RADIOTING/TIDSKLEMMA/SOMMEREN ER HER!

Da skal de utlevere dere til forfølgelse og slå dere i hjel; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Da skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Matt, 24:9-11

Da har jeg plutselig en hel haug å gjøre. Med nytt ukentlig radioprogram, filmartikkel for Rushprint og noen korrespondentartikler for forskning.no. Moro.

Ja, så jeg poppa programlederkirsebæret her om dagen. Det var nesten som da jeg "tok opp på kassett" som liten, bare at flere tusen mennesker hørte på. Også er jeg nå voksen, og ting bør ha en viss kvalitet over seg.

Det var moro, om enn noe noia. Neste uke blir bedre. Da klarer jeg nok å være såpass rolig bak spakene at jeg også klarer å følge opp med litt spontane spørsmål i intervjuene mine. For det er ikke bare radio DJ-greier. Nei da, jeg har fire intervjuer - to dagsaktuelle og to mer sånne "i tiden"-intervjuer.

Denne uken snakket jeg med den nye miljøministeren, en filmskaper, eieren av South Pacific Pictures og han som tegner side-3 tegningene for New Zealand Herald. Ganske heavy greier innimellom, og mye politikk, noe som ikke er så lett for en stakkars innvandrer. Men med nok forberedelse kan jeg nok få det til å gå rundt.

Vi har også fått solgt en filmartikkel til Allt om Film, et ganske fett svensk blad. Og dette er en ganske "eksperimentell" artikkel, med mye bruk av lydeffekter, sjangerskifte, scener osv. Ganske new journalism-greier. Og det er svært moro å få solgt noe slikt og ikke bare straighte nyhetsartikler.

I dag bærer det ned til bFM for å gjøre nyhetene. Moro det og, men liksom ikke det samme nå som jeg har mitt eget program å bry meg om. Aner ikke hva jeg skal ta for meg neste uke, men et eller annet blir det. Og et eller annet bra og. Er keen på å få litt glitz og glam opp dit - det blir fryktelig mye politikk og hippiegreier om "sustainability" og greier. Hadde vært kult å ta det litt i en annen retning. Intervjue noen strippere og fotballspillere.

EGET RADIOPROGRAM/FILM, FILM OG ATTER FILM/JOBB KANSKJE?

Jesus svarte dem: «Dere farer vill! Og skjer ikke det fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt? For når de døde står opp, så verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen. Mark 12: 24-25

Det er jaggu ikke hver dag nyhetsredaktøren spør om jeg vil bli programleder for det daglige nyhets-, aktualitets- og analyseprogrammet. Men i dag gjorde han det. Jeg skal trenes neste uke og så skal jeg på lufta uka etter.

The Wire er, om jeg kan si det selv, det beste aktualitets- og intervjushowet på radio her nede i New Zealand, og en rekke store Kiwijournalister har startet karrieren her. Jeg er selvfølgelig dritspent og happy. Og dødsnervøs. Det lengste jeg har vært direkte på lufta er ti minutter/kvarter, men nå skal jeg altså sitte i studio og pjatte i vei om politikk og greier i to hele timer - på engelsk.

Så, gode ting hender med de som venter. Jeg har lest nyhetene hos bFM i noen måneder nå, har produsert en haug featurereportasjer og intervjupakker og har hengt rundt der for å få en mulighet til å gjøre noe kult. I mellomtiden har jeg jo fått gjort en del gode saker til portefølja mi, men ikke noe revolusjonerende. Men nå kom det endelig - i form av et eget ukentlig show.

Og ikke bare det, jeg skal også presentere nyhetene hver time under lørdagens valgspesial. Så lørdagskvelden skal tilbringes i studio sammen med den komplett gale og vanvittig dyktige Mike Havoc. Det blir garantert moro. Og garantert latterlig hektisk. Men som journalist er det å dekke et valg en ganske så fet gig.

Det har også skjedd et par andre spennenende ting i min verden i det siste. Jeg har søkt en godjobb i Oslo. Gud vet om jeg får den, selvfølgelig, men jeg har i hvert fall en mulighet. Får jeg den så flyr jeg ut herfra så fort jeg kan. Får jeg den ikke så fortsetter jeg frilanstilværelsen her nede i Oseania.

Jeg har skrevet et par artikler om filmindustrien her nede og det ser ut som om vi (jeg og Svensken) kan få solgt en av dem til Otago Daily Times eller en annen regional avis. Det kan også se ut som vi får solgt noe til Allt om Film, et svensk magasin om... film. Jeg prøver også å pushe noen stories til norske blader og aviser. Et eller annet er dømt til å skje.

Det er spennende tider om dagen. Mange baller i luften og noen av dem faller også ned igjen der de skal.

FEEDBACK/AKTIV DØDSHJELP/PROSTITUSJON/ASTMA

Jeg hadde aldri før vært bedrøvet når jeg stod foran kongen. Men nå sa han til meg: «Hvorfor er du så bedrøvet? Du er da ikke syk. Dette kan bare bety at du har en hjertesorg.» Da ble jeg meget redd og sa til kongen: «Kongen leve evig! Neh, 2:1,2,3

Har fått mye fine tilbake meldinger på artiklene mine de siste dagene, og ikke bare fra lesere men også fra kildene. En av dem skrev til meg og sa at takket være artiklene på forskning.no og i Aftenposten så ble han invitert på både radio og TV for å snakke om forskningen sin. Han skrev for å takke meg. Forskere flest er jo alltid happy for PR.

To andre kilder også skrev og takket for fin artikkel. Den er fint når kildene liker sakene. Når det er forskningsjournalistikk da. Hadde kanskje ikke vært like happy hadde jeg jobbet for Brennpunkt.

I dag skal jeg lese middagsnyhetene hos 95bFM før jeg skal hjem og oversette noen intervjuer. I kveld må jeg få tak i en norsk ekspert som kan svare på en del dumme og noen få smarte spørsmål om inneklima og astmatiske barn.

Har blitt spurt om å dekke en konferanse om aktiv dødshjelp for bFM også. Vet ikke helt hvordan det skal gjøres, men det kan bli en "artig" sak. Intenst tema så jeg må vel trå forsiktig, men det er en såkalt "alternativ" radiokanal så de er gaanske åpne for litt Gonzo-greier. Jeg får tenke litt på det. Kanskje ikke akkurat en sak som er åpen for bruk av humor og sarkasme. Men noe må jeg finne på.

Det går rykter om en oversettelsesjobb for noen venner av meg, men det er ikke godt å si hva det blir til. Jeg håper på det beste og forbereder meg på ingen verdens ting.

Tiden er inne for å pushe den store featuren jeg haar liggende om prostitusjon her i NZ. Stortinget hjemme i gamlelandet skal bestemme hva de skal gjøre med situasjonen i Norge. En ting er sikkert og det er at de ikke kommer til å legalisere eller avkriminalisere kjøp og salg av sex. Forhåpentligvis finnes det noen redaktører der ute som er interessert i en sak om et land som faktisk har gjort det lovlig, og hvor erfaringene så langt, fem år etter, er i hovedsak positive.

OK.

TILBAKE FRA DE DØDE/BYPLANLEGGINGS-SUPERSTAR/AFTENPOFTEN

Men Eli sa: «Nei, jeg ropte ikke på deg. Gå og legg deg igjen!» Så gikk han og la seg. 1 Sam, 3:5

Etter to ukers latterlig intens influensa er undertegnede nå tilbake i jobb og liv. Jeg fikk en hel haug jobb i fanget fra mine venner hos forskning.no og også noen kule scoop fra 95bFM.

I går sendte jeg avgårde to ganske omfattende artikler som jeg regner med blir trykket neste uke, fikk et par nye oppdrag også - ganske spennende saker alt sammen.

Og så ble jeg kontaktet av Aftenposten, som har lyst til å trykke en av sakene mine i tirsdagens Innsikt-del. Ganske kult. Jeg får et ganske skralt "gjenbrukshonorar" men det er jo uansett fett å komme på trykk i en landsdekkende "seriøs" publikasjon.

Jeg var også oå Rendezvous Hotel i byen i går og intervjuet byplanleggings-superstar Gil Penalosa. Han var en kjempekar og intervjuet gikk fint. Skal redigere det i løpet av helga og så kommer det på lufta på mandag.

Jeg spurte han også om et par Oslo-relaterte spørsmål så kanskje et eller annet program i NRK er interessert i hva en verdenskjent byplanlegger har å si om Operaen, narkiser, horer og uteliggere i bybildet, sykkelveier, parker og offentlig transport i Oslo.

Det som gjør han karen her særlig interessant er at han har gjennomført enorme byplanlegingsprosjekter i byer som Bogota og Mexico City - hvor det ikke finnes penger i banken. Hans mening er selvfølgelig at å si at "nei, vi har ikke råd til å gjøre byen vår/offentlig transport/parker bedre" er latterlig. Han mener at å IKKE gjøre noe er mye dyrere i det lange løp. Når Bogota kan gjøre svære gater bilfrie så kan Auckland og Oslo gjøre det og.

Han legger mye vekt på et levende bybilde - det hjelper ikke å bygge kule bygninger, Operaer og parker hvis det ikke blir brukt til noe og hvis det ikke er tilgjengelig for folk flest. Om Wellington, som er en veldig "kul" by, sa han at det sikkert var en fin by hvis man er en fugl - for den ser veldig bra ut ovenfra. Men på gatenivå er det det helt dødt der. Kanskje noe å tenke på for Osloplanene om et kultursenter i Bjørvika med Opera og Munch-museum osv.

GEOPOLITISK TULLPRAT MED HIPPIE-MINISTER/LYTTERÅPENBARING/VALG I KIWI-LAND

Hver dag gikk det med en okse, seks utsøkte sauer og noen fugler, og hver tiende dag var det rikelig med vin av alle slag. Dette bekostet jeg selv.
Neh, 5:18

Da sender jeg avgårde en story om utvinning av hydrogen. Det skjer mye på den fronten om dagen. Sånn det ser ut nå så får vi flyvebiler og teleporteringsopplegg allerede før jeg har fått ut fingeren og tatt lappen.

Har endret strategi i forhold til forskningsartiklene mine og går nå for mer inngående artikler med mer bakgrunnsstoff i stedet for rene nyhetssaker. Redaktørene ser ut til å like det. De både trykker og betaler og det er jo vel og bra.

Leste nyheter til lunch i dag og intervjuet utenrikstalsmannen til Green Party om det at newzealandske tropper skal på øvelse sammen med USA, Storbritannia, Canada og Australia i Tyskland neste uke. Han Keith Locke var ikke så happy for det. Han mente det ikke var i New Zealands nasjonale interesse - og sa at New Zealand, strategisk sett, beveger seg i en annen retning enn USA. Må innrømme at jeg er ganske så kraftig uenig med han på det punktet.

Han brukte krigene i Irak, Vietnam og Afghanistan som eksempler på konflikter hvor New Zealand bare er med på lasset for å gjøre USA en tjeneste fremfor å ta vare på newzealandske interesser. Må innrømme at for meg ser det ut som om det å gjøre USA happy, å være med på litt krig nå og da, nettopp er i New Zealands interesse. Jeg skjønner liksom ikke hva alternativet er. Kompis med Kina? Enslig stillehavsøy? Locke ga meg noen politikerlinjer men ikke noe ordentlig svar.

Han sa at New Zealand har mye mer til felles med fattige østeuropeiske og asiatiske land, og med Skandinavia, enn de har med UK, US osv. Jo da, økonomisk sett er nok det riktig, men sånn geografisk sett så ligger jo stakkars New Zealand ved jordas ende. Om ikke annet så må de alliere seg med Australia. Og Australia ligger jo vegg i vegg med det enorme og ustabile Indonesia, så de må jo også ha amerikansk backup for å være 100% sikre.

Spennende story uansett. Slike stories var en av hovedgrunnene til at jeg begynte med journalistikk og det er kult å ha en arena hvor jeg også kan få bruk for noen av kunnskapen min om internasjonale relasjoner og politikk.

Det er valgår her i Kiwi-land og nyhetsdesken hos 95bFM skal ha et møte neste uke om hvordan det skal dekkes. Det blir moro. Ingenting er som skikkelig kampanjejournalistikk. Driver og leser Fear & Loathing on the Campaign Trail på senga om dagen, så det er mulig jeg har høye forventninger til hva jeg kan utrette.

Men kult å få være med på valgdekninga i en av de fete radiokanalene i byen. Innimellom sier folk til meg at de har hørt meg på radioen. Da skjønner jeg plutselig at jo, folk hører faktisk på radioen. Og de kjenner igjen stemmen min. Det er litt adrenalinkick, må jeg innrømme. Det er lett å glemme dette når jeg sitter i studio og prater og trykker på knapper.

FERDIG MED NOE/FOLK STJÆLER TINGA MINE

Da sa Adoni-Besek: «Sytti konger med avhogne tommelfingrer og stortær hadde jeg til å sanke smuler under mitt bord. Nå har Gud gjort gjengjeld mot meg for det jeg gjorde.» Siden førte de ham til Jerusalem, og der døde han. Dom, 1:7

Der var dagens artikkel nesten ferdig. Jeg lar den hvile over natten så jeg kan ta en titt på den igjen i morgen tidlig før jeg sender den avgårde. Den ble nemlig mye mer omfattende enn jeg hadde tenkt. Men det er jo greit. Jeg jobber jo tross alt ikke bare for penger.

Dette er noe jeg har begynt å tenke mer på i det siste - det at jeg faktisk skriver mest for å opparbeide meg en brukbar portefølje som en dag kan gi meg flere oppdrag og kanskje til og med en fast jobb. Derfor er det slutt på 700 ord med et kjapt intervju. Nå er det research, språk og inngående intervjuer som gjelder. Moro.

Men det slår meg at hauger av artiklene mine for forskning.no plukkes opp av andre aviser og nettsteder. Ofte skrives de ikke engang om. Denne her, for eksempel, fra ABC-Nyheter. Her er originalen min. Det eneste "journalisten" har gjort er å flytte et par setninger over i en faktaboks. Ellers er artikkelen så og si ordrett BØFFA! Ganske drøyt. Da er det vel bedre å kutte den ned litt sånn som iBergen.no/Nettavisen og Side2 gjør.

En artikkel jeg skrev om depresjon på arbeidsplassen ble også plukket opp av mange forskjellige steder. Her har Klikk.no kopiert og limt inn mesteparten av arbeidet mitt. Så og si ordrett igjen. Teknisk Ukeblad tar også for seg, spesielt av intervjuet jeg har gjort, men her har i hvert fall journalisten brukt noen av sine egne ord ellers i teksten. Det samme har Ukeavisen Ledelse også gjort, om enn ikke like vellykket.

En artikkel jeg skrev om drap på journalister rundt omkring i verden ble plukket opp av ABC-Nyheter bare få timer etter at den kom på trykk. Denne er ikke ordrett, men all informasjon i artikkelen er resultat av research og intervjuer JEG har gjort. Må si jeg føler meg i alle fall littegranne snytt.

En sak jeg skrev om trådløs overføring ble plukket opp av teknofil.no og en sak jeg skrev om hester ble plukket opp av adressa.no. Ikke ordrette disse heller, men journalistene tilfører heller ikke noe nytt.

Dette skjer selvfølgelig ikke bare med meg... Men nå er jeg jo selvsentrert. Jeg er jo sjornalist. Men hva er dette her? Er dette liksom greit? Går det an å gjøre noe med det? Bør jeg være stolt? Bør jeg kontakte noen av disse "journalistene"?

Jeg veit ikke. Sannsynligvis tar jeg flodhestutveien - jeg gjør ingenting. Men interessant er det lell.

DET SKITNESTE OL NOENSINNE

Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. Mark, 7:35

Prata akkurat med en kar på legeteamet til den norske OL-troppen i forbindelse med en story jeg holder på med om forurensning i Beijing.

Han fortalte meg at forurensningen er svært intens til tross for de siste ukenes forsøk på å rense opp. Det ligger en tung tåke over Beijing og omegn. Han fortalte meg om en fire felts motorvei ved siden av der roerne holder til. Det er ingen biler på den. Folk får ikke lov å kjøre nå som det er OL.

På grunn av forurensningen, som er 2-3 ganger så høy som det EU regner som utrygt, har selv utøvere uten astma og allergi fått godkjennelse av IOC til å bruke astmamedisiner. Det går rykter om at hele den australske troppen tar medisiner.

Dette er ikke første gang det har vært forurensning i en OL-by - i Athen i 2004, LA i 1984 og til og med i Mexico City i 1968 var folk bekymret for luftkvaliteten.

Men ingenting slår Beijing. Dette er det skitneste OL noensinne.

FORBANNA TRANGSYNTE RASIST-NORGE/MISTET TROEN PÅ MENNESKEHETEN IGJEN

Men Elia svarte: «Så sant jeg er en gudsmann, skal ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn!» Og Guds ild fór ned fra himmelen og fortærte ham og hans menn.
Konge 2, 1:12

Startet dagen i dag med å miste troen på menneskeheten. Igjen. Det skjer som regel når jeg leser kommentarfeltet under en artikkel på db.no. I dag var det en av Mohammad Usman Rana om ytringsfrihet/krenking i Aftenpostens nettutgave.

Hmmmm.... Spennende tema, tenkte jeg. Og en grei kronikk, om enn noe tam. Men han har noen gode poenger der - det ER viktig å diskutere ytringsfriheten på prinsipielt nivå. Vi har ikke absolutt ytringsfrihet her i landet - og det er synd at dette konseptet liksom skal brukes til å drite ut/krenke/hisse opp folk.

Samtidig er det jo de som blir krenket sin feil at de blir krenket. Vi har jo ytringsfrihet. Og der er vi ved kjernen av spørsmålet, synes jeg. En DEM og OSS-holdning som hører hjemme på femtitallet da ungene fikk fri fra skolen for å stikke ned på postkontoret og se på Negeren.

Siden den gang har landet vårt blitt hjem til mennesker med andre trosretninger og livssyn, vi reiser mere, har større muligheter enn noensinne til å lese oss til hva nå enn vi lurer på og vi er liksom mer "avanserte".

Men en titt i kommentarfeltet under denne artikkelen sier meg at enten så er landet mitt fullt av analfabete femtenåringer som aldri har sett en innvandrer, eller så er norsk skole rett og slett så elendig at folk ikke klarer å tenke lenger enn sin neste mobiltelefon og flatskjerm.

Faen. Og jeg som tenkte på å flytte hjem igjen til neste år. Kanskje kjøpe meg en leilighet og slå meg ned i gamlelandet. Men begynner å tvile, jeg.

Når en Muslim (Rana) står frem og sier noe smart så er det klart man kan kritisere han. Men å be en mann som BOR HER om å "dra hjem, tilbake der du kommer fra" er jo så rasistisk som det kan få blitt.

Denne debatten om "ytringsfrihet" etter Mohammed-tegningene har endt opp med en slags følelse av at nå er det greit å være rasist. Og isolerte, ignorante nordmenn hopper på bølgen, stemmer FrP og ber annengenerasjonsinnvandrere om å "dra hjem".

Jeg tror kanskje jeg blir her nede jeg.

HORER & LUFTFORURENSNING/DB.NO/DEN SKAL TIDLIG VÅKNE...

Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge. For i ørkenen bryter kilder fram, bekker på de tørre stepper.
Jes, 35:5 & 6

Da har jeg fått min daglige dose av rasistiske kjøtthuer og ignorante idioter. Det er bare å ta en kikk på en hvilken som helst Dagbladet.no-artikkel det, og så lese kommentarene under. Hvem i helvete er disse folka!? Tør så vidt å tenke på det. Hvis det er sånne mennesker som leser tabloidpressen i Norge så er det kanskje like greit at jeg ikke jobber for dem.

Har fulgt og deltatt i en liten debatt på bloggen til Pål Hivand og det viser seg at det ikke bare er jeg som er trist over retningen Dagbladet har tatt - fra Norges beste kulturavis til Norges aller dårligste tabloidavis. Det er triste greier. Jeg ønsker Dagbladet lykke til.

Kom akkurat tilbake til byen etter en bomtur ned til 95bFM, og når jeg nå sjekka e-posten min så viste det seg at det var jeg som tok feil... - det er neste uke redaktøren er på ferie. Så jeg kom dit i dag og så satt han jo der. Men det er altså neste uke jeg skal vikariere. Javel. Jeg kom meg i hvert fall opp. Klokka 05:10.

Kanskje litt i tidligste laget. Men det betyr også at jeg kan presse inn en hel haug timer, kanskje nesten en hel arbeidsdag allerede før lunch. Ikke gæærnt.

Da setter jeg i gang med skrivinga for dagen. I dag er det to prosjekter som gjelder - en artikkel om forurensinga i Beijing og den STORE feature-artikkelen min om prostitusjon.

NOEN SAKSET STORYEN MIN!/RADIO GA-GA

Urenheten viser seg på hennes slep; hun hadde ikke tenkt det skulle ende slik. Ufattelig dypt har hun sunket, og ingen trøster henne. Klagesangene, 1, 9

En av sakene mine har blitt akset av Aftenposten! Jepp. En sak jeg skrev for Forskning har blitt sakset rett ut, skrevet om minimalt, satt under en tabloid-overskrift og putta opp på Aftenpostens nettside.

Jo, jeg føler meg beæret samtidig som snytt. Men sånn er det med sjornalistikk - det er lov å bøffe av hverandre så lenge man gjør det helt klart at DETTE ER BØFFA for leseren. Ganske rart. Vanligvis er det jo sånn at det greit så lenge du ikke blir tatt.

Har merket de siste par ukene at jeg virkelig, virkelig bryr meg om hva folk skriver i kommentarfeltene under artiklene mine. Jo, for det er nemlig jævlig når noen påpeker en feil du har gjort. Men utrolig praktisk også for det gir deg en mulighet til å sjekke det igjen. Det verste er vel når selve integriteten blir angrepet som i: herregud for en story, dette er jo latterlig tabloid osv.

Jo, en stakkars sjornalist blir såret av sånt. Men hvis artikkelen faktisk er basert på noe kult så er det jo ikke tabloid... Innimellom så skjer det jo faktisk noe som har med sex, dop og vold å gjøre også. Og spesielt når jeg skriver om forskning. Det kommer stadiig ut forskningsresultater om fedme, sex, vold og dop. Å dekke en studie om noe er ikke tabloid. Ikke når jeg samtidig holder på med en story om myggens DNA.

Nok om det.

Nå er det radio som gjelder i noen timer. Jeg er nødt til å få ut den reportasjen her og sette i gang med hele jævla prosessen. Ja, radio er fett. Men fordi jeg sitter på alle audioelementene så går reportasjer gjerne frem og tilbake MANGE ganger før et endelig salg. Det har skjedd noen ganger. Derfor er jeg kanskje litt tvilende til å sette i gang.

Men nå er radio liksom noe jeg har lyst til å drive med. Så da får jeg bare sette i gang og drive med det da. Fikk akkurat tilbakemelding på reportasjen jeg lagde fra Condoleezza Rices besøk til Auckland i helgen og redaktøren var fornøyd. Kalte meg til og med Sir i e-posten. Det hjelper. Ingenting er et så effektivt spark i ræva som et kompliment.

BERNT OG ERLING, YO

Innimellom er det et og annet youtube-klipp som klarer å snike seg inn på Sjornalisten. Jeg satt og lo høyt da jeg så denne. Håper du gjør det samme.

REDIGERING/INSEKTSEX/ADOPSJONSFILM

Så frykt da Herren, og tjen ham helhjertet og trofast! Skill dere av med de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Storelven og i Egypt, og tjen Herren! Jos, 24, 14

Noen setninger ble redigert ut av en av artiklene mine i går fordi de var kompliserte. Ja, jeg skrev om gener og og sånn så det var jo greit. Men han karen her tok ikke like lett på det. Én bokstav tok de ut og anmelderen var i harnisk! Poenget hans er jo greit, men kom igjen a... Slapp a litt, lissom.

Fikk to nye oppdrag i går og dette kan bli fine artikler. Satser på å få den ene ut i dag. Jeg må intervjue en professor fra Oxford og en dame hos Kreftforeningen i kveld. Den andre artikkelen, om insektsex(!), krever et intervju med en insektnerd ved University of Melbourne. Moro. Insektnerder er alltid spennende.

Har også endelig satt i gang med radioreportasjen min om prostitusjon. Vi får se hvem jeg sender den til. Jeg prøver vel Her & Nå og Verden på Lørdag først - og så Osenbanden, tenker jeg.

Fikk noen billetter til Auckland International Film Festival i går og gikk og så den her, The Art Star and the Sudanese Twins. Jeg er fortsatt litt forbanna. En utrolig provoserende dokumentar om en selvopptatt kunstner som tror hun må adoptere to stakkars sudanske tvillinggutter.

Hun var så desperat og egoistisk at hun valgte å ikke fortelle mannen sin om adopsjonsplanene. Han fikk først vite om det da en advokat ringte og spurte "du vet vel hva planen er nå?". Og mannen hennes bare "eh... ja(?)". Og så sa advokaten "ja, vi har noen papirproblemer med den adopsjonen". Og mannen bare "JAVEL(!)".

FILMANMELDELSER FRA HELVETE/FREDRIKSTAD

Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og edru, så dere kan be. 1 Pet, 4, 7

Leste akkurat en god liten artikkel hos Minerva om filmanmeldelser. Faktum er at anmeldelse av film er totalt tilbakestående i Norge. Ikke bare fordi alle norske filmer får femmere og seksere, men fordi hele sjangeren er basert på terningkast og referater. Film tas ikke seriøst i Norge. Og det er trist.

Men etter å ha lest gjennom hele artikkelen og halvveis gjennom kommentarfeltet fikk jeg meg en god latter. En av kommentatorene postet lenker til hva han kaller "tre filmanmeldelser fra helvete". Dette er noe av det verste jeg har lest.

Alle anmeldelsene er fra Fredrikstad Blad. Alle anmeldelsene er skrevet av samme person. Jeg vet ikke om det helt er anmelderens feil at hun skriver så latterlig dårlig. Jeg velger å skylde på redaktøren.

Vi begynner med en anmeldelse av No Country for Old Men. Filmen som vant drøssevis med Oscars og ble hyllet verden rundt. Selv synes jeg den var grei nok, men ble litt skuffet etter all hypen. Den var også for lang. Nok om det. Anmeldelsen fra FB er et referat. Bortsett fra noen hjernedøde tankerekker om "det gode mot det onde" og "bibelsk symbolikk" så er det bare et synopsis av den første halvdelen av filmen. Helt tragisk.

Den neste anmeldelsen er av Drageløperen. Her begynner anmelderen med å si at hun ikke har lest boken og fortsetter "men så vidt jeg skjønner, skiller filmen seg på flere punkter fra boken.". Hahahaha!!!??? Hva!? Resten av anmeldelsen er en TOTAL (og ganske så imponerende, om enn tragisk overfladisk) gjengivelse av hendelsesforløpet.

Den siste, og den verste av disse "filmanmeldelsene fra helvete" er av Uten Skjebne. Her begynner anmelderen med å si at det var en halvtime av filmen hun ikke fikk sett. Vi blir servert denne setningen fra helvete:

¨Det jeg så var både sterkt og viktig, men så vidt jeg har forstått av omtalen på filmweb var det blant annet det som skjedde 14-årige Gyuri Koves da han kom tilbake til Budapest fra leirene som er noe av det overraskende og som har bidratt til tittelen på filmen – og boken den bygger på – den ungarske nobelprisvinneren Imre Kertész' selvbiografi "Uten skjebne"."

Javel?

Jeg skal ikke skryte på meg noen anmeldelsesferdigheter men det her må jo være noe av det verste denne sjangeren har sett. Hadde noen av journalistikkelevene mine skrevet det her hadde de strøket. Og dette her er faktisk på trykk! Utrolig men trist. Og sant.

TIDEN GÅR RASKERE NÅ/RADIO & VITENSKAP

Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.
Matt, 25, 26

Ja da, jeg vet at tiden liksom går raskere etterhvert som jeg blir eldre. Men jeg trodde liksom at det gjaldt måneder, år og tiår. Jo da, dette skjer til en viss grad. Men en annen ting som er i ferd med å skje her i Bernahardia er at selv korte tidsperioder begynner å gå farlig raskt.

Jeg snakker spesielt om halvtime-til-time-perioder. Jeg husker da jeg var yngre og en episode av X-files varte hele kvelden. Ja, det var høydepunktet. Jeg satte meg ned og SÅ på X-files. Alt annet ble ubetydelig. En episode av en god TV-serie var en flukt fra virkeligheten.

Tidligere i kveld satte jeg meg ned for å se på en episode av The Office. Genial serie. "Nå skal jeg kose meg", tenkte jeg. Og VIPS(!) så var episoden over. En halvtime forsvant! Det virket som fem minutter!

En episode av en god serie er ikke nok lenger. Jeg må ha hele box-set'et av Sopranos og The Wire. Å se én episode er rett og slett ikke nok lenger. Jeg må se en hel haug. Kanskje er det fordi jeg alltid var stein da jeg så på X-files?

Nok om det.

Jeg lagde ferdig radioreportasjen sammen med svensken i dag. Den ble fin. Jeg skal levere den i morgen og forhåpentligvis kommer den på lufta om kort tid. Den ble fin, med mye lydeffekter og litt humor. Artig å lage noe som ikke er for P1 eller P2, hvor jeg ikke trenger å ta på meg utenrikskorrespondent-maska og være så seriøs.

Snakket akkurat med noen folk på UiO og Ullevål. Jeg trenger noen kommentarer til en story jeg holder på med. Om antibiotika... Ja. Sånn kan det gå. I morgen fortsetter det. Morgenen går med til radio og kvelden med til vitenskap. Til helgen skal jeg drikke meg sanseløs.

FERDIG FOR DAGEN/BANKSY IKKE AVSLØRT

Du forlot din far og din mor og ditt fedreland og drog til et folk som du ikke kjente før.
Rut, 2, 11

Så da er dagen i dag over. Jeg startet dagen med å sette sammen noe lyd til en dokumentar om filmens luksus- problemer her i New Zealand.

Jeg og svensken koste oss med lyder og kaffe noen timer på formiddagen før han holdt på å gå i koma grunnet frokostnyhetsskiftet hos bFM.

Så da satte jeg omsider i gang med vitenskapsjournalistikken min. Jeg fikk et par tips av redaktøren min i går. Passet meg utmerket i og med at jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre. Joda, jeg hadde noen greier men det var liksom ikke så spennende. Men når redaktøren sender tips så er det jo nødt til å være spennende. Da får jeg jo betalt for å gjøre det spennende.

Og når tipsene handler om Mars så trenger jeg ikke ta så hardt i heller. Men fy faen i helvete så komplisert dette her er... Romfartsgreier er latterlig innviklet. Men jeg får det til på et vis. Alt dette utrolig tunge materialet jeg må fordøye må jo telle for noe en dag.

Aviser rundt omkring forteller at Banksy har blitt avslørt. Og så driter de seg ut ved å skrive forskjellige versjoner. Latterlige greier. Det sier jo litt om hvor tragisk dette her er når de sier at de har jobbet i et år med å finne ut hvem han/hun er. Har de ikke bedre ting å ta seg til? oda, han er en flink kunsttner men kom igjen, liksom. Det betyr ikke stort hva han heter og hvor han kommer fra.

SKRIVEVEGRING/DISIPLIN/MANGEL PÅ DENSLAGS

Hør på deres landsmenn og døm rettferdig når noen har sak med en landsmann eller med en innflytter som bor hos ham.
5 Mos, 1, 16

Så jeg har hatt et dramatisk tilfelle av skrivevegring i dag. Har så vidt fått ut ord på siden. Helt forferdelig. Men utover ettermiddagen kom det seg og jeg fant en sak som kan brukes.

Joda, jeg har ting som burde vært gjort. Men i denne industrien er det sånn at man blir drittlei ting. Jeg skriver om forskjellige ting hver jævla dag - stuper med hodet først ut i et eller annet tema og fordyper meg idet, gjør intervjuene mine, skriver det ut og sender det av gårde. Da er jeg ferdig med det. Men de sakene jeg holder på med nå er større ting som krever mye mer disiplin enn som så.

Jeg får finne på et eller annet. I morgen skal jeg jobbe med svensken. Da kan vi sparke hverandre i ræva litt. Jeg sendte en intervjuforespørsel i dag også og håper at professor et-eller-annet ved universitetet i Queensland gir lyd fra seg i morgen.

Nok om det. Å skrive om skriveblokk blir litt feil. Kanskje jeg skal skrive noe jeg får betalt for nå som jeg først skriver uansett.

IDEALISTER VS. REALISTER/UTDANNING I UTLANDET

For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret.
2 Tim, 4, 3

Jeg registrerer at utenlandsstudenter sliter i det norske jobbmarkedet. What else is new, lissom? Sånn har det vel alltid vært. Og det er vel ikke bare i Norge arbeidsgivere er hjernedøde.

Det er vel fortsatt kjøtthuer rundt på styrerom i gamlelandet som tror at Handelshøyskolen eller hva det heter er bedre enn Stanford. Jeg mener å ha lest noe om en kar som kom hjem til Norge med en PhD fra London School of Economics og ble fortalt at "joa, men det er ikke akkurat NMH, er det vel?".

Ganske tragisk. Sånn er det også i mitt yrke. Og det er en av grunnene til at jeg plukker opp så mange norske jobber jeg kan mens jeg befnner meg her i utlandet. Så når jeg en dag kommer hjem så har jeg faktisk hatt norske jobber. Det er ingen som forteller meg at "joa, jeg ser du har skrevet for Guardian, men det er ikke akkurat Bergens Tidende, er det vel?"

Men sånn er det. Jeg snakket med en nyhetsredaktør i TV2 før jeg bestemte meg for å studere journalistikk. Han fortalte meg at det de setter mest pris på når de ansetter journalister er varierte bakgrunner. Hurra, tenkte jeg. Jeg har jo jobbet i alt fra forsikring til håndtverk!

Men han tok feil. Det er det de skulle ønske de så etter. Det er sånn det burde være, ikke sånn det er.

ENDELIG HELG/GONZO-FILM/AGURKTID = FRILANSTID

Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.
Matt, 7, 15

Har så vidt tenkt på journalistikk i dag. Bortsett fra litt lett nervøsitet angående dødlinja jeg har på mandag og den ene artikkelen jeg ikke har fått feedback på ennå så har jeg nesten ikke ofret journalistikken en eneste tanke. Ganske deilig.

Jeg leste akkurat et bra intervju om den nye Hunter S. Thompson-filmen som kom ut her om dagen. Den må jeg få sett. Jeg må også komme meg ned til Unity Books til uka og plukke opp en kopi av F & L on the Campaign Trail '72. Den må leses igjen. Har ikke lest den siden jeg var naiv og udødelig journalistikkstudent isolert ute på Monash Universitys Churchill Campus i begynnelsen av milleniet.

Jeg begynner å bli seriøst drittlei alt pratet om iPhone. Perfekt timing for lansering nå midt i agurktiden. Det er mulig det bare er meg men agurktiden i år virker ekstrem. Er det virkelig en nyhet at en kar har blitt tatt for doping i Tour de France!? Eller at Gøran Sørloth selger bilforsikring? Jeg snakket akkurat med broren og faren min. De gidder ikke kjøpe avisen om dagen, for det står jo ingenting der allikevel. Triste greier.

Men, som sagt, dette er tiden for en frilanser. Nå om dagen tjener jeg en grei norsk lønn mens jeg bor i New Zealand hvor levekostnadene er omtrent halvparten. Kan nesten ikke klage på det. Neste gang kanskje jeg skal flytte til Fiji. Selge en artikkel i måneden og leve som en greve. Hadde det ikke vært for det forbanna studielånet kunne jeg faen meg gjort det og.

Ja, så jeg har skrytt på meg en radiodokumentar ferdig til sending på mandag. Vi får se. Redaktøren er ganske forståelsesfull. Han skjønner at jeg har andre, bedre, mer lukrative ting å ta meg til. Og innimellom må jeg jo ta litt helg også.

I dag gikk vi tur i regnet, hadde frokost på French Market i Parnell, spiste en god pasta og drakk rødvin. Så Knocked Up, som faktisk var ganske så bra.

Nå er klokka altfor sent og Sky Movies sender Oliver Twist. Den ser dritbra ut og varer halve natten. Passer meg fint.

FRA LATSKAP TIL PRODUKTIVITET/KINO OG FILMFESTIVAL

Han er bare syk etter diskusjon og ordkrig, og dette skaper misunnelse, ufred, beskyldninger, onde mistanker og stadig krangel mellom mennesker som har mistet dømmekraften og er kommet bort fra sannheten; de mener gudsfrykten er en vei til vinning. 1 Tim, 6, 4 & 5

Dagen i dag startet med intens latskap. Jeg våknet altfor seint og hadde ikke lyst til å gjøre stort annet enn å se på The Wire og drikke kaffe og smoothies.

Etterhvert begynte jeg så smått å se på artiklene jeg har liggende. Latterlig innviklede greier. Jeg var totalt avhengig av oppklarende intervjuer. Jeg tok et par telefoner og sendte avgårde et par e-poster til professorer og PR-folk på universiteter. Det skjedde ikke stort.

Så stakk jeg ned i kjellergymmen og syklet en halvtimes tid, løftet litt vekter og prøvde også å gjøre noen øvelser for ryggen. Det var en annen kar der som ikke var særlig snakkesalig. Jeg har ikke sett han der nede før så han er sikkert nyinnflyttet.

Etter en stund og noen liter svette så gikk jeg opp i leiligheten igjen. Da var det en hel haug e-poster og tapte anrop på gang. Plutselig hadde jeg to intervjuer på agendaen. Jeg gjorde begge intervjuene og nå, fire-fem timer senere, så har jeg sendt inn to artikler til godkjenning.

Ikke dårlig! En dag som startet særdeles tilbakelent ble svært produktiv! Nå har jeg bare én artikkel liggende som mangler intervju. Satser på å få det til på mandag. I løpet av helgen må jeg finne noen nye saker å jobbe med. Jeg må smi mens jernet er varmt nå. Nå som alle journalister er på sommerferie er det et kjempemarked for frilansere. Passer meg greit.

Må prøve å få ut noen radioreportasjer også i løpet av helgen/neste uke. Jeg har mye materiale her. Problemet er bare at jeg ikke får betalt stort for disse. Og det er latterlig mye jobb. Men... så er jo radio noe jeg har lyst til å drive med. Vi får se om jeg ikke satser mer på dette etter den norske sommeren - når alle journalistene er tilbake på jobb. Radiofrilansere er det visst dårlig med uansett.

I kveld er planen kino. Vi skal se DEN HER og den ser jo ganske så bra ut. Har ikke vært på kino på enormt lenge. Auckland International Film Festival er i gang også og jeg må prøve å få med meg noen filmer der. Mye bra og rart som vises.

DR.GONZO/ROMDAGBOKA/SEX-SCENER

Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.
1 Tim, 6, 8

Så jeg kjøpte meg en bok i går - The Rum Diary av Hunter S. Thompson. Utrolig at jeg ikke har lest den allerede. Jeg så de også hadde F & L on the Campaign Trail '72 der. Den har jeg lest men har den ikke i samlinga.

Men The Rum Diary er faktisk en roman. Nå er Thompsons journalistikk også ganske fictionalized og skrevet med romanspråk, men det er scener her som er ekstremt ulikt noe jeg har lest før av Thompson.

Som for eksempel sex-scenene han prøver seg på. Jeg ble nesten flau i går kveld da jeg leste dette:

"I laughed and leaned down to bite her on the breast. She began to groan and jerk me around by the hair, and after a few minutes of this I lifted her onto the clothes so we wouldn't get full of sand. The smell of her body excited me tremendously and I got a savage grip on her buttocks, pounding her up and down. Suddenly she began to howl: at first I thought I was hurting her, then I realized she was having some sort of extreme orgasm. She has several of them, howling each time, before I felt the slow bursting of my own."

Jeg skjønner godt at Mr. Thompson holdt seg til non-fiction og journalistikk etter denne boka. Joda, boka virker god den, med fint plot og bra rollefigurer men de sex-scenene her er bare rare. Etter å ha lest nesten alt Dr. Gonzo har skrevet er det nesten ekkelt å se for seg denne mannen ha sex. Selv om backdrop'et er aldri så romantisk (San Juan, stranda, mystisk mørk skjønnhet).

TWO DOWN ONE TO GO/TIDSSONER/NZ FILM

Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra! Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en møllestein om halsen enn at han skulle lokke en av disse små til fall.
Luk, 17, 1 & 2

Fjo. Da fikk jeg send avgårde dagens andre artikkel. Det siste intervjuet til dagens tredje artikkel måtte utsettes da forfatteren av studien den gjelder befinner seg i New York. Tidssonene er særdeles lite kompatible mellom Auckland og NY. Vi får se hva jeg får til i morgen.

I kveld var det pressekonferanse. Det var New Zealand Films årlige symposium - the election year special. Greia ble ledet av en av kara fra 60 Minutes og politikere fra Labour, NZ First, National og Progressive Party var der for å si hvor mye de støtter filmindustrien her i landet.

Alle sa selvfølgelig nesten nøyaktig det samme (les: INGENTING) og de støttet selvfølgelig filmindustrien TOTALT. Problemet er bare at shit må jo gjøres. Et par Ringenes Herre-greier kan jo bringe inn flere hundre millioner dollar. Men da må infrastrukturen utvikles for å beholde konkurransefordelene de har nå.

For det er flere som har lyst på et lass Hollywoodfilmer. Spesielt Australia, som hadde dennne statusen for noen år tilbake. De lagde jo en haug filmer der ganske nylig men de dreit seg ut med byråkrati. Og nå er jo Australia blitt dyrt også.

Nok om det. I morgen tidlig er det bFM-action. Skrive & lese nyheter. Var fristet til å gi opp frivillighetsarbeidet der for noen uker siden men så plutselig ble det klart hvorfor jeg egentlig er der - nemlig for å få gjort stories på engelsk og for å få pressepass til events. Ikke at jeg er helt avhengig av det, men det er fett å representere en lokal radiostasjon når jeg er ute. Selv om jeg selvfølgelig har andre motiver. Joda jeg lager en story for bFM om NZ Film-konferansen, men det er jo del av en større greie jeg skal gjøre for norsk media.

INSOMNIA/FEM ARTIKLER/INTEVJUTEKNIKK/JOURNALISTLØS NETTAVIS

Men onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og blir selv ført vill. 2 Tim, 3, 13

Får ikke helt sove i kveld. Det kan ha noe å gjøre med at jeg har intet mindre enn 5 (fem) artikler som surrer rundt i hjernebarken. Ja. Fem artikler. Tre av dem er nesten ferdig og jeg regner med å få sendt de avgårde i morgen. De to andre... vel... Vet ikke helt, men de er også såkalte long-term-projects.

Men jeg leser forresten en fantastisk bok om intervjuteknikk. John Brady's The Craft of Interviewing er latterlig detaljert og lettlest. Faktisk veldig spennende også hvis du er interessert i journalistikk og moderne historie. For selv om det er en slags lærebok i intervjuteknikk så kommer den med en hel haug anekdoter og eksempler på mis- og vellykkede intervjuer med alle slags personer.

Ganske kult det kapittelet om han journalisten som, etter latterlig mye jobb og lang, lang tid, scora et intervju med Albert Einstein. To minutter inn i intervjuet så brakk blyanten til journalisten. Han spurte Einstein om å få låne fyllepennen og Albert blei snurt. Intervjuet ble helt mislykket. Moralen: ha med to blyanter/penner.

Ellers er det jo ikke særlig betryggende å se at Norges første journalistløse nettavis er lansert. Men... må innrømme at jeg ikke føler meg veldig, veldig truet. Folk skjønner vel kjapt at denne nettsiden bare gulper opp pressemeldinger og PR-piss. Men stedet kan kanskje bli et nyttig sted for journalister og andre spesielt interesserte. Her i New Zealand har vi Scoop som driver med noe av det samme. De legger ut uredigerte pressemeldinger fra en hel haug steder. Men de følger opp med gode artikler og analyse og intervjuer.

Et sted med BARE pressemeldinger vil vel ikke kunne få et så veldig stort publikum... Men på nett kan det jo manipuleres ganske enkelt...

ORDBØKER OG ANDRE HJELPEMIDLER/NERDER OG FREMMEDORD

Jeg vil sende ild mot muren rundt Gasa, den skal fortære borgene i byen.
Am, 1, 7

Må bare uttrykke min glede over ordnett.no - mitt nyttigste hjelpemiddel etter telefonen og det generelle internett. Jeg kjøpte en pakke med de store engelsk-norsk og norsk-engelsk-ordbøkene.

Jeg vurderer å kjøpe den medisinske ordboka. Jeg trenger den innimellom til storyene for forskning.no. Så langt har det gått greit men innimellom kommer ord som myelinization og da sitter jeg der da... Og må slå opp i en thesaurus og prøve å forklare ordet i stedet. Det er kanskje like greit da... De færreste lesere forstår vel slike ord...

Når det er sagt så får jeg private e-poster av lesere som BRYR SEG om det jeg skriver da. Det virker som om de fleste leserne på forskning.no er nerder. Da må jeg jo vite hva jeg skriver om. Ganske bra trening for min fremtidige journalistkarriere.

OK... kanskje jeg skal skrive litt.

HOR/FILM/FORSKNING/DATA/RADIO/KOLLEGA

«La noen finne en ung pike til deg, herre konge, en jomfru som kan stå til tjeneste og pleie deg. Når hun ligger i armene dine, blir du nok varm, herre konge.» Kong 1,1, 2

Nå har jeg plutselig en haug med jobb som må gjøres. Diverse artikler for forskning.no, masser av materiale for en radioreportasje om prostitusjon og forberedelse til en pressekonferanse på onsdag om filmindustrien her i landet.

Vi får se hva det blir til. Den om filmindustrien skal først om fremst gjøres for 95bFM men jeg håper jeg kan sette sammen noe som kan være spennende for et norsk publikum også. Enten for Kulturnytt eller for Osenbanden.

For filmindustrien her i New Zealand sliter med helt andre ting enn det vi gjør hjemme i Norge. Her står Hollywoodfolk i kø for å lage film. Etter Ringenes Herre, Narnia og en haug andre dårligere filmer så har New Zealand fått seg et navn. Hit kommer man for å lage fantasy-filmer med flott og rar natur.

Men studioene her har ikke kapastet til å ta i mot alle som vil inn. Det er ganske tragisk egentlig og på onsdag skal politikere fra alle de største partiene flexe med politikk og vise hva som skal gjøres.

Det er tydelig at industrien trenger mer penger. For man vil jo ikke si nei til disse menneskene. Det er snakk om hundrevis av millioner og kjempemuligheter til å profilere New Zealand internasjonalt som et bra land å drive business i. Og også som en eksotisk feriedestinasjon. Det er valgår her og dette kan bli et viktig poeng.

OK... Men først skal jeg høre gjennom helgens intervjuer om prostitusjon. Klippe litt lyd og begynne på et manuskript. Det er bare det at det er altfoor mye materiale her... Jeg er nesten tvunget til å lage en print-sak også. Men for hvem...

Sitter her og sender lyd frem og tilbake til Svensken med skickafilen.se. Egentlig et ganske genialt konsept men herregud så tregt. Jeg skal sende 58mb her og det tar faen meg uendelig lang tid. Og hvorfor går det ikke an å sende hele mapper fulle av innhold!? Jo mer jeg jobber med data jo flere behov får jeg.

Det hjelper ikke at jeg driver en business her og er totalt avhengig av internett. Og jeg befinner meg på en jævla sydhavsøy med elendig infrastruktur. Internett her kan jo ikke sammenlignes med det vi har hjemme i Norge, eller i Singapore, Sør Korea, USA eller Sverige. Jeg trodde det var ille i Australia men her er det enda verre.

Svensken har bestemt seg og flytter til andre siden av landet sammen med kjærsten om tre uker. Da mister jeg en kollega og venn. Må ut og finne en ny en. Men vi kommer sikkert til å jobbe mer sammen fremover. Jeg veit ikke hva slags stories han kan grave opp der nede men han kan i alle fall hjelpe meg med greier om landbruk. Og jeg kan forsåvidt hjelpe han med alt som trengs å gjøres her i Auckland.

Det er jo faktisk der nede hvor han skal slå seg ned det EKTE New Zealand befinner seg. Her i Auckland er det, sett bort i fra Maorier og vulkaner, som en hvilken som helst annen by i den vestlige verden. New Zealand er jo mest kjent for landbruk og flott natur. Og det finner du ikke her i byen. Her finner du bare talsmenn for naturen og landbruket. Det er jo også greit da.

LATSKAP/ELENDIGE FILMER/GODE KILDER/ENGASJERTE LESERE/

Hva er det for slags land vi drar opp til? Våre stammefrender gjorde oss motløse da de kom og fortalte om et folk som er større og høyere enn vi, og om store byer med himmelhøye festningsmurer.
5. Mos, 1, 28

I dag har vært en særdeles lite produktiv dag. Har nesten ikke gjort noe. Og har sovet altfor mye. Nå er klokka halv ett og jeg ser på en elendig Kevin Costner-film. Min Deiligere Halvdel ser også på med et halvt øye.

Har så vidt skrevet på en story om sammenhengen mellom depresjoner og angst og overvekt. Men det er en ganske kjip story å sitte og skrive når man er litt fyllesjuk.

Men jeg har det greit. Bedre enn han karen her i hvert fall. Jeg burde vel egentlig ha skrevet litt på den prostitusjonsartikkelen men det frister ikke stort i dag. Vi prøver igjen i morgen.

Har brukt mye av dagen i dag til å skumlese superinteressante artikler som for eksempel den her om arbeidsinnvandring i Oslo. Fikk også med meg den her om bruken av kvasiforskere og humbugforskning til å skrive agurkartikler.

Jeg ble faktisk beskyldt for å drive litt humbugskriving her om dagen jeg og. Artiklene jeg skriver for forskning.no er åpne for kommentarer. Det betyr selvfølgelig at kjøtthuer av alle slag kan kritisere meg for hva som helst. Jeg fikk en kommentar til en story jeg skrev om feit mat under graviditet. En tulling bestemte seg for at "dette var tabloidjournalistikk" og langet ut beskyldninger om sensajonalisme og tull.

Han påsto at jeg fabrikkerte kilder og skrev ting som ikke hadde rot i virkeligheten. Men selvfølgelig gjorde jeg ikke det. Alt står der i artikkelen. Jeg har til og med listet kildene mine.

Dette med fedme opptar tydeligvis mange mennesker. Jeg får mye tilbakemeldinger på artikler jeg skriver om overvekt og sånn. Min private e-post-adresse er ikke vanskelig å finne (det er en link til den under alle storyene mine på forskning.no) og jeg har fått en hel del e-poster fra lesere i det siste.

Det er jo hyggelig det. Men noen spør også etter ekstra informasjon, meningsutvekslinger og kommentarer. Jeg får ta og ringe redaktøren min på mandag og høre hva jeg skal gjøre med dem. Jeg får vel svare på de jeg kan svare på. Det er kult at folk er engasjerte.

STRIPPING PÅ JOBB/HORER I SENGA/FORVIRRA REDAKTØRER

En kunne ikke skjelne de glade jubelrop fra gråten. Folket jublet så høyt at det hørtes lang vei.
Esr, 3, 13

I dag var jeg på strippebar i jobbøyemed. Ja. Jeg så nakne damer gni seg mot hverandre på jobben.

Vi var på the White House i Auckland for å intervjue eieren og selvfølgelig ble vi stuck i baren litt mens han tok sin tid for å komme ned og møte oss. Det var et riktig så hyggelig sted.

Ikke harry men en ganske så lett atmosfære. Klientellet var for det meste ungt, kanskje en fjerdedel kvinner, mye kinesiske menn. Altfor høy drittmusikk selvfølgelig. Noen av stripperne trodde vi var DJer.

- Dere ser ut som DJer, sa den ene til oss.

- Nei da, vi er bare journalister, svarte vi.

Eieren tok oss med opp til balkongen og der tok vi en pils og prata on record i nesten en time. Et dritbra intervju. Han snakket fritt og løst. En skikkelig talker. Måtte nesten avbryte han innimellom, og han prata så mye at jeg måtte spørre de samme spørsmålene flere ganger. Luksusproblem.

Deretter hadde vi en liten fotosession nede i lobbyen hvor han sto omkranset av strippere. Geniale bilder. Vi trodde det var det. Det var nesten så jeg glemte hva vi egentlig gjorde der - det var jo for å se horene.

Han tok oss med ned i kjelleren - ned til Monica's - bordelldelen av sjappa. Han viste oss rundt og prata. Rommene var fine og rene. Faktisk litt flotte. En av suitene var dritfet, nesten som en dyr leilighet.

Vi spurte om å få ta noen bilder, med noen av jentene. Det var greit det og vi tok noen shots av bordelleieren i seng med to horer. Skikkelig cheesy bilder. Dritbra for trykk, tror jeg.

Vet ikke helt hva forskning.no driver med om dagen. De stresser meg om kapasitet ig artikler men denne uka har de bare trykket to av de fem sakene jeg har skrevet for dem. Det er best at de trykker en haug neste uke. Ellers blir det bråk.

SPACE/HORER & HALLIKER/TAKT OG TONE

Sytti konger med avhogne tommelfingrer og stortær hadde jeg til å sanke smuler under mitt bord. Nå har Gud gjort gjengjeld mot meg for det jeg gjorde. Dom, 1, 7

Jeg ble akkurat spurt om jeg kunne skrive en story om hva Phoenix-sonden har drevet med i det siste. Ganske kul story. Det motsatte av agurknytt, spør du meg. En menneskeskapt farkost befinner seg faktisk i SPACE og driver og analyserer IS som er funnet på Mars. Vanvittig. Utrolig. Og faktisk sant. Jeg begynte å skrive med en gang.

Men det er ganske heavy greier da. Mye teknologi og sjargong som må slås opp og læres. Forhåpentligvis kan jeg skrive flere oppdateringer fremover. Den greia skal jo være der oppe en stund til.

I morgen vanker det intervju med eieren av The White House her i byen. En strippeklubb med bordell. Han er visst klin gæærn. Passer meg greit. Alltid hyggelig med en spinnvill hallik for å krydre storyen litt. Har aldri vært på bordell før så det blir jo spennende...

Var og prata med en transseksuell prostituert her om dagen også. Vi satt der i nesten to timer og prata. Et vilt intervju. Dette kan bli en bra story.

Folk sier at jeg må prøve å selge den til det lokale markedet også og jeg prøver å si at det ikke er del av avtalen. Folk har stilt opp i intervju nettopp fordi saken skal trykkes/sendes på andre siden av jorda. Littegranne kredibilitet og takt må jeg jo ha.

AGURKTIDEN ER DEFINITIVT HER/OG DET ER EN BRA TING

Da spurte kongen meg, mens dronningen satt ved siden av ham, hvor lenge ferden ville vare, og når jeg kunne komme tilbake. Da jeg nevnte en viss tid, syntes kongen vel om dette og gav meg lov til å reise.
Neh, 2, 6

Fy faen i helvete for NÅ ER AGURKTIDEN HER. Den har kanskje vært her en stund men herregud for noen stories jeg våknet opp til i dag.

Her er en om cocker-spanielen som ble kidnappet (eller hundenappet som det heter) og så funnet igjen. En gammel dame fikk bikkja si frastjålet liksom. OK. Neste.

I Dagbladet får vi vite hvor verdens beste vafler befinner seg og hva oppskriften er. OK. Jeg tror nesten det må være den reinkarnerte Truman Capote som har skrevet artikkelen også. Her blir vi servert noe så genialt som en overskrift som leser "Med hjerte for vafler". Jepp. Dagens nyheter liksom.

En annen ting er flere titalls jævla streken-tegnefilmer rundt omkring på Dagbladet sine sider. Hva i helvete er det!? Denne avisa er så jævlig død.

Men VG var ikke over enda. Gode gamle tabloidhora har mer å by på. De har for eksempel en video av noen stakkars rhesusaper i Japan som har blitt feite. Her får vi den geniale setningen "ikke akkurat "monkey business" å være for feit". Hva i HELVETE skal det egentlig bety? Der jeg kommer fra (diverse engelsktalende land de siste seks årene) så betyr monkey business noe sånt som humbug. Denne storyen er så utviklingshemmet at det er trist.

Vi får også en morbid og SJUK sak i kjempetyper øverst på siden. Saken er om en feit og psykisk ustabil dame som har gjort noe forferdelig. OK. Dritinteressant det. Det har vi aldri lest om før, liksom.

Men det at agurktiden er her er en bra ting. Det betyr at alle disse avisene og nettstedene sitter med kontorene fulle av sommervikarer fra lokalaviser som er vant til å skrive om katter i trær og tombolavinnere. Det betyr at alle de som vanligvis skriver features er på ferie. Det betyr at JEG kan skrive features for dem. Vi får se da veit du. Om det blir noe.

LENKETVANG/PROFESSORER/EGO-BOOSTING/PITCHING

Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse.
2 Kor, 9, 6

Jeg leste akkurat at en blogg er avhengig av å ha masse lenker. Det er fordi en blogg er avhengig av å skrive om noe. Noe er dermed definert som noe som noen andre har skrevet.

Heldigvis er ikke min blogg slik. Jeg skriver om det jeg selv skriver og jeg gidder ikke legge ut lenker. Dessuten er det ingen som leser bloggen min heller. Tror jeg.

I dag har jeg gjort en rekke intervjuer med professorer. Jeg skriver så det spruter taster om dagen. Jeg har to stories som er klare for utsending i morgen. Satser på å få dem ut før lunch. Klokken halv ett skal jeg nemlig intervjue en dame fra de prostituertes interesseorganisasjon her i New Zealand. Jeg tror han/hun er transgender og lurer på hva jeg skal kalle henne/han. Storien skal skrives på norsk og heldigvis har ikke vi de samme problemene med kjønnsbestemte verb som f.eks. spansk eller fransk.

Vi landet også endelig et ordentlig intervu med en ekte hallik. Han er villig til å bli tatt bilde av og til å bli tatt opp for radio. Forhåpentligvis får vi til noen intervjuer med noen prostituerte i løpet av uka. Da er det bare å sette det sammen og sende det av gårde til statskanalen.

Jeg er nødt til å få ut en radioreportasje snart. Det er viktig for mitt patetiske ego å bli kringkastet med jevne mellomrom og det begynner å bli en stund siden sist. Har også planer om å få til en story for print men vet ikke helt hvor jeg skal pitche den. Jeg kvier meg mot å prøve meg hos KK da redaktøren der har en tendens til å kulen en måneds tid før hun svarer på e-poster.

Prøver meg heller hos noen av disse helgemagasinene i dagsavisene. Kanskje også Vi Menn. Noen der hjemme må jo være interesserte i en artikkel om legalisert prostitusjon nå som det har blitt fullstendig ulovlig i Norge.

FACEBOOK HARAKIRI/MIDDAGSSELSKAP/YUM CHA/TREND

Innvollene og føttene skal vaskes i vann, og så skal presten bære alt sammen fram og brenne det på alteret. Det er et brennoffer, et ildoffer til en duft som behager Herren.
3 Mos, 1, 13

Så jeg tok Facebook-selvmord. For andre gang. Jeg har ikke sletta alle greien mine og endra navn osv. men jeg har deaktivert kontoen. Det er nesten så jeg er redd for å logge meg på igjen for å slette shit. Kanskje klarer jeg ikke å rive meg løs igjen. Det er best å la det ligge en stund.

Av en eller annen grunn fikk jeg plutselig en ny runde med folk som ville være vennene mine. Det har vært rolig en stund - jeg har liksom vært venn med alle jeg har hatt lyst til å være venner med. Men i forigårs fikk jeg plutselig to friend-requests fra to kjøtthuer. To totalt uinteressante personer jeg ikke har snakket med siden en gang i tenårsfylla.

Og jeg tok meg selv i å godta dem - de var nå vennene mine. Da var det nok. Jeg bare deaktiverte hele dritten. Vennene mine har e-posten og nummeret mitt uansett. Hvis ikke så kan de bare google meg eller noe. Så vanskelig er det ikke. Til alle de andre "vennene mine": Fuck off. Det var hyggelig. Men en gang må det ta slutt. Ring meg en dag.

Hadde et riktig så hyggelig middagsselskap i går kveld med gode venner, god mat, fin musikk og hauger av alkohol. Det ble en lang kveld med latterlige samtaler og til tider gapskratting og altfor høy musikk.

Morgenen i dag eksisterte ikke. Sto opp til lunch i stedet. Vi tok turen ned til Grand Harbour og spiste yum cha til den store gullmedaljen. Den Deiligere Halvdel er ikke så glad i kinesisk men denne restauranten er bare genial. Knallbra mat, billig, svær og en event i seg selv å besøke. Dritbra.

Gikk og vindushoppa litt etterpå. En fet butikk her i byen som heter Made hvor de selger mye svenske merker. Masse bra skjorter og snacks. Ikke så altfor dyrt heller. Billigere enn i Sverige det er helt sikkert.

I dag må det skrives litt. Har en story som bør ut før morgendagen. Har nok en uke med en HAUG artikler for forskning.no på menyen. Jeg registrerer at de har fått seg en ny frilanser der. Han har fått to artikler inn de siste to dagene. Jeg er sjalu. Jeg må skrive mer for dem nå.

JOURNALISTER I MEDIA/WHOOPPEE/POT, FULLE DRITTUNGER OG TELT

På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.
Rom, 1, 27

Journalistyrket får overraskende oppmerksomhet i media i dag. Det hevdes av en eller annen Hove-anmelder fra Dagsavisen at det å være journalist ikke er en jobb. Han skriver at å være journalist er et helvete men at det er bedre enn å jobbe.

Jeg vet da faen hva han prøver å si, jeg. Mener han at å virre rundt på Hove sammen med titusenvis av drittunger og se på hundre drittkonserter er fett. Og ser du på det headshotet av han karen så ser det jo faktisk ut som om han aldri ble invitert med på festivaler i tenårene. Selv kan jeg ikke tenke meg en verre gig som journalist enn Hove-festivalen. Telt, regn, fulle drittunger og deadlines høres helt jævlig ut.

En annen journalist på Hove-festivalen dreit seg ut og. En frilanser for Kingsize tilbød the Cool Kids pot mot et intervju og klarte ikke å holde kjeft om det. Kjipern det. Jeg ønsker frilanseren lykke til med nye oppdrag.

En journalist fra Finansavisen sier det vi alle er fristet til å si innimellom: det er mulig jeg har tatt feil. Det blir som å legge til en klausul med ¨conditions apply" til ALT man noensinne skriver eller sier. Sånn funker det dessverre ikke i det virkelige liv. Kjipern.

I min verden så er det å være journalist definitivt "en jobb". Få av kildene mine spør om pot eller andre former for cash-for-comment greier. Og jeg må late som om jeg har rett. Og det er jo greit.

BALLEN RULLER JEVNT OG FINT/GULLGRUVE/PROGRAMLEDER DIREKTE PÅ RÆDIO'N

Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han ligger. Gå så bort, ta teppet vekk fra føttene hans og legg deg der! Så vil han selv si deg hva du skal gjøre.
Rut, 3, 4

Jeg har fått influensa eller noe. Har ikke råd til å være sjuk nå som jeg driver for meg selv. Med en fylkeskommunal arbeidsgiver var det egentlig bare digg å være syk. Men nå er det bare irriterende.

Skulle vært på midtsommernattsparty i dag med svenskene men slapp jo det da jeg føler meg helt hoven og varm.

Hadde også to deadlines i dag til stories for forskning.no og måtte få ut de artiklene før helgen. De publiserte begge de jeg sendte tidligere denne uka så jeg er fornøyd med det. Men de vil ha mer - og jeg vil selge mer/tjene mer penger. Dette stedet er en gullgruve for en frilanser som meg. de får sikkert kastet penger etter seg fra myndigheter og utdanningsinstitusjoner og sitter der med et budsett som de er keen på å gi til meg. Passer meg greit.

NRK har vært dårlig med feedback denne uka. De sitter fortsatt på to av storyene mine og jeg aner ikke hva som skjer. Hadde vært fint å høre noe sånn at jeg eventuelt kan selge reportasjene mine til et annet program. Men de er egentlig ikke så "aktuelle" så jeg har ikke så dårlig tid.

I helgen skal det slappes av. Kan ikke jobbe meg helt i hjel heller - men det er vanskelig å slutte nå som ballen ruller så jevnt og fint...

Jeg ble spurt om å vikariere i The Wire på Mandag og. Et to timers current affairs og politikkprogram på bFM. Så jeg skal sitte der og finne på ting å si i to timer direkte på lufta. Smarte ting og. Gleder meg fælt til det. Har aldri vært programvert før så dette er stort. Jeg får litt hjelp med spaker og knapper i studio håper jeg. Og med forberedelsene også. Jeg har jo aldri gjort det her før... Kanskje får jeg mitt eget show der snart. Det hadde vært noe.

BØNN TIL REDAKTØRGUDEN/FORTVILTE INDERE/FEDME

Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.
Apg, 9, 6

I dag satte jeg sammen og sendte avgårde to radioreportasjer. Forhåpentligvis får jeg napp med i alle fall en av dem. Jeg sitter nå og folder hendene og hører på Nina Simone.

Begynte også så smått på en ny story for forskning.no i dag. En studie er blitt gjort om hva som må gjøres for å gjøre noe med den såkalte fedme-epidemien. Feite folk blir bare deppa av å bli fortalt at de må trene og spise grønnsaker. Så rådene de får fra leger og omverdenen er ganske lite produktive. Gudene vet hva som skal gjøres, men nå prøver forskere i alle fall å finne ut hva som ikke skal gjøres.

Jeg skrev og leste nyhetene på bFM i dag tidlig og. En ganske treg nyhetsdag her i landet men mer spennende rundt i verden. Fikk litt betaling for vaktsjeftimene jeg gjorde i går også. Alltid hyggelig å få betalt. Han spurte meg om jeg var keen på å gjøre en story til helgen - det er en gjeng med sikher som protesterer i Manukau. De mener at snuten ikke kommer når de ringer etter hjelp. Alle corner-storene der i south Auckland eies av indere og de føler seg ikke lenger trygge.

En av butikkeierne ble nemlig skutt i forrige uke av tre ranere. South Auckland er fucked - skikkelig sosioøkonomisk helvete med masse arbeidsledighet og kriminalitet. Men det er billig der så innvandrere flytter dit også. Og nå har inderne sett seg lei på voldskriminalitet og ran. De vil at politiet ikke skal kulen en halvtime før de kommer.

Men jeg veit ikke om jeg gidder å gjøre storyen. Jeg er på radioen hele tiden. Jeg trenger ikke å jobbe frivillig så mye - jeg føler jeg gjør nok. Dessuten er det helg - og selv om jeg sikkert kommer til å jobbe for det så vil jeg i alle fall jobbe for penger og ikke for en slags status hos en radiokanal i Auckland, New Zealand.

Men det er en interessant story.. Problemet er bare at jeg ikke skjønner hvordan jeg kan gjøre de relevant for et norsk publikum. Hadde jeg greid det så kunne jeg jo solgt den til NRK. Men fortvilte indere på andre siden av jorda oppfyller ikke akkurat kriteriet om sosial eller geografisk nærhet... Så da blir det French market her i Parnell i stedet på Lørdag morgen. Med kaffe og croissant og morgenavisa. Ikke dårlig det heller.

VIKARIERENDE VAKTSJEF/DRAMADRONNINGA

Enhver som krenker denne bestemmelsen, skal få en bjelke revet ut av sitt hus; den skal han henges opp på og nagles fast til. Huset hans skal gjøres til en skraphaug fordi han
bar seg slik at.
Esr, 6, 11

Dagen som vikarierende vaktsjef hos bFM gikk helt knirkefritt. Jeg jobbet heldigvis ikke sammen med han karen som skriver de ekstreme setningene (som f.eks "a peppery plethora of protesters..."). Men det var en jente der i stedet - en søt liten blond en som er i siste året på radiojournalistikkstudiet på AUT.

Men det var bare den andre gangen hennes som nyhetsskribent. Så setningene hennes var kronglete og lange, med kommaer feil steder, skrivefeil og forkortelser. Ikke så lett å lese forkortelser på radioen.

Men jeg fortalte henne hvor skapet skal stå. Og hun tok det fint. Bedre enn han karen med de latterlige setningene med bokstavrim og det som verre er. Han tror det skal være sånn. Mens faktum er at setningene hans høres jo ut som beatpoesi. Ikke akkurat det jeg er ute etter når jeg skal lese de høyt på NYHETENE liksom.

Hadde dramadronninga innom i går - homsen som trodde han hadde funnet mannen i sitt liv. Og så viser det seg at han ikke er det allikevel. Alt er veldig dramatisk. De spiller skikkelig mind-games med hverandre og nå var de i en Mexican stand-off om hvem som skal ringe først. Herregud, sa jeg. Bare ring han. Han nedgraderte det til en tekstmelding. Mens jeg sa at tekstmeldinger er roten til alt ondt. Hvordan skal man liksom formidle følelser osv. på 160 tegn på en knøttliten skjerm? Han var enig, men dette var tross alt et mind-game. Det er regler. bare RINGE sånn "uten videre"" er liksom ikke akseptert det da.

Jeg savner tiden før tekstmeldinger, jeg. Når man måtte rocke opp utenfor døra til folk hvis man ville snakke med dem.

Kom forresten på trykk i går - den gamblingartikkelen for forskning.no. De trykket den bare uten å fortelle meg. Så da sender jeg bare regning, jeg. Hun nye redaktøren sendte meg også et forsllag til en sak og spurte "kan du se på denne?". Jeg bare "JA". Fint å få noen oppdrag. Deilig å slippe å selge inn hver jævla story. Så det går fremover i Bernhardia.

Er ferdig med råmaterialet til to nye radioreportasjer til Osenbanden. Skal sette de sammen i ettermiddag etter radio-ga-ga.

PENIS/VAGINA/FORHUD/FEEDBACK/REDAKTØRKOS/SALG,SALG,SALG!/POSITIVITET

Mesteren setter mot i gullsmeden; den som banker metallet til med hammeren, oppmuntrer ham som slår på ambolten. Han sier om loddingen: «Den er god.»
Jes, 41, 7

I dag sendte jeg av gårde to artikler til forskning.no. Forhåpentligvis kjøper de begge. Men jeg må innrømme at jeg er skeptisk til om de kommer til å kjøpe den ene. Den handler nemlig om en ny måte å forhindre HIV-smitte på som innebærer smøring av østrogen på innsiden av forhuden... Det er mye PENIS, VAGINA og FORHUD-prat i artikkelen. Er usikker på om de vil ha disse ordene på trykk. Vi får se.

Men jeg fikk god tilbakemelding, og artikkelen jeg skrev om bier som lærer språk av hverandre var visstnok det store samtaleemnet ved et par redaksjonsmøter. Alltid hyggelig å bli satt pris på.

Fikk ikke solgt storyen min om Matariki/Maori Nyttår til Kulturnytt da den "dessverre ikke passet inn i deres kulturbegrep" som de sa. Men jeg ska skrive den om og selge den til Osenbanden i stedet. Snakket med dem i går og det ser ut til å gå greit. Har også materiale til en annen sak om miljøvern som jeg håper de tar. Skal sette meg ned i morgen og få ut begge.

Har vært en blanding mellom SVÆRT PRODUKTIV og paranoid i det siste. Har hatt en liten skriveblokk, men de siste par dagene har det strømmet ut idéer og stories. Så det ordnet seg til slutt. Ikke at det er over enda...

En dame jeg prata med i NRK i går var kul. Hun ga meg mye positive signaler og roste meg fordi jeg prøvde meg som radiofrilanser - hun sa at det ikke var så mange som prøvde seg. Alltid hyggelig å høre at man er "unik".

Men så sa hun "det er bare å fortsette og sende oss stories - det verste som kan skje er at vi sier nei." Hmmm... jeg veit jo det, men jeg prøver jo faktisk å leve av det her da. Så det at de ser nei er faktisk ganske ille... Men hun prøvde sikkert bare å være positiv.

BORDELLER/VOICE OVERS/BRANN/HOMOER/NERDER

Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere.
Matt, 7, 2

Jeg registrerer at det blir vanskelig for både horer og horekunder i Norge om dagen. Jeg registrerer at det blir bedre for homser. Vel, noen får, noen får ikke. Må si jeg synes det virkelig var på tide å legalisere ekteskap for homofile, men jeg er ikke helt enig i den prostitusjonssaken. Tror jeg.

Jeg tenker på å skrive en sak om hvordan de gjør det her nede i New Zealand. Her er nemlig prostitusjon lovlig. Bordeller finnes rundt omkring. Jeg skal intervjue en bordelleier neste uke. Han er en suksessrik businessmann som akkurat åpnet opp en ny fløy i Polynesia. Han tjener bucks lissom, på lovlig vis, betaler skatt og går sikkert i skjorte.

Men av en eller annen grunn er jeg litt nervøs over å spørre han om det er greit at jeg tar opp intervjuet på bånd for radio... Det er også litt noia å ta bilder. Vi får se hvordan stemningen er. Det blir uansett første gang jeg besøker et bordell. Tro det eller ei.

I dag kommer Svensken. Vi skal ta opp noen voice overs til radio. Tror storyen kan bli bra. Har aldri lagd enn sånn feature/essay radio-story før. Med bare én kilde og masse kontentum og musikk. Kan bli kult. Skikkelig Kulturnytt-story.

Jeg registrerer at det brenner hjemme i Norge om dagen. kanskje jeg skal gjøre en story om skogbranner her nede? Det lønner seg å følge med i mediebildet hjemme ja, sånn at jeg kan se hva som liksom er relevant. Media er flokkdyr - hvis noen skriver om noe så følger andre etter. Litt billig triks men sånn er det.

Jeg får sondere forskningsterrengene rundt i Oseania i dag og. Må nesten få ut en forskningsartikkel eller to i løpet av helgen også. De liker det. Og jeg liker penger. Kanskje få til noen med en del intervjuer også. Med nerder og vitenskapspersoner. Det er alltid moro.

MULTITASKING/BIN LADENS/HONEYBEES

Enter through the narrow gate. For wide is the gate and broad is the road that leads to destruction, and many enter through it. But small is the gate and narrow the road that leads to life, and only a few find it.

Mat, 7, 13-14

I'm trying to multitask this evening. I'm haggling with editors over money, pitching new stories, and watching an episode of CSI Miami while reading an article on the Bin Laden family based on a new book by former Washington Post editor Steve Coll. Damn, that sounds like an interesting book. May have to check it out.

Today I've been working on a story about honeybees and how they communicate. Scientists have managed to prove that Asiatic and European bees can learn each others languages and communicate with each other. Pretty cool stuff. So while scientists are exploring the cognitive abilities in insects I'm basically watching TV.

Oh, and I've finally gotten down to making some beats again. Haven't been playing around with that stuff in a couple of weeks and I definitely had to get something out of my system.

MATARIKI/MAORI NYTTÅR/STJERNESTIRRING

Så skal de dekke det med et teppe av delfinskinn og sette bærestengene i.
4 Mos, 4, 11

I dag er det fredag. Og jeg skal opp klokken 04:00 i morgen tidlig. I morgen er starten på Matariki, Maori Nyttår, og en stjernekonstellasjon kommer til syne her på den sydlige halvkule. Da skal jeg stå i Stardome i One Tree Hill i Auckland og skue ut i verdensrommet med et kjempeteleskop.

Jeg har aldri vært i et sånt stjerneobservatorie før så jeg gleder meg fælt. Jeg har også arrangert et intervju med en astronom ved observatoriet. Spennende. Men sykt tidlig.

Etter stjerneskuing og astronomintervju så bærer det videre til Auckland University hvor feiringen begynner klokken ti. Vet ikke helt hva som skal skje der men det blir sikkert "haka" og sang og dans og party.

Og så er arbeidsuka over. Neste uke blir det nok mer forskningsjournalistikk. Begynner å skrante på pengefronten nå og jeg venter desperat på betaling fra forskjellige steder. Forhåpentligvis vil Osenbanden eller Kulturnytt kjøpe en radiostory om verdens miljødag. Og forhåpentligvis vil de også kjøpe en om Matariki.

Nå kommer svigers til middag snart. Tror det blir easy on the wine i kveld. Jeg skal jo snart opp igjen.

VERDEN I DAG/VERDENS MILJØDAG/FN-DELEGATER OG MILJØPUSHERE

Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den?
Luk, 15, 4

Fikk akkurat en hyggelig telefon fra NRK angående en reportasje jeg sendte tidligere i kveld. Han ville ha litt mer kontentum i begynnelsen av storyen og en såkalt "stand-up" inne i reportasjen. Finfint, sa jeg - det får du i mårra.

Morgen tidlig nærmer seg med stormskritt. Da vanker det markering av Verdens Miljødag rundt omkring i Auckland, intervju med ordføreren og litt forskjellig snacks. Tenker jeg skal lage en story for Osenbanden eller Kulturnytt også. Skal også intervjue en kar fra en vingård som jo synes global oppvarming er fett siden det gjør det lettere å dyrke druer her i landet...

I går var en fet dag. Vi var på launchen til Good Magazine og fikk snakka med alle nøkkelpersonene. Og så fikk vi plutselig årets mulighet - Executive Director for UNEP kom plutselig gående opp trappa. Dette er THE MAN på World Environment Day, Dr. Achim Steiner - en helt vanvittig stereotypisk FN-representant med en svær entourage og ultrasmooth og konservativ dress.

Vi hadde vært i kontakt med assistenten hans tidligere så vi hadde liksom en fot innenfor døra. Så da vi presenterte oss vanket det smil og småprat. Vi fikk laina opp et lite intervju som jo fullstendig redder reportasjene mine og tar de til et nytt level.

Artig.

I dag var vi på et symposium i Royal NZ Yacht Squadron hvor representanter fra alle pengene i New Zealand var til stede. Vi fikk gratis frokost. Ministere og rikinger minglet. Arnold Schwarzenegger var der via videolink. Skikkelig party.

Det skjer shit i Bernhardia. Bare synd jeg ikke får spilt noe musikk om dagen...

WELLINGTON/KILDER/SETNINGSSTUSSING/W.E.D.

Så slo de alt som fantes i byen, med bann. Både menn og kvinner, unge og gamle, storfe, småfe og esler hogg de ned med sverd.
Jos, 6, 21

Kom akkurat tilbake etter en weekend i Wellington. Kul by. Nesten så jeg fikk lyst til å flytte dit. Cuba Mall og Cuba Street er fete steder med mye hippier og fine butikker. Havneområdet er kjempefint også. Te Papa var et genialt museum og Caffé Italiano er en av de beste kaféene jeg har vært i her nede. Men da jeg hørte at byen er like dyr å bo i som Auckland så er det jo like greit å bo her.

Forventet en full innboks men det var ikke så ille. Vaktsjefen i Forskning.no stusset over en setning i den siste artikkelen min men jeg forsvarte det med nebb og klør og kilder så det var ikke noe problem allikevel. Ikke noe svar fra NTB angående World Environment Day. Nei, nei, da blir det NRK og bare NRK da. Like greit det.

Får pumpe ut noen flere stories til Forskning også denne uka. Blir litt kroner av det. Men først og fremst er det Miljødagen og Maori nyttår som gjelder. Har en rimelig full schedule med møter og forelesninger så det blir moro.

På dette fjell skal Herren, Allhærs Gud, gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin.
Jes, 25, 6

Så når jeg endelig er ferdig med skriving for dagen og skal sette meg ned for slappe av, ja, da skriver jeg litt.

Jeg satt akkurat og stresset fælt over en story til Forskning.no som skal trykkes på Fredag. Redaktøren ville ha noen innspill fra en norsk forsker i tillegg til intervjuet jeg gjorde med han australske professoren. Og så plutselig satt jeg her og ventet på at en haug med astrofysikere skulle ringe meg.

Og det er ingen fet situasjon å være i. Null kontroll. Så jeg ringte litt rundt og hørte og endte opp med et par kontaktpersoner. Og så, etter å ha ventet på at folk skulle komme tilbake fra lunch, så fikk jeg plutselig tak i en kar.

Jeg følger ikke så mye med i norsk media om dagen utover noen show på NRK og de store nettavisene så jeg hadde aldri hørt om denne mannen Knut Jørgen Røed Ødegaard. Men han fikk jeg i hvert fall tak i og gjorde et lite intervju. Jeg visste jo ikke at han er The Man i Norge, når det kommer til romforskning og denslags.

Men nå sitter jeg her med en ganske kul story, faktisk, og har fete kilder. Så nå blir sikkert redaktøren fornøyd.

Og jeg sitter nå også på en lang liste nummere og e-postadresser til astrofysikere og romforskere av alle slag. De kan sikkert brukes til noe i fremtiden hvis jeg lurer på noe rart noe.

Skal en tur på ferie til helgen, til Wellington. En liten helgetur bare med avslapning og bestemorbesøk. Gleder meg veldig.

VOKSENRADIO/LANGHELG/UNIVERSET/MAORI NYTTÅR/W.E.D.

Hodet hans ble båret inn på et fat og gitt til jenta, og hun bar det til sin mor.
Matt, 14, 11

Satt akkurat og hørte på meg selv på Kulturnytt på NRK. Følte meg SKIKKELIG voksen der et par minutter. Dette er definitivt det mest voksne programmet jeg noensinne har vært del i. Neste mål er å komme i et av programmene til utenriksredaksjonen. Vi får se neste uke.

Jeg har nemlig et par fete stories på menyen til uka. World Environment Day holdes her i landet og det skjer med brask og bram og hauger av menn i dress. Jeg har fått tilgang til et par events og drar dit med opptageren og kameraet mitt og ser hva jeg får til.

Det er også Maori Nyttår, eller Matariki, neste uke. Jeg skal på et par arrangementer og sånn og regner med å få laget en fin radioreportasje om det. Det kan bli en fin litt soft story om noe uvanlig og ukjent. Kulturnytt vil sikkert ha noe sånt. Jeg tar med kamera her og så kanskje jeg kan gjøre noe skriftlig for et blad eller noe hvis NRK ikke er keen.

Så neste uke blir stress og jobb. Men det er moro. Skal ha en langhelg i Wellington og får nok slappet ordentlig av. Vi skal besøke bestemora til min Deiligere Halvdel. Gleder meg til det. Har aldri vært i hovedstaden før og den skal visst være vakker.

Nå sitter jeg egentlig og venter på at en kar fra Romsenteret skal kontakte meg. Jeg trenger noen kommentarer til en story jeg gjør for Forskning.no som handler litt om liv i universet og sånn. Spennende saker.

KARRIERE/NRK RADIO/KJØRING

Jeg pitchet den Fiji-reportasjen min til et par programmer i NRK i går. Deretter satte jeg meg rolig ned, foldet hendene, tok meg et glass rødvin, spiste ravioli og så på Notes of a Scandal sammen med min finere halvdel. En knallgod film forresten.

Jeg fikk først et avslag fra programmet Kurér, men fikk også tips av vaktsjef Ida om å kontakte Kulturnytt og Utenriksredaksjonen. Så det gjorde jeg. Ti minutter senere fikk jeg svar fra begge, og begge var interressert!

Så nå sitter jeg her med to tilbud. Egentlig så har jeg jo mest lyst til å selge til Utenriksredaksjonen men jeg tror Kulturnytt er et bedre sted for denne reportasjen. Jeg får se. De blir i alle fall et av stedene.

Jeg fikk også et tilbud fra forskning.no i går om å skrive en artikkel om et forsøk hvor forskere har puttet tasmansk tiger-DNA inn i en levende mus for å se hva som skjer. Så shit skjer på Bernhard-fronten om dagen.

Etter tre måneder uten sjef viser det seg at frilansing definitivt kan være en levevei. Det blir ikke BMW og duplex med det første, men jeg har i hvert fall ikke noen sjef.

Jeg skal ha kjøretime nr. 2 klokken to i dag. Dette kan være siste gang noen hører fra meg.