torsdag 17. april 2008

WHEN YOU´RE A STRANGER, PEOPLE ARE STRANGE

Sitter på Starbucks i K-Road og hører på en kar som leser høyt fra business-sidene i NZ Herald. Før hver eneste setning sier han allegedly. Han mener at hver eneste story er en konspirasjon. Etter hvert avsnitt kommer en tirade om hvordan Myndighetene jobber mot folkets interresser.

Det er tydelig at mannen har psykiske problemer. Han tror sikkert at jeg sitter her og fører logg over oppførselen hans eller noe. Ikke så langt unna sannheten, faktisk...

Nå lo han. Han leser en artikkel om legemiddelindustrien og er midt i en proklamasjon om hvordan alle er på medikamenter – og at de ikke engang virker. Alle er på piller mot eller for et eller annet, sier han. Depresjon, mani, forskjellige fobier osv. Men, sier han, de fleste av disse er jo bare vanlige innadvendte mennesker. Hvorfor er de på piller?

Jo, sier han, så legemiddelindustrien kan tjene seg feite – så legene skal ha noe å gjøre, så folk skal tro at noe gjøres med psykiske problemer.

Han later som om han snakker til den stakkars lille jenta som står bakdisken. Egentlig sitter han og snakker til seg selv.

Han har sikkert rett, det er det verste. Men konspirasjonene i samfunnet vårt er dessverre av den art at hvis man finner ut av de – snakker høyt om dem til seg selv på Starbucks for eksempel, så har det ingen verdens ting å si. Det kommer ingen menn i hvite frakker og tar deg med til en øde åker utenfor byen og skyter deg. Ingen stenger deg inne i en institusjon sammen med de andre som har Sett Lyset. Folk bare driter i det. Ja ja tenker folk. Det er jo NOE i det han sier, men herregud... kom igjen, liskom. Drit i det nå stikker vi hjem og ser på American Idol.

Det er ikke lett å være gal om dagen. Man får kanskje ikke så mye oppmerksomhet som man håper på, eller trenger. I tillegg så sitter det jo faktisk, i dette tilfellet, en kar i andre enden av lokalet og noterer ned hva han sier.

Paranoid? Nei, faktisk ikke. Han sluttet akkurat å snakke til seg selv. Kanskje fordi The Doors´ ¨people are strangers¨ kom på. When you are strange osv. Men han liker ikke denne sangen. Han gikk akkurat bort til jenta bak disken og ba henne om å spille en annen sang. Jeg har aldri likt denne sangen, sier han. Kanskje ikke så rart.

Sangen satte i hver fall en stopper for høytlesningen hans. Nå sitter han med hodet i hendene og tenker. På et eller annet.

Ingen kommentarer: