lørdag 7. februar 2009

LEKSEDEBATT: NOEN LÆRERE ER RÆVA, ANDRE ER GODE/SÅNN ER DET MED ELEVER OG FORELDRE OG

- Det finnes ikke hjemmel for å gi hjemmelekser i et eneste formelt styringsdokument, i loven eller forskriftene, sier utdanningsdirektør hos fylkesmannen i Hordaland, Kjellbjørg Lunde til Bergens Tidende.

Hun mener skolene overlater for stor del av læringsarbeidet til elevene og foreldrene, og at skolene ikke har hjemmel i loven for dette.

Jeg har litt erfaring som lærer, og må si meg halvenig i konseptet. Lærere bør ikke overlate undervisningsansvar til foreldre, men det er ideologien som ligger bak som er riv ruskende gal.

- Forskning viser at lekser bidrar til å øke forskjellene, sier Lunde.

Dette er jeg faktisk uenig i, og jeg vil gjerne oppfordre Lunde til å offentliggjøre forskning som viser at å forberede seg til timene øker forskjeller. For en god lærer er det dette lekser handler om - å passe på at elevene får mest mulig ut av undervisningen.

- Vi bør kutte ut leksene. Det vil være med på å utjevne forskjeller og frigi tid for familiene som kan gjøre konstruktive ting sammen i stedet for dette evige maset om leksene, sier Lunde videre.

Med mindre poenget med likhetsprinsippet er å dra de flinke ned på de dårliges (ja, for noen ER dårligere) nivå, er det latterlig å si at lekser bidrar til forskjeller i samfunnet. I min oppfatning er det ikke de flinkeste som får mest ut av leksene, men snarere tvert i mot. De som ikke er så flinke har ekstra godt av å få forklart hvordan de kan forberede seg til undervisning.

Det er klart at det er en "fare" for at de flinkere også blir enda flinkere, men hva er så galt med det?

Lunde mener lekser ikke er konstruktivt. Men er det virkelig konstruktivt å gå ut i media og si at man ikke trenger å gjøre lekser fordi det ikke er noen lov som sier at man må?

Jeg er faktisk av den oppfatning at politikere som Lunde bidrar sterkt til et av hovedproblemene vi har i norsk skole - at lærer er et lavstatusyrke. At politikere går ut i media på denne måten undergraver læreres autoritet. Det er jammen ikke lett for lærere å be elevene sine om å forberede seg til morgendagens time etter slike oppslag i media.

Og lærere er avhengige av en viss autoritet. Man skal tross alt lede elevene. Men Lundes utspill passer godt inn i de siste årenes trend om å disse lærere. Jeg var selv lærer i videregående skole en periode og det er klart elevene plukker opp hva som blir sagt i samfunnsdebatter, ikke minst når debattene angår dem selv.

Elevene har selvfølgelig fått med seg at lærere tjener dårlig (selv om det ikke er SÅ dårlig, spør du meg), at de er, i følge politikerne, for dårlig utdanna (og derfor ræva...) og at det er altfor lett å komme inn på lærerutdanning. Lundes utspill hjelper ikke akkurat.

Men dette er selvfølgelig bare min oppfatning, en tidligere medialærer i videregående skole og nå engasjert utdanningsdebattant.

onsdag 4. februar 2009

FINANSKRISE, MY ASS!/JEG SKÅRA JOBB!/KLIMASJOKK FOR UNDERTEGNEDE

Se til at du gjør arbeidet etter det forbildet som ble vist deg på fjellet! Mos 2, 25, 40

Mens resten av verden raser rundt meg har jeg mottatt særdeles gode nyheter. Jeg begynner i ny jobb som journalist nå på mandag, for norsk arbeidsgiver her i Auckland. Om tre uker forlater jeg denne avsidesliggende Stillehavsøya og retter nesa nordover mot gamlelandet. F.o.m. første Mars er jeg basert i Oslo.

Og i en meget spennende jobb også, som journalist for Forskning.no. Jeg har jobbet frilans for dem siden tidlig i fjor, og det er utrolig spennende. Hver eneste dag tvinges jeg til å fordype meg i latterlig innviklede og interessante problemstillinger, jeg snakker med folk som har vanvittig peiling på ting jeg så vidt har hørt om, og folk leser faktisk artiklene mine.

Hva mer kan man be om?

Ikke stort, og jeg går rundt med et enormt glis her til tross for tre og en halv times søvn i natt i sykt høy luftfuktighet og tretti grader. Jeg har begynt å se meg om etter hvordan jeg skal sende hjem tinga mine. Jeg er en mann av få materielle goder, men har allikevel litt instrumenter, en stereo og sikkert en haug med ting jeg ikke engang husker at jeg har.

Dollaren her nede er all-time-low i forhold til NOK, så jeg må nesten utnytte det også. Lurer fælt på å kjøpe en iMac og noe andre dyre greier.

Så da bærer det hjemover, med jobb og fremtidsutsikter, i motsetning til forrige gang jeg var i Norge - nyutdannet og stressa uten like, ingen penger og ikke den fjerneste anelse om hva jeg skulle ta meg til. Det endte greit og jeg jobba som lærer en stund, men det var liksom ikke det jeg ville da. Så jeg forlot landet og søkte lykken her nede som frilanser. Og det funka!

Som far sier: Det Ordner Seg for Snille Gutter.

Da må jeg ta meg en tur ut i sola. Det blir lenge til jeg ser den igjen. Jeg får nye den så mye jeg kan nå de siste par ukene her.

onsdag 19. november 2008

RADIOTING/TIDSKLEMMA/SOMMEREN ER HER!

Da skal de utlevere dere til forfølgelse og slå dere i hjel; ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Da skal mange falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Matt, 24:9-11

Da har jeg plutselig en hel haug å gjøre. Med nytt ukentlig radioprogram, filmartikkel for Rushprint og noen korrespondentartikler for forskning.no. Moro.

Ja, så jeg poppa programlederkirsebæret her om dagen. Det var nesten som da jeg "tok opp på kassett" som liten, bare at flere tusen mennesker hørte på. Også er jeg nå voksen, og ting bør ha en viss kvalitet over seg.

Det var moro, om enn noe noia. Neste uke blir bedre. Da klarer jeg nok å være såpass rolig bak spakene at jeg også klarer å følge opp med litt spontane spørsmål i intervjuene mine. For det er ikke bare radio DJ-greier. Nei da, jeg har fire intervjuer - to dagsaktuelle og to mer sånne "i tiden"-intervjuer.

Denne uken snakket jeg med den nye miljøministeren, en filmskaper, eieren av South Pacific Pictures og han som tegner side-3 tegningene for New Zealand Herald. Ganske heavy greier innimellom, og mye politikk, noe som ikke er så lett for en stakkars innvandrer. Men med nok forberedelse kan jeg nok få det til å gå rundt.

Vi har også fått solgt en filmartikkel til Allt om Film, et ganske fett svensk blad. Og dette er en ganske "eksperimentell" artikkel, med mye bruk av lydeffekter, sjangerskifte, scener osv. Ganske new journalism-greier. Og det er svært moro å få solgt noe slikt og ikke bare straighte nyhetsartikler.

I dag bærer det ned til bFM for å gjøre nyhetene. Moro det og, men liksom ikke det samme nå som jeg har mitt eget program å bry meg om. Aner ikke hva jeg skal ta for meg neste uke, men et eller annet blir det. Og et eller annet bra og. Er keen på å få litt glitz og glam opp dit - det blir fryktelig mye politikk og hippiegreier om "sustainability" og greier. Hadde vært kult å ta det litt i en annen retning. Intervjue noen strippere og fotballspillere.

onsdag 5. november 2008

EGET RADIOPROGRAM/FILM, FILM OG ATTER FILM/JOBB KANSKJE?

Jesus svarte dem: «Dere farer vill! Og skjer ikke det fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt? For når de døde står opp, så verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen. Mark 12: 24-25

Det er jaggu ikke hver dag nyhetsredaktøren spør om jeg vil bli programleder for det daglige nyhets-, aktualitets- og analyseprogrammet. Men i dag gjorde han det. Jeg skal trenes neste uke og så skal jeg på lufta uka etter.

The Wire
er, om jeg kan si det selv, det beste aktualitets- og intervjushowet på radio her nede i New Zealand, og en rekke store Kiwijournalister har startet karrieren her. Jeg er selvfølgelig dritspent og happy. Og dødsnervøs. Det lengste jeg har vært direkte på lufta er ti minutter/kvarter, men nå skal jeg altså sitte i studio og pjatte i vei om politikk og greier i to hele timer - på engelsk.

Så, gode ting hender med de som venter. Jeg har lest nyhetene hos bFM i noen måneder nå, har produsert en haug featurereportasjer og intervjupakker og har hengt rundt der for å få en mulighet til å gjøre noe kult. I mellomtiden har jeg jo fått gjort en del gode saker til portefølja mi, men ikke noe revolusjonerende. Men nå kom det endelig - i form av et eget ukentlig show.

Og ikke bare det, jeg skal også presentere nyhetene hver time under lørdagens valgspesial. Så lørdagskvelden skal tilbringes i studio sammen med den komplett gale og vanvittig dyktige Mike Havoc. Det blir garantert moro. Og garantert latterlig hektisk. Men som journalist er det å dekke et valg en ganske så fet gig.

Det har også skjedd et par andre spennenende ting i min verden i det siste. Jeg har søkt en godjobb i Oslo. Gud vet om jeg får den, selvfølgelig, men jeg har i hvert fall en mulighet. Får jeg den så flyr jeg ut herfra så fort jeg kan. Får jeg den ikke så fortsetter jeg frilanstilværelsen her nede i Oseania.

Jeg har skrevet et par artikler om filmindustrien her nede og det ser ut som om vi (jeg og Svensken) kan få solgt en av dem til Otago Daily Times eller en annen regional avis. Det kan også se ut som vi får solgt noe til Allt om Film, et svensk magasin om... film. Jeg prøver også å pushe noen stories til norske blader og aviser. Et eller annet er dømt til å skje.

Det er spennende tider om dagen. Mange baller i luften og noen av dem faller også ned igjen der de skal.

onsdag 1. oktober 2008

FEEDBACK/AKTIV DØDSHJELP/PROSTITUSJON/ASTMA

Jeg hadde aldri før vært bedrøvet når jeg stod foran kongen. Men nå sa han til meg: «Hvorfor er du så bedrøvet? Du er da ikke syk. Dette kan bare bety at du har en hjertesorg.» Da ble jeg meget redd og sa til kongen: «Kongen leve evig! Neh, 2:1,2,3

Har fått mye fine tilbake meldinger på artiklene mine de siste dagene, og ikke bare fra lesere men også fra kildene. En av dem skrev til meg og sa at takket være artiklene på forskning.no og i Aftenposten så ble han invitert på både radio og TV for å snakke om forskningen sin. Han skrev for å takke meg. Forskere flest er jo alltid happy for PR.

To andre kilder også skrev og takket for fin artikkel. Den er fint når kildene liker sakene. Når det er forskningsjournalistikk da. Hadde kanskje ikke vært like happy hadde jeg jobbet for Brennpunkt.

I dag skal jeg lese middagsnyhetene hos 95bFM før jeg skal hjem og oversette noen intervjuer. I kveld må jeg få tak i en norsk ekspert som kan svare på en del dumme og noen få smarte spørsmål om inneklima og astmatiske barn.

Har blitt spurt om å dekke en konferanse om aktiv dødshjelp for bFM også. Vet ikke helt hvordan det skal gjøres, men det kan bli en "artig" sak. Intenst tema så jeg må vel trå forsiktig, men det er en såkalt "alternativ" radiokanal så de er gaanske åpne for litt Gonzo-greier. Jeg får tenke litt på det. Kanskje ikke akkurat en sak som er åpen for bruk av humor og sarkasme. Men noe må jeg finne på.

Det går rykter om en oversettelsesjobb for noen venner av meg, men det er ikke godt å si hva det blir til. Jeg håper på det beste og forbereder meg på ingen verdens ting.

Tiden er inne for å pushe den store featuren jeg haar liggende om prostitusjon her i NZ. Stortinget hjemme i gamlelandet skal bestemme hva de skal gjøre med situasjonen i Norge. En ting er sikkert og det er at de ikke kommer til å legalisere eller avkriminalisere kjøp og salg av sex. Forhåpentligvis finnes det noen redaktører der ute som er interessert i en sak om et land som faktisk har gjort det lovlig, og hvor erfaringene så langt, fem år etter, er i hovedsak positive.

OK.

fredag 19. september 2008

TILBAKE FRA DE DØDE/BYPLANLEGGINGS-SUPERSTAR/AFTENPOFTEN

Men Eli sa: «Nei, jeg ropte ikke på deg. Gå og legg deg igjen!» Så gikk han og la seg. 1 Sam, 3:5

Etter to ukers latterlig intens influensa er undertegnede nå tilbake i jobb og liv. Jeg fikk en hel haug jobb i fanget fra mine venner hos forskning.no og også noen kule scoop fra 95bFM.

I går sendte jeg avgårde to ganske omfattende artikler som jeg regner med blir trykket neste uke, fikk et par nye oppdrag også - ganske spennende saker alt sammen.

Og så ble jeg kontaktet av Aftenposten, som har lyst til å trykke en av sakene mine i tirsdagens Innsikt-del. Ganske kult. Jeg får et ganske skralt "gjenbrukshonorar" men det er jo uansett fett å komme på trykk i en landsdekkende "seriøs" publikasjon.

Jeg var også oå Rendezvous Hotel i byen i går og intervjuet byplanleggings-superstar Gil Penalosa. Han var en kjempekar og intervjuet gikk fint. Skal redigere det i løpet av helga og så kommer det på lufta på mandag.

Jeg spurte han også om et par Oslo-relaterte spørsmål så kanskje et eller annet program i NRK er interessert i hva en verdenskjent byplanlegger har å si om Operaen, narkiser, horer og uteliggere i bybildet, sykkelveier, parker og offentlig transport i Oslo.

Det som gjør han karen her særlig interessant er at han har gjennomført enorme byplanlegingsprosjekter i byer som Bogota og Mexico City - hvor det ikke finnes penger i banken. Hans mening er selvfølgelig at å si at "nei, vi har ikke råd til å gjøre byen vår/offentlig transport/parker bedre" er latterlig. Han mener at å IKKE gjøre noe er mye dyrere i det lange løp. Når Bogota kan gjøre svære gater bilfrie så kan Auckland og Oslo gjøre det og.

Han legger mye vekt på et levende bybilde - det hjelper ikke å bygge kule bygninger, Operaer og parker hvis det ikke blir brukt til noe og hvis det ikke er tilgjengelig for folk flest. Om Wellington, som er en veldig "kul" by, sa han at det sikkert var en fin by hvis man er en fugl - for den ser veldig bra ut ovenfra. Men på gatenivå er det det helt dødt der. Kanskje noe å tenke på for Osloplanene om et kultursenter i Bjørvika med Opera og Munch-museum osv.

onsdag 20. august 2008

GEOPOLITISK TULLPRAT MED HIPPIE-MINISTER/LYTTERÅPENBARING/VALG I KIWI-LAND

Hver dag gikk det med en okse, seks utsøkte sauer og noen fugler, og hver tiende dag var det rikelig med vin av alle slag. Dette bekostet jeg selv.
Neh, 5:18

Da sender jeg avgårde en story om utvinning av hydrogen. Det skjer mye på den fronten om dagen. Sånn det ser ut nå så får vi flyvebiler og teleporteringsopplegg allerede før jeg har fått ut fingeren og tatt lappen.

Har endret strategi i forhold til forskningsartiklene mine og går nå for mer inngående artikler med mer bakgrunnsstoff i stedet for rene nyhetssaker. Redaktørene ser ut til å like det. De både trykker og betaler og det er jo vel og bra.

Leste nyheter til lunch i dag og intervjuet utenrikstalsmannen til Green Party om det at newzealandske tropper skal på øvelse sammen med USA, Storbritannia, Canada og Australia i Tyskland neste uke. Han Keith Locke var ikke så happy for det. Han mente det ikke var i New Zealands nasjonale interesse - og sa at New Zealand, strategisk sett, beveger seg i en annen retning enn USA. Må innrømme at jeg er ganske så kraftig uenig med han på det punktet.

Han brukte krigene i Irak, Vietnam og Afghanistan som eksempler på konflikter hvor New Zealand bare er med på lasset for å gjøre USA en tjeneste fremfor å ta vare på newzealandske interesser. Må innrømme at for meg ser det ut som om det å gjøre USA happy, å være med på litt krig nå og da, nettopp er i New Zealands interesse. Jeg skjønner liksom ikke hva alternativet er. Kompis med Kina? Enslig stillehavsøy? Locke ga meg noen politikerlinjer men ikke noe ordentlig svar.

Han sa at New Zealand har mye mer til felles med fattige østeuropeiske og asiatiske land, og med Skandinavia, enn de har med UK, US osv. Jo da, økonomisk sett er nok det riktig, men sånn geografisk sett så ligger jo stakkars New Zealand ved jordas ende. Om ikke annet så må de alliere seg med Australia. Og Australia ligger jo vegg i vegg med det enorme og ustabile Indonesia, så de må jo også ha amerikansk backup for å være 100% sikre.

Spennende story uansett. Slike stories var en av hovedgrunnene til at jeg begynte med journalistikk og det er kult å ha en arena hvor jeg også kan få bruk for noen av kunnskapen min om internasjonale relasjoner og politikk.

Det er valgår her i Kiwi-land og nyhetsdesken hos 95bFM skal ha et møte neste uke om hvordan det skal dekkes. Det blir moro. Ingenting er som skikkelig kampanjejournalistikk. Driver og leser Fear & Loathing on the Campaign Trail på senga om dagen, så det er mulig jeg har høye forventninger til hva jeg kan utrette.

Men kult å få være med på valgdekninga i en av de fete radiokanalene i byen. Innimellom sier folk til meg at de har hørt meg på radioen. Da skjønner jeg plutselig at jo, folk hører faktisk på radioen. Og de kjenner igjen stemmen min. Det er litt adrenalinkick, må jeg innrømme. Det er lett å glemme dette når jeg sitter i studio og prater og trykker på knapper.

onsdag 13. august 2008

FERDIG MED NOE/FOLK STJÆLER TINGA MINE

Da sa Adoni-Besek: «Sytti konger med avhogne tommelfingrer og stortær hadde jeg til å sanke smuler under mitt bord. Nå har Gud gjort gjengjeld mot meg for det jeg gjorde.» Siden førte de ham til Jerusalem, og der døde han. Dom, 1:7

Der var dagens artikkel nesten ferdig. Jeg lar den hvile over natten så jeg kan ta en titt på den igjen i morgen tidlig før jeg sender den avgårde. Den ble nemlig mye mer omfattende enn jeg hadde tenkt. Men det er jo greit. Jeg jobber jo tross alt ikke bare for penger.

Dette er noe jeg har begynt å tenke mer på i det siste - det at jeg faktisk skriver mest for å opparbeide meg en brukbar portefølje som en dag kan gi meg flere oppdrag og kanskje til og med en fast jobb. Derfor er det slutt på 700 ord med et kjapt intervju. Nå er det research, språk og inngående intervjuer som gjelder. Moro.

Men det slår meg at hauger av artiklene mine for forskning.no plukkes opp av andre aviser og nettsteder. Ofte skrives de ikke engang om. Denne her, for eksempel, fra ABC-Nyheter. Her er originalen min. Det eneste "journalisten" har gjort er å flytte et par setninger over i en faktaboks. Ellers er artikkelen så og si ordrett BØFFA! Ganske drøyt. Da er det vel bedre å kutte den ned litt sånn som iBergen.no/Nettavisen og Side2 gjør.

En artikkel jeg skrev om depresjon på arbeidsplassen ble også plukket opp av mange forskjellige steder. Her har Klikk.no kopiert og limt inn mesteparten av arbeidet mitt. Så og si ordrett igjen. Teknisk Ukeblad tar også for seg, spesielt av intervjuet jeg har gjort, men her har i hvert fall journalisten brukt noen av sine egne ord ellers i teksten. Det samme har Ukeavisen Ledelse også gjort, om enn ikke like vellykket.

En artikkel jeg skrev om drap på journalister rundt omkring i verden ble plukket opp av ABC-Nyheter bare få timer etter at den kom på trykk. Denne er ikke ordrett, men all informasjon i artikkelen er resultat av research og intervjuer JEG har gjort. Må si jeg føler meg i alle fall littegranne snytt.

En sak jeg skrev om trådløs overføring ble plukket opp av teknofil.no og en sak jeg skrev om hester ble plukket opp av adressa.no. Ikke ordrette disse heller, men journalistene tilfører heller ikke noe nytt.

Dette skjer selvfølgelig ikke bare med meg... Men nå er jeg jo selvsentrert. Jeg er jo sjornalist. Men hva er dette her? Er dette liksom greit? Går det an å gjøre noe med det? Bør jeg være stolt? Bør jeg kontakte noen av disse "journalistene"?

Jeg veit ikke. Sannsynligvis tar jeg flodhestutveien - jeg gjør ingenting. Men interessant er det lell.

lørdag 9. august 2008

DET SKITNESTE OL NOENSINNE

Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. Mark, 7:35

Prata akkurat med en kar på legeteamet til den norske OL-troppen i forbindelse med en story jeg holder på med om forurensning i Beijing.

Han fortalte meg at forurensningen er svært intens til tross for de siste ukenes forsøk på å rense opp. Det ligger en tung tåke over Beijing og omegn. Han fortalte meg om en fire felts motorvei ved siden av der roerne holder til. Det er ingen biler på den. Folk får ikke lov å kjøre nå som det er OL.

På grunn av forurensningen, som er 2-3 ganger så høy som det EU regner som utrygt, har selv utøvere uten astma og allergi fått godkjennelse av IOC til å bruke astmamedisiner. Det går rykter om at hele den australske troppen tar medisiner.

Dette er ikke første gang det har vært forurensning i en OL-by - i Athen i 2004, LA i 1984 og til og med i Mexico City i 1968 var folk bekymret for luftkvaliteten.

Men ingenting slår Beijing. Dette er det skitneste OL noensinne.

torsdag 7. august 2008

FORBANNA TRANGSYNTE RASIST-NORGE/MISTET TROEN PÅ MENNESKEHETEN IGJEN

Men Elia svarte: «Så sant jeg er en gudsmann, skal ild komme ned fra himmelen og fortære deg og dine femti menn!» Og Guds ild fór ned fra himmelen og fortærte ham og hans menn.
Konge 2, 1:12


Startet dagen i dag med å miste troen på menneskeheten. Igjen. Det skjer som regel når jeg leser kommentarfeltet under en artikkel på db.no. I dag var det en av Mohammad Usman Rana om ytringsfrihet/krenking i Aftenpostens nettutgave.

Hmmmm.... Spennende tema, tenkte jeg. Og en grei kronikk, om enn noe tam. Men han har noen gode poenger der - det ER viktig å diskutere ytringsfriheten på prinsipielt nivå. Vi har ikke absolutt ytringsfrihet her i landet - og det er synd at dette konseptet liksom skal brukes til å drite ut/krenke/hisse opp folk.

Samtidig er det jo de som blir krenket sin feil at de blir krenket. Vi har jo ytringsfrihet. Og der er vi ved kjernen av spørsmålet, synes jeg. En DEM og OSS-holdning som hører hjemme på femtitallet da ungene fikk fri fra skolen for å stikke ned på postkontoret og se på Negeren.

Siden den gang har landet vårt blitt hjem til mennesker med andre trosretninger og livssyn, vi reiser mere, har større muligheter enn noensinne til å lese oss til hva nå enn vi lurer på og vi er liksom mer "avanserte".

Men en titt i kommentarfeltet under denne artikkelen sier meg at enten så er landet mitt fullt av analfabete femtenåringer som aldri har sett en innvandrer, eller så er norsk skole rett og slett så elendig at folk ikke klarer å tenke lenger enn sin neste mobiltelefon og flatskjerm.

Faen. Og jeg som tenkte på å flytte hjem igjen til neste år. Kanskje kjøpe meg en leilighet og slå meg ned i gamlelandet. Men begynner å tvile, jeg.

Når en Muslim (Rana) står frem og sier noe smart så er det klart man kan kritisere han. Men å be en mann som BOR HER om å "dra hjem, tilbake der du kommer fra" er jo så rasistisk som det kan få blitt.

Denne debatten om "ytringsfrihet" etter Mohammed-tegningene har endt opp med en slags følelse av at nå er det greit å være rasist. Og isolerte, ignorante nordmenn hopper på bølgen, stemmer FrP og ber annengenerasjonsinnvandrere om å "dra hjem".

Jeg tror kanskje jeg blir her nede jeg.

tirsdag 5. august 2008

HORER & LUFTFORURENSNING/DB.NO/DEN SKAL TIDLIG VÅKNE...

Da skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge. For i ørkenen bryter kilder fram, bekker på de tørre stepper.
Jes, 35:5 & 6


Da har jeg fått min daglige dose av rasistiske kjøtthuer og ignorante idioter. Det er bare å ta en kikk på en hvilken som helst Dagbladet.no-artikkel det, og så lese kommentarene under. Hvem i helvete er disse folka!? Tør så vidt å tenke på det. Hvis det er sånne mennesker som leser tabloidpressen i Norge så er det kanskje like greit at jeg ikke jobber for dem.

Har fulgt og deltatt i en liten debatt på bloggen til Pål Hivand og det viser seg at det ikke bare er jeg som er trist over retningen Dagbladet har tatt - fra Norges beste kulturavis til Norges aller dårligste tabloidavis. Det er triste greier. Jeg ønsker Dagbladet lykke til.

Kom akkurat tilbake til byen etter en bomtur ned til 95bFM, og når jeg nå sjekka e-posten min så viste det seg at det var jeg som tok feil... - det er neste uke redaktøren er på ferie. Så jeg kom dit i dag og så satt han jo der. Men det er altså neste uke jeg skal vikariere. Javel. Jeg kom meg i hvert fall opp. Klokka 05:10.

Kanskje litt i tidligste laget. Men det betyr også at jeg kan presse inn en hel haug timer, kanskje nesten en hel arbeidsdag allerede før lunch. Ikke gæærnt.

Da setter jeg i gang med skrivinga for dagen. I dag er det to prosjekter som gjelder - en artikkel om forurensinga i Beijing og den STORE feature-artikkelen min om prostitusjon.

søndag 27. juli 2008

NOEN SAKSET STORYEN MIN!/RADIO GA-GA

Urenheten viser seg på hennes slep; hun hadde ikke tenkt det skulle ende slik. Ufattelig dypt har hun sunket, og ingen trøster henne. Klagesangene, 1, 9

En av sakene mine har blitt akset av Aftenposten! Jepp. En sak jeg skrev for Forskning har blitt sakset rett ut, skrevet om minimalt, satt under en tabloid-overskrift og putta opp på Aftenpostens nettside.

Jo, jeg føler meg beæret samtidig som snytt. Men sånn er det med sjornalistikk - det er lov å bøffe av hverandre så lenge man gjør det helt klart at DETTE ER BØFFA for leseren. Ganske rart. Vanligvis er det jo sånn at det greit så lenge du ikke blir tatt.

Har merket de siste par ukene at jeg virkelig, virkelig bryr meg om hva folk skriver i kommentarfeltene under artiklene mine. Jo, for det er nemlig jævlig når noen påpeker en feil du har gjort. Men utrolig praktisk også for det gir deg en mulighet til å sjekke det igjen. Det verste er vel når selve integriteten blir angrepet som i: herregud for en story, dette er jo latterlig tabloid osv.

Jo, en stakkars sjornalist blir såret av sånt. Men hvis artikkelen faktisk er basert på noe kult så er det jo ikke tabloid... Innimellom så skjer det jo faktisk noe som har med sex, dop og vold å gjøre også. Og spesielt når jeg skriver om forskning. Det kommer stadiig ut forskningsresultater om fedme, sex, vold og dop. Å dekke en studie om noe er ikke tabloid. Ikke når jeg samtidig holder på med en story om myggens DNA.

Nok om det.

Nå er det radio som gjelder i noen timer. Jeg er nødt til å få ut den reportasjen her og sette i gang med hele jævla prosessen. Ja, radio er fett. Men fordi jeg sitter på alle audioelementene så går reportasjer gjerne frem og tilbake MANGE ganger før et endelig salg. Det har skjedd noen ganger. Derfor er jeg kanskje litt tvilende til å sette i gang.

Men nå er radio liksom noe jeg har lyst til å drive med. Så da får jeg bare sette i gang og drive med det da. Fikk akkurat tilbakemelding på reportasjen jeg lagde fra Condoleezza Rices besøk til Auckland i helgen og redaktøren var fornøyd. Kalte meg til og med Sir i e-posten. Det hjelper. Ingenting er et så effektivt spark i ræva som et kompliment.

torsdag 24. juli 2008

BERNT OG ERLING, YO



Innimellom er det et og annet youtube-klipp som klarer å snike seg inn på Sjornalisten. Jeg satt og lo høyt da jeg så denne. Håper du gjør det samme.

onsdag 23. juli 2008

REDIGERING/INSEKTSEX/ADOPSJONSFILM

Så frykt da Herren, og tjen ham helhjertet og trofast! Skill dere av med de gudene som fedrene deres dyrket på den andre siden av Storelven og i Egypt, og tjen Herren! Jos, 24, 14

Noen setninger ble redigert ut av en av artiklene mine i går fordi de var kompliserte. Ja, jeg skrev om gener og og sånn så det var jo greit. Men han karen her tok ikke like lett på det. Én bokstav tok de ut og anmelderen var i harnisk! Poenget hans er jo greit, men kom igjen a... Slapp a litt, lissom.

Fikk to nye oppdrag i går og dette kan bli fine artikler. Satser på å få den ene ut i dag. Jeg må intervjue en professor fra Oxford og en dame hos Kreftforeningen i kveld. Den andre artikkelen, om insektsex(!), krever et intervju med en insektnerd ved University of Melbourne. Moro. Insektnerder er alltid spennende.

Har også endelig satt i gang med radioreportasjen min om prostitusjon. Vi får se hvem jeg sender den til. Jeg prøver vel Her & Nå og Verden på Lørdag først - og så Osenbanden, tenker jeg.

Fikk noen billetter til Auckland International Film Festival i går og gikk og så den her, The Art Star and the Sudanese Twins. Jeg er fortsatt litt forbanna. En utrolig provoserende dokumentar om en selvopptatt kunstner som tror hun må adoptere to stakkars sudanske tvillinggutter.

Hun var så desperat og egoistisk at hun valgte å ikke fortelle mannen sin om adopsjonsplanene. Han fikk først vite om det da en advokat ringte og spurte "du vet vel hva planen er nå?". Og mannen hennes bare "eh... ja(?)". Og så sa advokaten "ja, vi har noen papirproblemer med den adopsjonen". Og mannen bare "JAVEL(!)".

fredag 18. juli 2008

FILMANMELDELSER FRA HELVETE/FREDRIKSTAD

Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og edru, så dere kan be. 1 Pet, 4, 7

Leste akkurat en god liten artikkel hos Minerva om filmanmeldelser. Faktum er at anmeldelse av film er totalt tilbakestående i Norge. Ikke bare fordi alle norske filmer får femmere og seksere, men fordi hele sjangeren er basert på terningkast og referater. Film tas ikke seriøst i Norge. Og det er trist.

Men etter å ha lest gjennom hele artikkelen og halvveis gjennom kommentarfeltet fikk jeg meg en god latter. En av kommentatorene postet lenker til hva han kaller "tre filmanmeldelser fra helvete". Dette er noe av det verste jeg har lest.

Alle anmeldelsene er fra Fredrikstad Blad. Alle anmeldelsene er skrevet av samme person. Jeg vet ikke om det helt er anmelderens feil at hun skriver så latterlig dårlig. Jeg velger å skylde på redaktøren.

Vi begynner med en anmeldelse av No Country for Old Men. Filmen som vant drøssevis med Oscars og ble hyllet verden rundt. Selv synes jeg den var grei nok, men ble litt skuffet etter all hypen. Den var også for lang. Nok om det. Anmeldelsen fra FB er et referat. Bortsett fra noen hjernedøde tankerekker om "det gode mot det onde" og "bibelsk symbolikk" så er det bare et synopsis av den første halvdelen av filmen. Helt tragisk.

Den neste anmeldelsen er av Drageløperen. Her begynner anmelderen med å si at hun ikke har lest boken og fortsetter "
men så vidt jeg skjønner, skiller filmen seg på flere punkter fra boken.". Hahahaha!!!??? Hva!? Resten av anmeldelsen er en TOTAL (og ganske så imponerende, om enn tragisk overfladisk) gjengivelse av hendelsesforløpet.

Den siste, og den verste av disse "filmanmeldelsene fra helvete" er av Uten Skjebne. Her begynner anmelderen med å si at det var en halvtime av filmen hun ikke fikk sett. Vi blir servert denne setningen fra helvete:

¨Det jeg så var både sterkt og viktig, men så vidt jeg har forstått av omtalen på filmweb var det blant annet det som skjedde 14-årige Gyuri Koves da han kom tilbake til Budapest fra leirene som er noe av det overraskende og som har bidratt til tittelen på filmen – og boken den bygger på – den ungarske nobelprisvinneren Imre Kertész' selvbiografi "Uten skjebne"."

Javel?

Jeg skal ikke skryte på meg noen anmeldelsesferdigheter men det her må jo være noe av det verste denne sjangeren har sett. Hadde noen av journalistikkelevene mine skrevet det her hadde de strøket. Og dette her er faktisk på trykk! Utrolig men trist. Og sant.

onsdag 16. juli 2008

TIDEN GÅR RASKERE NÅ/RADIO & VITENSKAP

Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut.
Matt, 25, 26

Ja da, jeg vet at tiden liksom går raskere etterhvert som jeg blir eldre. Men jeg trodde liksom at det gjaldt måneder, år og tiår. Jo da, dette skjer til en viss grad. Men en annen ting som er i ferd med å skje her i Bernahardia er at selv korte tidsperioder begynner å gå farlig raskt.

Jeg snakker spesielt om halvtime-til-time-perioder. Jeg husker da jeg var yngre og en episode av X-files varte hele kvelden. Ja, det var høydepunktet. Jeg satte meg ned og SÅ på X-files. Alt annet ble ubetydelig. En episode av en god TV-serie var en flukt fra virkeligheten.

Tidligere i kveld satte jeg meg ned for å se på en episode av The Office. Genial serie. "Nå skal jeg kose meg", tenkte jeg. Og VIPS(!) så var episoden over. En halvtime forsvant! Det virket som fem minutter!

En episode av en god serie er ikke nok lenger. Jeg må ha hele box-set'et av Sopranos og The Wire. Å se én episode er rett og slett ikke nok lenger. Jeg må se en hel haug. Kanskje er det fordi jeg alltid var stein da jeg så på X-files?

Nok om det.

Jeg lagde ferdig radioreportasjen sammen med svensken i dag. Den ble fin. Jeg skal levere den i morgen og forhåpentligvis kommer den på lufta om kort tid. Den ble fin, med mye lydeffekter og litt humor. Artig å lage noe som ikke er for P1 eller P2, hvor jeg ikke trenger å ta på meg utenrikskorrespondent-maska og være så seriøs.

Snakket akkurat med noen folk på UiO og Ullevål. Jeg trenger noen kommentarer til en story jeg holder på med. Om antibiotika... Ja. Sånn kan det gå. I morgen fortsetter det. Morgenen går med til radio og kvelden med til vitenskap. Til helgen skal jeg drikke meg sanseløs.

tirsdag 15. juli 2008

FERDIG FOR DAGEN/BANKSY IKKE AVSLØRT

Du forlot din far og din mor og ditt fedreland og drog til et folk som du ikke kjente før.
Rut, 2, 11

Så da er dagen i dag over. Jeg startet dagen med å sette sammen noe lyd til en dokumentar om filmens luksus- problemer her i New Zealand.

Jeg og svensken koste oss med lyder og kaffe noen timer på formiddagen før han holdt på å gå i koma grunnet frokostnyhetsskiftet hos bFM.

Så da satte jeg omsider i gang med vitenskapsjournalistikken min. Jeg fikk et par tips av redaktøren min i går. Passet meg utmerket i og med at jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre. Joda, jeg hadde noen greier men det var liksom ikke så spennende. Men når redaktøren sender tips så er det jo nødt til å være spennende. Da får jeg jo betalt for å gjøre det spennende.

Og når tipsene handler om Mars så trenger jeg ikke ta så hardt i heller. Men fy faen i helvete så komplisert dette her er... Romfartsgreier er latterlig innviklet. Men jeg får det til på et vis. Alt dette utrolig tunge materialet jeg må fordøye må jo telle for noe en dag.

Aviser rundt omkring forteller at Banksy har blitt avslørt. Og så driter de seg ut ved å skrive forskjellige versjoner. Latterlige greier. Det sier jo litt om hvor tragisk dette her er når de sier at de har jobbet i et år med å finne ut hvem han/hun er. Har de ikke bedre ting å ta seg til? oda, han er en flink kunsttner men kom igjen, liksom. Det betyr ikke stort hva han heter og hvor han kommer fra.

mandag 14. juli 2008

SKRIVEVEGRING/DISIPLIN/MANGEL PÅ DENSLAGS

Hør på deres landsmenn og døm rettferdig når noen har sak med en landsmann eller med en innflytter som bor hos ham.
5 Mos, 1, 16

Så jeg har hatt et dramatisk tilfelle av skrivevegring i dag. Har så vidt fått ut ord på siden. Helt forferdelig. Men utover ettermiddagen kom det seg og jeg fant en sak som kan brukes.

Joda, jeg har ting som burde vært gjort. Men i denne industrien er det sånn at man blir drittlei ting. Jeg skriver om forskjellige ting hver jævla dag - stuper med hodet først ut i et eller annet tema og fordyper meg idet, gjør intervjuene mine, skriver det ut og sender det av gårde. Da er jeg ferdig med det. Men de sakene jeg holder på med nå er større ting som krever mye mer disiplin enn som så.

Jeg får finne på et eller annet. I morgen skal jeg jobbe med svensken. Da kan vi sparke hverandre i ræva litt. Jeg sendte en intervjuforespørsel i dag også og håper at professor et-eller-annet ved universitetet i Queensland gir lyd fra seg i morgen.

Nok om det. Å skrive om skriveblokk blir litt feil. Kanskje jeg skal skrive noe jeg får betalt for nå som jeg først skriver uansett.

søndag 13. juli 2008

IDEALISTER VS. REALISTER/UTDANNING I UTLANDET

For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret.
2 Tim, 4, 3

Jeg registrerer at utenlandsstudenter sliter i det norske jobbmarkedet. What else is new, lissom? Sånn har det vel alltid vært. Og det er vel ikke bare i Norge arbeidsgivere er hjernedøde.

Det er vel fortsatt kjøtthuer rundt på styrerom i gamlelandet som tror at Handelshøyskolen eller hva det heter er bedre enn Stanford. Jeg mener å ha lest noe om en kar som kom hjem til Norge med en PhD fra London School of Economics og ble fortalt at "joa, men det er ikke akkurat NMH, er det vel?".

Ganske tragisk. Sånn er det også i mitt yrke. Og det er en av grunnene til at jeg plukker opp så mange norske jobber jeg kan mens jeg befnner meg her i utlandet. Så når jeg en dag kommer hjem så har jeg faktisk hatt norske jobber. Det er ingen som forteller meg at "joa, jeg ser du har skrevet for Guardian, men det er ikke akkurat Bergens Tidende, er det vel?"

Men sånn er det. Jeg snakket med en nyhetsredaktør i TV2 før jeg bestemte meg for å studere journalistikk. Han fortalte meg at det de setter mest pris på når de ansetter journalister er varierte bakgrunner. Hurra, tenkte jeg. Jeg har jo jobbet i alt fra forsikring til håndtverk!

Men han tok feil. Det er det de skulle ønske de så etter. Det er sånn det burde være, ikke sånn det er.

lørdag 12. juli 2008

ENDELIG HELG/GONZO-FILM/AGURKTID = FRILANSTID

Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.
Matt, 7, 15

Har så vidt tenkt på journalistikk i dag. Bortsett fra litt lett nervøsitet angående dødlinja jeg har på mandag og den ene artikkelen jeg ikke har fått feedback på ennå så har jeg nesten ikke ofret journalistikken en eneste tanke. Ganske deilig.

Jeg leste akkurat et bra intervju om den nye Hunter S. Thompson-filmen som kom ut her om dagen. Den må jeg få sett. Jeg må også komme meg ned til Unity Books til uka og plukke opp en kopi av F & L on the Campaign Trail '72. Den må leses igjen. Har ikke lest den siden jeg var naiv og udødelig journalistikkstudent isolert ute på Monash Universitys Churchill Campus i begynnelsen av milleniet.

Jeg begynner å bli seriøst drittlei alt pratet om iPhone. Perfekt timing for lansering nå midt i agurktiden. Det er mulig det bare er meg men agurktiden i år virker ekstrem. Er det virkelig en nyhet at en kar har blitt tatt for doping i Tour de France!? Eller at Gøran Sørloth selger bilforsikring? Jeg snakket akkurat med broren og faren min. De gidder ikke kjøpe avisen om dagen, for det står jo ingenting der allikevel. Triste greier.

Men, som sagt, dette er tiden for en frilanser. Nå om dagen tjener jeg en grei norsk lønn mens jeg bor i New Zealand hvor levekostnadene er omtrent halvparten. Kan nesten ikke klage på det. Neste gang kanskje jeg skal flytte til Fiji. Selge en artikkel i måneden og leve som en greve. Hadde det ikke vært for det forbanna studielånet kunne jeg faen meg gjort det og.

Ja, så jeg har skrytt på meg en radiodokumentar ferdig til sending på mandag. Vi får se. Redaktøren er ganske forståelsesfull. Han skjønner at jeg har andre, bedre, mer lukrative ting å ta meg til. Og innimellom må jeg jo ta litt helg også.

I dag gikk vi tur i regnet, hadde frokost på French Market i Parnell, spiste en god pasta og drakk rødvin. Så Knocked Up, som faktisk var ganske så bra.

Nå er klokka altfor sent og Sky Movies sender Oliver Twist. Den ser dritbra ut og varer halve natten. Passer meg fint.