mandag 31. mars 2008

FINN FEIL/NORGES DÅRLIGSTE AVIS/SKRIVEFEIL-GALORE

Hvor mange skrivefeil finner du i denne artikkelen?
Synes også det er artig at Dagbladet prøver å være "smarte" med Knut Nærums kommentar om kriminaljournalistikk og så trykker de den her et par dager etter.

Klokka tikker fortere og fortere mot Dagbladets konkurs. De kan umulig holde lenge nå. Dette begynner å bli latterlig.

Har de ikke stavekontroll? Selvrespekt? En visjon for fremtiden? Eller prøver de å blir mer VG enn VG selv?

BLOD & GØRR/KJENDIS PRØVER Å SI NOE SMART I DAGBLADET

Men det er selvfølgelig ikke en Dagbladetjournalist som står bak kommentaren om kriminaljournalistikk. Dessuten er det vel ikke SÅ forbanna smart heller. Alle som følger med litt skjønner at mord, bilulykker, blod og gørr er ganske uviktige saker med mindre det angår en selv eller noen man kjenner. Og ingen journalister som ikke jobber i kriminaldesken gidder å lese denne type stoff.

Jeg jobber for en radiostasjon hvor vi ikke engang gidder å dekke kriminalstoff med mindre det har konsekvenser for vanlige folk. Vi venter til saken eventuelt utløser en offentlig debatt. Før det er det rett og slett totalt uinterressant om noen blir drept.

Men det er klart det er underholdende. Drap, dop og sex er noen av de beste tabloidtriksene i boka. Jo mer blodig og sjukt drapet/sexen er, jo bedre. Folk liker å lese om denne type ting, Dagbladet er et privat firma som må tjene penger - så de skriver om det de tror folk vil lese om; Farmen, videospill, blod/gørr/sex/dop, kriminelle innvandrere av Islamsk herkomst osv.

Snart går Norges dårligste avis konk. Og de kommer til å bli husket som en elendig utgave av VG. Det er synd. De var jo så godt i gang da de var kjent som "kulturavisen". Kulturen i Dagbladet nå om dagen består av tannløse kjendiser som skriver 1200 ord på hytta i påsken om noe de "synes er frastøtende". Patetiske greier. Men litt moro og.

DAGBLADETS UNDERSØKENDE JOURNALISTIKK/NORGES DÅRLIGSTE AVIS

Landets dårligste avis trykket i dag en av de dårligste artiklene jeg har lest på lenge. I saken "Aprilspøk gikk rett i dass" gis det inntrykk av at Db.no på en eller annen måte "tok Ryanair med buksene nede". Hihi, liksom. Det journalisten gjorde var å ringe informasjonsavdelingen. Ikke akkurat Watergate.

Aprilspøken er selvfølgelig artig i seg selv, men denne artikkelen her blir en ren reklame for Ryanair. Men hva kan man forvente av Norges dårligste avis?

Denne pressemeldingen skulle selvfølgelig gått rett i søpla. Men hos Norges dårligste avis er søpla og innboksen samme sted.

Vil denne avisen i det hele tatt ha lesere?

DAGENS OVERSKRIFT/DAGBLADET - NORGES LATTERLIGSTE AVIS

Dagbladet, også kjent som Norges Dårligste Avis, har i dag sakset en sak fra verdens dårligste avis News of the World. Saken omhandler en video av bilsportgiganten Max Mosley og fem horer.

Overskriften er BILSPORTKONGE I NAZISEX-VIDEO MED FEM PROSTITUERTE.

Hahahahaha!

Noe så latterlig sensasjonelt! Også har Dagbladet baller nok til å kalle News of the World for en "sjokkorientert" avis. Som om ikke den overskriften her er sjokkorientert! Det er jo nesten den perfekte tabloidoverskrift! Den kunne selvfølgelig blitt enda bedre ved å legge til litt annet snacks (som f.eks. KOKAINRUS, den er fin). Dagbladet kunne også byttet ut prostituerte med HORER for å få en enda bedre sjokkeffekt.

DAGBLA-SKRIBENTER AT IT AGAIN/NORGES DÅRLIGSTE AVIS

Norges dårligste avis Dagbladet viser seg fra sin elendigste side i dag med KONSTANT DEKNING av den totalt uinterressante rettsaken mot terrortiltalte Bhatti.

Sjekk denne artikkelen og se hvor mange skrivefeil du finner. Her har ikke journalisten engang klart å skrive navnet på arbeidsgiveren sin korrekt. Og redaktøren har heller ikke plukket det opp.

Hauger av kommafeil, syntaksidioti og generell hjernedød skriving gjør dette til dagens latterligste nettartikkel. Som vanlig kommer den fra "hverken fugl eller fisk"-avisen Dagbladet. Dårligere enn VG på tabloidstoff, dummere enn Aftenposten på alt det andre.

Hvorfor eksisterer denne avisen i det hele tatt egentlig?
Før pleide den å være en kulturavis. Med mindre du er into spillkonsoller eller Farmen så kan den knapt kalles det i dag. Den eneste grunnen til at jeg leser DB er fordi jeg kan "pinge" bloggen min til den. Det betyr at jeg kan skrive dritt om avisa og så legges det en link til det på deres egen nettside. Genialt, spør du meg.

FIJI - PRESSEFRIHET UNDER MILITÆRDIKTATUR

I ferieparadiset Fiji blir journalister truet og kneblet av militærmyndighetene. De har lovet frie og demokratiske valg innen mars neste år men en såkalt uavhengig rapport anbefaler militærmyndighetene å inndra arbeidstillatelsene til alle hvite journalister og redaktører i landet. Nå legger nabolandet Australia ekstra press på øystaten og utvider sine sanksjoner.

Fijis media lever farlig om dagen etter at landets politisjef, Kommandør Esala Teleni, i slutten av Februar advarte det Fijianske folk mot å ytre seg i offentlighet om saker som kan forårsake uro. 25. Februar kastet militærmyndighetene redaktøren av Fiji Sun, Australieren Russell Hunter, ut av landet på grunn av en artikkel om finansminister Chaudrys skattesnusk. Hunter ble hentet i leiligheten sin av to menn som sa de var fra immigrasjonskontoret, kjørt til flyplassen og satt på første fly hjem til Sydney.

Til Australias ABC Radio forteller Hunter at Fijis militærmyndigheter er blitt mindre og mindre begeistret for landets medier etter at de i 2006 tok over landet med makt.
”Myndighetene sier nå rett ut at de overvåker media og at de vil straffe journalister som skriver, eller snakker privat, om noe som kan vekke uro i landet” forteller Hunter.

For å straffe journalister og andre urokråker bruker myndighetene den omdiskuterte loven om offentlig orden. Loven sier at myndighetene kan straffe enhver person som truer stabiliteten i landet. Problemet er at landets myndigheter ikke er demokratisk valgt, men tok over med militær makt. Ministeren som bestemmer hvem som forårsaker uro er kupplederen Kommandør Bainimarama.

Den offisielle forklaringen på Hunters utvisning var at han hadde brutt vilkårene i arbeidstillatelsen sin ved å oppføre seg på en måte som truet Fijis fred og stabilitet. Etterpå, i all stillhet, ble også immigrasjonsloven endret så utvisningen ikke kan bli anket i Fijis rettssystem.

Australske og New Zealandske myndigheter fordømte utvisningen i sterke ordelag. Australias statsminister Kevin Rudd kalte utvisningen ”totalt uakseptabel og en skuffende utvikling”. New Zealands Helen Clark sa at ”det er et steg bakover som ikke akkurat gir oss sikkerhet om at Fijis militærmyndigheter er seriøse når de sier at de skal holde frie og demokratiske valg i Mars neste år.”

Tidligere i Februar kritiserte Reportere Uten Grenser Fijis rettssystem for hva de ser som trakassering av Fiji Suns redaktør Leone Cabenatabua og lederen for Fijis kvinnerettighetsbevegelse Virisila Budromo over en artikkel som kritiserte Fijianske militærmyndigheters ansettelse av tre nye dommere.

Situasjonen for pressen i Fiji har blitt verre og verre siden militærkuppet i 2006. David Robie er redaktør for Pacific Journalism Review og har forelest i journalistikk ved University of the South Pacific i Fiji. Han sier at det i de siste årene har vært ekstremt vanskelig å være journalist i Fiji.

”Mange journalister har blitt trakassert av militærregimet. Det var særlig ille rett etter kuppet og i fjor da myndighetene også prøvde å stoppe alle kritiske bloggere. Men utvisningen av Hunter er så langt det verste vi har sett.” sier Robie.

Organisasjonen Fiji Democracy Now (FDN) er basert i Sydney og består av Fijianske flyktninger som bor i Australia. De driver nettsiden og bloggen fijidemocracynow.com som prøver å samle all dokumentasjon om militærmyndighetenes menneskerettighetsbrudd på ett sted.

”Vi lever farlig om dagen” sier Peter fra FDN. Han er skeptisk til å gi sitt fulle navn fordi han er redd for å miste muligheten til å reise tilbake til Fiji for å besøke familien sin. ”Vi har fått mange henvendelser fra folk som sier de er journalister men som har vist seg å være fra militærjuntaen, så det er tydelig at de er ute etter oss” sier han.

En rapport skrevet av Hawaii-baserte Dr. James Anthony på oppdrag fra Fijis Menneskerettighetskommisjon har vekket avsky i regionen. Fiji Times kaller Dr. Anthony rasist og totalt uegnet til å skrive en uavhengig rapport. Rapporten, som ble offentliggjort i slutten av Februar, advarer Fijianske myndigheter mot å fornye ”hvite” journalisters arbeidstillatelser og sier at Fiji bør se mot Singapore for å finne en passende modell for landets media. Singapore er velkjent for å ha en meget streng mediesensur og Reportere Uten Grenser plasserer de på 140. plass av 160 land når det gjelder pressefrihet.

Russell Hunter kaller rapporten en farse, og sier at i resten verden ville en slik rapport bli latterliggjort.
”Menneskerettighetskommisjonen i Fiji var tidligere et organ som brydde seg om menneskerettigheter. Det er de tydeligvis ikke nå lenger” sier han til Australias ABC Radio.

Rapporten foreslår også å pålegge Fijis media en 7% skatt som skal finansiere en mediedomstol.
”Denne domstolen vil bli styrt av militærmyndighetene. Det kommer til å bli juntaens måte å ta full kontroll over media på” sier Hunter.

Peter fra FDN sier at han ikke ser noen umiddelbare signaler om at militærmyndighetene vil løsne grepet om Fijis media. Men den håpløse situasjonen kan også gjøre at kupplederne mister viktige støttespillere, sier Peter.
”Ironien er at jo verre militærjuntaen oppfører seg, jo mer motstand vi de få fra folket. Til og med folk som støttet kuppet i 2006 har begynt å vende ryggen til Bainimarama nå.”

søndag 30. mars 2008

HJERNEDØD JOURNALIST BØR SLÅ OPP ORDET TAGGER

Leste akkurat den her. Her bruker journalisten ordet "tagger" om person(ene) som har skrevet rasistiske budskap på en vegg i Oslo.

Teksten det er tatt bilde av er alldeles ikke skrevet av en "tagger". En "tag" er et slags kallenavn, brukt av graffitimalere til å signere veggmaleriene (piecene) sine og av "bare taggere" til å "bli kjent" med - til å "bombe" steder med sånn at folk kan si "den taggen er faen meg overalt!"

Å skrive "....... gå hjem!" på en vegg er ikke tagging. Det er skriving. Skrivingen vi ser til artikkelen i DB er ikke tagging. Det ser ut som om det er skrevet med venstrehånda. En tag ser sånn ut:

DEN EVIGE KONKURRANSENS DÅRLIGE TAPERE

Leste akkurat en liten NTB-greie på DB.no som sier at det er flere muslimer i verden enn katolikker. Det skulle jo ikke akkurat komme som noen overraskelse. Sånn må det jo ha vært i århundrer. For det første er katolikker bare én gruppe kristne og for det andre så består "muslimer" av mer enn én gruppe.

Ganske elendig skrevet og blåst opp spør du meg, men saken forteller oss allikevel noe viktig. Det pågår en evig konkurranse mellom verdensreligionene, spesielt Islam og Kristendom. Begge religionene har som en av hovedoppgavene å forkynne Guds ord og omvende folk.

Og det er ikke bare fanatiske religiøse mennesker som tror på dette. Å tro på evangeliet er jo en forutsetning for å være kristen.

Mange ganger er religioner ganske kyniske på dette. Det er dødsstraff for kristne misjonærer i de fleste muslimske land, for eksempel. Det er tydelig at de tar konkurransen alvorlig.

Det er flere historier om kristne organisasjoner som oppsøker kriseområder og prøver å misjonere. Mennesker lar seg visst lettere påvirke rett etter et jordskjelv, en tsunami e.l.

Men å si at det er flere muslimer enn katolikker synes jeg var ganske latterlig. Og å si at det er fordi muslimer får flere barn er jo også å være ganske dårlig taper. Det er litt som å si at du tapte en fotballkamp fordi det regnet.

Men det blir vel en stund til en talsmann vil si at "grunnen til at Islam nå er større enn Katolisismen er at det rett og slett er en bedre religion - den fører deg nærmere Gud og er rett og slett en bedre, oppdatert versjon av Kristendommen."

WORLD INDIGENOUS TELEVISION BROADCASTING CONFERENCE I AUCKLAND, NEW ZEALAND

Sendte akkurat avgårde en radioreportasje fra WITBC-08 - verdens første konferanse av sitt slag, hvor urbefolkningskringkastere fra hele verden møttes og diskuterte fremtiden for denne type media.

Jeg så til og med et par representanter fra NRKs sameavdeling der. Fikk ikke prata med dem, men de så ut til å kose seg. Det var folk der fra hele verden, fra Wales, Canada, Sør Afrika og en haug andre land. Atmosfæren var utrolig - det var virkelig en følelse av at dette var noe stort og veldig viktig.

I følge FN har urbefolkninger noen av de verste levekårene i verden. Deres språk og kulturer forsvinner fort og det er definitivt et behov for å organisere seg. Det var det denne konferansen prøvde å gjøre noe med.

Det ble bestemt at en slik konferanse skal holdes annenhvert år - neste gang i Taiwan i 2010. Det ble også bestemt at det skal opprettes et nettverk av alle urbefolkningskringastere i verden slik at de kan ha et forum hvor de kan utveksle idéer og utfordringer.

For de står ovenfor mange tøffe utfordringer. De er som regel avhengige av statsstøtte for å overleve og hva skal de egentlig bruke denne støtten på? Det er også vanskelig å få seere og lyttere fra utenfor urbefolkningsgruppene til å bry seg om denne typen kanaler. Mange muligheter ble luftet under konferansen.

Kalaset ble arrangert av New Zealands Maori TV, som også fylte 4 år i slutten av Mars i år. Maori TV har vært svært suksessrike og har fått mange seere de siste årene - ikke bare blant urbefolkningen men også blant resten av det New Zealanske folk. Det har blitt en landskanal - en kanal som tar for seg ting som er typisk New Zealandsk. De sender ikke lenger bare programmer for spesielt interesserte - de har direktesendinger fra nasjonaldagsarrangementer og aktualitetsprogrammer som folk flest faktisk følger med på. De er en kjempeinspirasjon for urbefolkningskringastere verden over.

Jeg hørte på taler og diskusjoner og fikk med meg noe fantastisk underholding. Auckland Girls' Grammar sitt kape haka-kor holdt en vanvittig forestilling av sang og dans. En representant fra Taiwan holdt en slags velkomstseremoni hvor han ønsket alle sammen velkommen til Taiwan i 2010. Ikke et eneste øye i salen var tørt da han ramset opp ord og vendinger som Taiwan og New Zealands urbefolkning har til felles. Forskere mener at Maoriene kommer fra Taiwan opprinnelig. Etter denne forestillingen er jeg ikke i tvil om det er sant... Han fortalte også en historie om hvor vanskelig mange urbefolkninger har det på grunn av global oppvarming og forurensning - hvordan livsstil og kultur endres på grunn av plante- og dyrelivets forvandling og død. En sterk tankevekker.

Må innrømme at jeg ikke følte meg HELT hjemme i salen innimellom. Jeg følte at jeg var den eneste der som ikke hadde en slags "tilknytning til jorda" osv. Jeg ble tatt godt i mot, men følte meg også litt som en slags representant for "mainstreamkultur" og massemedia. Selv om jeg tror de satte pris på at jeg var der så var det litt awkward innimellom. Men... jeg lagde i hvert fall en story og den kommer på lufta i morgen. Jeg så ikke noen andre mainstream-media folk der så noe må jeg jo har gjort riktig.

Jeg har sansen for denne type stoff. Dette er viktige saker. Det er lett å tro at globalisering er fett, men en av de verste baksidene med at verden har blitt så liten er at språk og kulturer dør i kjølvannet av informasjonsbølgen. Det var flott å se at moderne teknologi kan brukes til å redde urbefolkningers levesett.

Du kan lese mer og se bilder fra konferansen her.

lørdag 29. mars 2008

VOLD I HJEMMET OG KONSPIRASJONSTEORIER

Jeg trodde i utgangspunktet at det ikke var noen link mellom konemishandling og konspirasjonsteorier men der tok jeg feil.

Jeg driver og gjør research for en artikkel jeg skriver om vold i hjemmet i New Zealand. Det viser seg at landet har noen forferdelige statistikker. Som vanlig er jeg skeptisk til statistikker og rapporter som sier at f.eks. "én tredel av alle New Zealandske kvinner utsettes for fysisk eller seksuell vold av en intim partner i løpet av livet". Og det er haugevis av slike statistikker og rapporter der ute.

Men noe sannhet er det jo i det, og gjør man de samme undersøkelsene i forskjellige land - med samme metodologi osv. så kan man selvfølgelig se forskjeller og likheter mellom de, og også rangere land på et vis.

Men det er menn der ute som ikke ser det slik. De ser konemishandling, krisesentere og opplysningskampanjer mot vold i hjemmet som en trussel mot deres mandighet. De ser "kampen mot konemishandling" som del av en konspirasjon som skal gi kvinner masse makt på bekostning av menn. Dette er det samme konspirasjonstrollet, tror de, som ga oss feminisme, likestilling, anti-pornobevegelsen og kjønnskvotering.

Denne siden for eksempel, tror at hele verden er lurt av en gigantisk feministkonspirasjon som sensurerer media og fremmer hat mot menn. Latterlige greier. Et av hovedargumentene er en eller annen elendig bok som en stakkars forfatter ikke fikk gitt ut, og han kjempet hele resten av livet for å bevise at grunnen var at HELE VERDEN STYRES AV FEMINISTER!!!

He, kanskje jeg også skal skylde på det når artiklene mine ikke trykkes. Kanskje jeg skal hevde at jeg ikke er verdensberømt skribent fordi stilen min er så mandig?

Denne bloggen
skrives av noe så uvanlig som en kvinnelig anti-feminist. Poenget ser ut til å være å kritisere kvinnesaken og å gi tilbake alle rettigheter til menn. Jeg veit ikke hvilket samfunn denne kvinnen kommer fra (men vet at hun er fra Oregon, USA, er 42 år gammel, Skorpion og at Independence Day er en av yndlingsfilmene hennes... hahahaha!) men særlig kontroversiell er ikke denne bloggen. Interessant lesning for det, men i det hele tatt ganske triste greier. Hun mener at feminisme er noe som er funnet opp av overklassekvinner med for mye fritid og at det har skapt kaos i samfunnet vårt. Hun mener at "sånn vi hadde det før" var bedre, og at vi ikke kan takke feminismen for noe som helst.

Folk er faen meg rare. Kommer over mye rart i en sånn researchfase. Jeg var skeptisk til å ta i mot dette tilbudet om å skrive en artikkel om vold i hjemmet, men nå er jeg glad jeg gjorde det. Lærer mye av denne her. Litt mer spennende enn den siste jeg skrev om tørke, eller den før det som var en økonomisk artikkel.

Holder også på med en annen om identitet og urbefolkninger. Spennende greier. Noen tanker om den blir postet her etterhvert. Har gjort meg opp ganske sterke meninger om saken så det er på tide å sende av gårde artikkelen før den blir preget av det.