente før.
Rut, 2, 11

Så da er dagen i dag over. Jeg startet dagen med å sette sammen noe lyd til en dokumentar om filmens luksus- problemer her i New Zealand.

Jeg og svensken koste oss med lyder og kaffe noen timer på formiddagen før han holdt på å gå i koma grunnet frokostnyhetsskiftet hos bFM.

Så da satte jeg omsider i gang med vitenskapsjournalistikken min. Jeg fikk et par tips av redaktøren min i går. Passet meg utmerket i og med at jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre. Joda, jeg hadde noen greier men det var liksom ikke så spennende. Men når redaktøren sender tips så er det jo nødt til å være spennende. Da får jeg jo betalt for å gjøre det spennende.

Og når tipsene handler om Mars så trenger jeg ikke ta så hardt i heller. Men fy faen i helvete så komplisert dette her er... Romfartsgreier er latterlig innviklet. Men jeg får det til på et vis. Alt dette utrolig tunge materialet jeg må fordøye må jo telle for noe en dag.

Aviser rundt omkring forteller at Banksy har blitt avslørt. Og så driter de seg ut ved å skrive forskjellige versjoner. Latterlige greier. Det sier jo litt om hvor tragisk dette her er når de sier at de har jobbet i et år med å finne ut hvem han/hun er. Har de ikke bedre ting å ta seg til? oda, han er en flink kunsttner men kom igjen, liksom. Det betyr ikke stort hva han heter og hvor han kommer fra.

SKRIVEVEGRING/DISIPLIN/MANGEL PÅ DENSLAGS

Hør på deres landsmenn og døm rettferdig når noen har sak med en landsmann eller med en innflytter som bor hos ham.
5 Mos, 1, 16

Så jeg har hatt et dramatisk tilfelle av skrivevegring i dag. Har så vidt fått ut ord på siden. Helt forferdelig. Men utover ettermiddagen kom det seg og jeg fant en sak som kan brukes.

Joda, jeg har ting som burde vært gjort. Men i denne industrien er det sånn at man blir drittlei ting. Jeg skriver om forskjellige ting hver jævla dag - stuper med hodet først ut i et eller annet tema og fordyper meg idet, gjør intervjuene mine, skriver det ut og sender det av gårde. Da er jeg ferdig med det. Men de sakene jeg holder på med nå er større ting som krever mye mer disiplin enn som så.

Jeg får finne på et eller annet. I morgen skal jeg jobbe med svensken. Da kan vi sparke hverandre i ræva litt. Jeg sendte en intervjuforespørsel i dag også og håper at professor et-eller-annet ved universitetet i Queensland gir lyd fra seg i morgen.

Nok om det. Å skrive om skriveblokk blir litt feil. Kanskje jeg skal skrive noe jeg får betalt for nå som jeg først skriver uansett.

IDEALISTER VS. REALISTER/UTDANNING I UTLANDET

For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret.
2 Tim, 4, 3

Jeg registrerer at utenlandsstudenter sliter i det norske jobbmarkedet. What else is new, lissom? Sånn har det vel alltid vært. Og det er vel ikke bare i Norge arbeidsgivere er hjernedøde.

Det er vel fortsatt kjøtthuer rundt på styrerom i gamlelandet som tror at Handelshøyskolen eller hva det heter er bedre enn Stanford. Jeg mener å ha lest noe om en kar som kom hjem til Norge med en PhD fra London School of Economics og ble fortalt at "joa, men det er ikke akkurat NMH, er det vel?".

Ganske tragisk. Sånn er det også i mitt yrke. Og det er en av grunnene til at jeg plukker opp så mange norske jobber jeg kan mens jeg befnner meg her i utlandet. Så når jeg en dag kommer hjem så har jeg faktisk hatt norske jobber. Det er ingen som forteller meg at "joa, jeg ser du har skrevet for Guardian, men det er ikke akkurat Bergens Tidende, er det vel?"

Men sånn er det. Jeg snakket med en nyhetsredaktør i TV2 før jeg bestemte meg for å studere journalistikk. Han fortalte meg at det de setter mest pris på når de ansetter journalister er varierte bakgrunner. Hurra, tenkte jeg. Jeg har jo jobbet i alt fra forsikring til håndtverk!

Men han tok feil. Det er det de skulle ønske de så etter. Det er sånn det burde være, ikke sånn det er.

ENDELIG HELG/GONZO-FILM/AGURKTID = FRILANSTID

Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.
Matt, 7, 15

Har så vidt tenkt på journalistikk i dag. Bortsett fra litt lett nervøsitet angående dødlinja jeg har på mandag og den ene artikkelen jeg ikke har fått feedback på ennå så har jeg nesten ikke ofret journalistikken en eneste tanke. Ganske deilig.

Jeg leste akkurat et bra intervju om den nye Hunter S. Thompson-filmen som kom ut her om dagen. Den må jeg få sett. Jeg må også komme meg ned til Unity Books til uka og plukke opp en kopi av F & L on the Campaign Trail '72. Den må leses igjen. Har ikke lest den siden jeg var naiv og udødelig journalistikkstudent isolert ute på Monash Universitys Churchill Campus i begynnelsen av milleniet.

Jeg begynner å bli seriøst drittlei alt pratet om iPhone. Perfekt timing for lansering nå midt i agurktiden. Det er mulig det bare er meg men agurktiden i år virker ekstrem. Er det virkelig en nyhet at en kar har blitt tatt for doping i Tour de France!? Eller at Gøran Sørloth selger bilforsikring? Jeg snakket akkurat med broren og faren min. De gidder ikke kjøpe avisen om dagen, for det står jo ingenting der allikevel. Triste greier.

Men, som sagt, dette er tiden for en frilanser. Nå om dagen tjener jeg en grei norsk lønn mens jeg bor i New Zealand hvor levekostnadene er omtrent halvparten. Kan nesten ikke klage på det. Neste gang kanskje jeg skal flytte til Fiji. Selge en artikkel i måneden og leve som en greve. Hadde det ikke vært for det forbanna studielånet kunne jeg faen meg gjort det og.

Ja, så jeg har skrytt på meg en radiodokumentar ferdig til sending på mandag. Vi får se. Redaktøren er ganske forståelsesfull. Han skjønner at jeg har andre, bedre, mer lukrative ting å ta meg til. Og innimellom må jeg jo ta litt helg også.

I dag gikk vi tur i regnet, hadde frokost på French Market i Parnell, spiste en god pasta og drakk rødvin. Så Knocked Up, som faktisk var ganske så bra.

Nå er klokka altfor sent og Sky Movies sender Oliver Twist. Den ser dritbra ut og varer halve natten. Passer meg fint.

FRA LATSKAP TIL PRODUKTIVITET/KINO OG FILMFESTIVAL

Han er bare syk etter diskusjon og ordkrig, og dette skaper misunnelse, ufred, beskyldninger, onde mistanker og stadig krangel mellom mennesker som har mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten; de mener gudsfrykten er en vei til vinning. 1 Tim, 6, 4 & 5

Dagen i dag startet med intens latskap. Jeg våknet altfor seint og hadde ikke lyst til å gjøre stort annet enn å se på The Wire og drikke kaffe og smoothies.

Etterhvert begynte jeg så smått å se på artiklene jeg har liggende. Latterlig innviklede greier. Jeg var totalt avhengig av oppklarende intervjuer. Jeg tok et par telefoner og sendte avgårde et par e-poster til professorer og PR-folk på universiteter. Det skjedde ikke stort.

Så stakk jeg ned i kjellergymmen og syklet en halvtimes tid, løftet litt vekter og prøvde også å gjøre noen øvelser for ryggen. Det var en annen kar der som ikke var særlig snakkesalig. Jeg har ikke sett han der nede før så han er sikkert nyinnflyttet.

Etter en stund og noen liter svette så gikk jeg opp i leiligheten igjen. Da var det en hel haug e-poster og tapte anrop på gang. Plutselig hadde jeg to intervjuer på agendaen. Jeg gjorde begge intervjuene og nå, fire-fem timer senere, så har jeg sendt inn to artikler til godkjenning.

Ikke dårlig! En dag som startet særdeles tilbakelent ble svært produktiv! Nå har jeg bare én artikkel liggende som mangler intervju. Satser på å få det til på mandag. I løpet av helgen må jeg finne noen nye saker å jobbe med. Jeg må smi mens jernet er varmt nå. Nå som alle journalister er på sommerferie er det et kjempemarked for frilansere. Passer meg greit.

Må prøve å få ut noen radioreportasjer også i løpet av helgen/neste uke. Jeg har mye materiale her. Problemet er bare at jeg ikke får betalt stort for disse. Og det er latterlig mye jobb. Men... så er jo radio noe jeg har lyst til å drive med. Vi får se om jeg ikke satser mer på dette etter den norske sommeren - når alle journalistene er tilbake på jobb. Radiofrilansere er det visst dårlig med uansett.

I kveld er planen kino. Vi skal se DEN HER og den ser jo ganske så bra ut. Har ikke vært på kino på enormt lenge. Auckland International Film Festival er i gang også og jeg må prøve å få med meg noen filmer der. Mye bra og rart som vises.

DR.GONZO/ROMDAGBOKA/SEX-SCENER

Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.
1 Tim, 6, 8

Så jeg kjøpte meg en bok i går - The Rum Diary av Hunter S. Thompson. Utrolig at jeg ikke har lest den allerede. Jeg så de også hadde F & L on the Campaign Trail '72 der. Den har jeg lest men har den ikke i samlinga.

Men The Rum Diary er faktisk en roman. Nå er Thompsons journalistikk også ganske fictionalized og skrevet med romanspråk, men det er scener her som er ekstremt ulikt noe jeg har lest før av Thompson.

Som for eksempel sex-scenene han prøver seg på. Jeg ble nesten flau i går kveld da jeg leste dette:

"I laughed and leaned down to bite her on the breast. She began to groan and jerk me around by the hair, and after a few minutes of this I lifted her onto the clothes so we wouldn't get full of sand. The smell of her body excited me tremendously and I got a savage grip on her buttocks, pounding her up and down. Suddenly she began to howl: at first I thought I was hurting her, then I realized she was having some sort of extreme orgasm. She has several of them, howling each time, before I felt the slow bursting of my own."

Jeg skjønner godt at Mr. Thompson holdt seg til non-fiction og journalistikk etter denne boka. Joda, boka virker god den, med fint plot og bra rollefigurer men de sex-scenene her er bare rare. Etter å ha lest nesten alt Dr. Gonzo har skrevet er det nesten ekkelt å se for seg denne mannen ha sex. Selv om backdrop'et er aldri så romantisk (San Juan, stranda, mystisk mørk skjønnhet).

TWO DOWN ONE TO GO/TIDSSONER/NZ FILM

Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra! Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en møllestein om halsen enn at han skulle lokke en av disse små til fall.
Luk, 17, 1 & 2

Fjo. Da fikk jeg send avgårde dagens andre artikkel. Det siste intervjuet til dagens tredje artikkel måtte utsettes da forfatteren av studien den gjelder befinner seg i New York. Tidssonene er særdeles lite kompatible mellom Auckland og NY. Vi får se hva jeg får til i morgen.

I kveld var det pressekonferanse. Det var New Zealand Films årlige symposium - the election year special. Greia ble ledet av en av kara fra 60 Minutes og politikere fra Labour, NZ First, National og Progressive Party var der for å si hvor mye de støtter filmindustrien her i landet.

Alle sa selvfølgelig nesten nøyaktig det samme (les: INGENTING) og de støttet selvfølgelig filmindustrien TOTALT. Problemet er bare at shit må jo gjøres. Et par Ringenes Herre-greier kan jo bringe inn flere hundre millioner dollar. Men da må infrastrukturen utvikles for å beholde konkurransefordelene de har nå.

For det er flere som har lyst på et lass Hollywoodfilmer. Spesielt Australia, som hadde dennne statusen for noen år tilbake. De lagde jo en haug filmer der ganske nylig men de dreit seg ut med byråkrati. Og nå er jo Australia blitt dyrt også.

Nok om det. I morgen tidlig er det bFM-action. Skrive & lese nyheter. Var fristet til å gi opp frivillighetsarbeidet der for noen uker siden men så plutselig ble det klart hvorfor jeg egentlig er der - nemlig for å få gjort stories på engelsk og for å få pressepass til events. Ikke at jeg er helt avhengig av det, men det er fett å representere en lokal radiostasjon når jeg er ute. Selv om jeg selvfølgelig har andre motiver. Joda jeg lager en story for bFM om NZ Film-konferansen, men det er jo del av en større greie jeg skal gjøre for norsk media.

INSOMNIA/FEM ARTIKLER/INTEVJUTEKNIKK/JOURNALISTLØS NETTAVIS

Men onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og blir selv ført vill. 2 Tim, 3, 13

Får ikke helt sove i kveld. Det kan ha noe å gjøre med at jeg har intet mindre enn 5 (fem) artikler som surrer rundt i hjernebarken. Ja. Fem artikler. Tre av dem er nesten ferdig og jeg regner med å få sendt de avgårde i morgen. De to andre... vel... Vet ikke helt, men de er også såkalte long-term-projects.

Men jeg leser forresten en fantastisk bok om intervjuteknikk. John Brady's The Craft of Interviewing er latterlig detaljert og lettlest. Faktisk veldig spennende også hvis du er interessert i journalistikk og moderne historie. For selv om det er en slags lærebok i intervjuteknikk så kommer den med en hel haug anekdoter og eksempler på mis- og vellykkede intervjuer med alle slags personer.

Ganske kult det kapittelet om han journalisten som, etter latterlig mye jobb og lang, lang tid, scora et intervju med Albert Einstein. To minutter inn i intervjuet så brakk blyanten til journalisten. Han spurte Einstein om å få låne fyllepennen og Albert blei snurt. Intervjuet ble helt mislykket. Moralen: ha med to blyanter/penner.

Ellers er det jo ikke særlig betryggende å se at Norges første journalistløse nettavis er lansert. Men... må innrømme at jeg ikke føler meg veldig, veldig truet. Folk skjønner vel kjapt at denne nettsiden bare gulper opp pressemeldinger og PR-piss. Men stedet kan kanskje bli et nyttig sted for journalister og andre spesielt interesserte. Her i New Zealand har vi Scoop som driver med noe av det samme. De legger ut uredigerte pressemeldinger fra en hel haug steder. Men de følger opp med gode artikler og analyse og intervjuer.

Et sted med BARE pressemeldinger vil vel ikke kunne få et så veldig stort publikum... Men på nett kan det jo manipuleres ganske enkelt...

ORDBØKER OG ANDRE HJELPEMIDLER/NERDER OG FREMMEDORD

Jeg vil sende ild mot muren rundt Gasa, den skal fortære borgene i byen.
Am, 1, 7

Må bare uttrykke min glede over ordnett.no - mitt nyttigste hjelpemiddel etter telefonen og det generelle internett. Jeg kjøpte en pakke med de store engelsk-norsk og norsk-engelsk-ordbøkene.

Jeg vurderer å kjøpe den medisinske ordboka. Jeg trenger den innimellom til storyene for forskning.no. Så langt har det gått greit men innimellom kommer ord som myelinization og da sitter jeg der da... Og må slå opp i en thesaurus og prøve å forklare ordet i stedet. Det er kanskje like greit da... De færreste lesere forstår vel slike ord...

Når det er sagt så får jeg private e-poster av lesere som BRYR SEG om det jeg skriver da. Det virker som om de fleste leserne på forskning.no er nerder. Da må jeg jo vite hva jeg skriver om. Ganske bra trening for min fremtidige journalistkarriere.

OK... kanskje jeg skal skrive litt.

HOR/FILM/FORSKNING/DATA/RADIO/KOLLEGA

«La noen finne en ung pike til deg, herre konge, en jomfru som kan stå til tjeneste og pleie deg. Når hun ligger i armene dine, blir du nok varm, herre konge.» Kong 1,1, 2

Nå har jeg plutselig en haug med jobb som må gjøres. Diverse artikler for forskning.no, masser av materiale for en radioreportasje om prostitusjon og forberedelse til en pressekonferanse på onsdag om filmindustrien her i landet.

Vi får se hva det blir til. Den om filmindustrien skal først om fremst gjøres for 95bFM men jeg håper jeg kan sette sammen noe som kan være spennende for et norsk publikum også. Enten for Kulturnytt eller for Osenbanden.

For filmindustrien her i New Zealand sliter med helt andre ting enn det vi gjør hjemme i Norge. Her står Hollywoodfolk i kø for å lage film. Etter Ringenes Herre, Narnia og en haug andre dårligere filmer så har New Zealand fått seg et navn. Hit kommer man for å lage fantasy-filmer med flott og rar natur.

Men studioene her har ikke kapastet til å ta i mot alle som vil inn. Det er ganske tragisk egentlig og på onsdag skal politikere fra alle de største partiene flexe med politikk og vise hva som skal gjøres.

Det er tydelig at industrien trenger mer penger. For man vil jo ikke si nei til disse menneskene. Det er snakk om hundrevis av millioner og kjempemuligheter til å profilere New Zealand internasjonalt som et bra land å drive business i. Og også som en eksotisk feriedestinasjon. Det er valgår her og dette kan bli et viktig poeng.

OK... Men først skal jeg høre gjennom helgens intervjuer om prostitusjon. Klippe litt lyd og begynne på et manuskript. Det er bare det at det er altfoor mye materiale her... Jeg er nesten tvunget til å lage en print-sak også. Men for hvem...

Sitter her og sender lyd frem og tilbake til Svensken med skickafilen.se. Egentlig et ganske genialt konsept men herregud så tregt. Jeg skal sende 58mb her og det tar faen meg uendelig lang tid. Og hvorfor går det ikke an å sende hele mapper fulle av innhold!? Jo mer jeg jobber med data jo flere behov får jeg.

Det hjelper ikke at jeg driver en business her og er totalt avhengig av internett. Og jeg befinner meg på en jævla sydhavsøy med elendig infrastruktur. Internett her kan jo ikke sammenlignes med det vi har hjemme i Norge, eller i Singapore, Sør Korea, USA eller Sverige. Jeg trodde det var ille i Australia men her er det enda verre.

Svensken har bestemt seg og flytter til andre siden av landet sammen med kjærsten om tre uker. Da mister jeg en kollega og venn. Må ut og finne en ny en. Men vi kommer sikkert til å jobbe mer sammen fremover. Jeg veit ikke hva slags stories han kan grave opp der nede men han kan i alle fall hjelpe meg med greier om landbruk. Og jeg kan forsåvidt hjelpe han med alt som trengs å gjøres her i Auckland.

Det er jo faktisk der nede hvor han skal slå seg ned det EKTE New Zealand befinner seg. Her i Auckland er det, sett bort i fra Maorier og vulkaner, som en hvilken som helst annen by i den vestlige verden. New Zealand er jo mest kjent for landbruk og flott natur. Og det finner du ikke her i byen. Her finner du bare talsmenn for naturen og landbruket. Det er jo også greit da.

LATSKAP/ELENDIGE FILMER/GODE KILDER/ENGASJERTE LESERE/

Hva er det for slags land vi drar opp til? Våre stammefrender gjorde oss motløse da de kom og fortalte om et folk som er større og høyere enn vi, og om store byer med himmelhøye festningsmurer.
5. Mos, 1, 28

I dag har vært en særdeles lite produktiv dag. Har nesten ikke gjort noe. Og har sovet altfor mye. Nå er klokka halv ett og jeg ser på en elendig Kevin Costner-film. Min Deiligere Halvdel ser også på med et halvt øye.

Har så vidt skrevet på en story om sammenhengen mellom depresjoner og angst og overvekt. Men det er en ganske kjip story å sitte og skrive når man er litt fyllesjuk.

Men jeg har det greit. Bedre enn han karen her i hvert fall. Jeg burde vel egentlig ha skrevet litt på den prostitusjonsartikkelen men det frister ikke stort i dag. Vi prøver igjen i morgen.

Har brukt mye av dagen i dag til å skumlese superinteressante artikler som for eksempel den her om arbeidsinnvandring i Oslo. Fikk også med meg den her om bruken av kvasiforskere og humbugforskning til å skrive agurkartikler.

Jeg ble faktisk beskyldt for å drive litt humbugskriving her om dagen jeg og. Artiklene jeg skriver for forskning.no er åpne for kommentarer. Det betyr selvfølgelig at kjøtthuer av alle slag kan kritisere meg for hva som helst. Jeg fikk en kommentar til en story jeg skrev om feit mat under graviditet. En tulling bestemte seg for at "dette var tabloidjournalistikk" og langet ut beskyldninger om sensajonalisme og tull.

Han påsto at jeg fabrikkerte kilder og skrev ting som ikke hadde rot i virkeligheten. Men selvfølgelig gjorde jeg ikke det. Alt står der i artikkelen. Jeg har til og med listet kildene mine.

Dette med fedme opptar tydeligvis mange mennesker. Jeg får mye tilbakemeldinger på artikler jeg skriver om overvekt og sånn. Min private e-post-adresse er ikke vanskelig å finne (det er en link til den under alle storyene mine på forskning.no) og jeg har fått en hel del e-poster fra lesere i det siste.

Det er jo hyggelig det. Men noen spør også etter ekstra informasjon, meningsutvekslinger og kommentarer. Jeg får ta og ringe redaktøren min på mandag og høre hva jeg skal gjøre med dem. Jeg får vel svare på de jeg kan svare på. Det er kult at folk er engasjerte.

STRIPPING PÅ JOBB/HORER I SENGA/FORVIRRA REDAKTØRER

En kunne ikke skjelne de glade jubelrop fra gråten. Folket jublet så høyt at det hørtes lang vei.
Esr, 3, 13

I dag var jeg på strippebar i jobbøyemed. Ja. Jeg så nakne damer gni seg mot hverandre på jobben.

Vi var på the White House i Auckland for å intervjue eieren og selvfølgelig ble vi stuck i baren litt mens han tok sin tid for å komme ned og møte oss. Det var et riktig så hyggelig sted.

Ikke harry men en ganske så lett atmosfære. Klientellet var for det meste ungt, kanskje en fjerdedel kvinner, mye kinesiske menn. Altfor høy drittmusikk selvfølgelig. Noen av stripperne trodde vi var DJer.

- Dere ser ut som DJer, sa den ene til oss.

- Nei da, vi er bare journalister, svarte vi.

Eieren tok oss med opp til balkongen og der tok vi en pils og prata on record i nesten en time. Et dritbra intervju. Han snakket fritt og løst. En skikkelig talker. Måtte nesten avbryte han innimellom, og han prata så mye at jeg måtte spørre de samme spørsmålene flere ganger. Luksusproblem.

Deretter hadde vi en liten fotosession nede i lobbyen hvor han sto omkranset av strippere. Geniale bilder. Vi trodde det var det. Det var nesten så jeg glemte hva vi egentlig gjorde der - det var jo for å se horene.

Han tok oss med ned i kjelleren - ned til Monica's - bordelldelen av sjappa. Han viste oss rundt og prata. Rommene var fine og rene. Faktisk litt flotte. En av suitene var dritfet, nesten som en dyr leilighet.

Vi spurte om å få ta noen bilder, med noen av jentene. Det var greit det og vi tok noen shots av bordelleieren i seng med to horer. Skikkelig cheesy bilder. Dritbra for trykk, tror jeg.

Vet ikke helt hva forskning.no driver med om dagen. De stresser meg om kapasitet ig artikler men denne uka har de bare trykket to av de fem sakene jeg har skrevet for dem. Det er best at de trykker en haug neste uke. Ellers blir det bråk.

SPACE/HORER & HALLIKER/TAKT OG TONE

Sytti konger med avhogne tommelfingrer og stortær hadde jeg til å sanke smuler under mitt bord. Nå har Gud gjort gjengjeld mot meg for det jeg gjorde. Dom, 1, 7

Jeg ble akkurat spurt om jeg kunne skrive en story om hva Phoenix-sonden har drevet med i det siste. Ganske kul story. Det motsatte av agurknytt, spør du meg. En menneskeskapt farkost befinner seg faktisk i SPACE og driver og analyserer IS som er funnet på Mars. Vanvittig. Utrolig. Og faktisk sant. Jeg begynte å skrive med en gang.

Men det er ganske heavy greier da. Mye teknologi og sjargong som må slås opp og læres. Forhåpentligvis kan jeg skrive flere oppdateringer fremover. Den greia skal jo være der oppe en stund til.

I morgen vanker det intervju med eieren av The White House her i byen. En strippeklubb med bordell. Han er visst klin gæærn. Passer meg greit. Alltid hyggelig med en spinnvill hallik for å krydre storyen litt. Har aldri vært på bordell før så det blir jo spennende...

Var og prata med en transseksuell prostituert her om dagen også. Vi satt der i nesten to timer og prata. Et vilt intervju. Dette kan bli en bra story.

Folk sier at jeg må prøve å selge den til det lokale markedet også og jeg prøver å si at det ikke er del av avtalen. Folk har stilt opp i intervju nettopp fordi saken skal trykkes/sendes på andre siden av jorda. Littegranne kredibilitet og takt må jeg jo ha.

AGURKTIDEN ER DEFINITIVT HER/OG DET ER EN BRA TING

Da spurte kongen meg, mens dronningen satt ved siden av ham, hvor lenge ferden ville vare, og når jeg kunne komme tilbake. Da jeg nevnte en viss tid, syntes kongen vel om dette og gav meg lov til å reise.
Neh, 2, 6

Fy faen i helvete for NÅ ER AGURKTIDEN HER. Den har kanskje vært her en stund men herregud for noen stories jeg våknet opp til i dag.

Her er en om cocker-spanielen som ble kidnappet (eller hundenappet som det heter) og så funnet igjen. En gammel dame fikk bikkja si frastjålet liksom. OK. Neste.

I Dagbladet får vi vite hvor verdens beste vafler befinner seg og hva oppskriften er. OK. Jeg tror nesten det må være den reinkarnerte Truman Capote som har skrevet artikkelen også. Her blir vi servert noe så genialt som en overskrift som leser "Med hjerte for vafler". Jepp. Dagens nyheter liksom.

En annen ting er flere titalls jævla streken-tegnefilmer rundt omkring på Dagbladet sine sider. Hva i helvete er det!? Denne avisa er så jævlig død.

Men VG var ikke over enda. Gode gamle tabloidhora har mer å by på. De har for eksempel en video av noen stakkars rhesusaper i Japan som har blitt feite. Her får vi den geniale setningen "ikke akkurat "monkey business" å være for feit". Hva i HELVETE skal det egentlig bety? Der jeg kommer fra (diverse engelsktalende land de siste seks årene) så betyr monkey business noe sånt som humbug. Denne storyen er så utviklingshemmet at det er trist.

Vi får også en morbid og SJUK sak i kjempetyper øverst på siden. Saken er om en feit og psykisk ustabil dame som har gjort noe forferdelig. OK. Dritinteressant det. Det har vi aldri lest om før, liksom.

Men det at agurktiden er her er en bra ting. Det betyr at alle disse avisene og nettstedene sitter med kontorene fulle av sommervikarer fra lokalaviser som er vant til å skrive om katter i trær og tombolavinnere. Det betyr at alle de som vanligvis skriver features er på ferie. Det betyr at JEG kan skrive features for dem. Vi får se da veit du. Om det blir noe.

LENKETVANG/PROFESSORER/EGO-BOOSTING/PITCHING

Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse.
2 Kor, 9, 6

Jeg leste akkurat at en blogg er avhengig av å ha masse lenker. Det er fordi en blogg er avhengig av å skrive om noe. Noe er dermed definert som noe som noen andre har skrevet.

Heldigvis er ikke min blogg slik. Jeg skriver om det jeg selv skriver og jeg gidder ikke legge ut lenker. Dessuten er det ingen som leser bloggen min heller. Tror jeg.

I dag har jeg gjort en rekke intervjuer med professorer. Jeg skriver så det spruter taster om dagen. Jeg har to stories som er klare for utsending i morgen. Satser på å få dem ut før lunch. Klokken halv ett skal jeg nemlig intervjue en dame fra de prostituertes interesseorganisasjon her i New Zealand. Jeg tror han/hun er transgender og lurer på hva jeg skal kalle henne/han. Storien skal skrives på norsk og heldigvis har ikke vi de samme problemene med kjønnsbestemte verb som f.eks. spansk eller fransk.

Vi landet også endelig et ordentlig intervu med en ekte hallik. Han er villig til å bli tatt bilde av og til å bli tatt opp for radio. Forhåpentligvis får vi til noen intervjuer med noen prostituerte i løpet av uka. Da er det bare å sette det sammen og sende det av gårde til statskanalen.

Jeg er nødt til å få ut en radioreportasje snart. Det er viktig for mitt patetiske ego å bli kringkastet med jevne mellomrom og det begynner å bli en stund siden sist. Har også planer om å få til en story for print men vet ikke helt hvor jeg skal pitche den. Jeg kvier meg mot å prøve meg hos KK da redaktøren der har en tendens til å kulen en måneds tid før hun svarer på e-poster.

Prøver meg heller hos noen av disse helgemagasinene i dagsavisene. Kanskje også Vi Menn. Noen der hjemme må jo være interesserte i en artikkel om legalisert prostitusjon nå som det har blitt fullstendig ulovlig i Norge.