LEKSEDEBATT: NOEN LÆRERE ER RÆVA, ANDRE ER GODE/SÅNN ER DET MED ELEVER OG FORELDRE OG

- Det finnes ikke hjemmel for å gi hjemmelekser i et eneste formelt styringsdokument, i loven eller forskriftene, sier utdanningsdirektør hos fylkesmannen i Hordaland, Kjellbjørg Lunde til Bergens Tidende.

Hun mener skolene overlater for stor del av læringsarbeidet til elevene og foreldrene, og at skolene ikke har hjemmel i loven for dette.

Jeg har litt erfaring som lærer, og må si meg halvenig i konseptet. Lærere bør ikke overlate undervisningsansvar til foreldre, men det er ideologien som ligger bak som er riv ruskende gal.

- Forskning viser at lekser bidrar til å øke forskjellene, sier Lunde.

Dette er jeg faktisk uenig i, og jeg vil gjerne oppfordre Lunde til å offentliggjøre forskning som viser at å forberede seg til timene øker forskjeller. For en god lærer er det dette lekser handler om - å passe på at elevene får mest mulig ut av undervisningen.

- Vi bør kutte ut leksene. Det vil være med på å utjevne forskjeller og frigi tid for familiene som kan gjøre konstruktive ting sammen i stedet for dette evige maset om leksene, sier Lunde videre.

Med mindre poenget med likhetsprinsippet er å dra de flinke ned på de dårliges (ja, for noen ER dårligere) nivå, er det latterlig å si at lekser bidrar til forskjeller i samfunnet. I min oppfatning er det ikke de flinkeste som får mest ut av leksene, men snarere tvert i mot. De som ikke er så flinke har ekstra godt av å få forklart hvordan de kan forberede seg til undervisning.

Det er klart at det er en "fare" for at de flinkere også blir enda flinkere, men hva er så galt med det?

Lunde mener lekser ikke er konstruktivt. Men er det virkelig konstruktivt å gå ut i media og si at man ikke trenger å gjøre lekser fordi det ikke er noen lov som sier at man må?

Jeg er faktisk av den oppfatning at politikere som Lunde bidrar sterkt til et av hovedproblemene vi har i norsk skole - at lærer er et lavstatusyrke. At politikere går ut i media på denne måten undergraver læreres autoritet. Det er jammen ikke lett for lærere å be elevene sine om å forberede seg til morgendagens time etter slike oppslag i media.

Og lærere er avhengige av en viss autoritet. Man skal tross alt lede elevene. Men Lundes utspill passer godt inn i de siste årenes trend om å disse lærere. Jeg var selv lærer i videregående skole en periode og det er klart elevene plukker opp hva som blir sagt i samfunnsdebatter, ikke minst når debattene angår dem selv.

Elevene har selvfølgelig fått med seg at lærere tjener dårlig (selv om det ikke er SÅ dårlig, spør du meg), at de er, i følge politikerne, for dårlig utdanna (og derfor ræva...) og at det er altfor lett å komme inn på lærerutdanning. Lundes utspill hjelper ikke akkurat.

Men dette er selvfølgelig bare min oppfatning, en tidligere medialærer i videregående skole og nå engasjert utdanningsdebattant.

FINANSKRISE, MY ASS!/JEG SKÅRA JOBB!/KLIMASJOKK FOR UNDERTEGNEDE

Se til at du gjør arbeidet etter det forbildet som ble vist deg på fjellet! Mos 2, 25, 40

Mens resten av verden raser rundt meg har jeg mottatt særdeles gode nyheter. Jeg begynner i ny jobb som journalist nå på mandag, for norsk arbeidsgiver her i Auckland. Om tre uker forlater jeg denne avsidesliggende Stillehavsøya og retter nesa nordover mot gamlelandet. F.o.m. første Mars er jeg basert i Oslo.

Og i en meget spennende jobb også, som journalist for Forskning.no. Jeg har jobbet frilans for dem siden tidlig i fjor, og det er utrolig spennende. Hver eneste dag tvinges jeg til å fordype meg i latterlig innviklede og interessante problemstillinger, jeg snakker med folk som har vanvittig peiling på ting jeg så vidt har hørt om, og folk leser faktisk artiklene mine.

Hva mer kan man be om?

Ikke stort, og jeg går rundt med et enormt glis her til tross for tre og en halv times søvn i natt i sykt høy luftfuktighet og tretti grader. Jeg har begynt å se meg om etter hvordan jeg skal sende hjem tinga mine. Jeg er en mann av få materielle goder, men har allikevel litt instrumenter, en stereo og sikkert en haug med ting jeg ikke engang husker at jeg har.

Dollaren her nede er all-time-low i forhold til NOK, så jeg må nesten utnytte det også. Lurer fælt på å kjøpe en iMac og noe andre dyre greier.

Så da bærer det hjemover, med jobb og fremtidsutsikter, i motsetning til forrige gang jeg var i Norge - nyutdannet og stressa uten like, ingen penger og ikke den fjerneste anelse om hva jeg skulle ta meg til. Det endte greit og jeg jobba som lærer en stund, men det var liksom ikke det jeg ville da. Så jeg forlot landet og søkte lykken her nede som frilanser. Og det funka!

Som far sier: Det Ordner Seg for Snille Gutter.

Da må jeg ta meg en tur ut i sola. Det blir lenge til jeg ser den igjen. Jeg får nye den så mye jeg kan nå de siste par ukene her.

RADIOTING/TIDSKLEMMA/SOMMEREN ER HER!

Da skal de utlevere dere til forfølgelse og slå dere i hjel; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Da skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Matt, 24:9-11

Da har jeg plutselig en hel haug å gjøre. Med nytt ukentlig radioprogram, filmartikkel for Rushprint og noen korrespondentartikler for forskning.no. Moro.

Ja, så jeg poppa programlederkirsebæret her om dagen. Det var nesten som da jeg "tok opp på kassett" som liten, bare at flere tusen mennesker hørte på. Også er jeg nå voksen, og ting bør ha en viss kvalitet over seg.

Det var moro, om enn noe noia. Neste uke blir bedre. Da klarer jeg nok å være såpass rolig bak spakene at jeg også klarer å følge opp med litt spontane spørsmål i intervjuene mine. For det er ikke bare radio DJ-greier. Nei da, jeg har fire intervjuer - to dagsaktuelle og to mer sånne "i tiden"-intervjuer.

Denne uken snakket jeg med den nye miljøministeren, en filmskaper, eieren av South Pacific Pictures og han som tegner side-3 tegningene for New Zealand Herald. Ganske heavy greier innimellom, og mye politikk, noe som ikke er så lett for en stakkars innvandrer. Men med nok forberedelse kan jeg nok få det til å gå rundt.

Vi har også fått solgt en filmartikkel til Allt om Film, et ganske fett svensk blad. Og dette er en ganske "eksperimentell" artikkel, med mye bruk av lydeffekter, sjangerskifte, scener osv. Ganske new journalism-greier. Og det er svært moro å få solgt noe slikt og ikke bare straighte nyhetsartikler.

I dag bærer det ned til bFM for å gjøre nyhetene. Moro det og, men liksom ikke det samme nå som jeg har mitt eget program å bry meg om. Aner ikke hva jeg skal ta for meg neste uke, men et eller annet blir det. Og et eller annet bra og. Er keen på å få litt glitz og glam opp dit - det blir fryktelig mye politikk og hippiegreier om "sustainability" og greier. Hadde vært kult å ta det litt i en annen retning. Intervjue noen strippere og fotballspillere.

EGET RADIOPROGRAM/FILM, FILM OG ATTER FILM/JOBB KANSKJE?

Jesus svarte dem: «Dere farer vill! Og skjer ikke det fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt? For når de døde står opp, så verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen. Mark 12: 24-25

Det er jaggu ikke hver dag nyhetsredaktøren spør om jeg vil bli programleder for det daglige nyhets-, aktualitets- og analyseprogrammet. Men i dag gjorde han det. Jeg skal trenes neste uke og så skal jeg på lufta uka etter.

The Wire er, om jeg kan si det selv, det beste aktualitets- og intervjushowet på radio her nede i New Zealand, og en rekke store Kiwijournalister har startet karrieren her. Jeg er selvfølgelig dritspent og happy. Og dødsnervøs. Det lengste jeg har vært direkte på lufta er ti minutter/kvarter, men nå skal jeg altså sitte i studio og pjatte i vei om politikk og greier i to hele timer - på engelsk.

Så, gode ting hender med de som venter. Jeg har lest nyhetene hos bFM i noen måneder nå, har produsert en haug featurereportasjer og intervjupakker og har hengt rundt der for å få en mulighet til å gjøre noe kult. I mellomtiden har jeg jo fått gjort en del gode saker til portefølja mi, men ikke noe revolusjonerende. Men nå kom det endelig - i form av et eget ukentlig show.

Og ikke bare det, jeg skal også presentere nyhetene hver time under lørdagens valgspesial. Så lørdagskvelden skal tilbringes i studio sammen med den komplett gale og vanvittig dyktige Mike Havoc. Det blir garantert moro. Og garantert latterlig hektisk. Men som journalist er det å dekke et valg en ganske så fet gig.

Det har også skjedd et par andre spennenende ting i min verden i det siste. Jeg har søkt en godjobb i Oslo. Gud vet om jeg får den, selvfølgelig, men jeg har i hvert fall en mulighet. Får jeg den så flyr jeg ut herfra så fort jeg kan. Får jeg den ikke så fortsetter jeg frilanstilværelsen her nede i Oseania.

Jeg har skrevet et par artikler om filmindustrien her nede og det ser ut som om vi (jeg og Svensken) kan få solgt en av dem til Otago Daily Times eller en annen regional avis. Det kan også se ut som vi får solgt noe til Allt om Film, et svensk magasin om... film. Jeg prøver også å pushe noen stories til norske blader og aviser. Et eller annet er dømt til å skje.

Det er spennende tider om dagen. Mange baller i luften og noen av dem faller også ned igjen der de skal.

FEEDBACK/AKTIV DØDSHJELP/PROSTITUSJON/ASTMA

Jeg hadde aldri før vært bedrøvet når jeg stod foran kongen. Men nå sa han til meg: «Hvorfor er du så bedrøvet? Du er da ikke syk. Dette kan bare bety at du har en hjertesorg.» Da ble jeg meget redd og sa til kongen: «Kongen leve evig! Neh, 2:1,2,3

Har fått mye fine tilbake meldinger på artiklene mine de siste dagene, og ikke bare fra lesere men også fra kildene. En av dem skrev til meg og sa at takket være artiklene på forskning.no og i Aftenposten så ble han invitert på både radio og TV for å snakke om forskningen sin. Han skrev for å takke meg. Forskere flest er jo alltid happy for PR.

To andre kilder også skrev og takket for fin artikkel. Den er fint når kildene liker sakene. Når det er forskningsjournalistikk da. Hadde kanskje ikke vært like happy hadde jeg jobbet for Brennpunkt.

I dag skal jeg lese middagsnyhetene hos 95bFM før jeg skal hjem og oversette noen intervjuer. I kveld må jeg få tak i en norsk ekspert som kan svare på en del dumme og noen få smarte spørsmål om inneklima og astmatiske barn.

Har blitt spurt om å dekke en konferanse om aktiv dødshjelp for bFM også. Vet ikke helt hvordan det skal gjøres, men det kan bli en "artig" sak. Intenst tema så jeg må vel trå forsiktig, men det er en såkalt "alternativ" radiokanal så de er gaanske åpne for litt Gonzo-greier. Jeg får tenke litt på det. Kanskje ikke akkurat en sak som er åpen for bruk av humor og sarkasme. Men noe må jeg finne på.

Det går rykter om en oversettelsesjobb for noen venner av meg, men det er ikke godt å si hva det blir til. Jeg håper på det beste og forbereder meg på ingen verdens ting.

Tiden er inne for å pushe den store featuren jeg haar liggende om prostitusjon her i NZ. Stortinget hjemme i gamlelandet skal bestemme hva de skal gjøre med situasjonen i Norge. En ting er sikkert og det er at de ikke kommer til å legalisere eller avkriminalisere kjøp og salg av sex. Forhåpentligvis finnes det noen redaktører der ute som er interessert i en sak om et land som faktisk har gjort det lovlig, og hvor erfaringene så langt, fem år etter, er i hovedsak positive.

OK.

TILBAKE FRA DE DØDE/BYPLANLEGGINGS-SUPERSTAR/AFTENPOFTEN

Men Eli sa: «Nei, jeg ropte ikke på deg. Gå og legg deg igjen!» Så gikk han og la seg. 1 Sam, 3:5

Etter to ukers latterlig intens influensa er undertegnede nå tilbake i jobb og liv. Jeg fikk en hel haug jobb i fanget fra mine venner hos forskning.no og også noen kule scoop fra 95bFM.

I går sendte jeg avgårde to ganske omfattende artikler som jeg regner med blir trykket neste uke, fikk et par nye oppdrag også - ganske spennende saker alt sammen.

Og så ble jeg kontaktet av Aftenposten, som har lyst til å trykke en av sakene mine i tirsdagens Innsikt-del. Ganske kult. Jeg får et ganske skralt "gjenbrukshonorar" men det er jo uansett fett å komme på trykk i en landsdekkende "seriøs" publikasjon.

Jeg var også oå Rendezvous Hotel i byen i går og intervjuet byplanleggings-superstar Gil Penalosa. Han var en kjempekar og intervjuet gikk fint. Skal redigere det i løpet av helga og så kommer det på lufta på mandag.

Jeg spurte han også om et par Oslo-relaterte spørsmål så kanskje et eller annet program i NRK er interessert i hva en verdenskjent byplanlegger har å si om Operaen, narkiser, horer og uteliggere i bybildet, sykkelveier, parker og offentlig transport i Oslo.

Det som gjør han karen her særlig interessant er at han har gjennomført enorme byplanlegingsprosjekter i byer som Bogota og Mexico City - hvor det ikke finnes penger i banken. Hans mening er selvfølgelig at å si at "nei, vi har ikke råd til å gjøre byen vår/offentlig transport/parker bedre" er latterlig. Han mener at å IKKE gjøre noe er mye dyrere i det lange løp. Når Bogota kan gjøre svære gater bilfrie så kan Auckland og Oslo gjøre det og.

Han legger mye vekt på et levende bybilde - det hjelper ikke å bygge kule bygninger, Operaer og parker hvis det ikke blir brukt til noe og hvis det ikke er tilgjengelig for folk flest. Om Wellington, som er en veldig "kul" by, sa han at det sikkert var en fin by hvis man er en fugl - for den ser veldig bra ut ovenfra. Men på gatenivå er det det helt dødt der. Kanskje noe å tenke på for Osloplanene om et kultursenter i Bjørvika med Opera og Munch-museum osv.

GEOPOLITISK TULLPRAT MED HIPPIE-MINISTER/LYTTERÅPENBARING/VALG I KIWI-LAND

Hver dag gikk det med en okse, seks utsøkte sauer og noen fugler, og hver tiende dag var det rikelig med vin av alle slag. Dette bekostet jeg selv.
Neh, 5:18

Da sender jeg avgårde en story om utvinning av hydrogen. Det skjer mye på den fronten om dagen. Sånn det ser ut nå så får vi flyvebiler og teleporteringsopplegg allerede før jeg har fått ut fingeren og tatt lappen.

Har endret strategi i forhold til forskningsartiklene mine og går nå for mer inngående artikler med mer bakgrunnsstoff i stedet for rene nyhetssaker. Redaktørene ser ut til å like det. De både trykker og betaler og det er jo vel og bra.

Leste nyheter til lunch i dag og intervjuet utenrikstalsmannen til Green Party om det at newzealandske tropper skal på øvelse sammen med USA, Storbritannia, Canada og Australia i Tyskland neste uke. Han Keith Locke var ikke så happy for det. Han mente det ikke var i New Zealands nasjonale interesse - og sa at New Zealand, strategisk sett, beveger seg i en annen retning enn USA. Må innrømme at jeg er ganske så kraftig uenig med han på det punktet.

Han brukte krigene i Irak, Vietnam og Afghanistan som eksempler på konflikter hvor New Zealand bare er med på lasset for å gjøre USA en tjeneste fremfor å ta vare på newzealandske interesser. Må innrømme at for meg ser det ut som om det å gjøre USA happy, å være med på litt krig nå og da, nettopp er i New Zealands interesse. Jeg skjønner liksom ikke hva alternativet er. Kompis med Kina? Enslig stillehavsøy? Locke ga meg noen politikerlinjer men ikke noe ordentlig svar.

Han sa at New Zealand har mye mer til felles med fattige østeuropeiske og asiatiske land, og med Skandinavia, enn de har med UK, US osv. Jo da, økonomisk sett er nok det riktig, men sånn geografisk sett så ligger jo stakkars New Zealand ved jordas ende. Om ikke annet så må de alliere seg med Australia. Og Australia ligger jo vegg i vegg med det enorme og ustabile Indonesia, så de må jo også ha amerikansk backup for å være 100% sikre.

Spennende story uansett. Slike stories var en av hovedgrunnene til at jeg begynte med journalistikk og det er kult å ha en arena hvor jeg også kan få bruk for noen av kunnskapen min om internasjonale relasjoner og politikk.

Det er valgår her i Kiwi-land og nyhetsdesken hos 95bFM skal ha et møte neste uke om hvordan det skal dekkes. Det blir moro. Ingenting er som skikkelig kampanjejournalistikk. Driver og leser Fear & Loathing on the Campaign Trail på senga om dagen, så det er mulig jeg har høye forventninger til hva jeg kan utrette.

Men kult å få være med på valgdekninga i en av de fete radiokanalene i byen. Innimellom sier folk til meg at de har hørt meg på radioen. Da skjønner jeg plutselig at jo, folk hører faktisk på radioen. Og de kjenner igjen stemmen min. Det er litt adrenalinkick, må jeg innrømme. Det er lett å glemme dette når jeg sitter i studio og prater og trykker på knapper.