FILMANMELDELSER FRA HELVETE/FREDRIKSTAD

Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og edru, så dere kan be. 1 Pet, 4, 7

Leste akkurat en god liten artikkel hos Minerva om filmanmeldelser. Faktum er at anmeldelse av film er totalt tilbakestående i Norge. Ikke bare fordi alle norske filmer får femmere og seksere, men fordi hele sjangeren er basert på terningkast og referater. Film tas ikke seriøst i Norge. Og det er trist.

Men etter å ha lest gjennom hele artikkelen og halvveis gjennom kommentarfeltet fikk jeg meg en god latter. En av kommentatorene postet lenker til hva han kaller "tre filmanmeldelser fra helvete". Dette er noe av det verste jeg har lest.

Alle anmeldelsene er fra Fredrikstad Blad. Alle anmeldelsene er skrevet av samme person. Jeg vet ikke om det helt er anmelderens feil at hun skriver så latterlig dårlig. Jeg velger å skylde på redaktøren.

Vi begynner med en anmeldelse av No Country for Old Men. Filmen som vant drøssevis med Oscars og ble hyllet verden rundt. Selv synes jeg den var grei nok, men ble litt skuffet etter all hypen. Den var også for lang. Nok om det. Anmeldelsen fra FB er et referat. Bortsett fra noen hjernedøde tankerekker om "det gode mot det onde" og "bibelsk symbolikk" så er det bare et synopsis av den første halvdelen av filmen. Helt tragisk.

Den neste anmeldelsen er av Drageløperen. Her begynner anmelderen med å si at hun ikke har lest boken og fortsetter "men så vidt jeg skjønner, skiller filmen seg på flere punkter fra boken.". Hahahaha!!!??? Hva!? Resten av anmeldelsen er en TOTAL (og ganske så imponerende, om enn tragisk overfladisk) gjengivelse av hendelsesforløpet.

Den siste, og den verste av disse "filmanmeldelsene fra helvete" er av Uten Skjebne. Her begynner anmelderen med å si at det var en halvtime av filmen hun ikke fikk sett. Vi blir servert denne setningen fra helvete:

¨Det jeg så var både sterkt og viktig, men så vidt jeg har forstått av omtalen på filmweb var det blant annet det som skjedde 14-årige Gyuri Koves da han kom tilbake til Budapest fra leirene som er noe av det overraskende og som har bidratt til tittelen på filmen – og boken den bygger på – den ungarske nobelprisvinneren Imre Kertész' selvbiografi "Uten skjebne"."

Javel?

Jeg skal ikke skryte på meg noen anmeldelsesferdigheter men det her må jo være noe av det verste denne sjangeren har sett. Hadde noen av journalistikkelevene mine skrevet det her hadde de strøket. Og dette her er faktisk på trykk! Utrolig men trist. Og sant.